*Enigma*s dekryptering av livet.

[*Enigma*]

I should have known better ...

[Nótt]

Hva har skjedd????

[LekeHusmor]

ja hva har skjedd?

håper du er OK

[Gjest Problematique]

Hva har skjedd vennen?

[*Enigma*]

Neida, han hadde ikke glemt det, han var bare stressa pga. jobb, og visste ikke når eller hvor vi skulle se filmen. Men han hadde ikke glemt det altså. Han bare satt på jobb fortsatt, og kunne ikke ta kontakt med meg fordi eh ..., ja det spurte jeg faktisk ikke om, så det fikk jeg vel egentlig ikke noe svar på.

[Nique]

fra meg, turen din hørtes ihvertfall ok ut

[Gjest]

Menn altså!

Menn --> :slår: <-- Meg

[Bokalven]

I hear you talking, but your words don't mean a thing.

Jeg har alt for mange mennesker i livet mitt som er eksperter på å uttrykke vennskap og fine følelser, men når alt kommer til alt, så betyr ikke ting en dritt. Hvorfor fortsetter man da "vennskapet"? Kanskje jeg i blant legger litt for mye mening i ting? Irriterende og sårende er det likevel. Hater å føle meg "utenfor" og "utestengt".

Skjønner så altfor godt hva du mener! Og man merker det desto bedre når man flytter langt unna, det viser seg fort hvem som tenker på deg og hvem som ikke gjør det, for å si det sånn...

[Gjest Wolfmoon]

Enig med Purple, du får bare gi oss beskjed hvis du trenger noen til å oppføre seg som overbeskyttende storebrødre

[Gjest Problematique]

[*Enigma*]

Snakket med K ... Så klart var det bare jeg som var usikker og dum, han hadde jo lagt det inn i kalenderen og greier han. Klokkeslett for når og hvor vi skulle møtes osv. Eh, så fint! Bortsett fra at det aldri var avtalt med meg, så jeg visste ingenting om når og hvor. At han ikke husket ting der og da, var bare fordi han var stressa og ikke hadde tid til å tenke eller svare meg ordentlig. Han hadde jo hatt mye mer lyst til å se filmen med meg enn å jobbe, men hvorfor kostet det ham da overhodet ingenting å bare svare ok, da jeg ba ham glemme hele greia?

Faen, faen, faen! Klart det bare er min feil. Lille, dumme, usikre meg ...

[Gjest Problematique]

Ikke bare din feil; han kan da ikke forvente at du skal vite at han har lagt det inn i kalenderen, det hadde tatt ham 2 sekunder å si "jada, har skrevet det opp og er klar!"

[*Enigma*]

Ikke bare din feil; han kan da ikke forvente at du skal vite at han har lagt det inn i kalenderen, det hadde tatt ham 2 sekunder å si "jada, har skrevet det opp og er klar!"

I stedet for å skrive 4 meldinger som ga uttrykk for at han var stressa, ikke visste hvor og når og at han egentlig ikke hadde tid? Nei, tydeligvis ikke ...

[Gjest Problematique]

Ser du, overhodet ikke bare din feil.

[*Enigma*]

Faen som jeg hater meg sjøl og hvordan alt har blitt.

Hater at jeg falt for K, at jeg trodde på det han sa, når det aldri var ment "sånn" fra hans side. Hater at jeg trodde på ham når han sa at han ikke var ute etter noe midlertidig, eller å "leke". Hater at jeg fortsatt får sommerfugler i magen når vi møtes, ønsket om å holde rundt ham, stryke på ham, bli holdt rundt ...

Jeg hater at han vet hva jeg føler for ham, at jeg var svak nok til å la ham få vite hva jeg følte, hvor glad jeg var i ham. Hater at han så hvor lykkelig jeg var med ham, og at jeg lot ham se hvor knust jeg ble da ting ikke ble som jeg håpet. Hater at jeg kryper og er svak, at jeg ikke klarer å gi slipp.

Hater at han er alt som fyller tankene mine, hater når ting blir som i går, når alt bare blir feil, og jeg våkner opp og ser ut som jeg har fått skikkelig juling fordi jeg har grått meg i søvn igjen. Hater at jeg blir kald, likegyldig, går inn i en egen verden, og noe inni meg dør for hver gang, at det gjør så inni helvete vondt fysisk, at jeg blir kvalm og ikke orker verken mat eller drikke fordi alt inni meg bare er kaos.

Hater når V prøver å trøste, og jeg biter tilbake fordi jeg ikke tør å stole på noen, ikke tror på det de sier, "vet" at de ikke mener det, at alt bare er bullshit likevel. Hater følelsen av at jeg aldri kommer til å tørre å bli glad i noen igjen, fordi jeg igjen "vet" at jeg bare kommer til å bli såret. Når det eneste jeg virkelig ønsker er at noen er glad i meg, holder rundt meg, og forstår meg når jeg er dum og teit, og oppførsel og tankegang er totalt ulogisk og irrasjonell.

Endret 17. desember 2009 av *Enigma*

[Gjest Problematique]

Jeg vet du ikke liker at vi "skylder på ham", men jeg må bare si det likevel: Mye av skylden ligger på ham, mesteparten faktisk. Når du har slike følelser for ham, og han vet det, og ikke kan gjengjelde det, så burde han ikke sagt noe som kunne tolkes "sånn", eller fortsatt å oppføre seg på den måten han gjør. Hvordan skal du greie å gi slipp, når han ikke sier klart og tydelig fra at det ikke blir noe? Å si at han ikke mente noe "sånn", og så fortsette å ville treffe deg og gjøre ting med deg, selvfølgelig greier du ikke å gi slipp.

Du fortjener så inderlig en fyr som holder rundt deg og forstår deg og er glad i deg, akkurat sånn du er. Ikke en som kanskje liker deg bedre om du er blond eller kanskje hadde likt deg bedre om du var sånn og sånn. Jeg håper så inderlig du treffer ham snart, og jeg er så sint på alle de som har ødelagt deg slik at du føler sånn om deg selv som du gjør nå For du er så fantastisk, du er pen, morsom, sexy, smart, omtenksom, varm og nydelig. Og om ikke det snart kommer en fyr som ser det, så gir jeg offisielt opp mannerasen.

[Gjest]

Faen som jeg hater meg sjøl og hvordan alt har blitt.

Hater at jeg falt for K, at jeg trodde på det han sa, når det aldri var ment "sånn" fra hans side. Hater at jeg trodde på ham når han sa at han ikke var ute etter noe midlertidig, eller å "leke". Hater at jeg fortsatt får sommerfugler i magen når vi møtes, ønsket om å holde rundt ham, stryke på ham, bli holdt rundt ...

Jeg hater at han vet hva jeg føler for ham, at jeg var svak nok til å la ham få vite hva jeg følte, hvor glad jeg var i ham. Hater at han så hvor lykkelig jeg var med ham, og at jeg lot ham se hvor knust jeg ble da ting ikke ble som jeg håpet. Hater at jeg kryper og er svak, at jeg ikke klarer å gi slipp.

Hater at han er alt som fyller tankene mine, hater når ting blir som i går, når alt bare blir feil, og jeg våkner opp og ser ut som jeg har fått skikkelig juling fordi jeg har grått meg i søvn igjen. Hater at jeg blir kald, likegyldig, går inn i en egen verden, og noe inni meg dør for hver gang, at det gjør så inni helvete vondt fysisk, at jeg blir kvalm og ikke orker verken mat eller drikke fordi alt inni meg bare er kaos.

Hater når V prøver å trøste, og jeg biter tilbake fordi jeg ikke tør å stole på noen, ikke tror på det de sier, "vet" at de ikke mener det, at alt bare er bullshit likevel. Hater følelsen av at jeg aldri kommer til å tørre å bli glad i noen igjen, fordi jeg igjen "vet" at jeg bare kommer til å bli såret. Når det eneste jeg virkelig ønsker er at noen er glad i meg, holder rundt meg, og forstår meg når jeg er dum og teit, og oppførsel og tankegang er totalt ulogisk og irrasjonell.

Og vi hater at du har det sånn.

Forstår så utrolig godt det siste avsnittet ditt. Selv om jeg ikke har vært helt der du er nå, med såpass dype følelser, så har jeg gått på endel smeller opp igjennom. Jeg kan godt late som jeg tror at jeg skal møte "den rette", kan godt si at andre sikkert har rett når de sier at jeg selvsagt finner en jeg også, men inni meg vet jeg at det ikke kommer til å skje. Jeg vet det, men det nytter ikke å si det til folk, for de skal bare "trøste" og si at jeg også finner en til slutt. Det hjelper ikke en dritt...

[*Enigma*]

Og vi hater at du har det sånn.

Forstår så utrolig godt det siste avsnittet ditt. Selv om jeg ikke har vært helt der du er nå, med såpass dype følelser, så har jeg gått på endel smeller opp igjennom. Jeg kan godt late som jeg tror at jeg skal møte "den rette", kan godt si at andre sikkert har rett når de sier at jeg selvsagt finner en jeg også, men inni meg vet jeg at det ikke kommer til å skje. Jeg vet det, men det nytter ikke å si det til folk, for de skal bare "trøste" og si at jeg også finner en til slutt. Det hjelper ikke en dritt...

Jupp! Nå har til og med J begynt med det der, han er forelska og forskrudd stakkar, så han tror jo jeg kommer til å forelske meg igjen.

V er nå egentlig god da. Han forsøker å vise at han er der, at jeg kan stole på ham, men hva pokker hjelper det når han sier han ikke vil ha meg da? :klø:

Tror bare man må konkludere med at mannfolk er en håpløs rase, og at jeg må slutte å tolke og gruble og sørge for å være 100% sikker på at det ikke blir noen misforståelser eller at noen tror sånn og sånn.

[Gjest]

Jupp! Nå har til og med J begynt med det der, han er forelska og forskrudd stakkar, så han tror jo jeg kommer til å forelske meg igjen.

V er nå egentlig god da. Han forsøker å vise at han er der, at jeg kan stole på ham, men hva pokker hjelper det når han sier han ikke vil ha meg da? :klø:

Tror bare man må konkludere med at mannfolk er en håpløs rase, og at jeg må slutte å tolke og gruble og sørge for å være 100% sikker på at det ikke blir noen misforståelser eller at noen tror sånn og sånn.

Men hvordan i huleste skal man klare å slutte å gruble og tolke? Det er jo det vi gjør! Vi er jo jenter! :gjeiper: Det er slettes ikke lett, nei.

Litt småmorsomt med J da. Han har alltid vært så negativ når vi har snakket om sånne ting, og nå er han totalforvandlet? Det viser kanskje at det faktisk er håp likevel...

[*Enigma*]

Men hvordan i huleste skal man klare å slutte å gruble og tolke? Det er jo det vi gjør! Vi er jo jenter! :gjeiper: Det er slettes ikke lett, nei.

Litt småmorsomt med J da. Han har alltid vært så negativ når vi har snakket om sånne ting, og nå er han totalforvandlet? Det viser kanskje at det faktisk er håp likevel...

Hehe, jeg vil ikke si at det er håp. Han er bare forelsket og har glemt hvordan han selv er når han ikke er det.

Jeg har tenkt meg på julemarked i morgen, evt. søndag hvis kveldens julebord tar av. Noen som vil være med?