*Enigma*s dekryptering av livet.

[*Enigma*]

I've always wanted to dance in the rain with someone special...

Kanskje det er det som er hemmeligheten bak å finne den rette? En som gladelig går tur i regnet sammen med meg, eller enda bedre...danser i sommerregnet med meg....

Koser meg med en kopp vaniljete med en kanelstang i.

[*Enigma*]

I dag har vært en virkelig god dag. Vennen min som jeg ikke har hørt fra på et halvt år, som jeg trodde ikke ville ha noe mer med meg å gjøre sendte meg endelig en mail i dag. Han har hatt det beintøft de siste månedene, og har ikke orket å holde kontakt. Men nå går ting litt bedre, og vi skal treffes når jeg skal til Edinburgh neste måned. Han bor i Glasgow, men kommer til Edinburgh for helgen. Vi skal ut og spise og feste. Har ikke ord for hvor mye jeg gleder meg. Jeg har savnet han fryktelig, han er en fantastisk person som jeg er utrolig glad i.

[*Enigma*]

Nå er jeg sliten. Hadde prøvetime med Personlig Trener i dag, og ble presset beinhardt. Skal trene med henne 1 gang i uken i 10 uker, så får vi se om jeg fortsetter etter det. Trener kickboxing 1-2 ganger i uken også, og disse treningene er rimelig harde, så dermed mente pt at det holdt med 1 gang i uken med henne. Regner med at jeg kjører på med en ren kondisjonstrening i uka også, og kanskje en tøyetrening. Vi får se litt. Jeg er vant med å trene mye, men skal få litt mer struktur over det hele nå.

Ellers skjer det svært lite om dagen. Bare gleder meg til turen min til Edinburgh. Det skal bli så utrolig godt å se vennen min igjen. Det er trist at vi bor så langt unna hverandre, vi ser hverandre alt for sjelden. Gleder meg til Nightwishkonsert 1. desember også, selv om jeg er litt ambivalent i forhold til den. Jeg skal dit sammen med kameraten min som fikk vite at jeg var forelsket i ham. Han er en utrolig hyggelig og snill fyr, men jeg er litt redd for at hvis jeg tilbringer masse tid med han igjen nå, så kan jeg falle for han igjen. Ettersom han ikke er interessert så vil det bare være bortkastet tid, samtidig er han en av de vennene jeg er gladest i og føler at er genuint interessert i hva jeg har å si, så jeg har ikke lyst til å kutte kontakten heller.

[Lipstick]

Åh, Nightwish, jo!! Fantastisk musikk!! :-D

Lykke til med personlig trener! Kunne jeg trengt også!

[*Enigma*]

Åh, Nightwish, jo!! Fantastisk musikk!! :-D

Lykke til med personlig trener! Kunne jeg trengt også!

Er veldig glad i Nightwish, men liker best gamle Nightwish med Tarja som vokalist. Anette er bare ikke like bra, selv om den nye musikken deres er litt mer tilpasset hennes stemme. Det jeg likte aller best med Nightwish var jo nettopp denne blandingen av melodiøs metal og Tarjas vakre operastemme som på en helt spesiell måte både stod i kontrast til og smeltet sammen med musikken. Blir uansett bra tror jeg, om jeg bare klarer å holde følelsene for kameraten min i sjakk.

Er fortsatt støl etter timen med PT på onsdag, må prøve å få trent litt kondisjon i dag for å varme opp musklene litt og kanskje ta badstue også. I morgen skal jeg trene, og deretter ta litt solarium. Blir så trøtt og uopplagt av mørket og kulda. Trenger litt lys og varme for å få opp humøret og få litt energi. Huden min blir også bedre av litt tilskudd av D-vitamin. Har fått eksem igjen, og av erfaring forsvinner dette etter et par soltimer. Kan jo ikke gå på julebord med bare armer når de er fulle av stygge, tørre og røde/hvite flekker.

I kveld blir det nok kun trening og deretter slappe av foran tv-en med en tekopp. Har kjøpt indisk chai-te og etter tips fra Ada Blüe putter jeg en kanelstang oppi. Det lukter ordentlig jul når jeg drikker den teen. Den inneholder jo aromaer av kanel, kardemomme, kløver og ingefær. Lurer på om jeg kommer til å få julefølelsen i år, ettersom jeg er opptatt i hver eneste helg i desember og ikke får dratt hjem til mamma og bakt julekaker. I tillegg er det kun ett skikkelig julebord i år.

Er det slemt å bli gal av enkelte kollegaer? Vi har fått en ny kollega som på mange måter ikke passer inn, i tillegg har han en væremåte overfor meg som jeg ikke liker. Jeg føler hele tiden at han mener jeg bør stå på pinne for han fordi han er eldre enn meg, i tillegg skjønner jeg ikke hvorfor han skal ha hjelp av meg til det tekniske når han hele tiden skal blande seg borti når jeg prøver å fikse ting for han. Håper inderlig at jeg klarer å legge vekk irritasjonen, må jobbe litt med det. Kan jo ikke gå rundt og la enkeltmennesker ødelegge arbeidsdagen. Må lære meg en metode for å ikke la andres oppførsel gå inn over meg og irritere meg.

[Gjest Ansjoni]

Måtte innom og lese litt i dagboka di, er en slik nysgjerrig sjel...

Ser du liker metall, hva annet enn Nightwish liker du?

Er forresten imponert over treningsiveren din! jeg har nå endelig begynt å trene igjen, men vi får se hvor lenge det varer...hihi

[*Enigma*]

Måtte innom og lese litt i dagboka di, er en slik nysgjerrig sjel...

Ser du liker metall, hva annet enn Nightwish liker du?

Er forresten imponert over treningsiveren din! jeg har nå endelig begynt å trene igjen, men vi får se hvor lenge det varer...hihi

Hei, hei Ansjoni, alltid koselig med besøk Liker Nightwish, Within Temptation, Lacuna Coil, In Flames, H.I.M, Adema, Agothodaimon, Opeth og Sonata Arctica av band innen metalsjangeren. Sikkert noen jeg ikke kommer på nå også. I tillegg så hører jeg en del på rock/hardrock og punk. Deler musikkinteressen med sjefen min da, noe jeg synes er litt morsomt. Det syntes visst han også, for han kommer stadig og foreslår band jeg må høre på og vil snakke musikk.

Var og trente i dag. Merket fortsatt stølheten etter onsdag. Tydelig at hun presset meg hardt nok. Skal treffe PT på onsdag igjen. Har store planer om å trene i morgen også ettersom jeg delte opp styrketreninga i dag til å bare gjelde mage og bein. Da må jeg ta rygg og armer i morgen. Forhåpentligvis klarer jeg å somle meg av gårde til kickboxinga på tirsdag, PT onsdag, så blir det vel 2 dager uten trening før jeg får prøve å trene litt igjen neste helg. Ambisjoner må man ha, så får man se hvor langt de fører en

Nuh er det tid for å ta sol for å forsøke å fikse eksemet som har brutt ut igjen. Lenge siden sist nå, så skal strengt tatt ikke klage. Deretter er det ned i sentrum og snakke med noen på XXL om julegave til faren min. Han har fått beskjed om at han må trene litt av legen, så derfor har familien planer om å spleise på trimsykkel til han. Etter det må jeg på glasmagasinet og kjøpe julegave til forloveden til brodern, og siden jeg først er der og må gjøre sånne mindre festlige ting skal jeg jaggu unne meg en lekker neglelakk og en øyeskygge. Skylde på at det er jo julebordssesong snart, så da må jeg jo se sånn noenlunde ut.

[*Enigma*]

Det ble dyrt på handletur i går ja. Klarte jo ikke bare kjøpe littegrann på parfymeriet, men det får så være. En av øyeskyggeetuiene må jeg bytte. Det er veldig lekkert, men det er ikke så veldig meg, så jeg skal stikke innom og finne noe mørkere og dystrere. Forhåpentligvis noe som matcher den stilige neglelakken jeg fant. Fargen er en mørk, rødlilla farge, nærmere bestemt Christian Dior Vernis i fargen 972 Réglisse/Liquorice. Øyenskyggesettet jeg kjøpte var et limited edition-sett fra Guerlain. Veldig nydelig i gullfarger, men det er sjelden jeg bruker den typen farger, og jeg har allerede noen øyeskygger i den fargen, så jeg må finne noe annet.

I dag skulle jeg egentlig stått opp tidlig og trent, men det ble til at jeg lå lenge i stedet. Jeg kom meg likevel av gårde og fikk trent, hovedsaklig fordi jeg tidligere på dagen hadde spurt en venn av meg om han ville være med og trene, og akkurat i det jeg hadde bestemt meg for å droppe treninga svarte han meg at joda, han ville gjerne trene. Så da ble det trening likevel.

Det er litt vanskelig i forhold til akkurat denne vennen. Han er en ekskjæreste og jeg har ikke vært sammen med noen etter at det ble slutt med han. Jeg er fortsatt veldig glad i han, og han er en v de få som faktisk får lov å røre ved meg uten at jeg synes det er ubehagelig. Jeg er ikke så glad i kos og nærhet fra folk jeg ikke er trygg på. I alle fall ikke i edru tilstand. Gir litt mer blaffen når jeg er full, men angrer alltid i ettertid. Samtidig som jeg er veldig glad i han er det vel ingen som kan irritere meg mer enn han, og jeg vet jo at et forhold mellom oss ikke vil fungere. Vi er gode venner, og jeg er veldig glad for at jeg har han, men hva gjør jeg hvis en av oss får oss kjæreste? Jeg er i utgangspunktet fast bestemt på å ikke la en kjæreste komme i mellom oss, men hva hvis han får en kjæreste som ikke vil stole på han rundt meg?

Har nettopp spist en nydelig middag, nyter det å lage skikkelig middag til meg selv igjen. Har et noe problematisk forhold til mat, så i lange tider laget jeg ikke middag til meg selv, men har begynt igjen nå, og føler meg langt mer harmonisk og lykkelig nå. Det er alltid sunn mat jeg lager, men likevel er det så deilig å føle at jeg kan unne meg litt hverdagsluksus. Folk flest vil vel ikke kalle det hverdagsluksus og kose seg med enkel, sunn, hjemmelaget mat daglig, men for meg har det til tider vært utenkelig nettopp på grunn av forholdet mitt til mat.

Føler på mange måter at jeg kanskje deler litt vel mye av livet mitt i denne dagboken, samtidig som det er litt terapi i det også. Det å åpne seg for "noen" og la andre få et innblikk i tanker og følelser. Det ufarligjør på en måte tankene mine. Jeg kan lese gjennom dem og overbevise meg selv om at det er ikke så farlig å dele det jeg skriver her med andre. Kanskje det kan hjelpe meg til å åpne meg for andre i det virkelige liv.

[Gjest Ansjoni]

Syns du er veldig åpen og flink til å uttrykke deg her i dagboka iallefall! Ting blir ofte veldig skumle når man ser dem på trykk, men det er godt å få satt litt ord på ting også... Det at man faktisk tør å åpne seg litt er jo et kjempesteg egentlig!

Høres forresten fin ut den øyenskyggen du kjøpte. Man må unne seg litt innimellom! Gullfarger passer i disse julebordstider!

[*Enigma*]

Syns du er veldig åpen og flink til å uttrykke deg her i dagboka iallefall! Ting blir ofte veldig skumle når man ser dem på trykk, men det er godt å få satt litt ord på ting også... Det at man faktisk tør å åpne seg litt er jo et kjempesteg egentlig!

Høres forresten fin ut den øyenskyggen du kjøpte. Man må unne seg litt innimellom! Gullfarger passer i disse julebordstider!

Den øyenskyggen var virkelig lekker, samtidig følte jeg at den ikke var meg. Jeg liker mørkere farger, har gulløyenskygge fra før da, så derfor følte jeg ikke at julebord og nyttårsaften ville være god nok grunn. Byttet settet i 4 mørke farger fra MAC.

Har tenkt en del i det siste. Har hatt det kjipt fordi jeg er singel og så gjerne skulle hatt en kjæreste. Jeg er enda ikke vant med å være alene, til tross for at det nå nesten er 2 år siden det ble slutt mellom meg og ekskjæresten. Noe av grunnen til at D (vennen min som jeg forelsket meg hodestups i) ikke mente jeg var kjærestemateriale var at jeg virket så sterk, så uavhengig og selvstendig. Jeg var jo så klar på at jeg ikke trengte noen til å hjelpe meg, ingen til å passe på meg, jeg var jo bedre i stand til å slå ned noen enn det han var. Så jeg begynte å lure på om det de ville ha var et hjelpeløst lite nek, og tenkte at hvis det er det de vil ha, så kommer jeg aldri til å få kjæreste igjen. For er det noe jeg IKKE er så er det vel hjelpeløs. Jeg er praktisk og fornuftig, jeg er sterk og har bein i nesa. Jeg klarer meg på egenhånd og trenger sånn sett ikke noen.

Men alt dette betyr ikke at jeg ikke er sårbar. At jeg ikke trenger noen å dele livet mitt med. Jeg ønsker jo å ha noen der, og bare fordi jeg ikke er avhengig av hjelp betyr det ikke at jeg ikke ønsker at noen skal hjelpe meg. Jeg snakket litt med ekskjæresten min, (heretter kalt J) og spurte han om gutter virkelig ønsket seg hjelpeløse nek. Han svarte at det var vel ikke det at man ønsket seg et hjelpeløst nek, det ville jo bli fryktelig slitsomt i lengden. Det ville kanskje vært greit å føle seg som den store, sterke og smarte en liten stund, men så ville han blitt gal. Han snakket litt om dette om at jeg kanskje trengte å vise at jeg var sårbar jeg også. Men det betyr at jeg må åpne meg opp, og det har jeg store problemer med. Jeg blir vettskremt så fort jeg må fortelle noe veldig personlig om meg selv, må jeg åpne meg så trekker jeg meg heller unna. Han kjenner meg såpass godt at han sa her om dagen at kanskje det ville være en ide å åpne seg opp littegrann i det minste. Ikke så tydelig bygge en mur rundt meg så fort noen forsøker å snakke med meg.

Her sitter jeg og snakker om at jeg ikke klarer å åpne meg, at jeg bygger en mur rundt meg, samtidig som jeg babler i vei om temmelig personlige ting. Jeg vet at jeg er lett gjenkjennelig i det jeg sier, samtidig er jeg lite redd for at noen skal kjenne meg igjen. Tviler egentlig på at det finnes noen her inne jeg kjenner. Ville nok satt pris på å få høre det om noen kjente meg igjen, samtidig som jeg da ville følt at jeg mistet et sted å åpne meg.

[Lipstick]

Er godt å åpne seg. En ting er i hvert fall sikkert, jeg vet IKKE hvem du er irl. Men jeg kjenner meg igjen i mye av det du sier, det tror jeg det er flere som gjør. Sterke, selvstendige jenter og kvinner har da behov for menn, vi og. Ikke for å snekre sammen møbler fra Ikea, men fordi vi er sosiale vesener, og fordi nærhet er bra. Vibratorer kan ikke gå på blomsterbutikken og kjøpe roser til oss, eller holde rundt oss hele natten.. (Dette var selvfølgelig spøk, men det er jo sant også).

Visste ikke at Tarja hadde sluttet i Nightwish?! Men jeg følger ikke med. Hører fremdeles på platene deres som kom rundt 2000-2003.

God natt forresten!

[Gjest Ansjoni]

Jeg er nå også sikker på at jeg ikke kjenner deg IRL.

klart sterke jenter også trenger noen. Av og til har alle behov for å bli tatt litt vare på, samtidig som man ikke vil bli redusert til "et hjelpeløst nek"

[*Enigma*]

Jeg blir så glad når folk på jobb er trivelige og blide, og ikke minst takknemmelige for jobben jeg gjør og hjelpen de får. Så utrolig tilfredsstillende å få mail fra dem der de takker for hjelpen og sier at nå, endelig fungerer det kjempefint.

Er godt å åpne seg. En ting er i hvert fall sikkert, jeg vet IKKE hvem du er irl. Men jeg kjenner meg igjen i mye av det du sier, det tror jeg det er flere som gjør. Sterke, selvstendige jenter og kvinner har da behov for menn, vi og. Ikke for å snekre sammen møbler fra Ikea, men fordi vi er sosiale vesener, og fordi nærhet er bra. Vibratorer kan ikke gå på blomsterbutikken og kjøpe roser til oss, eller holde rundt oss hele natten.. (Dette var selvfølgelig spøk, men det er jo sant også).

Ja, ikke sant. Selv om det hadde jo vært utrolig praktisk om vibratoren kunne gjøre alle de tingene for en i blant

Visste ikke at Tarja hadde sluttet i Nightwish?! Men jeg følger ikke med. Hører fremdeles på platene deres som kom rundt 2000-2003.

God natt forresten!

Joda, Tarja sluttet hmm....i 2005. Hun ble sparket via hjemmesiden deres.

24.mai i år ansatte de Anette, som er svensk. Jeg er som sagt ikke fullstendig overbevist om at hun er den rette for bandet, foretrekker de gamle sangene med Tarja. Men mennesker liker visstnok ikke forandringer.

I ettermiddag skal jeg treffe igjen 2 venninner som jeg ikke har sett på evigheter. Vi var veldig gode venninner da vi var barn og tenåringer, men vi gled fra hverandre da vi fikk for mye å gjøre på hver vår kant. Skal innrømme at jeg kanskje ble litt vel opptatt med kjæresten min og litt mindre opptatt av orienteringen som vi hadde til felles. Den ene av dem har jeg truffet sånn nå og da ettersom hun er datteren til venner av foreldrene mine, mens den andre har jeg bare så vidt hilst på når vi har truffet hverandre på stasjonen i Trondheim og Oslo. Har altså ikke snakket med henne skikkelig på 7 år eller noe sånt. Gleder meg masse. Håper vi nå kan klare å holde kontakten. Savner venninner midt oppe i alle guttevennene mine. Gutter er fine venner de altså og man slipper alt jentetullet, men det er noe spesielt med venninner likevel.

[*Enigma*]

Jeg er nå også sikker på at jeg ikke kjenner deg IRL.

klart sterke jenter også trenger noen. Av og til har alle behov for å bli tatt litt vare på, samtidig som man ikke vil bli redusert til "et hjelpeløst nek"

Ikke sant. Tror ikke det finnes noe som irriterer meg mer enn å bli tatt for å være et hjelpeløst nek bare fordi jeg er jente (møtt noen gutter/mannfolk med visse fordommer mot blonde jenter ja), eller jenter/kvinnfolk som faktisk er totalt hjelpeløse så fort det ikke gjelder å lage mat eller stelle barn.

Fordelen med å være blond var jo at jeg alltid ble sjekket opp på byen og fikk masse gratis drikke, selv om jeg aldri så ut som en bimbo. Sminken og klærne var like mørke og dystre den gangen jeg var blond. Ulempen var selvsagt at guttene som sjekket meg opp var ute etter et blondt nek, de fleste stakk når de hørte hva jeg jobber med og at jeg driver med kickboxing Stakk de ikke i det de hørte hva jeg jobbet med, så stakk de når de fant ut at jeg hadde minst like god peiling på programmering etc. som dem

Nå derimot, som jeg har gått over til en mørkere farge får jeg stort sett være i fred på byen, med de fordeler og ulemper det fører med seg. Jeg må betale alt selv, jeg blir ikke sjekket opp og har dermed vanskeligheter med å møte nye mennesker ettersom jeg er for sjenert til å ta kontakt selv, men jeg slipper å bli sjekket opp av mennesker som ikke engang kan uttale sin egen diagnose. Sykdommer og tilstander kan være vanskelig å uttale må vite (Blitt sjekket opp av en del skremmende vesner ja).

Ellers var det utrolig koselig å møte igjen venninnene mine i går. Vi fant tonen ganske fort, og da Stockfleth's stengte var det egentlig ganske kjipt. Da var det allerede på tide for de andre å dra hjem uansett, men vi bestemte oss for å treffes igjen ganske snart, og faktisk holde kontakten denne gangen.

Jeg gikk jo glipp av den beste muligheten til å vise meg som litt hjelpeløs i går kveld da. Jeg kom hjem og store deler av leiligheten min var kølsvart. De eneste stedene det var lys var badet (som er nyopppusset og dermed har helt egen krets og gudskjelov nye sikringer) og kjøkkenet. Dermed måtte jeg til med å først finne ut hvorfor det var mørkt, finne ut hvilke kretser som var gått, og hvor disse var i sikringsskapet. Sikringene som var gått var verken av den nye typen der du bare dytter flippen opp igjen, eller av den typen du skrur ut, så dermed måtte jeg jo også finne ut hvordan de funket.

Fant til slutt ut at det bare var en tapp i hver sikring som måtte dyttes inn. I steden for å finne ut alt dette her på egenhånd burde jeg jo selvsagt ringt D (som er den som har holdt mest på at jeg er FOR selvstendig) og vært skikkelig fortvilet og hjelpeløs og spurt han hvordan dette fungerte. Han har nemlig fikset dette før en gang han var på besøk hos meg og sikringene røyk. Men, men, for sent å gjøre noe med det nå. (Det var forsåvidt ikke veldig seriøst ment heller, vil han ikke ha meg fordi jeg klarer meg på egenhånd, så kan det jaggu være). Han burde jo synes jeg er perfekt ettersom jeg kunne tatt hånd om edderkoppene for han.

[Gjest Ansjoni]

Hehe, så det er altså en sannhet med modifikasjoner at "blondes have more fun? Føler ikke at jeg går glipp av så veldig mye som mørkhåret iallefa,,, hvis det er typisk å bli sjekket opp av typer som ikke kan uttale sin egen diagnose når man er blond Hehe, har ikke vært borti noen av dem før, så det kunne kanskje vært artig.

Bra du hadde det fint på cafe. Det er så koselig når man ser folk man ikke har sett på mange år, og så er det akkurat som om man ikke har vært borte fra hverandre ett sekund etter ti minutter!

[*Enigma*]

Hehe, så det er altså en sannhet med modifikasjoner at "blondes have more fun? Føler ikke at jeg går glipp av så veldig mye som mørkhåret iallefa,,, hvis det er typisk å bli sjekket opp av typer som ikke kan uttale sin egen diagnose når man er blond Hehe, har ikke vært borti noen av dem før, så det kunne kanskje vært artig.

Bra du hadde det fint på cafe. Det er så koselig når man ser folk man ikke har sett på mange år, og så er det akkurat som om man ikke har vært borte fra hverandre ett sekund etter ti minutter!

Hehehe, tja, både og Man får jo noen morsomme historier å fortelle når man er blond, men det kunne bli litt slitsomt også. Man ble stemplet som dum og blond lenge før man åpnet kjeften, og da fordommene viste seg å ikke stemme stakk folk.

I dag er jeg umotivert, sliten og lei. Har ikke lyst til noe som helst. Tida på jobb går tregt, har lite å gjøre og orker ikke gå i gang med noe jeg må bruke huet for å komme i gang med. Jeg skal på trening etter jobb, møte ekskjæresten min J og trene styrke. Har ikke lyst, ikke littegrann en gang. Men skal ikke feige ut, trenger treninga. Rett og slett bare en kjempekjip dag i dag. Blæh!

[*Enigma*]

I dag er formen og motivasjonen litt bedre ja. Kom meg av gårde og fikk trent i går, takket være J. Han nektet å godta min manglende motivasjon som grunn til å ikke trene. Det er jeg jammen glad for, for da jeg først bare kom igang var det slett ikke så ille å trene og jeg fikk en god treningsøkt.

Senere i dag skal jeg ut og spise indisk sammen med J og en venninne. I utgangspunktet hadde vi tenkt å "kidnappe" en venn av oss, siden han nesten aldri er med på noe lenger. Han har blitt skikkelig tøffel etter at han fikk seg dame. I utgangspunktet var jeg kjempeglad på hans vegne. Første virkelig seriøse forholdet hans og han virket lykkelig. Nå er jeg ikke fullt så glad på hans vegne. Han har aldri tid til å treffes lenger, og det virker ikke som om han klarer å gjøre noe uten henne. Derfor hadde vi planlagt at nå SKULLE han ut, enten han ville eller ikke. Middag på indisk restaurant også ut på en pub etterpå. Planen slo feil og han var selvsagt opptatt denne gangen også. Derfor drar bare vi tre ut, så skal vi kose oss masse, også kan han bare ha det så godt

[Gjest Ansjoni]

I dag er formen og motivasjonen litt bedre ja. Kom meg av gårde og fikk trent i går, takket være J. Han nektet å godta min manglende motivasjon som grunn til å ikke trene. Det er jeg jammen glad for, for da jeg først bare kom igang var det slett ikke så ille å trene og jeg fikk en god treningsøkt.

Så bra! Det er jo så godt når man har fått trent, spesielt hvis man ikke akkurat hadde lyst på forhånd!

Jeg fikk ikke trent i går da Så godt at du tar ansvar iallefall

Indisk er digg! Har du noen i resutranter i Oslo å anbefale? ( hvis dere var og spiste i oslo, da) Synd at noen trekker seg unna vennene sine når de får seg kjæreste. Var vel litt slik i begynnelsen jeg også, under den verste forelskelsesfasen, men våkna heldigvis opp igjen. Selv om man er forelsket har man jo behov for å snakke med omverdenen

Bra dere fortsetter å prøve å dra han med dere iallefall

[*Enigma*]

Indisk er digg! Har du noen i resutranter i Oslo å anbefale? ( hvis dere var og spiste i oslo, da)

Jada, holder til i Oslo Masse gode indiske å velge mellom her, men mine 3 favoritter må være Bombay Darbar på Egertorget, Agra på Aker Brygge og Gate of India på Majorstua. Det er på Bombay Darbar vi skal i kveld. Gleder meg Har enda til gode å prøve ut Mother India, men den skal visst være veldig bra. Har planer om å komme meg dit en gang også.

Jeg elsker å gå ut og spise, men stort sett så blir det bare vanlige steder. Fridays, Indisk, Kinesisk (Skal man spise Dim Sum så må man på Taste of China.) eller et eller annet Steakhouse. Jeg vil på Front, på Eik Annen Etage, jeg har lyst til å prøve ut Tapasrestaurant, men hvem skal jeg få med meg på dette da? Joda, jeg kunne sikkert få med meg J, men samtidig så er det litt vanskelig å gå ut og spise med han, nettopp på grunn av at jeg ønsker å avromantisere spisingen vår. Jeg foreslår alltid noe ufarlig og det blir nesten alltid tatt på sparket. For all del, skal ikke klage, jeg elsker indisk, kinesisk, thai og vietnamesisk, så det er flott å spise det, men....

Jeg har veldig lyst til å gå ut og spise med D, nettopp fordi vi begge er veldig glad i god mat, men samtidig er jeg redd for å ta initiativ til å gjøre noe med han, for tenk om han tror at det er fordi jeg er interessert at jeg ber han med? Da kan det være han trekker seg tilbake, eller sier nei bare fordi han tror jeg prøver å legge an på han. Vanskelig det der. Vel, vel, vi får se hvordan ting er mellom oss når vi skal på konsert sammen. Kanskje ting er litt enklere nå, så kanskje jeg kan spørre om han blir med og spiser?

Endret 23. november 2007 av *Enigma*

[Gjest Ansjoni]

vietnamesisk, så det er flott å spise det, men....

Jeg har veldig lyst til å gå ut og spise med D, nettopp fordi vi begge er veldig glad i god mat, men samtidig er jeg redd for å ta initiativ til å gjøre noe med han, for tenk om han tror at det er fordi jeg er interessert at jeg ber han med? Da kan det være han trekker seg tilbake, eller sier nei bare fordi han tror jeg prøver å legge an på han. Vanskelig det der. Vel, vel, vi får se hvordan ting er mellom oss når vi skal på konsert sammen. Kanskje ting er litt enklere nå, så kanskje jeg kan spørre om han blir med og spiser?

Hvis dere skal på konsert sammen (hva skal du se, forresten?)er det jo ypperlig å foreslå at dere går ett sted og spiser og tar noen øll først! Det virker jo ikke så veldig mistenkelig iallefall. Og tapas er jo romantisk mat.

Har ikke spist på noen av de du nevner enda, gitt. Er en på grunerløkka som er veldig bra, men som jeg selvsagt ikke husker hva heter. Ganske langt ned i thv meyers gate iallefall. og curries i Parkveien, veidlig billig og bra, dog litt små porsjoner.