Gjest lissi32 Skrevet 3. september 2007 #1 Skrevet 3. september 2007 Barndomsvenninna mi har vært sammen med en fyr i 6 år, og for et år siden ble det slutt mellom dem. Året før hadde han også betekningstid fordi han manglet det lille ekstra. Så med andre ord har forholdet vært mer eller mindre avsluttet de to siste årene. Det følger med historien at under disse siste årene har han vært utro med hennes bestevenninne i to år, som de også lot bo sammen med dem en periode. Poenget er: De har bygd hus sammen, og bor enda i lag for å gjøre ferdig noen småting før de legger huset for salg. Han får i pose og sekk og bor enda sammen med henne, til tross for at det ble slutt mellom dem for et år siden. De har sex, reiser på turer sammen. Hun gjør alt i huset og slaver for han, han har det konge, og han har friheten sin til å knulle andre. Hva skal jeg gjøre? Klarer ikke snakke henne til fornuft, hun kaster bort tiden. Han sier ikke at han er glad i henne, og han snakker ikke om at de skal selge huset, men det er SLUTT. Venninnen min vil ikke spørre om framtiden, hun vil ikke ha svaret om at han ikke vil mer, så de later som ingenting. Hun lever i fornektelse og hater venninna si, men ikke samboern. Vet dette ikke er min business, men uansett vanskelig å se venninnen min bli en skygge av seg selv, hun lider. Noen råd?
Gjest =tentacle= Skrevet 3. september 2007 #2 Skrevet 3. september 2007 Hun har sikkert meninger om det forholdet du lever i også. Hun har alt av informasjon på bordet, da må det være opp til henne når hun er klar for å gi opp det lille hun får ut av restene av forholdet. Støtt henne og tilby hjelp hvis hun er på glid, men ikke prøv å ta avgjørelsen for henne, selv om du har rett.
Gjest lissi32 Skrevet 3. september 2007 #3 Skrevet 3. september 2007 Jeg prøver å støtte henne, og jeg forstår også om hun ønsker å fortsette forholdet, til tross for utroskap. Jeg tror ikke jeg hadde klart det, men nå har jeg ikke vært i den situasjon, derfor vil jeg ikke dømme. MEN det jeg ønsker for henne er å slippe å leve i uvitenhet. Slik at hun hvertfall får det skikkelig bekreftet at det er OVER, og at hun kan fortsette med livet sitt. Hun går glipp av så mye. Hun hater å være alene. Derfor tar hun restene. Hun fortjener så mye bedre, men jeg vet at hun vil se dette selv en dag... Jeg kan nok ikke få henne til å våkne, har skjønt det!
caso Skrevet 4. september 2007 #4 Skrevet 4. september 2007 Hun har sikkert meninger om det forholdet du lever i også. Hun har alt av informasjon på bordet, da må det være opp til henne når hun er klar for å gi opp det lille hun får ut av restene av forholdet. Støtt henne og tilby hjelp hvis hun er på glid, men ikke prøv å ta avgjørelsen for henne, selv om du har rett. Ganske godt poeng.. Hva vi har av allmenne tanker om utroskap, kan godt være akseptert i andre forhold... uten at det nødvendigvis kommer frem i dagen. Kan være flaut å innrømme. Hun får styre på selv, regner med hun ikke er helt blåst Selv om du får vondt av å tenke på deg selv i hennes situasjon, har kanskje ikke hun det. .. selv om jeg forsåvidt ikke skjønner at hun holder ut selv. Jeg har nemlig gjort tabben med å involvere meg i andre sitt forhold før, og sagt meninga mi. De var ikke enig med meg......
Gjest lissi32 Skrevet 4. september 2007 #5 Skrevet 4. september 2007 Vel hun er jo enig. Alle venninnene mener jo at hun bør gå videre med livet sitt, men hun henger fast, i en slags fornektelse. Hun er sint på venninna men ikke samboern. Burde vært motsatt. Han som hadde valget, han som var utro, selv om jeg ikke forsvarer hva hun gjorde som venninne.
caso Skrevet 4. september 2007 #6 Skrevet 4. september 2007 Vel hun er jo enig. Alle venninnene mener jo at hun bør gå videre med livet sitt, men hun henger fast, i en slags fornektelse. Hun er sint på venninna men ikke samboern. Burde vært motsatt. Han som hadde valget, han som var utro, selv om jeg ikke forsvarer hva hun gjorde som venninne. Hun bør være grinete på begge to spør du meg, mest på sambo selvsagt. Men som sagt, samme hva du og veninner syns, - selv om hun sier seg enig. Dere får bare backe henne i det hun velger, hvis dere allerede har gjort det klart hva dere syns. Skjønner du føler sterkt for barndomsveninna di. Men når hun vet det selv, og sier seg enig i det dere andre mener.. da er det noe som dere kanskje ikke vet om som holder henne der. Men vondt å se på? Ja, det tviler jeg ikke et sekund på. Tviler ikke på at hun har det vondt heller.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå