Gjest Gjest_Johanne_* Skrevet 6. september 2007 #1 Skrevet 6. september 2007 Jeg har en 6 årig som jeg er litt bekymret for. Han har fra han var 4 år vært ute med venner, selvsagt ikke så langt fra huset vårt. Han har gått i barnehage og er en trygg og livlig gutt. Men nå i siste del av sommeren nekter han å være med venner ut om de ikke kan være bare rett utenfor huset her. Han vil ikke på besøk og heller ikke sykle sammen med dem om de skal langt vekk fra huset vårt. Han kan være ute og leke men da bare helt i nærheten. Han går i 1 klasse. Er dette normalt? Har prøvd å snakke med han om han er utrygg osv. Har sagt at mamma ikke forsvinner selv om han er sammen med lekekamerater på lekeplassen ol.At jeg alltid vil være hjemme når han kommer hjem igjen osv.Men ingenting nytter. Håper på råd fra dere som har erfaring
Nabodama Skrevet 6. september 2007 #2 Skrevet 6. september 2007 Kanskje det er overgangen fra barnahage til skole som påvirker ham? Nå møter han jo mange nye mennesker, hverdagen har blitt annerledes osv. Kanskje det er litt trygghet i en overgangsfase han søker nå. Jeg tror nok det vil gå over hvis det er noe sånt som er årsaken. Men det kan også ha hendt noe på skolen som gjør at han blir utrygg når han er borte fra hjemmet. Kanskje du skal prøve å prate med ham om at noe evt har hendt. Du trenger ikke være så direkte men det kan hende det kommer fram noe. (Og, fordi jeg ikke kan dy meg etter å ha lest et par andre tråder, får du sikkert også råd som: 1. Han er utrygg hvis du ikke har holdt på med samsoving opp til skolealder, og det må du snarest begynne med hvis du vil ha en trygg unge og / eller 2. Han må ALDRI være alene, så det må du slutte å oppmuntre ham til. Barn får nemlig traumer av det. ) Ja, jeg vet det der var stygt, men jeg kunne ikke dy meg
ToveM Skrevet 6. september 2007 #3 Skrevet 6. september 2007 Kanskje det er overgangen fra barnahage til skole som påvirker ham? Nå møter han jo mange nye mennesker, hverdagen har blitt annerledes osv. Kanskje det er litt trygghet i en overgangsfase han søker nå. Jeg tror nok det vil gå over hvis det er noe sånt som er årsaken. Men det kan også ha hendt noe på skolen som gjør at han blir utrygg når han er borte fra hjemmet. Kanskje du skal prøve å prate med ham om at noe evt har hendt. Du trenger ikke være så direkte men det kan hende det kommer fram noe. (Og, fordi jeg ikke kan dy meg etter å ha lest et par andre tråder, får du sikkert også råd som: 1. Han er utrygg hvis du ikke har holdt på med samsoving opp til skolealder, og det må du snarest begynne med hvis du vil ha en trygg unge og / eller 2. Han må ALDRI være alene, så det må du slutte å oppmuntre ham til. Barn får nemlig traumer av det. ) Ja, jeg vet det der var stygt, men jeg kunne ikke dy meg her er jeg enig med deg..til og med i de siste kommentarene dine
Gjest Jenna88 Skrevet 6. september 2007 #4 Skrevet 6. september 2007 Hei. Jeg var utrygg i en periode som 5-åring, (ble holdt utenfor av noen jenter i barnehagen), men det kom seg etter at foreldrene mine fant ut hva som foregikk og snakket med ledelsen. Det beste du kan gjøre, (tenker jeg), er å forsøke å prate med ham, finne ut hva som gjør at han er så utrygg. Fortsett å forklare at du er inne, selv om han er ute. Kanskje kan du følge ham bort til venner og være der en stund før du går igjen? Nabodama: 1. Han er utrygg hvis du ikke har holdt på med samsoving opp til skolealder, og det må du snarest begynne med hvis du vil ha en trygg unge og / eller 2. Han må ALDRI være alene, så det må du slutte å oppmuntre ham til. Barn får nemlig traumer av det. ) Ja, jeg vet det der var stygt, men jeg kunne ikke dy meg
Gjest s.n Skrevet 6. september 2007 #5 Skrevet 6. september 2007 Uten at jeg på noe vis er ekspert, så har jeg hørt noe om at når barn kommer i 6 års-alderen så utvikles de kognitive evnene, og barna blir flinkere til å resonnerer osv. I den alderen går det opp for mange barn at mor og far ikke kan fikse alt (stoppe kriger, hindre brann, overvinne døden og andre store kriser), noe de tidligere har full tillitt til at voksne kan fikse. Kanskje barnet ditt har begynt å reflektere mer over denne type spørsmål, og at det skaper en utrygghet? Ikke sikkert det har noe med saken å gjøre, men et forslag.
Gjest Gjest_Johanne_* Skrevet 6. september 2007 #6 Skrevet 6. september 2007 Kanskje det er overgangen fra barnahage til skole som påvirker ham? Nå møter han jo mange nye mennesker, hverdagen har blitt annerledes osv. Kanskje det er litt trygghet i en overgangsfase han søker nå. Jeg tror nok det vil gå over hvis det er noe sånt som er årsaken. Men det kan også ha hendt noe på skolen som gjør at han blir utrygg når han er borte fra hjemmet. Kanskje du skal prøve å prate med ham om at noe evt har hendt. Du trenger ikke være så direkte men det kan hende det kommer fram noe. (Og, fordi jeg ikke kan dy meg etter å ha lest et par andre tråder, får du sikkert også råd som: 1. Han er utrygg hvis du ikke har holdt på med samsoving opp til skolealder, og det må du snarest begynne med hvis du vil ha en trygg unge og / eller 2. Han må ALDRI være alene, så det må du slutte å oppmuntre ham til. Barn får nemlig traumer av det. ) Ja, jeg vet det der var stygt, men jeg kunne ikke dy meg Men dette begynte før han startet på skolen. Får håpe at det bare er en fase. Men takk for svar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå