Har tilgitt min utro ektemann

[Gjest Lady M]

Ja, omsider føler jeg at jeg er istand til å tilgi min ektemanns utroskap. Noen fnyser nok av det, men under alle omstendigheter omkring dette, er det nok det beste. Livet går videre som før, jeg har lagt saken bak meg. Det skjedde da jeg IKKE traff elskerinna hans som jeg fryktet og skrev om her for noen uker siden. Hun dukket ikke opp, men har funnet seg en singel mann (endelig litt fornuft i den hønsehjernen. Unnskyld, måtte bare si det). Jeg oppdaget hvor idiotisk av meg å gå og gruble på denne saken mer og ofre tid og krefter på et tilbakelagt kapittel som sannsynligvis ikke kommer til å hende igjen.

Min mann har vært storartet i "sorgarbeidet" og virkelig gjort en innsats for at ting skal bli bra igjen. Saken var egentlig mer tragisk enn sårende. Jeg har fått vite det meste, både fra ham og andre "vitner". Noe får jeg jo selvsagt aldri vite og det synes jeg er ok. Vil ikke vite alt heller...

Men jenter, det går an å gjøre en feil å få tilgivelse for det. Jeg synes at jeg hadde begått en større feil om jeg hadde revet i stykker familien vår og hjemmet vårt, påført barna stor sorg, laget økonomisk uføre, osv. altså gjort skade på mange flere mennesker "bare" fordi han har såret meg. Men det var ille da det stormet som verst! Glemmer det gjør jeg nok aldri, det vil alltid ligge i hukommelsen min et sted for all framtid. Forhåpentligvis til nytte og ikke bare til fortred.

Ville bare dele disse ord med dere som har deltatt i trådene om min utro ektemann. Hyggelig at dere er engasjerte, uansett meninger. Dere skal vite at dere har gitt meg mange gode innspill og mange gapskratt også oppi all elendigheten. Slik er livet.

La inn linkene om saken så kan dere se hva dere har skrevet.

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=268146

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=282970

Endret 6. september 2007 av Lady M

[Gjest Blondie65]

Da vil jeg bare få applaudere.

Både deg og din mann for å legge sjelen sin i "sorgarbeidet". Man kommer langt her i verden ved å erkjenne de faktiske forhold og erkjenne sine nye roller og oppgaver i forhold til den nye situasjonen som har oppstått.

[Lille Løve]

Så godt for deg at du klarer å gi slipp på det.

Og heldig er mannen din som har en kvinne som deg

[Gjest Mysticgirl]

Hvor sterk du er! Som klarer å gå igjennom noe slikt!

Lykke til videre

[Gjest HeidiO]

Kjempeflott

Endret 6. september 2007 av HeidiO

[ToveM]

Jeg er veldig enig i at ting kan tilgis. Lykke til videre

[mysan]

Supert! Dere virker både voksne og ansvarlige. Sånt står det respekt av!

Har man barn bør man tåle og svelge noen kameler og se om ting kan rettes opp, da er det ikke bare "meg og mine sårede følelser" lenger. Lykke til videre!!

[Gjest Gjest]

Så bra! Ikke alle som kunne klart det, men det betyr ikke at det ikke er det riktige å gjøre. Alle kan begå feil, og dersom det beste for dere er å tilgi og gå videre så er det flott. Tror at utroskap i noen tilfeller kan være en indikator på at noe er galt i forholdet. I så måte kan det da ende med brudd, eller det kan være det puffet en trenger til å rydde opp i porblemer og begynne og se hverandre på nytt og med an dre øyne. Dere har nå tatt ektekspaet opp til vurdering og funnet ut at det er verdt å satse på. Det er flott. Når du du nå har valgt slik du har gjort, og sier at du har tilgitt, så tror jeg at det beste du kan gjøre er å virkelig legge det bak deg. Ikke bruke det mot ham hver gang uoverenstemmelser oppstår, ikke få ham til å ha dårlig samvittighet for dette til evig tid. Skal dere satse videre sammen er det viktig at dere klarer å se fremover og ikke rippe opp i gamle ting som uansett ikke kan gjøres om. Lykke til

[Betsy]

Lykke til - håper dere får det fint sammen!