Hvor mange frosker..?

[Gjest Gjest]

Jeg er en singel som virkelig er i villrede nå og trenger råd fra de som faktisk er i lykkelige parforhold! Hvordan klarte dere det? Jeg synes jeg har vært gjennom det meste nå etter noen år. Jeg har vært både passiv og aktiv i forhold til selv å ta initiativ. Jeg har prøvd å vært mindre kresen og gått på den ekstra daten for å virkelig kjenne etter. Jeg har både avvist og blitt avvist. Jeg har møtt flere potensielle som har dukket opp når jeg minst ventet det osv. Men uansett ender det med skuffelse, hjerte-smerte eller kun kompis.. Hvor mange menn skal det være nødvendig å drikke kaffi med, kline med eller ha sex med før det er den rette som endelig står der foran deg? De siste tre årene har jeg datet litt seriøst med 4 forskjellige kjekke menn. To av de ble gjensidige brudd og de to andre var det jeg som avviste. I tillegg har det vært dating med "kortslutning"(dvs si max to-tre dater) med ca tre andre menn. Der var det en med for stor geografisk avstand, en som avviste meg + en som faktisk ennå er litt uavklart(men mest sannsynlig avvisning fra hans side). Innimellom disse igjen har det vært et par ONS + noen uforpliktende flørter, noen ganger litt klining og kanskje overnatting uten sex. Nå er jeg iferd med å miste håpet om at jeg skal finne noen det skal klaffe med, for ærlig talt; hvor mange skal man begynne å åpne opp for og bruke energi på før det klaffer?! Er jeg unormal og ekstra uheldig eller er det rett og slett vanlig for enkelte å date såpass mange? Er dette mye på tre år? Har noen der ute gode strategier for å fortsatt holde motet oppe? Det går snart på selvtilliten løs; begynner å lure på om det er mine signaler det er noe galt med.. Kan legge til at det er stort sett mennene som har tatt initiativ. Er ikke så god selv til å "oppdage" menn på avstand for så å ta kontakt. Bruker heller litt tid på de mennene som tar kontakt og virker interessante. Før de her siste årene var strategien min å vere kostbar og ikke vise interesse for de jeg faktisk ville ha.. ikke smart det heller.. Blir av og til sjenert når jeg virkelig liker en fyr; kan det vere turn-off for noen menn? Da kan jeg virke noe lukket mens jeg egentlig vil vere åpen og utadvendt. Er ikke alle jeg føler meg like komfortabel med. Men synd om min usikkerhet i enkelte date-settinger fører til at den andre mister interesse..

[Gjest Gjest]

åh du skal borti maange frosker før du finner den rette, du kan ha flaks, men du skal se at en vakker dag finner du en og han deg og da vil alt føles naturlig.

Lykke til!

[Gjest lisamarie]

Kjenner meg igjen i alt du skriver, TS. Så du er ikke alene om å føle det slik....

Jeg tror det har mest med flaks å gjøre, at man er på rett sted til rett tid. Nesten som å vinne i lotto, men av og til føles det lettere å vinne i lotto....

Og så må man være litt fokusert på å kutte ut på et tidlig tidspunkt, hvis det er mye som skurrer, og dermed unngå å bli skuffet og såret.

Jeg har gitt altfor mange en sjanse, selv om jeg trodde at ting skulle gå seg til osv, men er etterhvert blitt mye tydeligere i mine kriterier og det ser ut som om det muligens kan være veien å gå. Ikke alle passer til alle og slik må det være også.

[Gjest Blondie65]

Joda det finnes mange lykkelige par der ute, men jammen meg er det mange som går fra hverandre også. Det her det er ikke lett.

Jeg tenker som så at så lenge jeg har det bra med meg selv så vil jeg utstråle den selvtilliten og den imøtekommenheten som skal til for at den rette blir tiltrukket. Mitt største problem er å treffe menn da det stort sett er den yngre garde utestedene er laget for.

Men det haster ikke, jeg vil heller vente på en livsledsager enn å haste meg gjennom mye halvdårlig.

[Gjest Gjest_Cecilie_*]

Dette var som å lese om meg selv!

Jeg er 27 år, har vært singel i 4-5 år, har alltids en eller annen fyr på gang men det klaffer liksom aldri. Har heller aldri hatt noe forhold som har vart lengre enn 1 år.

Det er jammen ikke lett å skulle finne en som alt klaffer med. Hvertfall jeg som visstnok er "veldig kresen," i følge venninne mine. Men hva betyr kresen? At jeg vil ha en fyr som er perfekt for meg? Ja da er jeg gjerne kresen

Jeg vet at mange tar til takke med første og beste fyr, og at mange er redd for å være alene, redd for ikke å få barn etc. Enkelte venninner av meg er aldri single, de går fra kjæreste til kjæreste hele tiden. De kan umulig kan være forelska når det tar dem kun 2 dager å komme over forrige kjæreste.

Alle kan vel finne en kjæreste hvis de absolutt vil - men hva slags kjæreste får du da? Det må da være bedre, som Blondie65 sier, å vente på den rette. Jeg vil ikke ha kjæreste før jeg finner ham, hvertfall

[Gjest StockDama]

Jeg har bare kysset en frosk før jeg traff "prinsen" min, og jeg traff han vel egentlig rent tilfeldig. Jeg bestemte meg for at han ville jeg ha, og han fikk jeg =D

Vært sammen i 2 år nå..og jeg er bare 22, så dette kan jo egentlig gå hvilken som helst vei. Jeg blir hvertfall så lenge han vil ha meg. (ikke at han har gitt no utrykk på at han ikke vil)

all is well.

[Gjest Gjest]

Etter min mening er det IKKE mye på tre år. Det er kanskje litt i overkant for ett år :-)