Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Føler at dette er litt teit spørsmål, derfor er jeg anonym.

For en del år siden var samboeren min ganske sykelig sjalu. Sjekket mobilen, e-posten min, slike ting. Dette var noe som bedret seg ganske raskt, da.

Nå derimot, er han ikke sjalu samme hva jeg gjør. Det er kanskje ganske rart at jeg "klager" over dette, men det føles egentlig som om han ikke er glad i meg lengre, at han ikke er redd for å miste meg. Som i kveld dro jeg alene på et fest med en haug med gutter han ikke vet hvem er, og det var han som oppfordret meg til å dra dit.. (han er bortreist hver eneste helg) Ikke et stikk av sjalusi var å spore. :sjenert: Jeg ble litt satt ut av at dette var så til de grader greit for ham at jeg spurte om han ikke var litt skeptisk til det (ja jeg vet, teit). Nei, det var han ikke, og han sa også at hadde det vært omvendt hadde jeg klikka i vinkel og blitt kjempesjalu. Da kjente jeg at jeg ble litt provosert. Følelser er rare.

Hadde det vært omvendt hadde jeg jo selvfølgelig vært litt sjalu... Ikke det at jeg ikke stoler på ham, det gjør jeg, men likevel. Det er vel normalt i et parforhold på være litt sjalu i visse situasjoner, eller...?

Kanskje er det bare jeg som er teit. Jeg vil bare føle at jeg er verdt noe for ham, at han er iallefall litt redd for å miste meg. Han tar meg jo for gitt.. :tristbla:

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg hadde ikke vært sjalu om kjæresten min skulle på en fest med en masse jenter jeg ikke kjente.

Skrevet

samoberen min er av den typen som nesten aldri blir sjalu .

Jeg er av den oppfatning at sjalusi ikke er uttrykk for kjærlighet , men mer usikkerhet , eietrang eller manglende tillit .(eller andre ting)

Har vært sammen med andre før som har vært utrolig sjalu og mistroiske uten at jeg egentlig har hatt inntrykk av at de har vært mer glad i meg lissom .

Skrevet (endret)

TS opplever noe jeg har fått høre mange ganger i mine forhold.

Jeg er ikke sjalu av meg. Jeg syns sjalusi er en svakhet, ikke noe som trengs for å bekrefte følelser.

I et forhold har den andre partneren ansvar for å overholde parets "regler".

At min samboer får gå på hvilke fester hun har lyst til, er den største selvfølge, - uten at hvem som er der har noe å si. Blir ikke mer fristet til å være utro om det kun er gutter på en fest vel?... det er å ta lite høyde for sin partners vurderingsevne.

Jeg syns dette tilfellet høres mer ut som (u)sikkerhet på sin partner, enn sjalusi.

Likeledes, så gir sjalusi ofte en pekepinn på den som er sjalu.

De som er utro selv, har ofte større sjalusi mot sin partner, fordi man vet hvor enkelt det kan gjøres uten at partneren finner ut av det.

Hvis typen din oppfordrer deg til å gå ut på fest, så syns han kanskje du sitter for mye inne alene, og at han får enten A) dårlig samvittighet for at du er alene, eller B) får mye "mas" fra deg når han er borte fordi du er alene.

Endret av caso
Skrevet

Er nok vanlig og ikke være sjalu og.

Mannen min og jeg finnes ikke sjalue. Og det er faktisk skikkelig deilig.

Begge to kan dra på fester, gutte/jente turer uten at det gjør noe for den andre.

Jeg har aldri vært sjalu av meg, men hadde en kjærste som var veldig sjalu og det var ikke noe gøy. Jeg følte jeg aldri kunne gå ut på byen på fest eller lignende uten han, da jeg visste det såra han. Og følte jeg måtte unngå og være hyggelig mot noen av det motsatte kjønn.

Skrevet

Har i tidligere forhold aldri vært sjalu. Det var deilig. Derfor var det rart å plutselig bli litt sjalu da jeg traff henne som nå er min kone. Så for min del har det nok med følelser å gjøre. Det at jeg føler så mye mer for henne. Med ex så følte jeg nok slik at hvis hun gjorde noe dumt så var det jo verst for henne, for da kunne jeg bare gå liksom. Men nå så vet jeg at det vil gjøre mer vondt hvis noe skulle skje og det er ikke bra. Ikke at jeg er veldig sjalu, men jeg kjenner at det er noe..

Caracal

Skrevet
TS opplever noe jeg har fått høre mange ganger i mine forhold.

Jeg er ikke sjalu av meg. Jeg syns sjalusi er en svakhet, ikke noe som trengs for å bekrefte følelser.

I et forhold har den andre partneren ansvar for å overholde parets "regler".

At min samboer får gå på hvilke fester hun har lyst til, er den største selvfølge, - uten at hvem som er der har noe å si. Blir ikke mer fristet til å være utro om det kun er gutter på en fest vel?... det er å ta lite høyde for sin partners vurderingsevne.

Jeg syns dette tilfellet høres mer ut som (u)sikkerhet på sin partner, enn sjalusi.

Likeledes, så gir sjalusi ofte en pekepinn på den som er sjalu.

De som er utro selv, har ofte større sjalusi mot sin partner, fordi man vet hvor enkelt det kan gjøres uten at partneren finner ut av det.

Enig i dette. Sjalusi har ofte med usikkerhet hos den sjalu parten å gjøre. Klart at om man faktisk oppdager at man blir bedratt, da ville i hvert fall jeg kjent på sjalusien... Men det fører ikke noe konstruktivt med seg å "bare" være sjalu - er det ubegrunnet forsurer man forholdet uten grunn, og man kan ødelegge det fordi man ikke viser den andre tillit. Er det grunn til sjalusien er det bedre å handle; f eks gå ut av forholdet framfor å leve med mistro, frykt for å bli bedratt igjen osv.

Skrevet
Har i tidligere forhold aldri vært sjalu. Det var deilig. Derfor var det rart å plutselig bli litt sjalu da jeg traff henne som nå er min kone. Så for min del har det nok med følelser å gjøre. Det at jeg føler så mye mer for henne. Med ex så følte jeg nok slik at hvis hun gjorde noe dumt så var det jo verst for henne, for da kunne jeg bare gå liksom. Men nå så vet jeg at det vil gjøre mer vondt hvis noe skulle skje og det er ikke bra. Ikke at jeg er veldig sjalu, men jeg kjenner at det er noe..

Caracal

Har du giftet deg!! Gratulerer!!! :blomst::klem:

Skrevet

Det kan være at han føler seg veldi trygg på deg. At sjalusien har avtatt handler kanskje om at han kjenner deg som person mye bedre nå, at han vet at du ikke ville gjøre noe slikt mot han. Kanskje han stoler mer på seg selv også, kanskje han er mer sikker på at han selv ike ville gjøre noe slikt mot deg? Tenker da på det de sier om at den som er sjalu kan kjenne andre på seg selv... Så lenge han viser deg på andre måter at han elsker deg så bare vær glad, sjalusi er forferdelig slitsomt. :)

Skrevet
Enig i dette. Sjalusi har ofte med usikkerhet hos den sjalu parten å gjøre. Klart at om man faktisk oppdager at man blir bedratt, da ville i hvert fall jeg kjent på sjalusien... Men det fører ikke noe konstruktivt med seg å "bare" være sjalu - er det ubegrunnet forsurer man forholdet uten grunn, og man kan ødelegge det fordi man ikke viser den andre tillit. Er det grunn til sjalusien er det bedre å handle; f eks gå ut av forholdet framfor å leve med mistro, frykt for å bli bedratt igjen osv.

Akkurat.. blir man bedratt, så kommer selvsagt sjalusien. Men da har man jo god grunn, og gjør noe med det.

Ikke vits i å gå rundt å være like sjalu i hverdagen som om partneren din faktisk har vært utro.. da er veien til å tenke "jaja, hun tror jeg er utro samme hva" kort.

Skrevet

Tusen takk for synspunkter. :) Er enig i det som blir sagt, likevel gjør følelser at man ikke klarer å tenke rasjonelt alltid. Jeg hadde sannsynligvis ikke reagert hvis det ikke var for at han har forandret seg så veldig. Og grunnen til at jeg er litt sjalu iblant er at han har en jobb i musikkbransjen, og er mer borte enn hjemme.

Han har også fotalt at jobben hans er viktigere enn hans forhold til meg. Dette gjør meg ganske usikker i perioder, men ikke nødvendigvis fordi jeg tror han komme til å være utro. Han jobber også med en del jenter, og det jeg av og til tenker på er at han trives bedre med disse fordi han har mer til felles med dem.

Jeg jobber med meg selv og selvtillitten. :)

Gjest Mysticgirl
Skrevet

De som sier at de ALDRI har vært sjalu ..tror jeg lyver!

Sjalusi tror jeg har mye å si hva du føler for den personen. Å kjenne et lite stikk av sjalusi er veldig normalt og tyder bare på at du er glad i den personen.

Å aldri kjenne sjalusi ville jeg ha reagert på som noe negativt. Litt sjalusi er bare sunt. Det er når den blir for intens og for mye at den skader

Skrevet
De som sier at de ALDRI har vært sjalu ..tror jeg lyver!

Sjalusi tror jeg har mye å si hva du føler for den personen. Å kjenne et lite stikk av sjalusi er veldig normalt og tyder bare på at du er glad i den personen.

Å aldri kjenne sjalusi ville jeg ha reagert på som noe negativt. Litt sjalusi er bare sunt. Det er når den blir for intens og for mye at den skader

Det har kanskje litt med definisjoenen av utrykket å gjøre da ser jeg.

Jeg betegner ikke slike normale følelser som sjalusi.. kaller det heller normal bekymring i et forhold.

Jeg syns det ligger inneboende i ordet "sjalu" at bekymringen allerede har tippet over til for intens og er skadelig.

Skrevet

Kanskje han har oppdaget hvor kvelende sjalusien virket, og forsøkt å moderere seg litt?

Skrevet
Jeg hadde ikke vært sjalu om kjæresten min skulle på en fest med en masse jenter jeg ikke kjente.

nå spurte vel ikke ts om hvordan akkurat DU følte det vel?

Skrevet
nå spurte vel ikke ts om hvordan akkurat DU følte det vel?

kan ikke dy meg.... ;)

Du vet at du er på et diskusjonsforum? :ler::ler::ler:

  • 2 uker senere...
Skrevet

I et forhold er det nok naturlig og være litt sjalu. Det er også sunt, for det viser at man bryr seg om den andre. Men det kan fort bli for mye sjalusi.

Men jeg innser at jeg må slutte og lese på disse sidene, for det er så mye snakk om sjalusi, utroskap osv. Man begynner jo nesten og se tegnene overalt.

Men jeg stoler på min kjære, og vi har det fantastisk i lag.

Skrevet

Jeg tror sjalusi har både med tillit og med selvtillit å gjøre. Hvis man har tillit til at partneren er trofast, og man har en god selvfølelse som sier at man er den beste for partneren, er det mindre grunn til sjalusi. En årsak til at en sjalu person forandrer seg og ikke er sjalu mer kan være at følelsene forsvinner. Jeg var sjalu før, fordi kjæresten min var utro. Da var jeg kjemperedd for å miste han og jeg hadde sterke følelser for han. Nå merker jeg at jeg ikke er sjalu mer. Det er fordi jeg har begynt å bli likegyldig. Jeg er forberedt på et brudd og det føles greit.

Gjest Thelma :-)
Skrevet

Jeg tror litt sjalusi er sunt og naturlig - jeg kan ikke fatte dere som sier at dere ikke noensinne har vært sjalu.

Selv er jeg gift på 18. året - og kan fremdeles føle meg sjalu når mannen forteller om kvinner på jobb osv ..

.. og jeg vet at han er veldig sjalu når jeg er ute på byen med jobben eller ute på jobbreiser .. Han vet selvsagt at jeg jobber i et veldig mannsdominert yrke. På jobben er vi 2 kvinner og 35 menn .. og siden han selv er mann så vet han veldig godt hvordan de er :ler:

Skrevet

Har alltid vært en lite sjalu person. Det har selvsagt vært der, men i veldig liten grad. Siste forholdet var med en veldig utadvendt og flørtete kar, men jeg visste liksom med meg selv at jeg var den spesielle for han, så jeg lot han flørte og tulle rundt. Han var i grunn mer sjalu enn meg. Snakket jeg mer enn fem minutter på fest med en gutt, så var han der på pletten og "lurte på hvordan det gikk". Men det betød aldri at jeg hadde mindre følelser for han enn han for meg, selv om jeg tok det rolig. Det kan hende partneren din har blitt tryggere på deg etter hvert som han har blitt kjent med deg?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...