*Enigma*s dekryptering av livet.

[*Enigma*]

Hvis dere skal på konsert sammen (hva skal du se, forresten?)er det jo ypperlig å foreslå at dere går ett sted og spiser og tar noen øll først! Det virker jo ikke så veldig mistenkelig iallefall. Og tapas er jo romantisk mat.

Har ikke spist på noen av de du nevner enda, gitt. Er en på grunerløkka som er veldig bra, men som jeg selvsagt ikke husker hva heter. Ganske langt ned i thv meyers gate iallefall. og curries i Parkveien, veidlig billig og bra, dog litt små porsjoner.

Curries burde jeg virkelig prøve. Det er jo rett i nabolaget. Det er vel ikke så fryktelig dyrt heller?

Konserten vi skal på er Nightwish. Har veldig lyst til å foreslå at vi spiser osv først, men vi får se. Skal kanskje spise sammen med noen andre av de jeg skal med, så jeg kan jo sånn tilfeldigvis nevne det neste gang jeg snakker med han. Egentlig burde jeg bare gi opp hele greia, for jeg vet at det er håpløst, men jeg klarer ikke helt å gi opp likevel.

Jeg vet så godt hvorfor jeg ikke klarer å gi opp. Han gir meg følelsen av at jeg betyr noe til tross for at han ikke er interessert, han er flink til å lytte, jeg føler meg vel sammen med ham, han er snill, omtenksom og smart. Han har ambisjoner og i tillegg til å like god mat kan han faktisk lage mat også.

Hadde forøvrig en kjempehyggelig prat med en på jobb i dag. Stod og skravlet lenge, tida bare forsvant. Ikke at jeg er interessert eller noe, bare så hyggelig å skravle skikkelig med noen der. Føler meg litt utenfor i blant, selv om folk er hyggelige. Nesten alle har samboer eller er gift, og veldig mange av dem har barn. Dermed har jeg svært lite til felles med dem, i tillegg til at jeg er såpass ny at det er litt vanskelig å komme inn i et relativt sammensveiset miljø. Fyren jeg skravlet med har nettopp blitt singel, endelig en som ikke snakket om barn og samboer.

Ellers ser det ut til å bli travelt på jobb framover. Masse spennende prosjekter. Jeg stortrives fortsatt, selv om det er veldig rart å tenke på at jeg har en fast jobb. Har blitt så vant med vikarbyråer, og å stadig måtte skifte jobb. Nå skal jeg plutselig være på samme sted lenge. Hver gang sjefen min snakker om kurs til neste år, prosjekter som må gjøres, om neste utenlandstur til et av kontorene våre blir jeg nesten satt ut. Klarer ikke helt å forestille meg at jeg faktisk skal være der når dette skjer, at jeg skal få sjansen til å gjøre dette.

Samtidig tenker jeg som så at han må jo ha hatt en enorm tillitt til meg allerede fra første stund. Han dro på en måneds ferie bare en måned etter at jeg startet. Han var fullt og helt overbevist om at jeg ville klare helt fint å være alene. Jeg kunne jo bare spørre personen jeg overtok jobben etter. Han hadde fått ny jobb i en annen avdeling, men satt rett i nærheten. Jeg ble rett og slett kastet rett uti det, og det er kanskje derfor jeg har blitt såpass trygg og forhåpentligvis dyktig som jeg har blitt. For trygg føler jeg meg, jeg ser jo at det går. Jeg så jo hvordan ting gikk nedover ganske kjapt på jobb så fort jeg var sykmeldt 3 dager, og hvor glad sjefen var for å få meg tilbake.

Vi er bare to stykker på avdelingen, så man merker det godt om en er borte. Siden han vanligvis konsentrerer seg om det administrativet og jeg det praktiske så merkes det fort utad også når jeg er borte. Godt å føle at man trengs.

[Gjest Ada Blûe]

Gud, så deilig det var å få et avbrekk fra muskel-puggingen ved å lese i dagboken din. Jeg liker svært godt å lese tankene dine.

[*Enigma*]

Gud, så deilig det var å få et avbrekk fra muskel-puggingen ved å lese i dagboken din. Jeg liker svært godt å lese tankene dine.

Så koselig med hilsen Avbrekk i pugging er alltid deilig.

For en nydelig morgen. Gylne solstråler kryper inn gjennom vinduet ved plassen min. Det er slike morgener man egentlig bare burde være lykkelig og ikke la seg irritere over småting.

Jeg vet jeg burde skjerpe meg på akkurat det. Jeg har alt for lett for å irritere meg over småting. For eksempel folk på jobb som blander seg borti min jobb, i stedet for å passe sin egen, eller folk som ikke leser epostene sine skikkelige og sender meg ny epost hvor de spør om det jeg allerede har svart utfyllende på i første eposten. Ordentlig god dag mann økseskaft. Lurer i blant på hvordan det er mulig å overse informasjon når 2 av i alt 4 setninger i den første eposten gir svar på det personen klarer å spørre om etter å ha lest mailen. Dette er jo egentlig småting, ting man bare burde overse og ikke la seg irritere av, likevel kan jeg ikke la være å irritere meg litt.

Samtidig tenker jeg at jeg har det jammen godt, når slike småting er alt jeg har å irritere meg over. At moren min driver meg til vanvidd med sine bekymringer og manglende evner til å forstå meg og mitt liv, og at hun hele tiden mener at hun vet bedre hvordan jeg bør leve mitt liv eller småting på jobb. Tenk for en luksus at det er slike ting jeg irriterer meg over eller bekymrer meg over. Jeg trenger ikke tenke på at jeg kanskje ikke har jobb neste måned, økonomien er relativt stabil, selv om jeg nok kunne være flinkere til å ikke bruke så mye penger, jeg kan glede meg over gylne solstråler som kryper inn gjennom vinduet, eller gode samtaler med kollegaer og venner.

Er støl i dag. Trente med PT i går, hun brukte mye tid på forskjellige former for knebøy, siden jeg har et ekstremt kranglete kne, og har behov for å styrke støttemuskulaturen i kneet. Dermed er jeg støl i rompa og lårene, men jeg har helt klart godt av det. Det er utrolig inspirerende å ha en personlig trener som sparker meg i rompa, som presser meg og som oppmuntrer meg. Tror jeg kan få mye ut av de ti timene hvis jeg bare går inn for det. I tillegg skal jeg jo trene på egenhånd, så forhåpentligvis har jeg nådd målet mitt om å komme meg inn i alle de gamle klærne mine innen 10 uker. Det burde være oppnåelig, selv med jula som nærmer seg og masse god mat.

Skal prøve å være flink og trene litt i dag også. Bare en halvtimes tid på sykkel og kanskje 15 minutter jogging på tredemølle. Det burde være overkommelig, og ikke minst hjelpe godt på stølheten. I morgen håper jeg å kunne være med på en basic total-time før kostholdskurset som PT-en min skal holde. Meldte meg på kurset i går. Leser mye om kosthold og trening på egenhånd, men alltid fint å få litt ekstra input. Jeg sliter jo med å gå ned i vekt, noe som kanskje har sammenheng med et problematisk forhold til mat. Jeg håper dette kan ordne seg i løpet av våren. Prøver å holde fokuset vekk fra mat og i stedet fokusere på trening, venner og jobb. Nyttårsforsettet mitt må være å bli lykkelig og godta meg selv som den jeg er. Slutte å forsøke å forandre meg for å tekkes andre. Jeg må være meg på godt og vondt, slutte å irritere meg over småting, og slutte å tenke så mye på hva folk synes om meg og om jeg er "bra nok".

[Gjest Ansjoni]

Nyttårsforsettet mitt må være å bli lykkelig og godta meg selv som den jeg er. Slutte å forsøke å forandre meg for å tekkes andre. Jeg må være meg på godt og vondt, slutte å irritere meg over småting, og slutte å tenke så mye på hva folk synes om meg og om jeg er "bra nok".

Det hørtes ut som et veldig bra nyttårsforsett! Virkelig et eksempel til etterfølgelse, det der:) Man bryr seg altfor masse om hva andre folk mener!

Curries, btw, for å gå over til indisk mat, er billig ja Tror ikke det koster mer enn 99 for en hovedrett der. Indisk pleier jo å være relativt dyrt, så det er ikke gæli.

[*Enigma*]

Formen i dag er heller laber, for ikke å si elendig. I går var det julebord for jobben, eller egentlig bare middag da, men alle stakk jo ut på byen etterpå. Veldig gøy i går kveld, ikke fullt så gøy i morges

Litt redd for at jeg kanskje ga en kollega litt feil inntrykk i går. Ba han bli da han hadde tenkt å gå. Han er den kollegaen jeg hadde en hyggelig samtale med her om dagen også, og var en av de jeg virkelig kunne snakke med i går. Men tror han tok det som om jeg kanskje likte han litt bedre enn jeg gjør. Han var litt flørtete i går, forhåpentligvis var han bare full og uttafor pga bruddet han nylig har vært igjennom. Vil ikke at det skal bli pinlig mellom oss. Det skjedde jo ingenting, fikk bare en klem da han fulgte meg hjem.

Skal prøve å trene i dag. Være flink. Går hjem tidlig, så da burde det være en god mulighet for å klare det. Er ikke fyllesyk lenger, en skikkelig lunsj med speilegg og bacon kurerte den syken. Men å gå på fylla i morgen DET frister absolutt ikke. Får prøve å ta det med ro. Gruegleder meg til konserten i morgen. Føler meg ikke helt klar for å være sosial sammen med D, det fine med konserten i morgen er at mange av vennene mine skal på konserten, så skjærer det seg med D kan jeg bare være med dem og så stikke hjem etterpå.

[Lipstick]

Hei *Enigma*!

Ønsker deg en kanon Nightwishkonsert i kveld, må kose deg litt for meg og!

[*Enigma*]

Takk for det Lipstick. Det ble en koselig kveld, helt til jeg forsøkte å ringe ekskjæresten min. Var lei meg og hadde det kjipt og hadde lyst til å treffe noen ute på byen som kunne få meg i bedre humør. J tok ikke telefonen, men etter en liten stund ble jeg oppringt fra hans nr. Det var en meget bekymret kollega som hadde vært ute med J, og som kunne meddele at J var savnet. Han hadde blitt søkkborte, lagt fra seg mobil, nøkler og jakke, og ikke kommet tilbake da han sa han skulle på do.

Leteaksjon ble satt i gang, gikk gjennom den verste natta jeg noen gang har vært igjennom. Vi tråla sentrum i mange timer. Fram og tilbake, innom alle narvesen, 7-eleven, deli de luca-er, burger king-restauranter, alt vi kunne tenke oss. Hjem til alle venner som bodde i nærheten for å se om han kanskje hadde gått dit. Søvn ble lite av. Selv da vi ga opp letinga og jeg kom meg hjem klarte jeg ikke sove. Til slutt sloknet jeg i en times tid, fullstendig utslitt.

Bråvåknet rett etterpå, første jeg sjekket var mobilen, deretter pc-en, for å se om noen kanskje hadde funnet han eller hørt noe. Ingenting! Satt i stolen og ante ikke hva jeg skulle gjøre, da ringte det plutselig på døra. Jeg styrtet opp og halveis ned i trappa så jeg J komme oppover. Han var totalt utslitt, og en smule forundret da han så meg så glad for å se han. Han hadde nesten regnet med at jeg skulle være sint fordi han vekket meg så tidlig på en søndag. Totalt uvitende om at flere av vennene hans hadde lett etter han, at han hadde blitt meldt savnet til politiet osv. Jeg fikk ringt og sendt melding til venner som hadde vært fra seg av bekymring, mens han fikk i seg litt å drikke og fikk igjen varmen. Aldri vært så glad i hele mitt liv tror jeg, stod bare og skalv og han måtte pent finne seg i å få flere klemmer. Det viste seg at han hadde sovnet på Peppes, og til tross for at kollegaen hans og ansatte på Peppes hadde lett gjennom restauranten flere ganger hadde de ikke funnet ham

Etter at jeg fikk roet meg skikkelig ned måtte vi dra og hente ytterklær, nøkler og mobil. Han har virkelig fått kjørt seg med fleiper og kommentarer fra alle som har vært involvert. Tror nok han kommer til å få høre dette i lang tid framover. Selv om han følte seg fryktelig, fryktelig dum sa jeg at han måtte jo ta dette positivt. Dette viste jo bare at han hadde mange som var veldig glad i han, og som brydde seg når han ble borte.

Vet ikke helt hva jeg skal si om kvelden fram til konserten var over. Det ble god mat på steakhouse, vin, jeg fikk kontakt med en kjempehyggelig fyr i gjengen, selv om han sikkert tror jeg er en smule sprø Jeg skravlet i et kjør og la ganske grundig beslag på han. Tror faktisk D syntes det var litt kjipt. Plumpet ut med en del ting til D også, som jeg egentlig ikke skulle sagt. Litt om hvorfor jeg har så dårlig selvtillit og hvordan jeg ser på meg selv. Likte ikke helt at han tok på meg, fikk en klem også da han gikk. Følte at det ble helt feil. Har ikke fått klem av han på evigheter, han har holdt avstand. Kanskje han skjønte at jeg egentlig trengte en klem? Selv om jeg ikke trengte den fra han. Jeg vet helt ærlig ikke hvor jeg har han eller hva jeg føler for han nå. I tillegg til at jeg likte denne amerikanske fyren svinaktig godt, og håper han ikke synes jeg var alt for sprø....

Lurer på om jeg skal slappe av litt. Nå trenger jeg i det minste ikke bekymre meg for J lenger. Det har vært et mareritt av en natt, men nå vet jeg at han er trygg. Håper D tar kontakt når han kommer seg opp i dag. Har et lite behov for å prate litt....

[Gjest Ada Blûe]

Huff, for en skummel opplevelse. Godt det endte bra.

Jeg kjenner dessverre til de forvirrende "jeg vet ikke helt"- følelsene du har. Håper du får noen å snakke med siden du hadde behov for det.

Stor førjuls- til deg.

[Gjest Ansjoni]

Så bra at han kom til rette igjen! Uff, det må ha vært fælt. Veldig lett for at man tenker absolutt det verste i en sånn situasjon. Hadde han vært veldig full da eller,ettersom han klarte å sovne?

[*Enigma*]

Så bra at han kom til rette igjen! Uff, det må ha vært fælt. Veldig lett for at man tenker absolutt det verste i en sånn situasjon. Hadde han vært veldig full da eller,ettersom han klarte å sovne?

Han må ha vært det. Han bare pleier aldri å gjøre noe sånt. Han blir jo aldri bare borte på den måten, selv om han er ordentlig full. Veldig lett å tenke det verste da, når man er vant med at uansett hvor full han er så forsvinner han ikke bare. Hele greia er jo litt morsom i ettertid, det bare var ganske surrealistisk og vondt akkurat mens det stod på. Ikke husker han noe selv heller. GIkk virkelig opp for meg hvor glad jeg tross alt er i han, selv om vi ikke er sammen lenger. Det er ingen kjærestefølelse der lenger, men han er en av de personene jeg er reddest for å miste likevel.

Er skikkelig giddaslaus i dag. Burde absolutt vært av gårde og trent, men det frister ikke. Er trøtt og sliten etter helga fortsatt, og motivasjonen er på bunn. Skulle nok ha tatt med bagen på jobb. Drar man hjemom er det alt for lett å bare bli sittende i stolen foran tv-en. Samtidig tenker jeg at ettersom jeg har noen treningsavtaler denne uka, slik at jeg tilsammen kommer til å trene 5 dager hvis jeg ikke trener i dag, så bør jeg ikke ha dårlig samvittighet. Kanskje jeg klarer å sparke meg selv ut på tur også. Det jeg helt klart burde gjøre var å få unna litt husarbeid. Da frister det egentlig mer å trene, men jeg har egentlig ikke noe valg. Det må ryddes her.

[Gjest Ansjoni]

Er skikkelig giddaslaus i dag. Burde absolutt vært av gårde og trent, men det frister ikke. Er trøtt og sliten etter helga fortsatt, og motivasjonen er på bunn. Skulle nok ha tatt med bagen på jobb. Drar man hjemom er det alt for lett å bare bli sittende i stolen foran tv-en. Samtidig tenker jeg at ettersom jeg har noen treningsavtaler denne uka, slik at jeg tilsammen kommer til å trene 5 dager hvis jeg ikke trener i dag, så bør jeg ikke ha dårlig samvittighet. Kanskje jeg klarer å sparke meg selv ut på tur også. Det jeg helt klart burde gjøre var å få unna litt husarbeid. Da frister det egentlig mer å trene, men jeg har egentlig ikke noe valg. Det må ryddes her.

Hvis du har planer om å trene 5 dager denne uka alikevel trenger du absolutt ingen dårlig samvittighet for å la være i dag! Husk at det er restitusjonen som er best for kroppen Iallefall er det det jeg liker å innbille meg, lat som jeg er!

[*Enigma*]

Hvis du har planer om å trene 5 dager denne uka alikevel trenger du absolutt ingen dårlig samvittighet for å la være i dag! Husk at det er restitusjonen som er best for kroppen Iallefall er det det jeg liker å innbille meg, lat som jeg er!

Hehehe, joda, kroppen trenger hvile, men det er først og fremst musklene som trenger denne restitusjonstiden, så å trene f.eks kondisjonstrening hver dag er ikke noe problem. Bortsett fra at man blir sliten så klart. Det blir nok bare 4 treninger denne uken, siden jeg droppet tirsdagen også. Fikk gått mye på tirsdag da, siden jeg måtte til og fra jobb flere ganger, og litt fram og tilbake andre steder også. Så fikk over en time med gåing hit og dit.

Var på PT-time i går. Deilig å bli presset, hun får meg til å yte ekstra og stå på selv om jeg er sliten og hadde gitt meg dersom jeg ikke hadde hatt noen til å presse meg. Er alltid veldig fornøyd med meg selv etter en slik time. Får også masse inspirasjon til trening jeg kan gjøre på egenhånd.

Søndag blir det nok heller ikke trening. Skal på julebord på lørdag, så i beste fall klarer jeg å gå meg en tur på ca en time. Greit å få litt frisk luft og rørt seg littegrann etter en sånn affære. Blir nok rimelig heftig ettersom det er vennejulebord, og ingen av oss er kjent for å spytte i glasset akkurat. Tror ikke styrketrening eller intervalltrening er det jeg har mest lyst til å bedrive søndagen med etter noe sånt.

Vi skal ut på byen etter middagen på lørdag, vurderer sterkt å spørre om D skal ut, samtidig som jeg ikke har lyst til å virke klengete. Er så utrolig usikker i forhold til han, spesielt siden han har holdt litt avstand i det siste, men det var så utrolig koselig å være med han på lørdag. Virket til og med som om han syntes det var kjipt at en annen enn han fikk så mye oppmerksomhet fra meg. Har veldig, veldig lyst til å prøve å få tak i K også, men å gå gjennom kameraten min, som ikke er en så nær venn og så kanskje ende opp med å bli avvist frister lite.

[FrizzleSizzle]

Legger igjen en hilsen her, jeg, takk for hilsen i min bok!

[*Enigma*]

Legger igjen en hilsen her, jeg, takk for hilsen i min bok!

Hei, hei og velkommen innom

Lenge siden jeg har vært så klar for helg som jeg var i dag. Dagen var et ork å komme igjennom. Hadde egentlig ingen god grunn til å synes at den var et ork, men innen arbeidsdagens slutt begynte jeg å bli trøtt, sliten og ganske gretten. Enda godt at det ikke var noen av de litt mer masete og krevende brukerne våre som ringte på slutten i dag. Tror jeg kunne mistet tålmodigheten med dem ganske fort. Ting ble en del bedre etter at jeg fikk vært på trening. Føler meg mer opplagt og energisk nå.

I morgen er det julebord med den gjengen jeg var i Edinburgh med. Jeg ser dem kun på samlingene vi har et par ganger i året, så det skal bli koselig. Jeg er vel egentlig ikke helt klar for å feste i morgen, tenker en del på hvor mye det tapper meg for krefter, og ønsker ikke at neste uke skal bli som denne. I tillegg har jeg ofte endt opp smådeppa, og det er jo ikke noen god avslutning på kvelden.

Nå gleder jeg meg mest av alt til jul. Jeg har fri hele jula, skal bare slappe av, prøve å legge fra meg jobben i Oslo og ikke ta den med meg hjem til Mjøsas bredder. Men før den tid er det masse å gjøre. Vi har flere prosjekter å gjøre ferdig og jeg skal en tur til Edinburgh. Det er vel det jeg gleder meg aller mest til. Når vi flyr inn mot flyplassen, over de 2 karakteristiske broene i South Queensferry, når jeg kommer til Prince's street og ser Edinburgh castle, da føler jeg meg hjemme. Jeg elsker å gå opp på Arthur's Seat og se ut over byen. Jeg tror aldri jeg har følt meg så hjemme noe sted noen gang. Jeg får en slik ro over meg når jeg er der, til tross for at jeg har mange vemodige minner derfra. Skulle jeg bodd noe annet sted i verden enn her jeg bor nå, så måtte det blitt Edinburgh.

[*Enigma*]

I dag er jeg fornøyd med meg selv. Har vært en tur og trent til tross for at jeg var på julebord i går. Julebordet var mindre vellykka og jeg dro hjem i ett-tida. Da hadde jeg sittet og vært "sosial" nærmest på trass og hadde jeg ikke gått tror jeg jeg hadde vært på god vei til å kaldkvele ene jenta som var med. Vi har vel egentlig aldri godt særlig godt overens, og i går var ikke noe bedre enn vanlig.

Uansett, var en tur på treningssenteret bare for å trene litt kondisjon. Det er så utrolig deilig å komme ut fra treningssenteret og føle seg mer opplagt, kjenne at man har hatt en god treningsøkt og merke framgangen fra å være sliten, daff og umotivert og sannsynligvis en smule feiltrent til å være opplagt, men litt sliten og definitivt motivert til å trene mer. Har også funnet ut at treningssenteret er mye oppe i jula, så jeg kan til og med trene på dagen på nyttårsaften hvis jeg har lyst, dersom jeg er her jeg bor da. Må jeg reise oppover mot Mjøsas bredder blir det nok temmelig dårlig med trening tenker jeg. Heller vel mest mot å bli her på nyttårsaften, men så var det det å finne en bra fest da. Det kan bli litt verre. Heldigvis har jeg ganske god tid enda, ikke noe å stresse med. Man finner alltids noe. Men nuh er det tid for å hoppe i dusjen og tenke på å lage middag.

[Gjest Ansjoni]

Du får ta deg en tur på CCmartn, en shoppingdag der veier opp for allverdens trim

[*Enigma*]

Du får ta deg en tur på CCmartn, en shoppingdag der veier opp for allverdens trim

Grøss og gru! Er det et sted jeg IKKE skal nærme meg mens jeg er hos mitt kjære opphav er, så er det vel CC. Kan jeg unngå det skal jeg holde meg så langt unna som overhodet mulig (må jeg ta toget så har jeg utsikten dit, det får holde ). Jeg orker rett og slett ikke det stresset og maset med masse mennesker der. Ikke har jeg det store behovet for å kanskje treffe på "kjentfolk" som bare må skravle heller. Jeg er jo ikke gift og/eller har barn, jeg har jo ikke engang kjæreste. Hvordan skal nå det gå? Jeg er hele 26 år, jeg burde jo vært gift og hatt minst 1 barn allerede, eller når jeg har tenkt å flytte tilbake dit jeg "hører hjemme"

Jeg får jo også stadige kommentarer fra min kjære mor om jeg ikke skal flytte tilbake jeg også, samtidig som hun spør om jeg ikke snart har tenkt å kjøpe ut tanten min fra leiligheten jeg bor i. :klø: Når jeg sier at det er overhodet ikke aktuelt kommer det evige svaret som begynner å bli omtrent like irriterende som de bedrevitende smilene når jeg sier at jeg ikke har fryktelig lyst på barn. Min kjære mor kommer stadig med: Ja, det samme sa søsteren din, hun skulle heller aldri tilbake til Toten. Vel, forskjellen på min kjære søster og meg er at hun er førskolelærer og kan sånn sett jobbe hvor som helst, jeg jobber i IT-bransjen og kan ikke bare flytte et sted og være sikret en relevant jobb i nærheten. Men for all del, det skal bli hyggelig å komme tilbake, da kan det jo hende jeg får hvit jul. Dessuten er det alltid hyggelig å se familien sin, sånn i små doser i alle fall.

Må prøve å få kommet meg ut på byen mens jeg er hos min kjære mor også. John's har visst kommet til Gjøvik, så da burde man jo ha testet det. Riktignok kommer det nok aldri til å bli så bra som Trangt var, men det må testes, og dessuten trenger jeg en unnskyldning for å spise verdens beste kebab eller eventuelt kebabpizza. Får satse på at jeg klarer å overtale D til å dra ut på byen. Det blir grisedyrt med drosje hjem, men det er det nesten verdt hvis jeg ikke kan finne noen med hybel på Gjøvik, hvor jeg kan kræsje for en natt.

Endret 10. desember 2007 av *Enigma*

[Gjest Ansjoni]

hihi. Ikke på cc altså? Det er en fast tradisjon for meg når jeg er på gjøvik. Stas det vel

Trangt ja, der har jeg også vært. Og på et annet sted som helt unique. Og en gang i tida var vel chaplin det helt store?

[*Enigma*]

hihi. Ikke på cc altså? Det er en fast tradisjon for meg når jeg er på gjøvik. Stas det vel

Trangt ja, der har jeg også vært. Og på et annet sted som helt unique. Og en gang i tida var vel chaplin det helt store?

Unique ja, jeg likte meg aldri der. Chaplin har jo i det siste vært det eneste tilbudet med mindre du vil henge med fjortissene på Blå bar eller de gamle traverne på Toto's. Trangt var i grunnen det eneste som funka. Chaplin er rimelig dårlig, siden der samles det meste nå. Håper derfor at John's er bedre.

CC er greit bortsett fra før jul/i romjula. Jeg orker ikke så mye folk og julestress. Jeg hang jo masse på CC da jeg gikk på vgs, eneste stedet å gå når man ventet på bussen.

Jeg savner julestemning. Har enda ikke forsøkt meg på julebrus og julemarsipan, så kanskje det hadde fått fram julesteminga, gløgg med rødvin hadde sikkert også gjort susen, men sånt blir det lite av i år. Julemarsipan og julebrus kommer jeg ikke unna, men gløgg med rødvin blir det dårlig med, med mindre jeg får det på nyttårsaften. Gidder ikke lage meg sånt selv, og hjemme hos mamma er det ikke tradisjon for sånt. I tillegg er jo mamma og jeg de eneste som ikke må være kjørbare. Et julepyntet Edinburgh kan kanskje også hjelpe på litt. Bare 2 dager igjen :-D

[Gjest Ansjoni]

God tur til Edinburgh det blir nok meget bra!!