LekeHusmor Skrevet 9. mars 2009 #4081 Skrevet 9. mars 2009 jeg tror absolutt det betyr noe, selvom han kanskje var småbrisen når han sendte meldingen.. og du må ikke ha dårlig samvittighet - hvis han utsetter kinoavtalen så er det jo fordi han faktisk har lyst å være med deg! det hadde jo vært null problem for han å si "sorry, jeg skal på kino" hvis han ville hatt en unnskyldning til å ikke se deg. utifra hva du har skrevet tidligere så virker ikke K som en type som utsetter en avtale kun av dårlig samvittighet. så my guess er at han har lyst å se deg og :happy:
Gjest Wolfmoon Skrevet 9. mars 2009 #4082 Skrevet 9. mars 2009 Enig med Lekehusmor, du må ikke få dårlig samvittighet for det. Og det går vel kanskje også på noe du har tatt opp før, at han skal gi klare svar om hva han vil, så hvis han faktisk har tatt det innover seg så ønsker han faktisk å treffe deg og heller ta kinoen en annen dag Det er rart at det skal være så "tabu" å ikke passe helt inn i sin egen familie, når det virker på meg som om det er så utrolig mange som ikke passer inn. Kanskje det rett og slett er viktig at man snakker høyt om det :klø:
LekeHusmor Skrevet 9. mars 2009 #4083 Skrevet 9. mars 2009 helt enig med deg wolfmoon. det fins jo så mange familier med problemer der ute, allkevel så blir folk sånn "oi, uffda, det går seg nok til" når jeg forklarer at jeg har hatt et lettere anstrengt forhold til faren min gjennom de siste 10 årene.. det er ikke nødvendigvis sånn at bare fordi det er familie, kjøtt og blod, så må man like hverandre og gå overens! heldigvis har jeg veldige gode forhold til mamma, og søsteren min, og det begynner å bedre seg med pappa. men jeg har bl.a kusiner og tanter jeg bare ikke klarer, og det må da faktisk være lov. (sorry for spam enigma )
*Enigma* Skrevet 9. mars 2009 Forfatter #4084 Skrevet 9. mars 2009 jeg tror absolutt det betyr noe, selvom han kanskje var småbrisen når han sendte meldingen.. og du må ikke ha dårlig samvittighet - hvis han utsetter kinoavtalen så er det jo fordi han faktisk har lyst å være med deg! det hadde jo vært null problem for han å si "sorry, jeg skal på kino" hvis han ville hatt en unnskyldning til å ikke se deg. utifra hva du har skrevet tidligere så virker ikke K som en type som utsetter en avtale kun av dårlig samvittighet. så my guess er at han har lyst å se deg og :happy: Er litt redd for å tolke den dithen at han har lyst til å se meg også. Men du har selvfølgelig rett, han kunne jo bare sagt at sorry, jeg skal på kino. Samtidig tenker jeg som så at han kanskje har dårlig samvittighet pga ting som har skjedd i det siste, så han føler han bør prioritere meg litt? Usj, må bli flinkere til å ikke tenke så negativt! Enig med Lekehusmor, du må ikke få dårlig samvittighet for det. Og det går vel kanskje også på noe du har tatt opp før, at han skal gi klare svar om hva han vil, så hvis han faktisk har tatt det innover seg så ønsker han faktisk å treffe deg og heller ta kinoen en annen dag Det er rart at det skal være så "tabu" å ikke passe helt inn i sin egen familie, når det virker på meg som om det er så utrolig mange som ikke passer inn. Kanskje det rett og slett er viktig at man snakker høyt om det :klø: Jeg vet ikke om det er tabu? Kanskje det er det? Jeg føler mer at folk ikke har disse problemene, slik jeg oppfatter dem. Det burde jo ikke være tabu å ikke føle seg som en del av familien, for familien har ikke den samme betydningen som før. Jeg blir bare litt oppgitt over alle som tar det for gitt at jeg skal HJEM når jeg besøker familien, og at folk som burde vite bedre fortsatt ikke har skjønt at jeg mistrives hjemme når det er så enkelt for folk som ikke engang kjenner historien har full forståelse. Det kan jo være at familieproblemer generelt er litt tabu å snakke om, akkurat som at det er litt tabu å svare at: "nei, jeg har det ikke bra i dag" når folk spør deg. Jeg har svart dette flere ganger, og folk blir alltid like rare, med mindre det er folk som kjenner meg veldig godt da. Det er ikke akseptert å gi uttrykk for at man har det vondt eller vanskelig til folk man ikke er nære, men jeg jobber med disse menneskene og svarer jeg at jeg ikke har det så bra, så lar de meg som regel være i fred noe jeg ser på som en fordel.
*Enigma* Skrevet 9. mars 2009 Forfatter #4085 Skrevet 9. mars 2009 helt enig med deg wolfmoon. det fins jo så mange familier med problemer der ute, allkevel så blir folk sånn "oi, uffda, det går seg nok til" når jeg forklarer at jeg har hatt et lettere anstrengt forhold til faren min gjennom de siste 10 årene.. det er ikke nødvendigvis sånn at bare fordi det er familie, kjøtt og blod, så må man like hverandre og gå overens! heldigvis har jeg veldige gode forhold til mamma, og søsteren min, og det begynner å bedre seg med pappa. men jeg har bl.a kusiner og tanter jeg bare ikke klarer, og det må da faktisk være lov. (sorry for spam enigma ) Neida det er ikke spam, jeg synes i grunnen det er et litt interessant tema. For det burde da ikke være så problematisk å være åpen om, men folk blir jo lettere beklemt når man sier åpent at man overhodet ikke ser på det som HJEM, og at man egentlig bare ser på det som en plikt. Tror det er mest blant oss stive skandinaviere og briter at vi ser på det mest som en høflighetsfrase å spørre hvordan man har det, osv. Å bli personlig er skummelt av en eller annen grunn.
LekeHusmor Skrevet 9. mars 2009 #4086 Skrevet 9. mars 2009 jeg vet. hater når folk spør: ja går det bra da? og hvis du svarer noe som helst annet enn jada, og du? så viker de unna med engang.. da kan man heller la vær å si noe! jeg har også et problem med folk som sier: Ha en fortsatt fin dag. hvordan kan de vite at jeg har en fin dag? når jeg har en møkkadag, noe som stadig forekommer, er det lite som provoserer meg mer enn dette når det gjelder dette med familie igjen - jeg har en kusine som er to år eldre enn meg og som flyttet hit til Bergen i høst. jeg har ikke noe særlig til overs for henne, og syns hun er rett og slett ganske fæl. definitivt ikke en person jeg hadde giddet å ofre et sekund av min tid på, hvis ikke vi var i familie. Farmor og farfar maser høl i hue på meg om hvorfor ikke vi kan være litt sammen, og kusinen selv ringer hjem og sladrer (veldig voksen) om at jeg ikke tar kontakt med henne og stakkars henne hun har jo prøvd men jeg er ikke interessert osv. PLEASE!! :slår: hvorfor skal jeg bruke tid og energi på henne bare fordi vi er i slekt liksom? jeg ser bare ikke den altså.
Gjest lucy d-.-b Skrevet 9. mars 2009 #4087 Skrevet 9. mars 2009 Hei Interessant å lese de siste meldingene her. Jeg husker jo at jeg reagerte med "Så koselig da" da du fortalte at du skulle til Toten til helgen. Nå vet jeg at jeg ikke kjenner det så godt, så jeg er kanskje tilgitt, men jeg syns det er litt kjipt å tenke på når jeg leser hvor anstrengt forhold du har til familien din og hvordan du har det når du er på besøk der. Jeg tenkte litt over hvorfor jeg naturlig reagerer med "Å så koselig da", og det bunner jo i at jeg selv har et veldig godt forhold til familien min. Jeg er ikke for ofte hjemme, og når jeg er der får jeg slappet av. Så klart er det mange ting jeg kan irritere meg over, men det er som regel i orden fordi jeg er så glad i dem at jeg klarer å overse småtingene nå som jeg ikke ser dem hver dag uansett. Men, slik er det jo ikke for alle, og jeg har en veldig god venninne som har et fryktelig dårlig forhold til moren sin. Hver gang de møtes ender det med moren begynner å gråte og H blir sint. Det kan ikke være lett, og jeg er veldig glad for at H har en flott far som hun istedet kan kalle familie. For meg er det veldig viktig at menneskene rundt meg har det bra, og jeg vet selv at noe av det viktigste for meg er forståelse og at menneskene rundt meg skjønner situasjonen min (uansett om den er bra eller dårlig). Selv om jeg ikke kan sette meg inn i situasjonen din (jeg har aldri vært der) forstår jeg følelsene dine kjempegodt, og det er fint å kunne lese om det her.
Gjest Grafica Skrevet 10. mars 2009 #4089 Skrevet 10. mars 2009 Lekis; sukk, dustekusine... *Enigma*, jeg skjønner deg med følelsene rundt familien din. Personlig har jeg et langt ifra nært forhold til en stor del av familien til pappa. En tante, en grandtante, en onkel og to søskenbarn (hvorpå han ene er 10...) er de eneste jeg bryr meg virkelig om. Resten, joda jeg er jo litt glad i de og sånn, men jeg har ikke noe som helst behov for kontakt med de. Så er det sånn at pappa er favoritten til farfar i søskenflokken. Og siden jeg er eldstedattra hans, er jeg dermed favorittbarnebarnet. Jeg har sett mannen kanskje 10 ganger i mitt liv, og jeg liker han ærlig talt ikke. Og så blir pappa sur på meg når jeg ikke ringer ham eller sender ham brev... Til konfirmsjonen min fikk jeg 5000kr mer av ham, enn de to andre jevnaldrene søskenbarna mine. Jeg ble rett og slett sint, og fikk helt vannvittig dårlig samvittighet, noe pappa utviste null forståelse for. Ehm, ja. Sikkert egentlig ikke så veldig interessant for deg å høre. Poenget var at jeg forstår frustrasjonen din mtp familien din, og andres manglende forståelse.
LekeHusmor Skrevet 10. mars 2009 #4090 Skrevet 10. mars 2009 hallo enigmis, og god morgen! håper du får en fin tirsdag uten for mange idiotske kollega-utsagn sprer litt solskinn her jeg. akkurat som du sprer treningsglede hos meg!
*Enigma* Skrevet 10. mars 2009 Forfatter #4091 Skrevet 10. mars 2009 Hei Interessant å lese de siste meldingene her. Jeg husker jo at jeg reagerte med "Så koselig da" da du fortalte at du skulle til Toten til helgen. Nå vet jeg at jeg ikke kjenner det så godt, så jeg er kanskje tilgitt, men jeg syns det er litt kjipt å tenke på når jeg leser hvor anstrengt forhold du har til familien din og hvordan du har det når du er på besøk der. Jeg tenkte litt over hvorfor jeg naturlig reagerer med "Å så koselig da", og det bunner jo i at jeg selv har et veldig godt forhold til familien min. Jeg er ikke for ofte hjemme, og når jeg er der får jeg slappet av. Så klart er det mange ting jeg kan irritere meg over, men det er som regel i orden fordi jeg er så glad i dem at jeg klarer å overse småtingene nå som jeg ikke ser dem hver dag uansett. Men, slik er det jo ikke for alle, og jeg har en veldig god venninne som har et fryktelig dårlig forhold til moren sin. Hver gang de møtes ender det med moren begynner å gråte og H blir sint. Det kan ikke være lett, og jeg er veldig glad for at H har en flott far som hun istedet kan kalle familie. For meg er det veldig viktig at menneskene rundt meg har det bra, og jeg vet selv at noe av det viktigste for meg er forståelse og at menneskene rundt meg skjønner situasjonen min (uansett om den er bra eller dårlig). Selv om jeg ikke kan sette meg inn i situasjonen din (jeg har aldri vært der) forstår jeg følelsene dine kjempegodt, og det er fint å kunne lese om det her. Du er helt klart tilgitt, du kjenner meg jo ikke noe særlig, og dette er ting jeg i stor grad prøver å ikke snakke så mye om. For det er tross alt familien min det er snakk om, og jeg er jo glad i dem på en måte. Jeg vet at dersom jeg virkelig skulle trenge dem, så er de der, og de er glad i meg, selv om vi ikke kommer overens. Jeg føler en viss lojalitet overfor dem, som gjør det vanskelig å "henge" dem ut også, for det er helt klart også min feil at jeg er utenfor. I flere år holdt jeg meg unna så mye jeg kunne, og jeg er ikke flink nok til å ta initiativ til å få et nærere forhold til dem. Det er litt gi og ta her, jeg føler at jeg ikke får nok igjen for å holde kontakt, de føler at jeg ikke tar nok kontakt til at de gidder å prøve så hardt overfor meg. Har dårlig samvittighet for denne helgen da, samtidig som jeg føler at min kjære mor som vanlig legger all skyld på meg. Ingenting er noengang hennes feil. Denne helgen sa jeg nemlig i mye større grad i fra, og jeg var veldig irritabel. For en gangs skyld sa hun at hun syntes det ikke var så trivelig å ha meg på besøk, fordi jeg var irritabel og svarte henne ikke noe pent. Jeg sa ingenting da hun sa dette, ble egentlig enda mer sur, for hun tar overhodet ikke noen selvkritikk, og hun sa det jo fordi hun håpet på en unnskyldning og for å gi meg dårlig samvittighet. Pappa er på mange måter mitt holdepunkt i familien, i tillegg til niesen og nevøen min. Riktignok kan pappa irritere vettet av meg i blant, men vi er på mange måter like, og vi har samme interesser, så vi har litt mer forståelse for hverandre. Niesen min er, til tross for hennes litt mindre sjarmerende oppførsel i helgen, som regel et lite sjarmtroll. Hun har alltid en masse kjærlighet å gi. Oppførselen hennes i helgen kan unnskyldes med at moren hennes har vært syk en stund nå og det har sikkert ikke bare vært enkelt for en toåring å forstå at mor kan ikke gi den oppmerksomheten hun vanligvis gir. Nevøen min er egentlig for liten til å ha noen formening om noe som helst, men han er nå søt da. Riktignok blir jeg betraktelig tynnere i håret av å holde på ham, og som regel ser jeg ut som jeg har sloss med en katt etter møter med ham, men han er så søt når han er blid, og det er han ofte. Jeg er jo også fadderen hans, så jeg føler en litt spesiell tilknytning til ham og et visst ansvar. For deg er det naturlig å ha et godt forhold til familien din, og du er veldig heldig! Du kan jo dermed heller ikke vite at andre ikke har det, og det er ikke naturlig for deg å tenke at ikke alle har et godt forhold til familien Det hender jo at det er hyggelig å reise på besøk også, jeg gleder meg alltid til å se niesen og nevøen min. Problemet denne gangen var at jeg i utgangspunktet var i dårlig humør, og da er det sjelden særlig trivelig å reise på familiebesøk. Jeg blir irritabel, og jeg vet at siden jeg ikke får være i fred der så blir det full kræsj. Jeg hadde et stort behov for å være i fred denne helga, og det fikk jeg ikke. Med et bedre utgangspunkt kunne det blitt mye hyggeligere. Stemningen ble også veldig preget av situasjonen til søsteren min. Synes så klart forferdelig synd på henne, og er bekymret for henne. Håper inderlig hun kommer seg igjen snart, og at hun finner en god måte å takle den på. Forhåpentligvis har hun noen hun kan snakke med og som kan hjelpe henne gjennom dette.
*Enigma* Skrevet 10. mars 2009 Forfatter #4092 Skrevet 10. mars 2009 Ehm, ja. Sikkert egentlig ikke så veldig interessant for deg å høre. Poenget var at jeg forstår frustrasjonen din mtp familien din, og andres manglende forståelse. Godt at det er folk som forstår meg, skjønner mange av frustrasjonene jeg leser om i dagboken din, og kjenner meg igjen i tankene rundt temaet. Greit å kunne lese andres tanker om det, og vite at det er flere der ute, så slipper jeg å føle meg så rar og slem. hallo enigmis, og god morgen! håper du får en fin tirsdag uten for mange idiotske kollega-utsagn sprer litt solskinn her jeg. akkurat som du sprer treningsglede hos meg! Dagen startet ikke så fantastisk da, vi forsov oss, og stakkars K som skulle på møte fikk det fryktelig travelt. Ellers har jeg vært på seminar/kurs så har ikke hatt så mye med kollegaer å gjøre enda. Koselig med solskinn, humøret er faktisk veldig bra i dag
LekeHusmor Skrevet 10. mars 2009 #4093 Skrevet 10. mars 2009 siden dere tydeligvis sov sammen i natt, så går jeg utifra at kvelden igår var koselig?
*Enigma* Skrevet 10. mars 2009 Forfatter #4094 Skrevet 10. mars 2009 hvordan ble kvelden din? Kvelden ble utrolig bra!! K sendte melding mens jeg var på trening om at jeg måtte si i fra når jeg stakk fra treninga sånn at han kunne lage middag Han hadde laget nydelig pastamiddag til jeg kom, og var så søt og lurte på om jeg likte maten osv. Snakket om hva han hadde hatt oppi "til ære" for meg osv. Han er nå så god når han bare vil da :rødme: Etter mat så vi film, The Happening av M. Night Shyamalan. Den var egentlig mer disgusting enn ekkel og skremmende. Likevel tilbragte jeg mye tid med hodet mot skulderen til K. Orker ikke se folk som splatter seg selv med landbruksmaskiner osv. altså. Uansett er det deilig å ligge tett inntil ham på sofaen med armene hans rundt meg. Herlig å bli kost masse på, selv om han er ekstra glad i å kose på magen min, noe jeg ikke er så glad for. Ble liggende og koseprate, og stryke på hverandre. Lå og kjente på hvor fryktelig glad jeg er i ham, og hvor redd jeg er for å miste ham. Turte ikke si noe om det, har sagt en del om det tidligere, så han burde vite hvor landet ligger. Er redd for å legge press på ham eller ødelegge noe. Stemninga og øyeblikket var så godt, så jeg ønsket ikke ødelegge det med å kanskje få en reaksjon jeg ikke ville takle der og da. Vi switchet så vidt innom Paradise Hotell, han ene som er med der bor rett borti gata i forhold til K, og trener på samme treningssenter. Vi var vel ikke spesielt imponert over noen av deltagerne noen av oss, og slo av ganske kjapt og gikk og la oss i stedet. Mye bedre idé
Gjest Ansjoni Skrevet 10. mars 2009 #4096 Skrevet 10. mars 2009 Så bra dere hadde slik en hyggelig kveld! Håper den gode stemningen mellom dere fortsetter
FrizzleSizzle Skrevet 10. mars 2009 #4097 Skrevet 10. mars 2009 Agree with Ansjoni. Har lest innleggene om familiebesøk med stor interesse, dette er ikke noe enkelt tema, men du er som vanlig flink til å skrive om følelsene dine. Ut i fra hvordan du beskriver henne, høres moren din litt ut som moren til ei jeg kjenner, og da forstår jeg at du blir frustrert, det har vært situasjoner jeg omtrent har måttet sitte på kjeften min for å ikke si noe. Og det er jævlig vanskelig å sitte på kjeften sin, skjønneru.
Gjest Grafica Skrevet 10. mars 2009 #4098 Skrevet 10. mars 2009 Nå fikk jeg noen morsomme bilder i hodet
Gjest lucy d-.-b Skrevet 10. mars 2009 #4099 Skrevet 10. mars 2009 Hallois!! Liker at du er i godt humør! Jeg skal trene i morgen, kanskje vi sees. Skulle egentlig vært i dag, men så gikk fysioterapeuten min agurk med nåler i ryggen min, så da slapper jeg litt av istedet jeg. Har tatt litt knebøy og utfall her på stuegulvet Håper du har en fin kveld, og at du får sove godt i natt
*Enigma* Skrevet 10. mars 2009 Forfatter #4100 Skrevet 10. mars 2009 Hallois!! Liker at du er i godt humør! Jeg skal trene i morgen, kanskje vi sees. Skulle egentlig vært i dag, men så gikk fysioterapeuten min agurk med nåler i ryggen min, så da slapper jeg litt av istedet jeg. Har tatt litt knebøy og utfall her på stuegulvet Håper du har en fin kveld, og at du får sove godt i natt Er i godt humør ja, men kommer til å savne ham masse! Det var utrolig fint i går. :rødme: Blir litt avhengig av kos og å sove sammen med noen, skummelt det her Blir nok ikke noe trening på meg i morgen, jeg drar til København rett etter jobb Får håpe du får kommet deg av gårde på trening i morra da. Skjønner at du slapper av etter å ha lekt nålepute i dag, ja. Man blir gjerne ganske sliten av en sånn behandling.
Fremhevede innlegg