Kjæresten har søvnproblemer

[Gjest insomnia]

Kjæresten min lider av store søvnproblemer, og jeg får veldig vondt av han pga det, men samtidig så begynner det å gå voldsomt ut over forholdet. Ikke fordi at jeg sover mer eller mindre alene hele natta, men fordi han alltid er trøtt og uopplagt. En normal dag går sånn som dette:

Sliter med å vekke han for å få han på jobb når jeg går.

Han kommer hjem på, legger seg på sofan en times tid, halvsover

Så får jeg han en gang i mellom med ut på tur med hunden, ellers bare ligger han på sofan

Så spiser vi middag en gang i 8 tiden, helst i sofan, der han gjerne sitter til klokken blir 23-24 før han legger seg.

Han legger seg stort sett sammen med meg, men står som regle opp igjen etter en stund. SÅ kommer og går han i løpet av hele natta, før han sånn i 5-6 tiden faller i søvn, enten i senge eller i sofan. Når han er oppe på natta sitter han stort sett i sofan og røyker... Han tar seg også ofte litt vin el øl i håp om å få sove (ikke på natta, før han legger seg)

Han er konstant grinete, sliten og trøtt. Vil skjelden finne på noe, orker skjelden sex (men jeg kan få suge han eller sitte oppå om jeg vil). Helgene går stort sett med til å sove på dagen og feste på natta, slik at han er like ødelagt på søndagen som resten av uken.... Selv er jeg veldig aktiv og på landslaget i en ballspill idrett, slik at jeg trener masse og er opplagt. Han er helt motsatt.. Men alikevel har vi det egentlig fantastisk sammen, vi er utrolig glade i hverandre, og det har aldri vært så ille som nå (søvnproblemene). Men jeg føler han må mase på legene for å få mer hjelp. Før tok han imovane og det funket veldig bra. Men legen vil ikke gi han det mer, pag fare for avhengihet, så han har fått vallegran eller noe sånt i steden, men det funker ikke, og i tillegg ødelegger det hele dagen, han sier han føler seg groggy og fyllesjuk dagen etter, så de kan han ikke ta.

Men lurer på hva jeg skal gjøre, det går jo utover meg også. Og humøret mitt. Ikke så morro å komme hjem til en surpomp som bare vil sitte på sofan.... Og jeg merker jo at det plager han også, han har jo veldig dårlig samvittighet ovenfor meg, men er rett og slett for sliten til å ta tak i det, sukk.

Noen som har noen gode tips eller råd?

Vet ikke om det har noe å si, han er 33 og jeg 28 og vi har vært sammen i 6 år. Å gå i fra han er ikke noe alternativ...

[Gjest =tentacle=]

Å få ham på jobb skal ikke være ditt ansvar, han er en voksen mann.

Det er riktig å ta bort Imovane, den er avhengighetsskapende og har ikke positive effekter på søvnen på sikt. Alkohol er også farlig å bruke på denne måten.

Hvis han vil få skikk på søvnen sin, er han nødt til å jobbe systematisk med det. Det gjør han ikke, han saboterer søvnmønsteret ved å sove på dagtid og snu døgnet i helgene. Så lenge han gjør det, kan ingen lege hjelpe ham.

Hvis han er motivert, kan han skrive registrering av søvn og faktorer som virker inn på søvn, få denne vurdert og få en henvisning til en søvnspesialist. Forskjellige søvnregimer, lysbehandling og melatonin kan være aktuelle. Er han mindre motivert, finnes det masse generelle søvnråd å følge, det ligger helt sikkert slike lister på nett.

Gi ham et spark bak og si at du slukker som vekketjeneste og at du må finne på mer ting på ettermiddagene, inntil han begynner å jobbe seriøst med søvnproblemene sine. Dårlig samvittighet hjelper ikke, bare handling gjør.

Lykke til

[Gjest Blondie65]

Synes selvsagt ikke at du skal gå fra han pga søvnproblemer.

Gå til legen igjen og forlang å bli sendt videre til spesialist på søvnproblemer. Det finnes søvnklinikker flere steder i landet.

Som regel - dersom det ikke finnes en medisinsk grunn - skyldes søvnproblemer dårlige vaner. Disse vanene trenger man hjelp til å komme ut av.

En venninne av meg slet med dette og hang konstant med hodet fordi hun aldri fikk nok søvn. Hennes tips var:

- kutte ut kaffe/koffeinholdig drikke etter kl 17

- legge seg til samme tid hver eneste dag hele uken som regel

- stå opp til samme tid hver eneste dag hele uken som regel

(Dersom man en gang i mellom skal bort eller må legge seg anderledes enn vanlig må man STRAKS tilbake til vanlig rytme når neste dag kommer. Dvs. at middagslur er forbudt, da er det bedre å legge seg for natten tidligere).

Når det gjelder alkohol er det ikke noen god sovemedisin. Ja det kan hjelpe til å slappe av men det gir ikke noen god varig søvnrytme. Dessuten er det farlig å "selvmedisinere" med rusmidler.

Sovemedisin er et nødhjelpemiddel og selv om jeg forstår at legen ikke ønsker at din kjære skal bli avhengig er det rart at han bare kutter medisinen uten å tilby annen hjelp (spesialist).

Når man våkner på natten kan det være lurt å drikke noe varmt for å roe seg selv ned igjen. Det bør da ikke inneholde koffein, men en urtete som man drikker mens man sitter rolig og lar varmen synke inn vil roe personen. Kjederøyking hjelper ikke - det er bare et tidsfordriv.

Forøvrig anbefaler jeg Den Lille Søvnboken - her står det mye om hvordan man kan endre sin søvnrytme.

Endret 5. september 2007 av Blondie65

[Gjest Blondie65]

Forøvrig står det mye interessant her om søvn og søvnrytme (Atle Dyregrov, forfatter av "Den Lille Søvnboken"):

http://www.helsenytt.no/artikler/bedre_sovn.htm

[Gjest Frk Åberg]

Det er hvertfall viktig at han ikke sover om dagen, selv om han ikke har fått sove om natta. Han bør også komme seg ut og i fysisk aktivitet. Ellers så er jeg enig i at det er rart at legen tar bort medisinene uten å gi noen alternativ behandling. Kan han oppsøke legen igjen? Søvnproblemer bør tas på alvor, siden det fort kan ødelegge hele tilværelsen.

Dette er bare et spørsmål, men vet du noe om grunnen til at han sover dårlig? Kan han være deprimert, eller er det bare selve søvnen som er problemet?

[Gjest insomnia]

Hei, takk for svar.

Tror ikke det ligger noen depresjon eller noe under, han har hatt problemer med å sove så lenge han kan huske og så lenge jeg har kjent han. Men jeg synes det har blitt værre i det siste, særlig hvor sliten/trøtt han er hele dagen, og det går veldig utover humøret.

Han legger seg nogenlunde til samme tid hver dag, problemet er bare at han ikke har sjans til å sove, bare ligger å vir og vender på seg, ser i taket og til slutt orker han ikke mer og står opp, ser på tv til han føler seg trøtt, går å legger seg igjen, prøver å sove, vrir og vender på seg, står opp igjen osv.... er oppe av sengen 4-6 ganger så å si hver natt.... Han har prøvd å ikke sove etter jobb, men da gikk han flere dager uten søvn, og tilsutt sovnet han på jobb. Og når han kommer hjem fra jobb så er han så utslitt = irriert, og jeg orker ikke å få dårlig stemmning så jeg gjør bare mine ting ... Vi har i prøvd de fleste "vanlige" råd, trening, rutiner, sunt kosthold osv. Kaffe drikker han bare på jobb. Han mener selv han har "restless leg syndrom" men ikke vært hos legen med det, bare lest om det på nett. Jeg synes generelt legen hans tar det lite seriøst, og bare gir han vallegran som han ikke kan ta. Driver å prøver å få han til å gå til legen for å bli hensvist til spesialist, men kan ikke tvinge han heller. Også ver jeg jo hvor vondt å slitsomt det er å ha søvnproblemer, har hadde det i mange år oppover, men for meg hjelper rutiner, kosthold og trening, så jeg sovner som en stein.. heldigvis, slik at jeg bryr meg ikke om han leser på sengen eller står opp, bare snorker i vei jeg..

[Gjest insomnia]

Og legen tok ikke bare bort imovane, han erstattet den med vallegran, men som min kjære ikke kan ta. Og siden tror jeg ikke den slappinen har vært hos legen...

[Gjest =tentacle=]

Søk på "forsinket søvnfasesyndrom". Kanskje det er det samboeren din har?

[Gjest Blondie65]

Og legen tok ikke bare bort imovane, han erstattet den med vallegran, men som min kjære ikke kan ta. Og siden tror jeg ikke den slappinen har vært hos legen...

Hvis du ikke er fornøyd med legen din: Skift lege. Det er fritt legevalg i dette landet, og det er ingen grunn til å støtte opp under en lege som ikke tar pasienten sin alvorlig.

TV-titting er oppkvikkende for de fleste av oss, det er det motsatte av det han ønsker når han er trøtt. Flimerende bilder med skarpt lys gjør at man ikke blir avslappet.

Det viktigste her er nok det psykologiske aspektet: hvis din kjære ikke tror det går an å få løst problemet så får han det heller ikke til. Noe/noen må hjelpe han til å få tro på at søvnproblemer kan løses.

Han bør få undersøkt "restless legs syndrome", men jeg tror at han hadde hatt best utbytte av en søvnspesialist som lytter til han og ser på helheten.

Jeg forstår at han er trøtt og uopplagt men det er ikke din jobb å vekke han om morgenen eller ta unødvendig mye hensyn til hans suring. Det bare forverrer problemet for det gir aksept til å ikke forbedre situasjonen.

[Gjest =tentacle=]

Hvis du ikke er fornøyd med legen din: Skift lege. Det er fritt legevalg i dette landet, og det er ingen grunn til å støtte opp under en lege som ikke tar pasienten sin alvorlig.

Det er dumt å skifte lege for å få mer B-preparater. Legen har gitt ham et annet middel som virker søvndyssende, og hvis det ikke hjelper har jo pasienten et ansvar for å oppsøke legen igjen.

[Gjest Blondie65]

Det er dumt å skifte lege for å få mer B-preparater. Legen har gitt ham et annet middel som virker søvndyssende, og hvis det ikke hjelper har jo pasienten et ansvar for å oppsøke legen igjen.

La meg presisere: Hvis ikke legen er villig til å hjelpe deg med ditt søvnproblem ved å sende deg videre til en spesialist etter å ha tatt fra deg preparatet som virket og gitt deg et annet (som dessverre viste seg å ikke virke, og som UANSETT ikke er å fikse et alvorlig søvnproblem, bare å hjelpe på symptomet): Skift lege.

[Gjest =tentacle=]

La meg presisere: Hvis ikke legen er villig til å hjelpe deg med ditt søvnproblem ved å sende deg videre til en spesialist etter å ha tatt fra deg preparatet som virket og gitt deg et annet (som dessverre viste seg å ikke virke, og som UANSETT ikke er å fikse et alvorlig søvnproblem, bare å hjelpe på symptomet): Skift lege.

Han saboterer sin egen søvn aktivt og jevnlig. Kanskje en spesialist kan bedre motivasjonen, hvis ikke, vil ingenting fungere.

[Gjest Blondie65]

Han saboterer sin egen søvn aktivt og jevnlig. Kanskje en spesialist kan bedre motivasjonen, hvis ikke, vil ingenting fungere.

Dette er jeg helt enig i - men tror du han er klar over at han driver egensabotasje? De aller fleste med varige søvnproblemer har noen utrolige forklaringsmodeller om at de er spesielle for deres søvnmønster passer best til 26 timers døgn og de er "nattmennesker" eller at de har en eller annen spesiallidelse som gjør at alle skal ta hensyn til dem. Det eneste som kan hjelpe er at en spesialist/psykolog/søvnpedagog forteller dem hvordan ting skal og må løses hvis man ønsker å sove natten igjennom og være våken om dagen.

Dessuten FINNES DER sykdommer som berøver en søvnen eller gir dårlig søvnkvalitet og det kan faktisk være fornuftig å få utelukket disse også.

[Gjest Insomnia]

Takk for fine linker og tips. Tror nok det desverre skyldes noe mer en bare livsstil, selv om han sikkert kunne gjort noen ting anderledes. Sendte han en mail med noen liker samt RING LEGEN I DAG. Han vet jeg savner en aktiv og deltakende kjæreste, og nå må noe gjøres.

Det har alltid vært bedre og dårligere søvnperioder, men kan ikke huske at det har vært så ille som nå, iallefall ikke over så lang tid....

[Gjest =tentacle=]

Dette er jeg helt enig i - men tror du han er klar over at han driver egensabotasje?

Dessuten FINNES DER sykdommer som berøver en søvnen eller gir dårlig søvnkvalitet og det kan faktisk være fornuftig å få utelukket disse også.

1. Hvis ikke legen har stilt spørsmål om søvnvaner og fortalt om konsekvensene av hvordan han velger å håndtere søvnproblemet, bør han i hvertfall skifte. Om han da er ærlig med legen sin om hvordan han faktisk lever.

2. Ja, og en allmennlege skal være vant til å se når søvnproblemer representerer noe annet enn dårlige søvnvaner. Når pasienten ikke disiplinerer seg til å fjerne forstyrrende elementer som helgerangling og middagslur for en periode, blir det vanskelig å se hva om er høna og hva som er egget.

[Leo]

Jeg kan bare snakke ut fra egen erfaring og det jeg vet er at hvis man ikke vil selv, så fungerer ingenting! Å snu sitt eget søvnmønster er rett og slett en jobb.

Min samboer har vært hos spesialist og fått konstatert at han lider av forsinket søvnfasesyndrom, men det var liten hjelp å få. Det som viste seg å virke var et strengt regime som innebærer at han må legge seg til omtrent samme tid hver kveld og stå opp igjen til samme tid hver morgen. Festing til langt på natt i helgene er utelukket siden det ødelegger hele kommende uke. I tillegg bruker han en såkalt soloppgangsvekkerklokke. D.v.s. en vekkerklokke som langsomt dimmer lyset ned når han skal sove og opp igjen når det er på tide å stå opp. Enkelt forklart påvirker lyset hjernen til å forstå når det er på tide å sove og når det er på tide å sove. Tunge måltider og aktivitet som stimulerer hjernen, f.eks. TV-titting og PC-bruk har han vært nødt til å unngå en til to timer før sengetid. Først nå, etter nærmere to år, er søvnmønsteret hans godt nok innarbeidet til at han kan tillate seg "å skeie ut" med en sen kveld i ny og ne eller stå opp litt senere i helgene. Mye "slit", men mye bedre enn å forsove seg annenhver dag med de følgene det innebærer.

Selv har jeg sovet dårlig i flere år og hatt det omtrent som samboeren din. For meg krevde det også en del "jobbing" å få det til å fungere igjen. Jeg fikk også Imovane av legen, men også noen gode råd om hvordan jeg burde bruke dem. Tar man Imovane, sovner man jo naturligvis, men det hjelper ikke i lengden hvis man ikke har et bevisst forhold til bruken som jo bør være svært begrenset. Jeg startet med en hel 7,5 mg. tablett og i begynnelsen slet jeg med å sove kl. 23 selv på den dosen. Uansett tvang jeg meg selv til å stå opp igjen ved 6 - 7 tiden og etter et par dager fungerte dette greit. Etter to uker trappet jeg ned dosen til en halv tablett og fortsatte å følge opplegget med streng regelmessighet m.h.t. døgnrytmen. Etter hvert oppdaget jeg at jeg fint kunne droppe tabletten de kveldene jeg kjente at jeg var ekstra trett (Og trett blir man som regel før eller siden når man står opp ved 6-tiden om morgenen...). Etter under to måneder på Imovane, har jeg "fått tilbake" både søvnen og døgnrytmen. Jeg er ikke så følsom på dette med døgnrytme som min kjære, så jeg kan tillate meg å "skeie ut" i ny og ne, men nå går det nærmest av seg selv. Rundt midnatt er jeg som regel så trett at jeg bare må legge meg uansett. B-preparater, som f.eks. Imovane, kan gjøre vondt verre dersom de blir brukt feil, men brukt bevisst og riktig kan de altså fungere utmerket.

Du skal i hvert fall ikke slite med å vekke ham om morgenen. Han er voksen, så å stå opp er noe han må greie selv. Han må også vise vilje til å gjøre noe med problemet sitt selv. Som jeg har beskrevet, er dette med søvnproblemer noe man selv må ta på alvor og man kommer ingen vei med å ta piller hvis man ikke samtidig gjør noe med bakenforliggende problemene og selv gjør en innsats. Selvfølgelig er det kjedelig å måtte dra tidlig hjem fra fester eller avbryte noe morsomt fordi man må legge seg kl. 22, men må man så må man. I mine øyne er søvnproblemer av denne typen nærmest å betrakte som en sykdom og da må man gjøre det man kan for å bli frisk. Akkurat som en med matallergi ikke kan spise hva h*n vil, kan ikke en med kroniske søvnforstyrrelser sove når h*n vil.

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg sliter selv med søvnproblem, har hatt det i 2 år nå. Det er utrolig vanskelig, men jeg har heldigvis en samboer som støtter meg fullt og helt. Jeg sover bra nå, men har perioder der jeg ikke sover så mye. Problemet mitt er falle i søvn. Etter at jeg begynte å jobbe ble dette mye bedre, siden jeg kom inn i en rytme der jeg står opp halv 7 og legger med kl. 23. Er som regel så trøtt på kvelden at jeg sovner. Jeg tar i tillegg Tolvon 1 time før jeg legger meg. Dette er egentlig et antideppresivt middel, men det har den bieffekten at det gjør deg søvning. Tolvon reddet meg da jeg hadde det som verst, og jeg bruker det fremdeles selv om jeg sikkert kunne sluttet. Tolvon er ikke avhengighetskapende, men jeg føler at jeg ikke er helt over problemene mine enda, så jeg fortsetter til jeg føler meg helt klar for å slutte.

Ellers vil jeg anbefale trening, å finne på ting sammen med venner (selv om man er dødstrøtt og egentlig ikke orker- man glemmer problemene litt da. Man må bare forsøke og leve normalt, og ikke legge seg ned og gi opp. Jo mer man tenker på det og føler på det, jo verre blir det...Å ha en fast rytme, dvs. stå opp til samme tid, og legge seg til samme tid. (I helgene er det ikke så lurt å sove lenge, selv om det er fristende, da kommer man ut av rytmen. Stå noen lunde tidlig opp, selv om det ble sent lørdag kveld.

Håper dette var til hjelp!

Mvh

Jente82

[Nabodama]

Nå har du fått mange gode råd av flere her. Tenkte bare jeg skulle si noe om dette med restless legs. Det plages jeg med til tider, og da er det omtrent umulig å få sove. En greier rett og slett ikke å la være å røre på beina!

Magnesium kan lindre dette (mangel på magnesium i kroppen), og etter et par dager med tilskudd av magnesium er mine plager borte. Jeg har altså lette plager med dette.

Ellers har jeg også til tider hatt søvnproblemer, og har fått Vallergan hos legen. Jeg kan heller ikke bruke dem fordi jeg får skikkelig hang-over dagen etterpå. Det er omtrent umulig å komme seg opp av senga hvis jeg har tatt vallergan kvelden før, og jeg er helt borte vekk fram til lunch, omtrent. Synes ikke de virker slik at jeg sovner lettere heller.

[Leo]

Litt på siden, men legen min fortalte at h*n ikke skriver ut Vallergan til noen nettopp på grunn av bivirkningene og at h*n hadde best erfaring med lave doser Imovane (Selv 5 mg. tablettene kan deles...) og at det for mange fungerer godt bare å vite at de har en pakke med noe som faktisk virker liggende. Jeg har ikke noe belegg for å si at det stemmer, men h*n hevdet at så lave doser som 2,5 - 3,5 mg. gir svært liten sjanse for avhengighet og at den i så fall er psykisk og forbigående. Jeg er imidlertid fullt på det rene med at slik bruk av B-preparater krever en god del selvdisiplin fra pasientens side og jeg vil tro at legen ser det an...

[Nabodama]

Litt på siden, men legen min fortalte at h*n ikke skriver ut Vallergan til noen nettopp på grunn av bivirkningene og at h*n hadde best erfaring med lave doser Imovane (Selv 5 mg. tablettene kan deles...) og at det for mange fungerer godt bare å vite at de har en pakke med noe som faktisk virker liggende. Jeg har ikke noe belegg for å si at det stemmer, men h*n hevdet at så lave doser som 2,5 - 3,5 mg. gir svært liten sjanse for avhengighet og at den i så fall er psykisk og forbigående. Jeg er imidlertid fullt på det rene med at slik bruk av B-preparater krever en god del selvdisiplin fra pasientens side og jeg vil tro at legen ser det an...

Jeg syntes også det var merkelig at jeg fikk vallergan, ettersom jeg kun har søvnproblemer en tid om høsten. Jeg bruker altså sovemedisiner svært lite og sjelden.