Hemmeligheter og kjærester

[Gjest Gjest]

Hvis du lover noen at du skal holde på en hemmelighet og ikke røpe dette til noen - sier du det allikevel til kjæresten din?

NB: Jeg mener ikke hva du synes er rett i teorien, men hva du faktisk har gjort i virkeligheten. Kom gjerne med eksempler

[Gjest Gjest]

Bestekompisen til mannen min ble sjokkert da han skjønte at jeg ikke hadde viderefortalt en ting han hadde betrodd til meg.

Ting sagt i fortrolighet deler jeg ikke med noen.

Det er opp til hver enkelt å bestemme hvem de vil fortelle ting til, og jeg skal ikke ta den avgjørelsen for dem, men er det ikke privat/fortrolig deler jeg det med mannen min hvis det er av interesse for ham.

Jeg svarer heller ikke på spørsmål om hvor mye noen har fått for huset sitt ved salg, eller hvor mye noen har betalt for bilen, eller hvor mye noen tjener, selv om jeg vet det.

Det som blir sagt til meg, blir sagt til meg (og mannen min hvis det ikke er privat), og ikke til alle andre.

[Gjest Frk Åberg]

Hvis jeg har fått beskjed om å ikke si det til noen, så inkluderer dette også samboeren. Han forteller heller ikke meg ting han ikke skal si videre. Men det hender jeg forteller ham om ting som en venninne har fortalt, men som jeg aldri ville fortalt videre til en annen venninne.

Men husker en gang at en venninne betrodde meg noe veldig alvorlig. Hun hadde ikke sagt at jeg ikke skulle si det til noen, men jeg sa det likevel ikke til samboeren. Etter en stund spurte hun meg om hva samboeren min tenkte om det, og ble veldig overrasket da jeg ikke hadde sagt det videre. Hun har vært vant til at folk i parforhold fungerer som en enhet; hvis du sier noe til den ene, har du også sagt det til den andre.

[mamut75]

på enmåte så syntes jeg at sk hemmeligheter er ganske barnslig da på en måte iallefall .. iallefall lenge siden jeg har fått beskjed om at noe er hemmelig .. stoler på en måte på at venner og familie bruker den informasjonen de får av meg på en måte som ikke er til skade for meg .. er på en måte bare noe de ideelt skal vite selv .

Tror nok heller ikke jeg hadde sagt det til noen dersom noen hadde presisert at jeg absolutt ikke skulle nevne infoen til noen ..

[Gjest s.n]

Ting sagt i fortrolighet deler jeg ikke med samboeren. Jeg trekker en fin grense mellom hva jeg videreforteller og hva jeg holder for meg selv. Dette går samme vei mot mine venninner - jeg utleverer på ingen måte samboeren min, men jeg kan gjerne fortelle om ham. Har hatt venninner som går altfor lang både i hva de forteller om kjæresten sin og hva de forteller til kjæresten sin, så "brent barn skyr ilden..." Mistet en god venninne pga dette.

[Gjest Gjest]

Jeg setter mildt sagt lite pris på at folk sier videre til kjærestene sine ting som jeg har sagt dem i fortrolighet. At jeg stoler på en venninne og hun stoler på kjæresten sin betyr ikke automatisk at jeg også skal stole på kjæresten hennes. Jeg hater å snakke om følelser og slikt, og føle meg liten og lei meg, så hvis jeg forteller en venninne om noe som har gjort meg lei meg eller noe sånt så blir jeg -ikke- blid om hun har fortalt det videre til typen.

Jeg hadde en venninne som gjorde dette uten at jeg var klar over det. Da jeg ble klar over at absolutt alt jeg sa til henne også ble videreformidlet til kjæresten hennes, som også jobber samme sted som meg, så sa jeg klart ifra at jeg ikke likte det. Hun svarte med at hun og typen ikke hadde noooen hemmeligheter fro hverandre, og at hun derfor kom til å fortelle alt hva hun ville til ham. Med det resultat at jeg helt har sluttet å betro meg til henne om noe som helst, og hun er sur og såret og skjønner ikke hvorfor jeg ikke snakker med henne på samme måte som før.

[Ce'Nedra]

Jeg forteller stort sett alt til samboeren min. F.eks. da ene venninna mi var gravid. Vet at det ikke kommer ut av huset her, så jeg synes ikke det gjør noe.

Men så er det forskjell på hemmeligheter også. Jeg forteller ikke om hvem som har vært utro, spontanabortert eller fått kjønnssykdommer, bare om hemmeligheter som er hyggelige

Jeg er veldig fortrolig med min lillesøster. Forteller henne om det meste som skjer i forholdet til meg og samboer også, men han vet jo at jeg snakker med henne om "alt". Og det går selvfølgelig en grense for hva jeg forteller der også, jeg "utleverer" ham aldri. Har aldri fortalt henne om ting som han har vært flau for o.l., men forteller om ting som har med oss å gjøre.

Endret 6. september 2007 av Ce'Nedra

[Gjest Pax]

Nei.

[Gjest Mysticgirl]

Jeg forteller aldri noe videre til mannen min som er sagt i fortrolighet.

Da bryter jeg jo løftet mitt og det vil jeg ikke.

[Gjest Eir]

Er det snakk om at folk betror seg til meg forteller jeg det ikke videre til samboeren. Men er det ting som også angår meg på en måte som gjør at jeg trenger å drøfte det med han, må jeg nødvendigvis fortelle det videre. (Men prøver å unngå det også, dersom jeg får beskjed om å holde kjeft. Sier evt fra om at dette må jeg snakke med xx om.)

[caso]

Forteller det hvis det har betydning for henne, og valg hun vil ta.

Ellers ser jeg ikke noen grunn til det, har andre ting å prate om.