Ute alene

[Gjest me]

Jeg har en sønn i første klasse. Det har begynt å komme klassekamerater på døra, og i går lot jeg han være med de ut alene. Synes det var ekkelt, men kunne ikke si nei, ettersom "alle andre" får lov.

En annen ting er at de sykler, og jeg synes ikke de har kontroll nok i en alder av 5-6 år, de har ikke utviklet nok sidesyn feks. Jeg sa nei, til at han skulle sykle i går, så han løp etter de to andre stakkars... følte meg som en hønemor, men bedre det enn at han skal komme i en ulykke. Får "alle andre" lov til å sykle rundt alene i første kalsse?

[Gjest Gjest]

nå kommer det an på hvordan man bor.

bor man i et byggefelt er gjerne uteområdene nogenlunde tilrettelagt for at barna skal kunne være ute å leke og sykle.

vi bor mer landlig til, her er det et stykke med grusvei før man kommer til riksveien. barnet mitt har fått være sasmmen med de andre barna alene så lenge de ikke går ut på riksveien.

[ToveM]

En førsteklassing er vel i stand til å være ute og leke alene?? Her springer de ute og leker alene fra rundt 4 års alderen i alle fall, noen enda yngre...men akkurat det vil vel komme an på hvordan folk bor...sykling kommer vel og an på hvordan man bor, her er det lite trafikk og jeg har ikke hatt problem med å slippe ungene av synet forholdsvis tidlig, enten det er på sykkel eller uten

[Gjest gammel gjest]

Nei, jeg syns ikke du er streng hønemor!

Min 2.klassing får heller ikke lov til å sykle på trafikert vei, selv om "alle andre" får lov. Vi har stadig diskusjoner om hvorfor han ikke får lov når det kommer kompiser syklende. Jeg synes det er uforsvarlig. Og skjønner ikke helt de som lar barna sykle alene ute på trafikert vei, men, men.

Jeg kjenner min sønn best, og mener at han ikke er moden for det ennå, da han lett lar seg avspore, glemmer seg, og ofte vil tøffe seg, og da finner han på de utroligste ting!

Men må innrømme at jeg føler meg som en temmelig hysterisk hønemor til tider... Men bedre det enn å angre på at jeg ikke gjorde det!!!

[Far til 2]

Jeg er enig med de andre at div aktiviteter er avhengig av hvor man bor og hvordan forholdene er tilrettelagt.

Om du bor i Oslo sentrum villr jeg ant begrenset syklingen til bakgården om det finnes noe slikt.

Om dere derimot bor i et boligområde med gangveier (hvor biler har lov til å kjøre for varetransport) tror jeg at jeg ville sluppet ungen. Et mindre boligfelt med enebolig/rekkehus kan i noen tilfeller gi større biltrafikk enn blokkbebyggelse med gangveier.

Jeg tror du må innse at gutten begynner å bli så gammel at du må gi noe slipp på han og stole på han.

[Nigo-san]

Enig med de andre- det kommer an på forholdene der man bor.

Synes ikke at en fem-seksåring kan sykle ved trafikkerte veier. Men er det grøntområder og gangveier, så blir det noe annet.

At en førsteklassing er ute og leker "alene" (sammen med kamerater), ville jeg ikke tenkt over en gang. Det synes jeg de bør få lov til. Selvstendigheten må trenes opp gradvis, og å være ute en time alene rett utenfor blokka/på lekeplassen/i parken tror jeg er en god begynnelse!

[Gjest me]

Før bodde vi på Moholt studentby i Trondheim, der kunne jeg se lekeplassen fra vinduet, så da fikk han være ute alene. Men her vi bor nå, kan jeg ikke følge med fra vinduet. Det er ikke stor trafikk, men det kommer biler, og det er krappesvinger... Har vurdert å høre med andre foreldre, men vil jo virke som kritikk hvis jeg tar det opp med de som for lov å sykle...

[Nigo-san]

Før bodde vi på Moholt studentby i Trondheim, der kunne jeg se lekeplassen fra vinduet, så da fikk han være ute alene. Men her vi bor nå, kan jeg ikke følge med fra vinduet. Det er ikke stor trafikk, men det kommer biler, og det er krappesvinger... Har vurdert å høre med andre foreldre, men vil jo virke som kritikk hvis jeg tar det opp med de som for lov å sykle...

I en slik situasjon hadde jeg ikke hatt kvaler med å nekte gutten og sykle. Førsteklassinger er ikke trafikkmodne, så hvis området er uoversiktlig, med krappe svinger osv., så skjønner jeg at du er bekymret. Ser ikke noe behov for å ta opp dette med de andre foreldrene, så lenge du forklarer gutten at han ikke får sykle, og hvorfor. Så får de andre bestemme for seg selv og sine barn.

Men selv om området er for farlig å sykle i, så kan han vel være ute for det? Det som er skummelt med sykling, er jo at ting kan skje på veien i stor fart, og derfor er det mye mer risikabelt enn vanlig lek. Men å få være ute og leke med venner i nærområdet, synes jeg hører barndommen til. Jeg skal ikke si at jeg ikke satt med hjertet i halsen de første gangene, men jeg tror ærlig talt at dette er mer vår frykt enn barnas sikkerhet, og de må få sjansen til å leke på egenhånd når de begynner på skolen.

Er nå min mening, da...

[Gjest Elastica]

Dette er selvsagt avhengig av en rekke ting, blant annet hvor traffikert veien er.

Hos oss er det såpass trafikkert at jeg ikke liker at førsteklassingen sykler alene til vennene sine, men at det er greit at han sykler ute hos vennene etter at vi har fulgt han opp. Dette fungerer helt fint.

Imidlertid er jeg ikke redd for å slippe han avgårde uten sykkel. Det er en viktig ting å lære ungene å bli selvstendige. Han går jo alene (men sammen med venner) til skolen - så jeg ser ingen grunn til at han ikke skal få være ute alene med venner etter skolen.

Det er rørende å se hvor mye ungene utvikler seg når de gradvis får lov til å gjøre flere ting i hverdagen. Han stortrives med å ha blitt så stor at han får lov til å gå til kamerater selv, og jeg tror absolutt det er viktig å vise ungene tillit i den prosessen. Dette betyr selvsagt ikke å slippe de løs i trafikken på sykkel, man avpasse oppgavene etter modenhetsnivå.

Endret 5. september 2007 av Elastica

[Gjest Gjest]

Når det gjelder å være ute alene som førsteklassing så synes jeg du er svært hysterisk. Sykelig overbeskyttende vil jeg kalle det.

Angående sykling kommer det som andre har sagt helt an på hvor du bor. I et boligområde med gangveier bør de uansett helt fint kunne sykle når de er i den alderen.

En annen ting man bør tenke på i sånne situasjoner er at det lille du kanskje vinner på at barnet ditt er fysisk trygt, ikke kan sammenlignes med det du taper ved at h*n blir sett rart på av de andre ungene. Barn merker veldig godt hvem som er annerledes. Noen ganger er det faktisk sånn at alle andre får lov - og med god grunn.

[Gjest Gjest]

I en slik situasjon hadde jeg ikke hatt kvaler med å nekte gutten og sykle. Førsteklassinger er ikke trafikkmodne, så hvis området er uoversiktlig, med krappe svinger osv., så skjønner jeg at du er bekymret. Ser ikke noe behov for å ta opp dette med de andre foreldrene, så lenge du forklarer gutten at han ikke får sykle, og hvorfor. Så får de andre bestemme for seg selv og sine barn.

Men selv om området er for farlig å sykle i, så kan han vel være ute for det? Det som er skummelt med sykling, er jo at ting kan skje på veien i stor fart, og derfor er det mye mer risikabelt enn vanlig lek. Men å få være ute og leke med venner i nærområdet, synes jeg hører barndommen til. Jeg skal ikke si at jeg ikke satt med hjertet i halsen de første gangene, men jeg tror ærlig talt at dette er mer vår frykt enn barnas sikkerhet, og de må få sjansen til å leke på egenhånd når de begynner på skolen.

Er nå min mening, da...

Enig Har ikke barn selv, men har observert barna i nabolagene hvor jeg har bodd. Å la barn leke ute i lite trafikkerte områder synes jeg er greit (ville kanskje ha fulgt med litt..), men å sykle - der tror jeg noen foreldre overvurderer barna sine! Det er bare noen dager siden jeg så en liten gutt på 6-7 år sneie fronten på en bil - gutten kom fra fortauet og skrådde uten forvarsel i stor fart over veien, hvor en bil var i ferd med å kjøre ut fra en parkeringsplass. Ok, farten bilden holdt var ikke stor, men det var helt tydelig at et så lite barn mangler den trafikkforståelsen som skal til for å kunne sykle noenlunde trygt. Selv om man bor i et boligfelt hvor det er 30 på veien, er det svært ubehagelig å være bilist den dagen ungen kjører ut i veien sekundet før episoden over. Sikkert ikke moro å være barnet heller.

Da jeg var liten for 25-20 år siden, var skolen og foreldrene våre enige i at vi barna ikke skulle få sykle alene i trafikken (også relativt stille veier) før vi var ti år. Det er vel ingen grunn til at denne aldersgrensen skal senkes så veldig i våre dager...

[Far til 2]

Før bodde vi på Moholt studentby i Trondheim, der kunne jeg se lekeplassen fra vinduet, så da fikk han være ute alene. Men her vi bor nå, kan jeg ikke følge med fra vinduet. Det er ikke stor trafikk, men det kommer biler, og det er krappesvinger... Har vurdert å høre med andre foreldre, men vil jo virke som kritikk hvis jeg tar det opp med de som for lov å sykle...

Åhhh -. Nå kom savnet av denne fine plassen over meg. Å sitte på plenen utenfor vinduet (med "litt" høy musikk og mange gode venner) (eller sitte på "nordre" en fin solskinnsdag). Jeg savner et "mimre" icon .

[momo]

Vi bor i et boligfelt hvor det kjører lite biler og de bilene som kjører, kjører veldig sakte. Det er endevei inn på feltet vårt så det er ingen biler som bruker det som gjennomgang.

Så her har jenta vår fått lov til og være ute og leke og sykle alene fra hun var 4 år. Nå er hun 6 år. Hun får ikke lov til og sykle på trafikerte veier alene ennå. Det må hun nok vente noen år med.

Alt kommer jo an på hvor man bor og også hvordan barnet er. Vi vet hvor jenta vår er til enhver tid og vet at hun ikke går utenfor boligfeltet.