*Enigma*s dekryptering av livet.

[*Enigma*]

Akkurat nå har jeg lyst til å komme med en lang rekke ord som absolutt ikke egner seg på trykk. Jeg har jobbet her nå i over et halvt år. Jeg presenterer meg konsekvent med begge fornavnene mine. Likevel opplever jeg nesten like konsekvent at folk i bedriften bare bruker det første. Jeg retter på dem og presiserer at jeg bruker BEGGE navn, får til svar åja, også fortsetter de å bruke kun det første navnet mitt. Da lurer jeg virkelig på hva som er galt med folk. Jeg synes det er utrolig frekt. Når jeg presiserer at jeg bruker begge navn, det tar max knappe 2 sek å ekstra å legge til navn nr 2. Hva er det da som får folk til å nærmest, sånn jeg oppfatter det, være vrange og kun bruke første navnet mitt? Jeg blir sur, virkelig sur. Blæh!

Dagens lille utblåsning. Jeg tror jeg har hatt den utblåsningen snart hver eneste dag jeg har jobbet her. Jeg har vært vanvittig vrang her på avdelingen jeg jobber i, så de fleste der har oppfattet at jeg blir forbanna og har mest lyst til å la være å svare på henvendelser der de kun bruker første navnet mitt, så de har i det minste blitt flinkere. Mange vil sikkert oppfatte meg som barnslig, men for meg så er faktisk navnet mitt en viktig del av min identitet, det blir som om de skulle tiltalt meg med et helt annet navn. Fatter heller ikke at det kan være så fryktelig vanskelig. Det var ingen som kalte min tidligere kollega med bare første navnet, men åja, sant det...han hadde jo bindestrek, så da ville det jo nærmest vært en forbrytelse å kutte ut det andre navnet....

[Gjest Amorina]

Haha, ser du også på Two and a half men?! Glitrende replikker og samspill der. Liker du Californication og? Er en sucker for noen sånne serier, som ikke så mange jenter liker, iallfall ikke så mange jeg kjenner

Hundreogti prosent enig med deg ift navnet ditt - navnet er ditt eget, du avgjør hvordan det brukes. Jøss, blir helt forundret over at folk ikke respekterer det.

La være å svare hvis noen tiltaler deg

Lukten av snø er helt fantastisk - da kiler det i magen, jeg lukker øynene, trekker inn og er fire år igjen

Ha en fin helg!

[*Enigma*]

Haha, ser du også på Two and a half men?! Glitrende replikker og samspill der. Liker du Californication og? Er en sucker for noen sånne serier, som ikke så mange jenter liker, iallfall ikke så mange jeg kjenner

Liker absolutt Californication også, har vel en tendens til å like serier som ikke er typisk jenteserier og mislike de mest typiske jenteseriene. Men så går jeg for å være en av gutta i mange tilfeller også. Bare akkurat ikke nok til å få være med på gutteturer

Sitter og ser Walk the line. Joaquin Phoenix er ikke en sånn typisk kjekkas, men gud bedre så sexy han er likevel. Tror jeg må finne meg en sånn en

[Gjest GossipGirl]

Akkurat nå har jeg lyst til å komme med en lang rekke ord som absolutt ikke egner seg på trykk. Jeg har jobbet her nå i over et halvt år. Jeg presenterer meg konsekvent med begge fornavnene mine. Likevel opplever jeg nesten like konsekvent at folk i bedriften bare bruker det første. Jeg retter på dem og presiserer at jeg bruker BEGGE navn, får til svar åja, også fortsetter de å bruke kun det første navnet mitt. Da lurer jeg virkelig på hva som er galt med folk. Jeg synes det er utrolig frekt. Når jeg presiserer at jeg bruker begge navn, det tar max knappe 2 sek å ekstra å legge til navn nr 2. Hva er det da som får folk til å nærmest, sånn jeg oppfatter det, være vrange og kun bruke første navnet mitt? Jeg blir sur, virkelig sur. Blæh!

Dagens lille utblåsning. Jeg tror jeg har hatt den utblåsningen snart hver eneste dag jeg har jobbet her. Jeg har vært vanvittig vrang her på avdelingen jeg jobber i, så de fleste der har oppfattet at jeg blir forbanna og har mest lyst til å la være å svare på henvendelser der de kun bruker første navnet mitt, så de har i det minste blitt flinkere. Mange vil sikkert oppfatte meg som barnslig, men for meg så er faktisk navnet mitt en viktig del av min identitet, det blir som om de skulle tiltalt meg med et helt annet navn. Fatter heller ikke at det kan være så fryktelig vanskelig. Det var ingen som kalte min tidligere kollega med bare første navnet, men åja, sant det...han hadde jo bindestrek, så da ville det jo nærmest vært en forbrytelse å kutte ut det andre navnet....

Blah, det er så utrolig irriterende når folk IKKE sier/skriver navnet riktig, til tross for at du retter dem. Redaktøren min skrev navnet mitt feil i et par måneder. Jeg gadd aldri å rette ham, men han begynte faktisk å stave det riktig av seg selv.

Skjønner godt at du er frustrert, jeg. Synes det er respektløst å ikke legge nok initativ i jobben til å si hele navnet til en person. Makan...

Håper du har hatt en fin helg, til tross for irritasjonen.

*KLEM*

[*Enigma*]

Hei GossipGirl. Jada, helgen er fin den....selv om jeg nå sitter i et følelsesmessig vakuum som er vanskelig å sette ord på.

Har vært på middag og bursdagsfeiring i dag. En venn av meg feiret bursdagen sin i dag og det ble middag på indisk restaurant og så ut på pub etterpå. Jeg har sett og hørt lite til han i det siste. Han har nemlig fått seg kjæreste, et seriøst forhold for første gang i hans 27-årige liv. Nettopp derfor er jeg tålmodig og bærer over med ham, til tross for at livet hans nå kun dreier seg om jobb og hans kjæreste. Hun har ham i halsbånd og en kortere lenke enn jeg noen gang har sett i et forhold. Jeg er ikke helt sikker på hva som er vitsen med lenken, kanskje den er der for å gi ham en illusjon av frihet i motsetning til å bare holde ham i halsbåndet, noe som ville gjort samme nytten.

Alle morsomme historier som inneholder hans fylletabber er bannlyst. Det er nesten så man får dårlig samvittighet og kvier seg for å bestille et glass eller en halvflaske vin til et måltid når man er ute med dem. Hun er tidligere fylkesleder i en kjent avholdsorganisasjon. Han er en tidligere gladgutt som slet med at han alltid forelsket seg i feil jente, og pleide å ende på gulvet hos venner og venninner fordi han ble så full/fyllesyk at han ikke var i stand til å ta vare på seg selv.

Vi endte da altså på en pub, til tross for madammens holdninger. Ikke lett å være eneste totalavholds i en gjeng som elsker vin/øl/brennevin for smak, egenskapers og kosens skyld, ikke for å bli fullest mulig. Sånne ting har man da vokst fra. Bortsett fra i de periodene man når man først en sjelden gang er ute på byen og drikker, drikker for å glemme. Folk gikk hjem tidlig. Bursdagsbarnet og madammen fordi de skulle rekke siste tbane hjem, det neste paret sannsynligvis fordi de er nyforelsket og fordi de hele kvelden har sett ut som de helst vil hjem og bare være sammen de to, og sistemann bortsett fra eks-kjæresten min og jeg nok fordi hun ikke kjente oss godt nok. Jeg følte meg på bølgelengde med henne, jeg klarte å slippe guarden min et par cm, så jeg syntes det var trist, men forståelig at hun dro.

Så ble vi altså sittende vi da, eks-kjæresten min og jeg. Ingen av oss hadde lyst til å dra hjem, samtidig som ingen av oss egentlig hadde lyst til å "dra ut på byen". Vi snakket mye, først om forholdet til bursdagsbarnet og hans madam. Vi var begge bekymret. Ikke det at hun ikke er hyggelig på sitt vis, men vi var bekymret over hvor tøffel han har blitt, hvordan han helt åpenlyst nedprioriterer venner og innrømmer det, og over hvordan det eventuelt vil gå med ham hvis det skulle bli slutt. Han vil alltid ha den absolutt hardeste kjerne som stiller opp for ham, men de litt mer perifere vennene hans vil aldri stille opp for ham når han så til de grader nedprioriterer dem nå.

Vi kom også inn på meg....på hvordan jeg sliter for tiden. Det er skremmende hvor godt min eks-kjæreste kjenner meg og leser meg. Han fikk meg til å snakke, jeg klarer ikke skjule ting for ham, og enten jeg vil eller ikke så senker jeg guarden min og snakker med ham. Kanskje fordi jeg egentlig ikke trenger å sette ord på ting overfor ham, han vet egentlig hva som plager meg, uten at han vet det spesifikt. Han kjenner meg godt nok til å vite at det er selvtilliten som hemmer meg, og som gjør at jeg sliter. Han vet bare ikke hvilke episoder og tanker som utløser problemene mine.

Vi ble sittende å snakke, jeg fortalte ham om rustningen min, om den trygge muren jeg bygger rundt meg selv, og at det at jobben min godtar byggesteinene i muren gjør at muren bygges høyrere og høyrere og hurtigere og hurtigere. Byggesteinene i dette tilfelle er den svarte sminken, håret mitt som nå har blitt mørkebrunt med litt rødlilla i, og de svarte klærne mine. Da jeg var blond og brukte mer diskret sminke følte jeg meg ofte brukt, både av fremmede folk på byen og av kompiser. Mens jeg jobbet i forrige jobben min var jeg en av de første som ble kontaktet hvis de skulle ut på byen. D rotet stadig med meg i fylla. Nå er det jeg som må mase for at å vite om folk skal ut på byen.

Jeg har kommet et stykke på vei i å rive muren. Selvtilliten min har blitt bedre, jeg kan se enkelte personer i øynene og si høyt: "Jeg er ikke dum. Jeg vet at jeg ikke er dum. Faen heller, jeg vet at jeg er smart." Bare det er nok til å kunne si at jeg har kommet en lang vei i løpet av de siste årene, for så vidt også i løpet av de siste månedene. Selvtilliten min har gått opp og ned de siste årene og månedene, når det gjelder mine evner har den gått opp, når det gjelder utseendet så tror jeg heller den er på vei nedover. Jo mer selvtilliten daler, jo oftere bruker jeg den svarte sminken til å bygge muren litt høyere.

Vi snakket om dette, og for en gangs skyld følte jeg meg vel med komplimentene jeg fikk. Vanligvis når jeg får komplimenter er første tanken min at de egentlig bare er ute etter å få meg med hjem, eller jeg føler meg brydd og vet ikke hva jeg skal si. Når det gjelder J er jeg så trygg at hvis han gir meg et kompliment, noe som ikke skjer så ofte, så vet jeg at det kommer fra hjertet.

Følelsene for J er vanskelig å forklare. Det er riktignok mye som er vanskelig å forklare og få fram nå i natt. Jeg er brisen, emosjonell og har så mange tanker og følelser at til tross for at de lyder bra i mitt hode, klarer jeg ikke få dem ned i skriftlig form. Vi fungerer ikke sammen som et par, men følelsene for han er det nærmeste jeg kommer å elske noen for tiden. Jeg tror vennskapet med ham er en slags betingelsesløs kjærlighet, som er betingelsesløs nettopp fordi det ikke er nødvendig å sette betingelser.

Da vi var sammen var det visse ting som måtte til for at forholdet vårt skulle fungere, ingen av oss klarte å oppfylle disse betingelsene, men nå som vi ikke skal fungere som et par og ikke lenger bor sammen, så fungerer det på en bisarr og uforklarlig måte. Ikke som et kjærestepar, men vi kjenner hverandre så godt, kjenner hverandres familier, vet om hverandres styrker og svakheter, og vi har en godhet for hverandre, og bryr oss om hverandre på en måte jeg ikke kan si at gjelder for noen annen person akkurat nå.

Når jeg begynner å gruble på det jeg har skrevet får jeg lyst til å slette det. Jeg finner ikke ordene jeg leter etter, fordi jeg er brisen. Samtidig føles det galt å slette det. Jeg trenger å få det ut, få det på trykk. Følelsene jeg har for J lyder så absurde når jeg ser dem på skjermen, samtidig så er det ingenting som føles mer riktig. Forholdet vårt er historie, men likevel koster det meg ikke et øre å gi ham en klem, jeg som til og med kan føle det unaturlig å gi mennesker i min nærmeste familie en klem. Han er en slags redningsbøye jeg kan klamre meg til når jeg trenger det aller mest. På sånne dager som i dag går jeg hjem med vissheten om at uansett om forholdet vårt ikke fungerte, på tross av de vonde følelsene som fortsatt ligger begravet i oss begge, så vil han være der for meg, som en redningsbøye når jeg trenger det aller, aller mest.

Edit: å skrive emosjonelle innlegg når man er brisen/småfull blir fort fryktelig klissete og sært gitt.

Endret 13. januar 2008 av *Enigma*

[*Enigma*]

I dag fikk jeg endelig forsøkt å klatre. Har aldri klatret før og det var utrolig morsomt. PT-en min har lovet å lære meg opp slik at jeg kan klare brattkortet uten å måtte betale for et nybegynnerkurs. Noen fordeler må man jo ha når man betaler masse penger for en PT. Jeg har litt høydeskrekk, så det var rimelig skummelt å gi seg i kast med klatreveggen, i tillegg var jeg så dum at jeg kikket ned et par ganger og fikk litt panikk. Men med treneren min langt der nede på golvet kunne jeg jo ikke akkurat sette i gang å hyle, så det var bare å prøve å ta seg sammen og klatre videre. Deilig å utfordre seg selv litt, prøve nye ting man ikke hadde trodd man skulle tørre.

[Lipstick]

Klatring ser gøy ut! Aldri prøvd det selv da..

Vil bare gi litt lyd fra meg, for jeg leser dagboken din ofte, selv om jeg sjelden legger igjen spor. Du kjenner deg selv godt, og det er helt tydelig at du er en klok dame med egne meninger. Håper du treffer en snill mann snart, det fortjener du. Har skjønt at du ikke er helt tilfreds med å være singel. Sånn er det gjerne når en er vant med å leve i tosomhet.

Ha en fin mandagskveld! KLem

[Gjest Amorina]

Når jeg leser her, har jeg vanskelig for å tro du er en person med selstillit-issues. Både holdningen på jobb, til deg selv og det at du gjør ting du egentlig ikke tør, tyder på en person med ganske god jording. Du virker som et bra menneske å kjenne.

[*Enigma*]

Klatring ser gøy ut! Aldri prøvd det selv da..

Vil bare gi litt lyd fra meg, for jeg leser dagboken din ofte, selv om jeg sjelden legger igjen spor. Du kjenner deg selv godt, og det er helt tydelig at du er en klok dame med egne meninger. Håper du treffer en snill mann snart, det fortjener du. Har skjønt at du ikke er helt tilfreds med å være singel. Sånn er det gjerne når en er vant med å leve i tosomhet.

Ha en fin mandagskveld! KLem

Hei Lipstick, så koselig at du stikker innom Pleier alltid å stikke innom dagboken din også når jeg ser det er nye innlegg der. Du burde virkelig prøve klatring hvis du får sjansen, det er utrolig artig. Ok, det er beinhardt, og for meg som har høydeskrekk var det en barriere å bryte, men samtidig var det så utrolig gøy. Jeg er støl da, i muskler jeg ikke visste jeg hadde engang.

Stemmer nok det at jeg ikke er helt tilfreds med å være singel. Jeg er vant med å ha noen der, samtidig så vil jeg ikke ha noen bare for å ha noen, og akkurat nå kjenner jeg ingen jeg er villig til å ofre uavhengigheten min og fritiden på. Problemet er at så lenge jeg ikke er særlig villig til å ofre fritiden min på å feste og være sosial så treffer jeg jo ingen heller Får satse på at jeg treffer noen når jeg drar tilbake til Mjøsbyen i helga. Skal en tur til moren min og feste med en kompis. Neste helg igjen er det kick-off med jobb og da skal jeg definitivt ikke bli full og smådesperat. Jobbforhold er en dårlig deal.

Når jeg leser her, har jeg vanskelig for å tro du er en person med selstillit-issues. Både holdningen på jobb, til deg selv og det at du gjør ting du egentlig ikke tør, tyder på en person med ganske god jording. Du virker som et bra menneske å kjenne.

Jeg framstår kanskje som ganske selvsikker? Når det gjelder jobb har jeg fått tilbake troen på meg selv, nettopp fordi jeg føler at jeg mestrer ting, og jeg får tilbakemeldinger som tilsier at jeg gjør det bra og at de er fornøyd. Jeg har jo også J som backer meg opp og sier jeg må tro mer på meg selv, fordi jeg ER flink, og han burde jo vite det.

Jeg er vel mest usikker på det personlige plan, jeg er livredd for ikke å bli likt, til tross for at jeg ikke akkurat har lett for å like folk selv. Hele tiden ligger det i bakhodet mitt at kanskje folk synes jeg er rar, stygg og feit. All kritikk jeg får overskygger fullstendig rosen og de positive tilbakemeldingene jeg får og til tider lurer jeg på hvordan i alle dager jeg skal klare å få meg kjæreste igjen. Ikke tør jeg å sjekke opp folk ute på byen, og nå om dagen tar jeg på meg "rustningen" min når jeg skal ut, og jeg tror nok kanskje jeg skremmer vekk folk. I tillegg er jeg i mitt eget hode ikke pen nok, ikke tynn nok, ikke smart nok, morsom nok, alt er bare feil. Riktig holdning å ha når man skal ut og sjekke gutter? Men nå er det på tide å sove, blir aleine på jobben i morra, sjefen er i Danmark.

[*Enigma*]

*Mumle* *banne* Nå sitter jeg altså på overtid igjen. Begynner å bli temmelig drittlei av å jobbe overtid som jeg kun kan avspasere. Hadde jeg enda fått avspasert disse timene så hadde det jo vært greit, men alt for ofte har jeg ikke samvittighet til det. Dessuten så er det jo sånn at jeg har kjernetid mellom 9 og 15 og så får jeg dårlig samvittighet hvis jeg ikke er her mellom da i det minste. Dessuten, avspasering fram til kl 9 blir ofte sabotert med mindre jeg stenger telefonen min, for folk ringer jo før kl 9 likevel og ingen av dem respekterer en eventuell avspasering, de skal ha hjelp der og da, og ikke snakk om at de skal ringe sjefen min. I tillegg får jeg da gjerne en spydig kommentar eller to hvis jeg sier at jeg ikke er på jobb enda, for de har jo vært på jobb i flere timer allerede.

Jeg lurer egentlig litt på om jeg kanskje er for snill når det gjelder avspasering og jobbing utover vanlig arbeidstid osv, men jeg får så dårlig samvittighet hvis jeg ikke blir ferdig og andre lider under det.

Jeg hadde i utgangspunktet tenkt meg på kickboxingtrening i dag, men J er ikke motivert og da har egentlig ikke jeg lyst heller. Jeg føler meg litt utrygg på kickboxinga uten han. Egentlig så burde det jo ikke være sånn, det var jeg som begynte først av oss, men jeg har egentlig aldri følt at jeg har kommet inn i miljøet der, og nå har jeg vært så lenge borte at det føles skikkelig skummelt å skulle begynne igjen. Jeg får ta meg en tur på senteret og trene styrke i stedet. Det er deilig å trene på egenhånd og selv bestemme hvor hardt jeg skal trene. Må prøve å trene litt hardere enn jeg gjorde på egenhånd på lørdag, da kunne jeg ikke ta så hardt i ettersom jeg skulle ha pt-time på søndagen.

Burde egentlig lage meg en liten liste over hva jeg skal gjøre og hva jeg må huske på resten av uka:

I morgen:

- Ringe legekontoret og spørre når det var timen min var igjen. Avtalen ble slettet fra kalenderen min og jeg husker ikke om det var kvart på eller kvart over.

- Gå tidlig fra jobb slik at jeg rekker innom for å kjøpe trådløs router før jeg skal på trening. Må ta med jobblaptopen min slik at jeg får testet at jeg får den opp på det trådløse nettverket hjemme før hjemmekontor fredag morgen.

- Møte opp på basic spinning sånn at jeg får meg en skikkelig kondisjonsøkt og kommer litt inn i spinning. Har aldri vært på spinningtime før, men det kan være en morsom avveksling til min egen kondisjonstrening.

- Sette opp trådløst nettverk og teste jobbpc

Torsdag.

- Ta med laptop og RSA-brikke hjem

- Møte på pt-time, for en gangs skyld er det på torsdag, ikke onsdag.

Fredag:

- Hjemmekontor på morgenen

- Ta med laptopen på legetimen slik at jeg kan dra direkte fra legen til jobb

- Legetime

- Dra tidlig slik at jeg rekker å trene før jeg skal reise oppover. Huske veiledningstime kl 16:30

Er nesten sikker på at jeg har glemt et eller annet.... Får håpe jeg kommer på det. Jeg hater "overraskelser" i form av planlagte ting jeg helt har glemt av og som jeg bare må gjøre.

Føler meg slem, har dårlig samvittighet. J fortalte at han var på kino med en jente jeg ikke liker. Ok, jeg kjenner henne ikke så godt, men fraoppførselen hennes på nettet så liker jeg henne absolutt ikke. Jeg ga vel ganske klart uttrykk for at jeg kanskje syntes han kunne finne seg noe bedre og at hun kanskje ikke var den rette å bli sammen med, ettersom hun har en del sosiale problemer som ikke akkurat vil hjelpe på J sine problemer. Jeg tror han ble litt snurt, ikke så rart, ville jeg likt det om han brydde seg med hvem jeg gikk på kino med? Samtidig så vet jeg at hun ikke liker meg noe særlig heller, og jeg vil nødig oppleve at hun kanskje tar fra oss vennskapet. I utgangspunktet er ikke J en som vil finne seg i noe sånt, men jeg klarer likevel ikke helt å fri meg fra tanken om at jeg kan miste ham som en venn. Æsj, bare dumt å ta sorgene på forskudd. Han har sagt at det ikke er noe mellom dem foreløpig. Det var bare kino denne gangen. Samtidig lå det et men, i luften da han sa det, et men som tydet på at han ikke visste hva framtida ville bringe.

Jeg får prøve å trene av meg bekymringer og frustrasjoner når jeg bare blir ferdig her. Hard musikk på iPoden og en skikkelig knallhard treningsøkt pleier å hjelpe på, om ikke annet så jeg blir så utslitt at jeg ikke orker å være sint eller bekymre meg. Hjelper ikke det får jeg syte og klage litt til noen av vennene mine på msn og håpe de ikker kommer med teite svar.

Endret 15. januar 2008 av *Enigma*

[Gjest Amorina]

Innom og

Avspasering er kjipe greier. Er det mye sånt, be om overtidsbetaling i stedet. Sett grenser, det er ingen andre som kommer til å gjøre det.

[*Enigma*]

I går hadde jeg store planer om å ta ut noe av avspaseringen min. Hva skjer da? Jo, jeg får inn en hastesak rett før jeg planlegger å dra, og siden sjefen min var i Danmark, så hadde jeg ingen andre som kunne ta den. Dermed ble jeg forsinket og jeg kom meg ikke av gårde på trening. Men da fikk jeg i det minste vasket opp litt og ryddet vekk litt klær, så det var kanskje ikke bare negativt. Jeg begynner bare å bli litt lei denne trenden, the curse of the IT-department som J kalte det.

Jeg visste for så vidt hva jeg bega meg ut på da jeg bestemte meg for å jobbe i denne bransjen. Den er preget av mye overtid og liten forståelse fra de utenfor for at ting faktisk tar tid, det er ikke bare å trykke på en knapp også ordner alt seg. De har heller ikke særlig forståelse for at de ikke er den aller viktigste personen i hele verden og ikke kan regne med å få hjelp bare de knipser med fingrene. I tillegg er vi heller ikke tankelesere og må faktisk få beskjed om at noe er feil før vi kan rette det opp, og vi må ha en beskrivelse av hva som skjer, når det skjer og eventuelle feilmeldinger. Selv om du ikke forstår feilmeldingen så nytter det ikke å si: "Jo, det står Feil, blablablabla, programmet lukkes". Alt dette som for enkelte kanskje er totalt gresk er nettopp det vi trenger for å vite hva som er feil.

Sånn det var dagens lille utblåsning. Jeg vet jeg må bli flinkere til å si i fra og sette grenser. Det er ingen andre som vil gjøre det for meg. Jeg har blitt flinkere enn jeg var, men jeg har fortsatt mye å hente. Sjefen min prøver å gjøre det klart for meg at jeg har faktisk lov til å si i fra, jeg bare har litt vondt for å bli vant med det, siden dette har vært strengt forbudt i tidligere jobber ettersom jeg der har jobbet med eksterne kunder og alle andre har jobbet ræva av seg uten å kreve noen kompensasjon, så det har rett og slett blitt en del av bedriftskulturen å behandle support/it på denne måten.

Det som virkelig gjør meg glad og som gjør at jeg tross alt trives i jobben min er alle de hyggelige menneskene som virkelig setter pris på hjelpen jeg gir dem, og jobben jeg gjør for at jobben de gjør blir enklest mulig å utføre. Folk som slenger på smil og godord i mailene. I tillegg føler jeg at jeg mestrer jobben, samtidig som jeg stadig får utvikle meg på nye felt, jeg får utfordringer og mestrer dem. Nettopp på grunn av utviklingsmuligheter og stadig nye utfordringer blir det ikke kjedelig.

Når jeg er sur og lei kan jeg også ta en tur inn på www.questionablecontent.net og lese dagens tegneserie. Den er fantastisk morsom og får meg alltid til å dra på smilebåndet. Ellers er www.thinkgeek.com en genial side. Jeg har så utrolig lyst på Giant Plush microbes, en stuffed Tux (enhver datanerd må jo ha linuxpingvinen i kosedyrutgave) og Monty Python Killer Rabbit Slippers. Jeg er stor fan av den absurde humoren til Monty Python og jakten på den hellige gral er vel den filmen med dem jeg liker aller best. Bare hør på beskrivelsen av tøflene: "Each pair is one size fits most, and features flapping mouth action (when you walk, the mouth flaps)." Genialt, jeg må bare ha.

I dag er det PT-time rett etter jobb. Ettersom vi gjorde noe morsomt forrige gang, som først og fremst gikk på styrke (riktignok litt på kondisjon også, ettersom vi trente klatringen i intervaller etter puls), blir det denne gangen nesten en ren intervalløkt. Intervalltrening er ikke egentlig min favoritttreningsform, selv om det definitivt er den cardiotreningsformen jeg liker best. Får bare håpe at det ikke blir alt for lenge til jeg får klatre igjen. Må få tatt brattkort og finne meg noen å klatre med, kjekt når virkelig god trening kan være så morsomt.

[*Enigma*]

Weee, sånne ting gjør meg glad på jobb. Sendte mail til en av mine kollegaer for å få vite hvilke programmer jeg skal legge inn på laptopen hans, og for å få passordet slik at jeg får satt opp profilen hans. Får til svar: Åh, elsker deg (på en jobbmessig måte !!

Det er så hyggelig når jeg får sånne tilbakemeldinger. De gjør det helt klart enklere å takle ting jeg er misfornøyd med. Sånne mennesker som vet verdien av positive tilbakemeldinger. Fyren er en kjernekar han altså, en virkelig trivelig fyr som nesten alltid har en vittig kommentar. Sånne mennesker lyser virkelig opp i hverdagen.

[Gjest Amorina]

You saved my day. Nå har jeg flirt meg gjennom de hundre første stripene på qc Godt å ha noe å pusle med på stille dager

[Gjest Amorina]

*firkantede øyne*

332

Å, jeg gleder meg til det blir litt mer å gjøre...

[*Enigma*]

You saved my day. Nå har jeg flirt meg gjennom de hundre første stripene på qc Godt å ha noe å pusle med på stille dager

Bra du likte den da Jeg synes den er fantastisk morsom. Har dessverre lest meg gjennom alt, så jeg venter spent hver dag på neste episode.

*firkantede øyne*

332

Å, jeg gleder meg til det blir litt mer å gjøre...

Må si jeg er imponert over hvor langt du har kommet. Ser ut til at du burde få litt mer å gjøre ja

Er så utrolig sliten. PT-en min pushet meg ekstra hardt i dag. 30 min knallhard styrkeøkt, hvor hun var sykt pirkete på teknikk. Veldig bra at hun er det, men gud hjelpe meg så slitsomt når hun lesser på max av hva jeg klarer å løfte og så være ekstremt fokusert på teknikken. Er utslitt både mentalt og fysisk akkurat nå. Avsluttet med 30 min like knallhard intervalltrening der hun presset meg til å ligge rett under melkesyra. Trente på puls og selv om jeg trodde beina ikke skulle bære meg kjørte hun på. Så fikk jeg skryt også da. Beste treningen noen gang visstnok. Mer fokusert enn noen gang, og utrolig bra innsats på intervallene. Deilig med skikkelig skryt, og deilig å føle at man virkelig har tatt seg ut. Alt i alt har det egentlig vært en ganske god dag. Sånne vil vi ha flere av

[Gjest Amorina]

Så bra!

Var også hos PT'en min i dag. Det er utrolig deilig å pushe seg! Øh, omformuleres - det er utrolig deilig å bli pushet! Opplevde faktisk å jobbe så mye og øke på til jeg fysisk ikke klarte mer, armene lystret ikke lenger. Men damn, for en glitrende følelse å bli sterkere for hver uke som går! Diggdiggdigg!

Lå på mattene etterpå og gjorde en øvelse jeg HATER, og i tredje runde freste jeg mellom sammenbitte tenner "jævla helvetes møkkaball!". Da kom det rolig fra andre enden; "Du mener egentlig jævla helvetes møkkatrener, ikke sant?".

Kunne vanskelig protestere

Kjennes ut som om jeg har fått juling, men jeg har fast rituale etterpå - lang, varm dusj, hårkur, ansiktsmaske osv osv - "jente for en dag"-utskeielser, med andre ord

Tøyer du ut etter at du har trent? Jeg pleier å ta tjue minutter på tredemølle eller ellipse etterpå, bare for å myke opp og gire ned litt mykt, men jeg tøyer ikke noe særlig. Hva er din erfaring på det?

[Gjest Amorina]

Jeg skulle gå på siden til tegneserien igjen for å fortsette toktet, og skrev inn url med .com La oss si det sånn - innholdet var ikke helt det samme Endret 18. januar 2008 av jolie

[FrizzleSizzle]

Jeg skulle gå på siden til tegneserien igjen for å fortsette toktet, og skrev inn url med .com La oss si det sånn - innholdet var ikke helt det samme

ikke helt!

Takk for tegneserietips, forøvrig, *Enigma* og god helg!

Endret 18. januar 2008 av jolie

[*Enigma*]

Jeg skulle gå på siden til tegneserien igjen for å fortsette toktet, og skrev inn url med .com La oss si det sånn - innholdet var ikke helt det samme

We've all been there Ikke helt samme innholdet der nei

ikke helt!

Takk for tegneserietips, forøvrig, *Enigma* og god helg!

Takk for det caskr. Den tegneserien er min reddende engel når jeg har en dårlig/kjedelig dag, så bare hyggelig å spre den videre.

Nå sitter jeg egentlig bare og venter på å kunne dra fra jobb. Skal en liten tur innom treningssenteret før jeg vender nesen nordover mot Mjøsas bredder. Skal hilse på familien i helga og feste med noen kompiser som fortsatt bor der. Det skal bli gøy. Er støl i dag etter timen med PT i går så det blir nok en litt lett økt i dag, skal trene litt kondisjon og få løst opp litt i stive og støle muskler og gå igjennom programmet som PT-en min har satt for at jeg skal følge når jeg trener på egenhånd.

Ellers har jeg vært hos legen. Skal bli utredet for både det ene og det andre, så får vi se hva resultatet blir. På en måte håper jeg jo at de ikke finner noe som helst, men hvis de da påstår at jeg er frisk som en fisk, hvordan skal jeg da bli kvitt plagene?

Endret 18. januar 2008 av jolie