Toåring som står opp igjen og igjen og igjen og...

[Gjest FrkLuna]

Jeg er alenemamma til en veldig aktiv toåring.

Jeg har problem med at guttungen står opp igjen HVER eneste kveld. Det er snakk om rundt 30 ganger i gjennomsnitt for dagen. Jeg har virkelig prøvd. Nå har han holdt på i tre hele måneder med dette og han vil bare ikke gi seg!

Han har ikke pleid å sove på dagen, og man skulle derfor tro han var veldig trøtt når han skal legge seg om kvelden (noe han sikkert også er, men han går på trass). Jeg håpte det skulle bli bedre, at han gjerne ble mer sliten, da han begynte i barnehagen for noen uker siden, men nei. Det er fremdeles det samme HVER eneste kveld. Det hjelper ikke om jeg rolig tar han inn igjen i sengen uten å snakke til han. Det fungerer ikke å bli sint på han - da ler han av meg istede og synes det er kjempemorro når mamma blir sint. Det er heller ikke hjelp i å snakke rolig til han om hva han skal gjøre dagen etter el. Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre mer for fy fa** så sliten jeg er av å gå inn igjen med han SÅ utrolig mange ganger HVER eneste kveld. Noen kvelder er det kanskje nede i 20 ganger, mens andre kvelder er vi gjerne oppe i 50-60 ganger.

Regner med det er andre som har erfart dette. så vær så snill å hjelp meg før jeg går fra vettet

[la Flaca]

Tydelig at dere er inne i en ond sirkel da. Når du sier står opp - klatrer han ut av sengen sånn at du må hente han og legge han tilbake igjen? I såfall ville jeg byttet (tilbake) til sprinkelseng.

Det kan også være en idé å få barnehagen til å legge han for å sove dupp en gang midt på dagen. Søvn avler søvn.

Og hvordan er leggerutinene? Når han er som han er anbefaler jeg å droppe leggeritualer inne på soverommet hans. Les bok og syng en sang på stua, men når dere kommer inn på rommet hans er det nuss på panna og god natt.

Hvis du forteller litt mer detaljert kan vi kanskje komme med litt mer konkrete råd.

Stor klem.

[:-) anna]

Å stakkar deg. Det er forferdelig når man har det slik. Du gjør helt sikkert ikke noe "feil" det er enorme forskjeller på unger når det gjelder evnen til å sovne. Så ikke hør på folk som tror det er enkelt, fordi de har fått det til med sine egne barn. De skjønner ikke hva det er snakk om.

Dattera mi hadde slike tendenser da hun var omtrent på samme alder. Men hun sov fremdeles i barnehagen, med en gang vi slutta med det gikk det greiere på kvelden.

Om gutten din sover i barnehagen fremdeles kan det være en ide å kutte ned på det eller kutte det ut. Eventuelt vekke ham tidligere om morgenen. Men det regner jeg med at du allerede har tenkt på.

Det som funka med oss var å innføre rigide rutiner på kvelden. Kveldsmat - på badet - i senga - synge sang og så natta.

Etter det var det sovetid og det betydde liten eller ingen respons fra oss. De første dagene var vi inne på rommet til hun sovna. (men med ryggen til, og lyset av og uten å gi noen annen tilbakemeldinger enn "nei, nå skal du sove, god natt" og så legge henne på plass i senga igjen).

Etterhvert flytta jeg meg lengre og lengre bort fra henne. Så etter noen dager satt jeg på gangen rett utenfor døren. Med samme taktikk. Og til slutt så kunne jeg faktisk gå ned.

[Gjest TS]

Tydelig at dere er inne i en ond sirkel da. Når du sier står opp - klatrer han ut av sengen sånn at du må hente han og legge han tilbake igjen? I såfall ville jeg byttet (tilbake) til sprinkelseng.

Det kan også være en idé å få barnehagen til å legge han for å sove dupp en gang midt på dagen. Søvn avler søvn.

Og hvordan er leggerutinene? Når han er som han er anbefaler jeg å droppe leggeritualer inne på soverommet hans. Les bok og syng en sang på stua, men når dere kommer inn på rommet hans er det nuss på panna og god natt.

Hvis du forteller litt mer detaljert kan vi kanskje komme med litt mer konkrete råd.

Stor klem.

Han klarte å klarte ut fra springelsenga for tre måneder siden (da dette begynte) og når han da vippet seg over kanten på senga mange ganger hver kveld ble jeg bekymret for at han skulle falle ned å slå seg, og gikk derfor over til vanlig seng, Det var veldig stas et par dager, han la seg fint, men bare etter under en uke, var det samme gåinga igjen.

Han står opp og går ut av rommet. Jeg pleier stå utenfor døra og tar han inn igjen i senga hver gang han kommer.

Vi pleier å spise kveldsmat i 6-tiden, pusse tenner og gå inn og legge han (noe han gjør helt frivillig og uten noe mas fra min side). Når jeg legger han er det bare å bre på dyna og nusse god natt og det er liksom helt i orden for han. Men så kommer han, bare noen minutter etter jeg har gått ut.

Vi prøvde en stund å se barnetv sammen for å få han til å roe seg ned litt, men han er alt for urolig på den tiden av døgnet til å sette seg i ro til hverken å se barnetv eller å lese - TENK om han sovner. heh...

De har prøvd å legge han i barnehagen, men ettersom har ikke har vært vant til å sove på dagen så har ikke de greid å få han til å sove enda. Men de prøver.

[Yrjenia]

Han har sikkert lyst å være sammen med mammaen sin. Hva om du legger dere sammen i din seng.

[Gjest TS]

Han har sikkert lyst å være sammen med mammaen sin. Hva om du legger dere sammen i din seng.

Har prøvd...

[la Flaca]

Han har sikkert lyst å være sammen med mammaen sin. Hva om du legger dere sammen i din seng.

Hva skjer da når han våkner til igjen og mamma ikke er der?

Det høres ut som det er den plutselige friheten til å gå ut av senga som er problemet? Jeg har faktisk aldri hatt problemer med det, for eldstemann hos oss har aldri stått opp av senga etter leggetid. Jeg grudde meg veldig til tiden skulle komme, men så hoppet hun bare over det.

Men jeg har hørt at det er enormt slitsomt, ja det kan jeg levende forestille meg. Har faktisk ikke mange rådene å gi deg. Annet enn belønning kanskje? Noe spennende i matboksen i morra hvis du er flink å legge deg nå. (et par bokstavkjeks forks.) Men jeg skjønner at det ikke er mye fornuft som går inn på den tiden av døgnet, for mine er også type hyperaktig rundt leggetid.

Håper noen andre kan komme med noe mer matnyttig.

[Furstina]

Vi kämpade en period med sonen och sängliggande.

Konsekvens. När han kom i säng var det dags att sova. Det var OK att ha en bil med i sängen och leka lite tyst med den en stund men han skulle ligga ner med huvudet på kudden och bara "blomman" (vägglampa med svagt sken) tänd.

Vi lockade med att få lyssna på musik på CD-spelaren. Det gillade han. Vi hotade med att om han gick upp flera gånger så stängde vi av eller tog bort spelaren för kvällen. ´

Han skulle ropa på oss om han ville nåt så kom vi - inte komma upp. Ville han bara testa oss eller prata mer så svarade vi bara "god natt. Du ska sova nu"

I början satt vi också på sängkanten och klappade honom på ryggen - det är lugnande och skönt. För att han inte skulle bli beroende av det så lämnade vi honom strax innan han somnade. "mamma kommer snart, ska bara kissa. Sov du" och så gick vi in och tittade efter fem minuter på en sovande kille.

Det funkade för oss - efter lite kämpande. Men ibland får vi fortfarande jobba med att tjata honom i säng.

[Gjest Thelma :-)]

Det er slitsomt - men vær konsekvent og følg ham i seng igjen .. Barn tester grenser om igjen og om igjen - hele livet - de bare gjør det på forskjellige måter.

La ham forstå at om kvelden skal han ligge i sengen sin - bom basta .. ingen diggedering og diskusjoner. Det føles litt håpløst mens det står på - men det gir seg ..

[Gjest *Mim*]

Skjønner at du blir sliten av dette!

Vi har også hatt slike perioder. Jeg har nok vært upedagogisk og blitt både sint og oppgitt, er jeg redd. Tror det som funket til slutt var å legge meg ved siden av og holde fast, rett og slett, for å vise at nå er det natta, nå ligger vi her.

[Helga]

Vi pleier å spise kveldsmat i 6-tiden, pusse tenner og gå inn og legge han (noe han gjør helt frivillig og uten noe mas fra min side).

Du legger han ikke litt for tidlig da? Kanskje han rett og slett ikke er trøtt i 6- halv 7 tiden? Min er 2 1/2 og legger seg halv 8. I sommer da vi hadde ferie sov hun gjerne litt lengre en vanlig om morgenen, og prøvde vi å legge henne til vanlig tid da trøblet hun til langt på natt.

[Gjest Thelma :-)]

Han har sikkert lyst å være sammen med mammaen sin. Hva om du legger dere sammen i din seng.

Hva med å la barnet forstå at der er forskjell på barns og voksnes leggetid?

En aleneforelder som venner barnet til at mamma ligger med deg til du sovner gjør seg selv og barnet en bjørnetjeneste .. Jeg vet - jeg har vært akkurat der og hadde ALDRI gjort det igjen ..

[Gjest TS]

Vi pleier å spise kveldsmat i 6-tiden, pusse tenner og gå inn og legge han (noe han gjør helt frivillig og uten noe mas fra min side).

Du legger han ikke litt for tidlig da? Kanskje han rett og slett ikke er trøtt i 6- halv 7 tiden? Min er 2 1/2 og legger seg halv 8. I sommer da vi hadde ferie sov hun gjerne litt lengre en vanlig om morgenen, og prøvde vi å legge henne til vanlig tid da trøblet hun til langt på natt.

Klokka nærmer seg som regel 7 når vi er ferdige med spising, vask og tannpuss og det burde være sent nok for en toåring som står opp klokka sju om morgenen og ikke sover om dagen?

[Donpedro]

På forumet nybaktmamma.com har de et eget forum om søvn. Vet at der er det flere som har fått hjelp av spesialister, og deler villig vekk de rådene de har fått som har funket.

[:-) anna]

Vi har for øvrig grindsenga stående på rommet til snuppa fremdeles. Og den har blitt brukt som "oppdragermiddel". Hun syntes det var stor stas å begynne å sove i stor seng, så da sier vi at store jenter ligger fint i senga si.

Om hun styrer så sier vi at hun må ligge fint, eller ligge i lillesenga.