Tilvenning i barnehage

[Gjest Bekymret mamma]

Lillegutt begynte i barnehage for to uker siden. Første uken gikk det helt greit med levering. De ansatte sier han har det fint og leker bra i barnehagen. Han spør etter mamma innimellom, men klarer seg visstnok veldig bra. Etter at han begynte i barnehagen, har han forandret seg mye på hjemmebane. Han har blitt ekstremt trassig og hissig. Han snakker mye om barnehagen og at "mamma går", og "kommer snart igjen". Det er tydelig at leveringen og overgangen med å begynne i barnehage har gått innpå han. Han er to år og vi benytter oss av korttidsbarnehage. Han er borte fra oss ca 3-4 timer hver dag.

Vi kan merke at han blir litt bekymret bare vi skal hente posten eller gå ut for en kortere periode.

Han virker mer trøtt og sliten og er i tillegg blitt veldig hissig og trassig.

Er det de store overgangene i livet hans som virker inn og fremprovoserer trassen? Vi er veldig flinke til å snakke om levering og barnehagen, og han samtykker når vi snakker om hva som skal skje den kommende dagen.

Er det vanlig at barnet får sine negative reaksjoner hjemme, men har det bra i barnehagen allikevel??

Nå har han grått litt de siste dagene når vi har gått fra han i barnehagen. De ansatte sier han kommer over det kjapt, og at han ikke spør mer etter mamma enn andre barn.

Noen som har vært borti noe lignende??

Hvor lang tid kan en slik innkjøringsfase ta? Vil han akseptere det på en annen måte etterhvert?

Håper noen kan komme med råd eller noen trøstende ord.... Synes det er vanskelig jeg.....

[Amalie_85]

I de barnehagene jeg har vært i gråter nesten 50% av barna når mamma eller pappa skal gå, men så fort de ikke kan se foreldrene sine slutter de å gråte og de begynner å leke! Så jeg tror ikke det er noe å være redd for. Og det kan jo hende at han er mer sliten om dagene visst han er mer ute eller mer i aktivitet nå enn da dere hadde han hjemme. Og når man er mer sliten blir man jo ofte mer hissig og. Selv om jeg ikke kan si at det er dette som er tilfelle med ditt barn. Men for meg høres det ut som de fleste andre barn!

[la Flaca]

Ja, det er vanlig og logisk at det blir sånn når barna går i barnehage. Når de er der anstrenger de seg for å være flinke og tapre, og sliter seg ut med lek og morro. Masse andre barn og voksne å forholde seg til tar selvfølgelig på. Mange rutiner og plikter som skal følges.

Så når de kommer hjem er det ikke mye overskudd igjen. Da har de også brukt en god del energi på å fungere den dagen. Det krever ganske mye av et barn å være i barnehage. Men siden alt har en balanse blir de tilsvarende mindre lydhøre, gretne osv. hjemme. Da orker de vel ikke å være "snille barn" lenger. Forståelig nok.

Rundt oppstarten har du i tillegg følelsen av å bli "forlatt" i barnehagen, som er ganske dramatisk for et lite barn. Men det går fort over etter hvert som de finner ut at de trives der. I mellomtiden er det nok mange barn som bevisst eller ubevisst straffer mamma og pappa litt for at de må være i barnehagen.

[ThirtySomething]

Jeg bare stemmer i det de andre over meg sier. Det tar tid å venne seg til støy i bhg, f.eks, så han er nok litt ekstra sliten. Dessuten lever han nok "ut" inntrykkene fra barnehagen hjemme. Han ser, og lærer.

Ikke unnskyld oppførselen hans, er mitt tips. Dårlig oppførsel, selv mam er trøtt, er ikke akseptabelt.

Og man regner at såpass små barn kan bruke opptil 3 mnd før de gjør barnehagen til "sitt" domene.

Ikke gi opp - dette kommer til å gå bra!!

[Gjest =tentacle=]

Det er nok en tøff overgang for en toåring å skulle klare seg ute i den store verden uten dem som elsker ham.

[miramarmora]

Sier meg enig i de andre svarene du har fått. Når barna er på "bortebane" anstrenger de seg som oftest for å være "snille", hvis jeg kan kalle det det - men når de kommer hjem i trygge omgivelser, vil de klare å vise følelsene sine - nettopp fordi de da føler seg hjemme og trygge! Så dette tror jeg ikke du trenger å bekymre deg for i det hele tatt - trass er egentlig bare et sunnhetstegn - siden barnet kan la følelsene sine få fritt utløp hjemme, viser det bare at barnet har det godt hjemme Det er iallefall min oppfatning av "trass"!

[ThirtySomething]

Sier meg enig i de andre svarene du har fått. Når barna er på "bortebane" anstrenger de seg som oftest for å være "snille", hvis jeg kan kalle det det - men når de kommer hjem i trygge omgivelser, vil de klare å vise følelsene sine - nettopp fordi de da føler seg hjemme og trygge! Så dette tror jeg ikke du trenger å bekymre deg for i det hele tatt - trass er egentlig bare et sunnhetstegn - siden barnet kan la følelsene sine få fritt utløp hjemme, viser det bare at barnet har det godt hjemme Det er iallefall min oppfatning av "trass"!

Reagerer litt på den uttalelsen som står uthevet i sitatet. Jeg ser også at du skriver at det er din oppfatning av trass, og det respekterer jeg.

Jeg sier allikevel at jeg er helt uenig.

Trass er ikke noe tegn på at de har det bra hjemme - at de "tør" å trasse. Trass er en helt naturlig reaksjon på at det skjer noe i barnets liv. Utviklingspsykologene kaller slike ting for "kriser" i barnets liv, en "utviklingskrise".

Å være to år betyr jo at man etterhvert forstår mer. 2 åringens oppfatning av livet er som regel at de kretser omkring ett menneske - seg selv. Når man kommer i barnehagen ser man plutselig at alle de andre barna også har det sånn, og at man selv ikke har automatisk har de kodene som skal til for å finne sin plass. Man må se og lære. Det er krevende.

Kanskje er det sånn at noen barn tar ut "frustrasjonen" hjemme etter barnehagen, men det tror jeg ikke det er noe automatikk i.

Trassen kan også være et naturlig resultat på at utviklingen er i ferd med å gå sin naturlige gang. I Norge snakker vi ofte om treårstrassen, men i f.eks USA snakker de om "the terrible two's".

Når det sies at trass er et tegn på at barn har det bra hjemme, sier man samtdig at barn som ikke trasser hjemme ikke har det bra. Det stemmer jo ikke. De fleste trasser der det passer å trasse. Og jeg skal vedde ganske mye på at denne toåringen etterhvert vil dele trassen sin mellom begge steder! Han kommer til å se og lære av de andre.

Jeg baserer uttalelsen min på 15 års arbeide i barnehage, 10 år som pedagog + egne barn.

[miramarmora]

thirtysomething: at du er uenig er selvfølgelig lov, å argumentere er bare sunt

Jeg sier ikke at et barn som ikke trasser hjemme, ikke har det bra. Jeg kan selvsagt ikke svare for alle barn her i verden. Men når barn er midt i et nytt utviklingstrinn, så er de ikke så glad i forandringer. Men at mange barn er engler borte og "heks" hjemme - ja, den står jeg for! Det kan kreve mye av et barn å være "stor og flink og oppføre seg fint" borte - derfor er det ikke sikkert at det fungerer like bra hjemme. Hjemme kan barnet avreagere og slippe ut trøttheten og frustrasjonen mot foreldrene og bli sutrete eller sint. Nå sier jeg heller ikke at barna er sutrete og sinte hele tiden hjemme

[ThirtySomething]

Miramarmora:

Takk for at du svarte på en fin måte! (Dette er god debatt!! Noe som ikke alltid er tilfellet på KG!)

Når du nå forklarer det igjen, så ser jeg poenget ditt lettere. Jeg bråreagerte på uttalelsen om sunnhetstegnet trass i hjemmet

Klart man lettere kan "ta ut" ting hjemme, så lenge det er på en skikkelig måte. Det lærer i alle fall vi våre barn!

Det er også helt riktig som du sier at når barn er i et nytt utviklingstrinn så er det mer sårbart for forandringer.

Så egentlig var vi kanskje enige da!

(Tilbake til middagslagingen )

[miramarmora]

thirtysomething:

så bra du skjønte hva jeg mente - jeg er nok ikke alltid så flink til å forklare meg Av og til har jeg så mange tanker rundt et emne at jeg umulig kan skrive ned alt, så derfor trekker jeg ut enkelte deler, og lar det være opp til de som vil lese å skjønne resten - de må jo kunne lese tankene mine

Og til hovedinnlegger må jeg bare beklage hvis det ble litt avsporing her - du skal se at dette går seg til etterhvert

[Phantasy]

Hei TS

Jeg jobber i barnehage, har ikke jobbet der fryktelig lenge, men har nå sett en del barn blitt levert i barnehagen, og vi har enda barn som gråter og slikt når mor/far går. Og det er forstålig, og slenger meg på det de andre over meg har sagt =)

Og at det tar tid å bli vant til å gå i barnehage er en viktig ting å tenke på. Det er en helt annen rutine på dagen, man skal forholde seg til helt nye og ukjente personer og ja, ting kan rett og slett bli slitsomt for en liten tass =) Og da er det ikke rart at han avreagerer litt når han er hjemme i trygge omgivelser. Det er hans måte å si ifra på, tror jeg. Si ifra at "Ja, jeg har det bra i barnehagen, men det er vanskelig å lære seg alle normer og regler".

Det merker jeg bare på meg selv når jeg bytter jobb, det er slitsomt. For man skal lære alt mulig nytt og bli kjent med de man jobber med, og kunne rutiner for ting. Og da er man litt mer sliten når man kommer hjem, og er kanskje derfor litt mer hissig.

Det går bra etterhvert =)

[la Flaca]

Når det sies at trass er et tegn på at barn har det bra hjemme, sier man samtdig at barn som ikke trasser hjemme ikke har det bra. Det stemmer jo ikke. De fleste trasser der det passer å trasse. Og jeg skal vedde ganske mye på at denne toåringen etterhvert vil dele trassen sin mellom begge steder! Han kommer til å se og lære av de andre.

Jeg baserer uttalelsen min på 15 års arbeide i barnehage, 10 år som pedagog + egne barn.

Hehe, nei der er det nok en logisk brist du. Må man ikke ta exphil for å bli pedagog?

Det stemmer heller ikke at barn fordeler trassen sin likt mellom ulike roller. Det er i forelder-barn rollen de lever ut hele spekteret. Når de fungerer som barnebarn, tantebarn eller barnehagebarn legger de bånd på seg på en helt annen måte, eller er en litt annen enn de er sammen med mamma og pappa/ foresatte. Det er helt normalt.