Gjest Gjest Skrevet 5. september 2007 #1 Skrevet 5. september 2007 Jeg lot mine to barn på 7 og 10 år være alene hjemme i to timer (20-22) en kveld da jeg var ett minutt unna huset med bil. Et av barna hadde mobil som h*an kan bruke, med beskjed om å ringe meg dersom de ønsket å snakke, eller noe skjedde slik at de ville jeg skulle komme hjem. Jeg sa at jeg kunne komme hjem med en gang de ringte. De hadde veldig lyst å være alene hjemme, og skulle lese litt sammen fra ei bok, og så legge seg til å sove. Barna mine er trygge barn, de er gode venner og krangler sjelden, og de vet hva de har lov til og ikke. Da jeg kom hjem var de våkne, ulykkelige, og det yngste barnet hadde fått seg en kilevink av den eldste. Begge sa at det var et uhell. De hadde savnet meg, ønsket at jeg skulle komme, men hadde ikke ringt fordi de "ikke klarte" det. (ikke rent praktisk, men mentalt) Den eldste hadde kjempedårlig samvittighet for at den yngste hadde fått vondt, og det var litt oppløste tilstander på barnerommet. De sa at de hadde hatt det koselig først, men så hadde de giret seg litt opp, og det hadde blitt "for hyggelig", og de hadde ikke fått til å legge seg til å sove. Etter kos, samtale, stryking på ryggen, sovnet begge etter ei kort stund. jeg hadde kjempedårlig samvittighet for det jeg ser på som ei feilvurdering de luxe. Føler at jeg gjorde feil da jeg forlot dem på denne måten, og de hadde det ikke helt bra. Var det helt forkastelig av meg å gjøre det slik?
Donpedro Skrevet 5. september 2007 #2 Skrevet 5. september 2007 Nei, jeg synes ikke det. Man prøver og feiler, og barn lærer og modnes. Tydeligvis er de ikke helt klare for dette enda. Kjenner andre som har vært i samme situasjon, så du er ikke alene om å føle seg som en elendig forelder etter å ha gjort noe slikt.
Gjest Pax Skrevet 5. september 2007 #3 Skrevet 5. september 2007 Nei, det synes jeg ikke. Jeg var 10 - 12 da jeg var barnevakt for mine søsken, det gikk helt fint. Man tar det etter modenhetsnivå. Nå ahr du prøvd, det gikk ikke, da venter du en stund og prøver igjen. Men la den vite at du er tilgjengelig på tlf, og ha en nabo til å holde et øye med dem.
Leo Skrevet 5. september 2007 #4 Skrevet 5. september 2007 Da min lillebror og jeg var på samme alder var vi ofte alene hjemme om kveldene en periode fordi foreldrene våre holdt på å bygge hus omtrent like langt unna som du beskriver at du var. Av og til havnet vi i tottene på hverandre med noen blåmerker og neseblod som resultat og det var selvfølgelig ikke så morsomt, men det gikk over og har ikke gitt noen av oss traumer i ettertid så vidt jeg vet. Den eneste gangen jeg vet moren min hadde dårlig samvittighet var da vi hadde funnet en krukke med søte kirsebær øverst i skapet og forsynt oss rikelig selv om vi hadde fått uttrykkelig beskjed om at vi ikke fikk lov. Da hun kom hjem sov vi søtt i en haug på gulvet ... Bærene var det naturligvis laget likør på og vi gikk i samme "fellen" som Emil i Lønneberget. Vi overlevde det også!
LukaFrost Skrevet 5. september 2007 #5 Skrevet 5. september 2007 Jeg synes ikke dette var noe katastrofalt. I den alderen er det vel på tide at ungene lærer å klare seg alene noen timer? Neste gang du skal være borte et par timer så kanskje du kan ringe hjem og høre om det går bra? Og senere tør de kanskje ringe selv om det er noe. I den alderen var jeg selv kjempehappy for å være alene hjemme en liten stund, men det var alltid godt å få mamma og pappa hjem igjen.
Ce'Nedra Skrevet 5. september 2007 #6 Skrevet 5. september 2007 Synes ikke dette høres galt ut når den eldste er 10 år. LukaFrost kommer med et godt tips når hun foreslår å ringe hjem, da vet de at du ikke er så langt unna.
la Flaca Skrevet 6. september 2007 #7 Skrevet 6. september 2007 Jeg syns det er feil tidspunkt å overlate dem til seg selv på - mellom 20 og 22. Med mindre de er vant til å være alene i flere timer ellers på døgnet. Du kan vel ikke akkurat forvente noe annet enn det som skjedde, når det er leggetid og de er slitne etter dagen.
Gjest s.n Skrevet 6. september 2007 #8 Skrevet 6. september 2007 Synes ikke du trenger å ha dårlig samvittighet. Kan kansje øve på å gå fra ungene på andre tidspunkt - litt tidligere på kvelden eller på degen en lørdag? Som foreldre er en del av pakken at en av og til feilvurderer - det gjør en ikke til en dårlig mor eller far!
ThirtySomething Skrevet 6. september 2007 #9 Skrevet 6. september 2007 Jeg syns det er feil tidspunkt å overlate dem til seg selv på - mellom 20 og 22. Med mindre de er vant til å være alene i flere timer ellers på døgnet. Jeg synes også at tidspunktet er feil. Det er lettere å føle seg trygg når verden forøvrig er våken. Ellers må jeg vel si at jeg synes en 10 åring er for liten til et så stort ansvar. Vet han hva han skal gjøre dersom det begynner å brenne? Eller hva om minste faller og slår seg. Poenget mitt er vel at når man er 10 år så er det lett å få panikk i slike situasjoner. Jeg synes ikke man skal sammenlikne situasjoner der en 10 åring for 20 år siden satt barnevakt for yngre søsken. Verden var litt annerledes da. Hvorfor jeg ikke lar 12 åringen sitte barnevakt er fordi jeg vil ikke at han skal slite med ting i ettertid dersom det skjer noe. At han klandrer seg selv. Av samme grunn lar jeg ikke barn som ikke med letthet greier å komme seg ut selv, sitte i bilen når jeg eks er inne og handler. Men ikke ha dårlig samvittighet - det er en lite konstruktiv følelse. Evaluer, og gjør det heller litt annerledes neste gang.
Brukernavn Skrevet 6. september 2007 #10 Skrevet 6. september 2007 Jeg synes også at tidspunktet er feil. Det er lettere å føle seg trygg når verden forøvrig er våken. Ellers må jeg vel si at jeg synes en 10 åring er for liten til et så stort ansvar. Vet han hva han skal gjøre dersom det begynner å brenne? Eller hva om minste faller og slår seg. Poenget mitt er vel at når man er 10 år så er det lett å få panikk i slike situasjoner. Jeg synes ikke man skal sammenlikne situasjoner der en 10 åring for 20 år siden satt barnevakt for yngre søsken. Verden var litt annerledes da. Hvorfor jeg ikke lar 12 åringen sitte barnevakt er fordi jeg vil ikke at han skal slite med ting i ettertid dersom det skjer noe. At han klandrer seg selv. Av samme grunn lar jeg ikke barn som ikke med letthet greier å komme seg ut selv, sitte i bilen når jeg eks er inne og handler. Men ikke ha dårlig samvittighet - det er en lite konstruktiv følelse. Evaluer, og gjør det heller litt annerledes neste gang. Nok en gang et flott svar fra thirtysomething.
Gjest Mirina Skrevet 6. september 2007 #11 Skrevet 6. september 2007 Synes ikke du skal ha dårlig samvittighet, men synes som et par andre her at tidspunktet var kanskje litt feil. Tror ikke jeg hadde overlatt en 10-åring og 7-åring til å legge seg selv.
Gjest Blondie65 Skrevet 6. september 2007 #12 Skrevet 6. september 2007 Jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet for dette. Neste gang kan du kanskje prøve en litt kortere periode og ringe hjem "midtveis" i tidsrommet slik at de vet at du er der og tenker på dem. En del av det å bli større er å få gradvis mer ansvar etterhvert som tiden går. Og som foreldre har vi bare prøve og feilemetoden stort sett.
Kykkelikokos Skrevet 6. september 2007 #13 Skrevet 6. september 2007 Jeg synes også at tidspunktet er feil. Det er lettere å føle seg trygg når verden forøvrig er våken. Ellers må jeg vel si at jeg synes en 10 åring er for liten til et så stort ansvar. Vet han hva han skal gjøre dersom det begynner å brenne? Eller hva om minste faller og slår seg. Poenget mitt er vel at når man er 10 år så er det lett å få panikk i slike situasjoner. Jeg synes ikke man skal sammenlikne situasjoner der en 10 åring for 20 år siden satt barnevakt for yngre søsken. Verden var litt annerledes da. Hvorfor jeg ikke lar 12 åringen sitte barnevakt er fordi jeg vil ikke at han skal slite med ting i ettertid dersom det skjer noe. At han klandrer seg selv. Av samme grunn lar jeg ikke barn som ikke med letthet greier å komme seg ut selv, sitte i bilen når jeg eks er inne og handler. Men ikke ha dårlig samvittighet - det er en lite konstruktiv følelse. Evaluer, og gjør det heller litt annerledes neste gang. Kunne det ikke begynne å brenne for 20 år siden?
ThirtySomething Skrevet 6. september 2007 #14 Skrevet 6. september 2007 Kunne det ikke begynne å brenne for 20 år siden? Jo visst kunne det begynne å brenne for 20 år siden. Men for 20 år siden var man mer aktive med naboer osv. Hvis vi måtte være alene en halvtime eller så, så var naboen ofte informert f.eks. Kriminaliteten var annerledes. Men det var selvfølgelig tøysete av meg å begi meg innpå noe som jeg ikke vet nok om - altså hvordan samfunnet er der TS bor. Beklager. Mener allikevel fremdeles at det er en forskjell. Flere ting kan gå galt idag. Hos oss er vi så "hysteriske" at vi har "øvd" på å slå av hovedkrana hvis der er lekasje. Vi har drillet hva de skal gjøre hvis eks tv begynner å brenne (eldste foreslo at han skulle prøve å slokke, og hvis det ikke gikk skulle han ringe pappa.. altså trenger de å vite fakta.). Vi har åpnet brannslukningsapparatet. Familien har vært på førstehjelpskurs via idrettslaget. OSV. Vi er ikke hysteriske, og vi går ikke rundt og er redde. Men vi prøver å skaffe oss kunnskap om ulike ting. Jeg vil gjerne at barna mine skal greie å handle i en krisesituasjon. For vi kan ikke være med dem over alt.
Gjest =tentacle= Skrevet 6. september 2007 #15 Skrevet 6. september 2007 (endret) Jeg passet liten baby alene i babyens hjem om kvelden da jeg var 10-11 Det er ikke en feilvurdering å la såpass gamle barn få øve på å være hjemme uten voksne, i hvertfall ikke når de er to, ikke er redde i utgangspunktet, og ikke er umodne eller har spesielle problemer/slossetendens. Å forvente at det går perfekt fra første gang man prøver, er kanskje en feilvurdering Det er jo en treningssak å klare seg uten voksne, f.eks at en må løse konflikter selv eller utsette dem til en voksen kan avgjøre. Støtt dem i at dette vil de få til når de får øvd seg litt, og at de neste gang må passe på å ringe med en gang ting blir litt ugreit, slik at de kan få et råd eller du kan komme hjem igjen. Endret 6. september 2007 av =tentacle=
Gjest Faen heller Skrevet 6. september 2007 #16 Skrevet 6. september 2007 (endret) fds Endret 6. september 2007 av Faen heller
Gjest Faen heller Skrevet 6. september 2007 #17 Skrevet 6. september 2007 (endret) sa Endret 6. september 2007 av Faen heller
Gjest Gjest Skrevet 6. september 2007 #18 Skrevet 6. september 2007 Jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet. Det er viktig at barn lærer seg å være alene, og det var vel ikke akkurat katastrofalt det som skjedde. Men neste gang kan det nok være lurt å ringe hjem et par ganger for å høre hvordan det går, i hvert fall de første gangene.
Gjest Gjest Skrevet 6. september 2007 #19 Skrevet 6. september 2007 Synes ikke du trenger å beklage, jeg, særlig ikke etter en så lite konstruktiv kommentar som kykkelikokos kom med. Men h*n vet kanskje ikke at det er mange andre ting enn brann som kan oppstå når barn er alene hjemme. De kan skade seg stygt, og 10-åringen er kanksje ikke stor nok til å kunne ordne opp, det kan likeså skje innbrudd, f.eks. Og risikoen for akkurat DET er nok større nå enn den var for 20 år siden, uansett hvor i landet man bor. Ja, det er farlig å leve. Man kan dø av det.
Gjest =tentacle= Skrevet 6. september 2007 #20 Skrevet 6. september 2007 Jeg skjønner ikke hvorfor du fniser av det? Jegv ille aldri latt en tiåring passe en liten baby alene om kvelden, en tiåring er ikke moden nok til å ta de rette vurderingene om noe skulle skje med babyen. Det er heller ikke riktig å legge et så stort ansvar på et så lite barn. Mine egne foreldre var i nabohuset, så det var ikke farligere enn at jeg passet babyen på dagtid. Jeg ville heller ikke gjort det valget i dag, fordi jeg ville vært redd for at tiåringen skulle få panikk og unnlate å skaffe hjelp om noe skjedde, slik at skader ikke ble håndtert. Jeg mener at det er overbeskyttelse om en veltilpasset 10-åring og en veltilpasset 7-åring ikke får være ute av en voksens øye i det hele tatt.
Anbefalte innlegg