LekeHusmor Skrevet 6. mars 2009 #4061 Skrevet 6. mars 2009 Han er ikke så dum til å lage mat selv, men han plukker opp utrolig mye fra meg, og det synes jeg er koselig. Gøy å være til inspirasjon og ikke minst, være flinkere enn ham til noe. skjønner akkurat hva du mener! det er så koselig, og gir et skikkelig selvtillitsboost når noen blir inspirert av matlagingen din.. min. eller hva som blir riktig hadde jeg bodd i oslo skulle vi søren meg startet mat-klubb! så kunne vi rullert på å lage middager til hverandre og vise frem nye retter skjønner du syns det er litt tungt i helgen, men du får fokusere på den herlige niesen din og prøve å tilbringe så mye tid som mulig med henne. håper du får det så koselig som mulig!
Gjest lucy d-.-b Skrevet 7. mars 2009 #4062 Skrevet 7. mars 2009 Håper helgen blir bra, selv om du er redd det kanskje blir litt lite med lading av batteriene. Kanskje det er masse deilig snø og du kan gå en skitur?
*Enigma* Skrevet 7. mars 2009 Forfatter #4063 Skrevet 7. mars 2009 skjønner akkurat hva du mener! det er så koselig, og gir et skikkelig selvtillitsboost når noen blir inspirert av matlagingen din.. min. eller hva som blir riktig hadde jeg bodd i oslo skulle vi søren meg startet mat-klubb! så kunne vi rullert på å lage middager til hverandre og vise frem nye retter skjønner du syns det er litt tungt i helgen, men du får fokusere på den herlige niesen din og prøve å tilbringe så mye tid som mulig med henne. håper du får det så koselig som mulig! Jepp, ordentlig selvtillitsboost er det. Deilig å føle at man får til noe. Du må flytte til Oslo, så vi kan starte den matklubben Jeg blir skikkelig inspirert av å lese om ting du lager i alle fall. Det blir nok koselig også, får jo sett niesen min masse, og får sett nevøen min litt i morgen. Selv om han er veldig liten så er han fortsatt en helskjønn unge (herregud, jeg hadde aldri trodd jeg skulle si noe sånt ) Håper helgen blir bra, selv om du er redd det kanskje blir litt lite med lading av batteriene. Kanskje det er masse deilig snø og du kan gå en skitur? Det blir nok helt greit, skitur hadde vært fint, men jeg har ikke bil, og nå har jeg endelig fått skiene mine hit til Oslo, så da tar jeg dem ikke med meg tilbake til Toten nå. Hater å drasse på ting, og når jeg er der er jeg på en måte stuck hos moren min som heller ikke har bil. Det er det som er det største problemet med å reise dit. Jeg er stuck, kan ikke finne på noe, kan ikke komme og gå som jeg vil og ikke har hun internett (krise for avhengige meg ). Men det er klart det ER hyggelig å se familien også altså, i små doser. Pappa kommer jo også, og jeg er definitivt pappajente.
Gjest Wolfmoon Skrevet 7. mars 2009 #4064 Skrevet 7. mars 2009 Kos deg på Toten.. selvom det ikke alltid er så lett
Gjest Fancy Nancy Skrevet 7. mars 2009 #4066 Skrevet 7. mars 2009 god tur hjem! og stooor for alt du går igjennom med k nå... du er virkelig tålmodig.
Bokalven Skrevet 7. mars 2009 #4067 Skrevet 7. mars 2009 Beklager, jeg er ikke så mye på KG, så jeg visste ikke at du hadde fått treningsdagbok før nettopp. Var ikke ment som kritikk! Derav blunkesmilyen. Selv om jeg syntes det var gøy å følge med på treningen din og sånn kommer jeg ikke til å følge enda en dagbok - jeg har rett og slett ikke overskudd. (Det krever fort en del klikk å skulle innom mange "ekstra" dagbøker).
Nótt Skrevet 7. mars 2009 #4068 Skrevet 7. mars 2009 Håper du har en fin helg på Toten. Selv har jeg overlevd en kveld, natt og morgen med min mor og søster - det gikk mye bedre enn forventet.
*Enigma* Skrevet 8. mars 2009 Forfatter #4072 Skrevet 8. mars 2009 Helgen ble omtrent som fryktet og litt til. Moren min og jeg kom på kollisjonskurs allerede før vi dro fra stasjonen, og det er muligens ny rekord. Overraskende er det ikke, men vi pleier i det minste å komme oss halvveis ut av sentrum. Ting ble ikke akkurat bedre i løpet av helga, muligens fordi jeg sa veldig klart i fra hva jeg tenkte og mente de gangene det var meg hun irriterte. Jeg holdt kjeft når hun som vanlig behandlet faren min som dritt, jeg vet at det er ham det vil gå ut over hvis jeg sier noe likevel, så jeg har lært å holde kjeft. Hater måten hun behandler ham på. Søsteren min har gjennomgått et helvete siste 1,5-2 ukene også, så stemninga var rimelig laber under feiringa i dag. Hun er sliten og nedkjørt både fysisk og psykisk, og det la naturlig nok en demper på ting. Søsteren min og jeg er ikke særlig close, men i dag syntes jeg oppriktig synd på henne. Dermed irriterte også forholdet hennes meg enda mer enn vanlig. Fatter ikke at hun gidder å bli behandlet på den måten. Jeg følte meg som vanlig rimelig utenfor, jeg passer ikke inn, føler meg ikke hjemme. Jeg blir rastløs, irritert og ønsker meg langt vekk. Har følt det sånn siden jeg var liten, og følelsen ble nok forsterket av at jeg som liten alltid fikk høre at jeg var annerledes. Jeg lignet ikke på noen i familien, og jeg følte meg heller aldri vel eller "hjemme". Tror det er noe av grunnen til at jeg fortsatt er rastløs og aldri helt klarer å slå meg til ro og føle meg "hjemme" noe sted. Jeg har svært lite til felles med familien min, de har ingen forståelse for mitt liv og jeg fatter ikke at de orker å leve som de gjør. Been there, done that, aldri mer! Det eneste jeg har til felles med dem er min store kjærlighet til litteratur, i tillegg til min fars evne og motivasjon for å lære. Blir jeg interessert i noe lærer jeg meg så mye som overhodet mulig. K kaller det en lidenskap, og han har vel på mange måter rett. Denne genuine interessen jeg får for enkelte emner, den har pappa og jeg til felles, kanskje derfor jeg er pappajente? Motivasjonen til å reise til Køben er helt borte. Akkurat nå føles det tungt og bortkastet å skulle reise dit. Jeg har så mye jeg skulle gjort, og så må jeg reise dit for å fikse problemer de mener de har, som egentlig bunner ut i manglende forståelse og alt for høye krav. Mange av problemene er mer imaginære enn reelle problemer, bortkastet tid...
Frk edderkopp Skrevet 8. mars 2009 #4073 Skrevet 8. mars 2009 (endret) Det er ikkje lett når en føler seg utilpass med sin egen familie. Eg har det sånn av og til. Føler også at eg er litt ulik dei. Meg og mamma er like på noe men veldig ulike på andre punkt, så har vore masse på kollisjonskurs med ho. Det er ikkje gøy. Endret 8. mars 2009 av Frk edderkopp
LekeHusmor Skrevet 8. mars 2009 #4074 Skrevet 8. mars 2009 huff så kjedelig at helgen ble sånn da.. høres utrolig slitsomt ut! familie er ikke noe man velger akkurat, og iblant er det utrolig gørr... har du kommet deg hjem nå da? deilig å være tilbake for seg selv? dropp køben og kom til bergen isteden
hysteria Skrevet 9. mars 2009 #4075 Skrevet 9. mars 2009 Hei! Går det bra med han K? ..jeg ble helt sjokkert her...leste de siste innleggene dine om han...og han er AKKURAT som min! Så det er flere... Utrolig vanskelig å forholde seg til, da... Jeg ser jo at dere har funnet tilbake til den gode kommunikasjonen...det hadde vi også..han som poengterte det..og nå har han forduftet..kommer vel løpende om en måned og spør hvordan jeg har det. Han var akkurat som din..veldig vanskelig.. jaja..men går det bra nå da? Bare lurer på om det virkelig er håp med sånne fyrer.. Jeg vil jo gjerne tro det.
*Enigma* Skrevet 9. mars 2009 Forfatter #4076 Skrevet 9. mars 2009 huff så kjedelig at helgen ble sånn da.. høres utrolig slitsomt ut! familie er ikke noe man velger akkurat, og iblant er det utrolig gørr... har du kommet deg hjem nå da? deilig å være tilbake for seg selv? dropp køben og kom til bergen isteden Søtnos, dette her er jobb, man har ikke noe valg Men jeg kommer til Bergen i april da Hei! Går det bra med han K? ..jeg ble helt sjokkert her...leste de siste innleggene dine om han...og han er AKKURAT som min! Så det er flere... Utrolig vanskelig å forholde seg til, da... Jeg ser jo at dere har funnet tilbake til den gode kommunikasjonen...det hadde vi også..han som poengterte det..og nå har han forduftet..kommer vel løpende om en måned og spør hvordan jeg har det. Han var akkurat som din..veldig vanskelig.. jaja..men går det bra nå da? Bare lurer på om det virkelig er håp med sånne fyrer.. Jeg vil jo gjerne tro det. Tror du har misforstått litt her. Jada, han har sine dårlige sider, men jaggu har han sine gode også. Er ikke interessert i en generell drittsekkdiskusjon her. Dette er stedet jeg blåser ut når jeg er sint, frustrert, skuffet og lei meg, så Det som kommer er ikke akkurat objektivt. Javisst synes jeg det var drøyt da han avlyste, det vet han, han er enig. Han veit han sier ja fordi han er redd for å skuffe folk, også ender han med å skuffe dem mye mer fordi han avlyser K er som regel en super fyr, men han, akkurat som alle andre mennesker har også sine negative sider. Problemene med kommunikasjon er delvis min skyld fordi jeg sliter med å snakke om ting og låser meg. Dette er et problem jeg faktisk er nødt til å jobbe med, og nå har jeg jo sett at det er mulig å få til en god kommunikasjon hvis jeg forbereder meg. Kommunikasjon er ikke mulig når jeg sitter i sofaen med armene rundt knærne og ikke får fram en lyd.
Gjest Wolfmoon Skrevet 9. mars 2009 #4077 Skrevet 9. mars 2009 Er aldri lett når man føler seg utenfor i sin egen familie, jeg er i grunn heldig som har klart å få mamma til å innse at jeg aldr kommer til å leve, eller bli lykkelig, hvis jeg lever det samme livet som henne. At hun ikke er enig i alle valg jeg tar kan jeg akseptere, men da får hun akseptere at jeg lever som jeg vil uansett også. Håper du fikk sett niesa di litt da, sånne nieser er gjerne gode å ha i litt beklemte familie situasjoner Og ellers håper jeg du får en fin uke, og at turen ikke blir så ille som du frykter
*Enigma* Skrevet 9. mars 2009 Forfatter #4078 Skrevet 9. mars 2009 Nå har ikke moren min noe problem sånn sett med at jeg har valgt et helt annet liv enn det hun ville gjort, jeg har jo alltid vært annerledes, men hun forstår ikke livet mitt og hva jeg gjør. Dermed orker hun heller ikke høre noe særlig om det og klarer ikke relatere seg til det jeg forteller. Blir så irritert på "venner". Folk jeg har kjent i årevis, som har fått høre det meste om familieproblemer osv. Likevel klarer de fortsatt å komme med: "Åh, så koselig! Hadde du det fint?", når jeg sier jeg har vært på Toten i helga. Eh....nei? Når var sist gang jeg kom hjem igjen i strålende humør etter å ha vært på Toten? Hvor mange år har du kjent meg sa du? J skjønner meg heldigvis, folk som ikke har kjent meg så lenge er tilgitt. Men folk som har kjent meg i mange år, som har hørt meg rase og fortvile så mange ganger fordi jeg ikke takler "familieidyllen", hvordan kan de fortsatt ikke skjønne at dette her er ikke en fjortiskrangel eller at problemet ligger i at jeg kjeder meg når jeg er der? Jeg misliker sterkt å være der, fordi moren min og jeg ikke kommer overens, og jeg får dårlig samvittighet fordi jeg er ikke snill mot henne, men jeg klarer heller ikke være det. Vi er for forskjellige og hun irriterer meg så til de grader med sine formaninger, uvitende kommentarer, og ikke minst at hun alltid skal blande seg opp i alt. Det hjelper selvfølgelig ikke på at jeg kjeder meg til døde der, og at jeg ikke har noe privatliv, eller at jeg er fullstendig stuck og ikke kan komme meg noen vei. Jeg hater måten hun behandler faren min på, ingenting han gjør er noen gang bra nok. Uansett hva han gjør så får han sure og spydige kommentarer. Sånn har det vært så lenge jeg kan huske, også da jeg var liten. Selv om de tilsynelatende er venner så betyr ikke det at hun behandler ham riktig. Lyspunktene er niesen min og nevøen min, men når niesen min trasser og diller som hun gjorde i går, og nevøen min hyler fordi han er trøtt og får tenner.... Da er jeg egentlig veldig glad for at jeg ikke ser dem hver eneste uke...
Nótt Skrevet 9. mars 2009 #4079 Skrevet 9. mars 2009 Jeg kjenner meg igjen i det du skriver om å føle seg utenfor i sin egen familie. Og det er aldri lett uansett.
*Enigma* Skrevet 9. mars 2009 Forfatter #4080 Skrevet 9. mars 2009 Jeg kjenner meg igjen i det du skriver om å føle seg utenfor i sin egen familie. Og det er aldri lett uansett. Nei, det er ikke enkelt, og det er nok heller ikke så enkelt for utenforstående som ikke har opplevd det selv å forstå hvordan det føles. For man skal jo ikke føle seg utenfor i sin egen familie. Det ble liksom ikke bedre av at det hele tiden ble påpekt da jeg var liten, så det er ikke noe jeg innbiller meg heller, det er faktisk reellt. Hmm....hva er det med meg og dårlig samvittighet. Nå blir jeg rett og slett oppgitt over meg selv. Spurte K i dag om det var noen mulighet for å se ham, for hvis ikke så fikk jeg ikke sett ham før lørdag. Har ikke sett ham siden torsdag, så det er jo en stund. Han hadde planer om kino med en kompis, men han sa han kunne spørre om de ikke kunne utsette det til en annen dag. Nå føler jeg meg kjip.... Jeg sa med en gang at han ikke skulle utsette sånne ting for min skyld, jeg spurte jo bare tilfelle han ikke hadde noen avtale, men neida, han skulle spørre. Æsj, egentlig burde jeg jo bare være glad, for det betyr jo kanskje at han har litt lyst til å se meg også.. (ikke få for store forhåpninger eller innbill deg ting nå *Enigma*), men i stedet får jeg dårlig samvittighet overfor kompisen hans, og litt overfor K som nå kanskje utsetter kompiskveld for å være sammen med meg. Det var jo sånn han ikke ville det skulle være. Samtidig har jeg jo veldig lyst til å se ham, så sånn sett håper jeg at kompisen ikke har noe i mot å utsette kinobesøket, men hva om K egentlig ikke har lyst til å utsette det og bare gjør det fordi han har dårlig samvittighet eller... Han forvirrer meg om dagen. Han sendte meg søt melding igjen i helga. Vet ikke om han er klar over at jeg føler det gir litt mixed signals når han sier at han ikke tror han er klar for et forhold, at han har satt på bremsene når det gjelder følelser og bare stengt av, også sender han meg søte kosemeldinger når vi er borte fra hverandre? Tipper han var småbrisen, det er da sånne ting pleier å komme. Da er det visst ikke like lett å stenge inne følelsene likevel. Eller kanskje de egentlig ikke betyr noe særlig?
Fremhevede innlegg