*Enigma*s dekryptering av livet.

[*Enigma*]

Og angående navn - synes det er godt tips å ikke svare hvis noen bare kaller deg det ene navnet, hvis det er viktig for deg at de bruker begge. Evt gjenta til det kjedsommelige begge navn hver gang noen bare bruker ett. Evt begynne å kalle de andre for noe som ligner deres navn, for å se om de tar hintet..hehe...

Ha en fortsatt fin uke!

Joda, men nå har jeg faktisk gjort dette i 2 år da, og det har ikke hjulpet. Jeg begynte med det fra jeg startet her, ok, jeg lot det gå kanskje 2-3 uker før jeg så meg drittlei og begynte å si i fra. Det bare hjelper ikke. Selv da jeg nektet å svare hvis de ikke sa hele navnet mitt så tok det 6-8 måneder før de begynte å bruke begge navnene mine. Det finnes grenser for hvor lenge man klarer og orker å holde på sånn også. Er generelt litt grinete i dag, og da skal det lite til før jeg blir ordentlig sur. Da er det at folk fortsatt kaller meg bare med første navnet utrolig irriterende. Men stikke i møte. Urk!

[Nótt]

Skjønner godt at du blir sur når folk ikke bruker begge navnene dine. Det er det samme som at jeg blir sur om folk kun bruker mellomnavnet mitt eller insisterer på å bruke begge navnene mine, jeg bruker kun det ene til daglig.

Kan du ikke ønske deg en ipod nano til bursdagen din??? Det er jo ikke så lenge til.

[FrizzleSizzle]

Jeg har fått oppdatert meg og er så glad på dine vegne

Også må jeg le litt innimellom, du skriver så bra når du er sint...hihi. Ikke ment som noen frekkhet fra min side (du skriver bra når du er blid også, forresten), det er bare så treffende beskrevet. Du skulle skrevet kåserier over irritasjonsmomenter i hverdagen i en avis eller noe...akk, ja, vi har vel alle en venninne som synes vi er bra nok til å sende kjedegreier til, men ikke så veldig mye mer.

[*Enigma*]

Kan du ikke ønske deg en ipod nano til bursdagen din??? Det er jo ikke så lenge til.

Nja, iPoden er såpass dyr at den får jeg nok ikke. Da måtte det bli tilskudd til en i såfall. Dessuten er jeg jo såpass vanskelig at jeg skal ha red som de generelt ikke har ute i butikkene, men må kjøpes på nett. Uansett, sånne ting ønsker jeg meg ganske enkelt ikke fra familien min, og det er det gode grunner til :gjeiper:

Jeg har fått oppdatert meg og er så glad på dine vegne

Også må jeg le litt innimellom, du skriver så bra når du er sint...hihi. Ikke ment som noen frekkhet fra min side (du skriver bra når du er blid også, forresten), det er bare så treffende beskrevet. Du skulle skrevet kåserier over irritasjonsmomenter i hverdagen i en avis eller noe...akk, ja, vi har vel alle en venninne som synes vi er bra nok til å sende kjedegreier til, men ikke så veldig mye mer.

Jeg blir litt engasjert når jeg blir sinna eller irritert Jeg har i grunnen fryktelig mye som irriterer meg i hverdagen når jeg tenker etter. Det er da strengt tatt veldig bortkastet? Tenk så mye tid jeg bruker på å sende stygge tanker til folk som trenger seg på t-bane, buss og trikk før folk får gått av, eller andre småting. Ok, folk som trenger seg på kollektivtransport før folk får gått av skulle vært skutt, eller de som synes det er mye bedre å stå hele veien, til tross for at det er 20 seter ledig og derfor steller seg opp i begynnelsen av midtgangen etter midterste døra for å være sikker på at ingen andre heller får sitte. Hvis du da knurrer til dem for å få dem til å flytte seg så flytter de seg et halvt skritt bakover i midtgangen og blir stående enda mer i veien.

Har en følelse av at jeg kan komme til å ende opp som min kjære engelsklærer på videregående. Han var en skummel, liten mann som så ut som djevelen selv. Han var lynende intelligent, utrolig flink til å lære bort, veldig streng på karakterene og krevde fullstendig stillhet i klasserommet. Alle skulle sitte for seg selv, sånn at han unngikk skravling i timen. Forsøk på smisk ble slått ned på med en gang, gjerne med en høytlytt, sarkastisk kommentar om at smisking ikke fungerte, så det var bare å droppe forsøket. I tillegg skulle alle prøver rettes. Vi hadde en egen kladdebok til engelskprøvene, det skulle skrives med penn, og siden(e) etter prøven skulle brukes til å f.eks skrive et ord vi hadde skrevet feil, riktig 5 ganger o.l.

Det var jo da en del som "løste" problemet ved å rive ut ark av kladdeboka, slik at den stadig ble tynnere, noe som selvfølgelig også ble kommentert høylytt. Han var kongen av sarkastiske kommentarer, og det skjedde flere ganger at enkelte jenter satt oppløst i tårer etter at han var ferdig. Skravlet du i timen, eller kom med en frekk kommentar risikerte du å få bøker eller sko kastet etter deg, eller at han kom bort og dæljet hva han nå hadde for hånden i huet ditt. Så du ut av vinduet og drømte deg bort kunne han komme bort til pulten din og slå linjalen så hardt i pulten at den knakk. Aldri en kjedelig time med ham med andre ord, og du fulgte med.

En stund var han så lei av alle som åpnet døra til klasserommet etter at timen var ferdig, kom halvveis inn i klasserommet før de oppdaget at oi, shit, feil klasserom og snudde at han ga gutten på pulten ved døra en feiekost og ba ham smelle den i huet på den neste idioten som stakk huet inn. Rett etter åpner døra seg, en forvirret elev stikker huet inn, gutten med feiekosten nøler litt, og dermed styrter min kjære engelsklærer opp, river fra ham kosten dæljer den i huet på personen som forstyrret, før noen egentlig rekker å reagere.

Mange av elevene var regelrett redd ham, mens jeg har aldri hatt bedre lærer. Nå likte han riktignok meg da, jeg gjorde det bra på prøver, var aktiv i timene, hadde peiling på hva jeg snakket om, rettet prøvene mine, og hadde en ørliten tendens til å svare tilbake når han var spydig mot meg. Han var ikke snill mot meg, på ingen måte, men han var så lynende intelligent, og en så dyktig lærer som jeg virkelig lærte mye av, derfor står han for meg som en av mine absolutte yndlingslærere.

Jeg fikk noen ublide møter med ham jeg også. Jeg var på vei inn på biblioteket i det han var på vei ut, ettersom jeg ikke trakk meg tilbake, gikk til siden og holdt døra åpen for ham dæljet han til meg i overarmen med knyttneven så hardt han kunne. Halve overarmen min var blå/gul/grønn i en uke etterpå, og da jeg viste ham blåmerket mitt neste time gliste han, klappet meg på skulderen og kommenterte at nå visste jeg vel hva jeg burde gjøre neste gang jeg møtte ham i døra.

Nå hadde han såpass humor at hvis du tok igjen, så tok han det veldig pent. Det var en gang han gikk bortover gangen at han som vanlig når han møtte på elever han kjente, spente bein på en fyr. Fyren mister balansen halvveis og snubler bortover gangen og får en kommentar om at han må holde seg på beina slengt etter seg. Neste gang de møtes er det eleven som spenner bein på læreren, med det resultat at han trynet så lang han var i gangen. Eleven blir lettere skremt, særlig siden læreren ligger på golvet og rister, fram til han innser at læreren ligger og hyler av latter.

Men tilbake til saken, grunnen til at jeg kom på denne læreren var jo at han knurret. Var han misfornøyd, bøyde han hodet, skjulte opp på deg med smale øyne og knurret! Jeg så ham aldri smile, man kunne i blant se glimtet i øyet hans, og at han noen ganger kjempet for å la vær å smile, eller rett og slett snudde seg bort for at vi ikke skulle se det. Det kom faktisk bilde av ham i russeavisa en gang noen klarte å ta et bilde der han halvveis smilte og det ble slått opp som en stor sensasjon.

To av mine venninner på den tida og jeg brant en cd med kun Always look on the bright side of life på, om igjen og om igjen til den var full, og kjøpte en rull smil i avskjedsgave til ham. Det er faktisk første og eneste gang jeg har sett ham vise noe særlig følelser, da jeg kom på kontoret og takket for 2 år og leverte gaven.

Var innom skolen et års tid seinere for å møte kjæresten min som var et år yngre, og fortsatt gikk på skolen, og møtte på læreren. Da spurte han meg hva jeg drev med og hvilke planer jeg hadde for framtidig utdannelse og sa rett ut at han var skuffet over at jeg ikke hadde valgt å ta høyere utdanning innen språk, fordi han mente jeg burde brukt evnene mine. Han nevnte også at han fortsatt hadde cd-en vi lagde til ham.

Sånn, der sporet jeg av gitt. Humøret er forresten en tanke bedre. Har nettopp vært i møte med vår faste leverandør og noen av hans nye kollegaer. Det ble som vanlig et hyggelig møte, og jeg fikk til og med en klem av vår faste selger. Hadde det vært for et års tid siden hadde jeg sikkert sittet med et salig smil og svevd på en lysegrønn sky nå. For han er i grunnen sabla søt. Fyren har dame da, og jeg har vel kommet over min lille crush som jeg hadde i begynnelsen, men koselig å få en klem likevel.

Kanskje jeg burde se å gjøre noe nyttig, forresten? Tror jeg har kastet bort fryktelig mye tid på ingenting i dag :gjeiper:

[Nótt]

Moro å komme på sånne lærere som man likte, men som andre gjerne syntes var skumle.

[*Enigma*]

Æsj, akkurat nå føler jeg meg temmelig mislykka. Var innom på facebook og så enda en av mine tidligere klassekamerater som nå er gravid. I helga som var, giftet ei tidligere venninne seg, hun er 2 år yngre enn meg.... Alle rundt meg er i forhold/blir gravide/er gift eller skal gifte seg. Jeg klarer ikke engang å få til et fast forhold med en fyr som i utgangspunktet er/var interessert.....

[Nótt]

Du er da ikke mislykket selvom du ikke er i et fast forhold eller har/venter barn. Det er da virkelig ikke det som viser om du er vellykket eller ei.

Jeg vil si at du er en meget vellykket jente, med en bra jobb, egen leilighet og gode venner.

[Gjest Grafica]

Lysegrønn sky Herlig

For en fantastisk lærer! Han skulle jeg ønske jeg hadde, jeg elsker sånne lærere. Ordentlige lærere med personlighet, de finnes det ikke mange av...

Jeg ble litt bekymret når jeg så FB-statusen din, trodde det var til meg, siden jeg tagget deg uten å tenke i to sånne notes forrige uke... Beklager, skal ikke skje igjen!

Forøvrig har vi en ekstra iPod Nano liggende her som du kunne lånt en stund om du ville? Eller, det var et innmari dumt forslag, siden den som ligger ubrukt er rosa

Og en stor til deg. Man trenger ikke være gift eller vente barn for å være vellykket, uansett alder!!! Vellykket i mine øyne, er at man er fornøyd med sitt eget liv, uansett hvordan man velger å leve det

[*Enigma*]

Lysegrønn sky Herlig

For en fantastisk lærer! Han skulle jeg ønske jeg hadde, jeg elsker sånne lærere. Ordentlige lærere med personlighet, de finnes det ikke mange av...

Jeg ble litt bekymret når jeg så FB-statusen din, trodde det var til meg, siden jeg tagget deg uten å tenke i to sånne notes forrige uke... Beklager, skal ikke skje igjen!

Forøvrig har vi en ekstra iPod Nano liggende her som du kunne lånt en stund om du ville? Eller, det var et innmari dumt forslag, siden den som ligger ubrukt er rosa

Og en stor til deg. Man trenger ikke være gift eller vente barn for å være vellykket, uansett alder!!! Vellykket i mine øyne, er at man er fornøyd med sitt eget liv, uansett hvordan man velger å leve det

Neida, ikke rettet mot deg Å bli tagget gjør meg ingenting, det er disse tragiske greiene som dømmer deg til evig ulykke hvis man ikke sender dem videre til 25 andre som gir meg fnatt.

Rosa iPod tror jeg jeg kan styre meg for Jeg eh.... HATER rosa

Jeg vet jo at man ikke trenger å være gift eller sånn for å være vellykket, det er ikke helt det det går på. Det er bare at...jeg får liksom ikke disse forholdsgreiene til å funke, og selv om jeg har en god jobb, har et godt liv sånn sett utenfra, så savner jeg jo det å ha en kjæreste. Jeg har jo ikke akkurat valgt å ikke ha kjæreste....

Jeg føler meg litt aleine i blant, rett og slett. Selv om jeg har venner osv, så... Jeg må også innrømme at det er litt sårt det at K ikke verken kan eller ønsker å trøste meg når jeg er nedfor. Jeg har ikke helt klart å skjønne hvordan han tenker, vet ikke om jeg noen gang kommer til å gjøre det heller. Han er ganske motstridene på en del punkter når det gjelder det der.

Mislykka er den beste måten å forklare følelsen jeg sitter med, selv om jeg ikke akkurat tror jeg er en failure fordi jeg ikke er i et forhold. Vanskelig å forklare bare.

[Nótt]

[Gjest Grafica]

Rosa iPod tror jeg jeg kan styre meg for Jeg eh.... HATER rosa

Jo takk, jeg har skjønt det Men egentlig når jeg tenker meg om, er det den jeg har brukt mest i det siste, så du kan få låne min sølvfargede tredjegen. nano om du har lyst :happy:

Jeg føler meg litt aleine i blant, rett og slett. Selv om jeg har venner osv, så... Jeg må også innrømme at det er litt sårt det at K ikke verken kan eller ønsker å trøste meg når jeg er nedfor. Jeg har ikke helt klart å skjønne hvordan han tenker, vet ikke om jeg noen gang kommer til å gjøre det heller. Han er ganske motstridene på en del punkter når det gjelder det der.

Det skjønner jeg Ang. K så kan det hende at han forandrer seg, etterhvert som dere blir bedre kjent. Det er en mulighet, hvertfall. At etterhvert som han blir bedre kjent med deg og begynner å forstå deg bedre, så takler han det bedre også.

Mislykka er den beste måten å forklare følelsen jeg sitter med, selv om jeg ikke akkurat tror jeg er en failure fordi jeg ikke er i et forhold. Vanskelig å forklare bare.

Jeg forstår følelsen, hvertfall. Jeg føler meg også som en failure, selv om jeg faktisk er i et forhold. Det noe med forventingene man blir møtt med, på en måte. Ikke bare ens egne ønsker, men hva folk man møter og omgåes med forventer hvor en skal være i livet og hvordan man skal være.

[FrizzleSizzle]

Kvinnfolk! Du er ikke mislykka! Du er da mye mer suksessfull enn tja, meg! (å være alenemor feks, er en forbrytelse her på KG, har jeg skjønt). Og mange på din alder.

Herlig historie om engelsklæreren. Genial avskjedsgave dere ga ham Jeg kan forsåvidt være enig i at det er mye bortkastet energi i å irritere seg over småting, men når du har et sted å avreagere og gjør det med en god dose sarkastisk humor er det en god måte å takle det på.

[Gjest Purple]

Mislykka er den beste måten å forklare følelsen jeg sitter med, selv om jeg ikke akkurat tror jeg er en failure fordi jeg ikke er i et forhold. Vanskelig å forklare bare.

Vet akkurat hva du mener. Selv om jeg ikke synes jeg ER mislykka, så kjenner jeg ofte følelsen av det liksom...

[Frk edderkopp]

[Gjest Ansjoni]

Vi har vel alle en sånn veninne som bare sender kjededrit. Pleier å si fra jeg, at åh, så glad jeg ble for å få melding av deg, men så skuffa jeg ble når jeg så det bare var et kjedebrev :gjeiper: Får færre nå da, så aldri så galt at det ikke er godt for noe

Fått kortet forresten?

[*Enigma*]

For min del tror jeg det er mest mine egne forventninger jeg ikke klarer å møte. De fleste andre har enten aldri hatt forventninger ( i følge mange har jeg aldri vært noe, eller vært bra nok likevel), har gitt opp, eller bare innsett at vi ikke har de samme mål for meg.

Jeg selv derimot rakker ned på meg selv så fort jeg ikke klarer å innfri mine egne forventninger, forhåpninger og drømmer. Det er stort sett bare det personlige det går på, ikke yrkesmessig eller økonomisk.

Gikk totalt tom på trening i dag. Merker at ting sliter på meg, både fysisk og mentalt. Skulle egentlig kjørt spinning, aerobic/step og mitt eget styrkeprogram i dag, men det ble kun spinning og aerobic/step. Prøvde så vidt på styrkeprogrammet mitt, men måtte bare gi opp. Både spinninga og aerobic/step ble kjørt som restitusjon i dag. Null energi og null mental styrke til å presse meg selv.

Mest av alt har jeg lyst til å ta kontakt med K, men jeg vet at i den tilstanden jeg er i nå vil jeg bare irritere ham likevel, så det er ikke noe poeng. Får heller bare slappe av i kveld, og satse på at ting er bedre i morgen.

Har ikke fått kortet, Ansjoni, det vil si, jeg har ikke sjekket posten min på en stund. Skal finne postnøkkelen og sjekke etterpå. Har bare stengt verden litt ute de siste dagene. Har ikke hatt den mentale tilstedeværelsen til å orke å ta tak i ting etter helga. Men nå må jeg bare tilbake til den virkelige verden og våkne opp.

[*Enigma*]

Fant kortet i postkassa mi, Ansjoni. Takk!

-------------------------------------------------------

Må bare presisere at selv om jeg kanskje høres krass eller sur ut når jeg svarer, så er det ikke dere eller svarene deres jeg er frustrert over, det er situasjonen. Setter utrolig stor pris på at dere skriver og forsøker å få meg til å føle meg bedre. Takk, jenter!! :klememr:

[Gjest Grafica]

For min del tror jeg det er mest mine egne forventninger jeg ikke klarer å møte. De fleste andre har enten aldri hatt forventninger ( i følge mange har jeg aldri vært noe, eller vært bra nok likevel), har gitt opp, eller bare innsett at vi ikke har de samme mål for meg.

:slåss: Jeg blir så SINT på de menneskene som gjør at du har blitt så usikker og som har behandlet deg sånn!!!!!!!

[Gjest Purple]

Gikk totalt tom på trening i dag. Merker at ting sliter på meg, både fysisk og mentalt. Skulle egentlig kjørt spinning, aerobic/step og mitt eget styrkeprogram i dag, men det ble kun spinning og aerobic/step. Prøvde så vidt på styrkeprogrammet mitt, men måtte bare gi opp. Både spinninga og aerobic/step ble kjørt som restitusjon i dag. Null energi og null mental styrke til å presse meg selv.

Ikke så rart det, så mye som du har hatt å tenke på, og så mye som du trener! Hjelpe meg, du har jo allerede fylt opp en hel rad med klistermerker og begynt på neste! Har bare fem jeg... (men mangler bare et klipp til, så får jeg fem til da )

[Gjest Sativa]

Hei :-)

Har nå lest gjennom hele denne spennende boka.

Blir litt trist for at en så flink, spennende, smart og etter det andre sier, nydelig jente, skal ha det så tungt inni seg.

håper alt ordner seg for deg snart sånn at du blir så lykkelig som du fortjener.