Tillitt igjen, samt hvor mye tåler et ekteskap?

[Gjest Gjest nå]

Min mann har vært innlagt på psykiatrisk med depresjonsdiagnose, samt paranoide tendenser. Han er sjalu og kontrollerende, men får nå hjelp og medisiner. Han er nå hjemme, men er trøtt og grinete og irritabel. Positiv innimellom også, da.

Vi har to barn sammen, og vi har vært hvert sammen mange år.

Nå er det slik at jeg hele tiden går og drømmer om å flytte for meg selv. Jeg er rett ogslett lei, jeg tror ikke jeg elsker han lenger. Jeg kjenner til det jeg har lovet han: i gode og onde dager. Men nå vet jeg ikke om jeg orker å være sammen med han lenger, jeg vil ha et liv der jeg ikke trenger å være i hus med en som er så ustabil og sur, nå er det blitt sånn at jeg gjør han sur og han gjør meg sur og vi konkurrerer om hvem som har det værst. Ikke særlig hyggelig for noen.

Hovedproblemet hans er sjalusien, han stoler ikke på meg og prøver å holde meg nede for noe jeg har gjort for 5 år siden. Jeg har aldri vært utro. Jeg har aldri gitt han noen grunn til å tro at jeg har vært det. Han har sjekket mobilen min og veska mi etc. Dette er jo noe han jobber med, og det kna jo bli bedre men nå vet jeg ikke om jeg har lyst til dette mer uansett.

Men det er jo trist for ungene. Jeg vil jo ha et bra liv jeg også.

[Gjest Don Giovanni]

Min mann har vært innlagt på psykiatrisk med depresjonsdiagnose, samt paranoide tendenser. Han er sjalu og kontrollerende, men får nå hjelp og medisiner. Han er nå hjemme, men er trøtt og grinete og irritabel. Positiv innimellom også, da.

Vi har to barn sammen, og vi har vært hvert sammen mange år.

Nå er det slik at jeg hele tiden går og drømmer om å flytte for meg selv. Jeg er rett ogslett lei, jeg tror ikke jeg elsker han lenger. Jeg kjenner til det jeg har lovet han: i gode og onde dager. Men nå vet jeg ikke om jeg orker å være sammen med han lenger, jeg vil ha et liv der jeg ikke trenger å være i hus med en som er så ustabil og sur, nå er det blitt sånn at jeg gjør han sur og han gjør meg sur og vi konkurrerer om hvem som har det værst. Ikke særlig hyggelig for noen.

Hovedproblemet hans er sjalusien, han stoler ikke på meg og prøver å holde meg nede for noe jeg har gjort for 5 år siden. Jeg har aldri vært utro. Jeg har aldri gitt han noen grunn til å tro at jeg har vært det. Han har sjekket mobilen min og veska mi etc. Dette er jo noe han jobber med, og det kna jo bli bedre men nå vet jeg ikke om jeg har lyst til dette mer uansett.

Men det er jo trist for ungene. Jeg vil jo ha et bra liv jeg også.

All respekt for problemstillingen. Det høres ut som et virkelig vanskelig dilemma. Gode råd får du bare av folk som kan slikt og som kjenner flere detaljer enn det du greier ut om her. Men trenger det være enten eller? Hva med å ta en pause fra ham. Få ting i perspektiv?

[Fibula]

Jeg lurer på hvordan dette virker inn på barna jeg?

Klarer dere å unngå at din manns tilstand og forholdet dere i mellom virker negativt inn på barna? Det er også noe å ta med i betraktningen om du skal gå eller bli.

[waco]

Her synes jeg du burde ta en liten avstemning så får resultatet veilede deg fremover.

Du elsker ikke mannen din lengere? Har han forandret seg mye, - eller blir du forelsket først og deretter kjent med ham, - så var han ikke helt som du først trodde?