*Enigma*s dekryptering av livet.

[Bettie]

Det er nok lurt at dere senker skuldrene begge to. Når man underkommuniserer ender det som regel med forvirring og usikkerhet - og det er ikke ok.

Kos deg videre, du, for framtiden er det uansett vanskelig å spå noe om.

[*Enigma*]

Problemet har ikke nødvendigvis vært kommunikasjon, men det å tørre å vise hva man føler og faktisk tørre å føle. Følelser er skumle greier, det synes vi begge to, men jeg tror vi begge innser mer og mer at vi egentlig bare må nyte det vi har akkurat nå, også må vi se hvor vi ender hen. Har nå helt gitt opp å holde igjen, om det er dumt eller ikke vet jeg ikke enda. Frykter jeg kan gå på en skikkelig smell. Vi snakket om det i går etter at vi hadde lagt oss, at vi bare har kjent hverandre en knapp måned. Hvor mange netter har vi sovet uten hverandre? Tror nesten jeg kan telle dem på en hånd. Fant ut at jeg sov der jo allerede fra 3. januar. Hvordan turte jeg å gjøre det så tidlig? Det føles som en evighet siden nyttårsaften, kan ikke fatte at jeg ikke har kjent ham lenger.

Dagen i dag har så langt bare vært dritt. Det begynte med at en bruker ringte meg før 8, mens vi fortsatt gjorde oss i stand. Det førte til at vi ikke fikk satt oss ned og slappet av litt før vi dro, slik vi pleier. K stresset fordi han trodde jeg var stressa ettersom jeg pleier å være nøye på å komme meg av gårde. Men så lenge jeg snakker med en bruker i telefonen så er det ikke like farlig. Uten en rolig morgenstund blir jeg grinete, jeg trenger å sitte ned litt, puste, spise og få kaffen min. Nå fikk jeg riktignok kaffen min, en halvliter kaffe før jeg dro faktisk. Ikke at den hjalp noe, jeg var like borte da jeg kom på jobb som om jeg ikke skulle ha sovet hele natta, og i alle fall ikke fått kaffen min. Har fått i meg 2 kopper krutt på jobb og er fortsatt så inni granskauen trøtt.

I tillegg er humøret på bånn fordi jeg knapt fikk sagt ha det til K i morges, alltid når det blir sånn travelt får jeg samme ekle følelsen som da DR og jeg sov sammen, en litt flau følelse fordi vi ikke er noe etablert og det bare føles...feil på en helt uforklarlig måte. Egentlig burde jeg ikke ha den følelsen med K, det er så mye mer mellom oss enn det var mellom DR og meg, men jeg klarer ikke helt befri meg fra den følelsen likevel. Så kommer jeg på jobb og havner i en håpløs situasjon med en av brukerne. Av og til blir jeg så drittlei jobben min.... Stort sett elsker jeg den, men av og til..... Heldigvis snakket jeg med en kollega av denne brukeren, og uten at jeg hadde sagt noe fikk jeg noen kommentarer om at brukeren var egentlig bare håpløs og det fikk meg til å føle meg bedre. Da er det ikke bare min feil, selv om jeg kunne taklet situasjonen bedre.

Nå sitter jeg og prøver å ikke ta kontakt med K på msn. Sikkert litt barnslig, men føler det er hans "tur" til å ta litt initiativ til hva som skjer i kveld. Jeg har ikke lyst til å sove aleine, men samtidig har jeg ikke lyst til å mase, jeg har helt klart ikke lyst til å bo i bag det neste døgnet også. Vil sove i min egen seng, kunne reise hjem etter treninga i kveld. Det får være opp til K om han vil komme til meg eller ikke, og være den som spør om hva som skjer. Klokka er jo også bare snart 11, så regner med at hvis jeg lar være å ta kontakt, så snakker han enten til meg på msn, eller jeg får en melding. Han er egentlig ikke mindre "avhengig" han.

Det er litt vanskelig når følelser og tanker skal snu så fullstendig. I går var alt bare herlig, morgenen startet perfekt, ting føltes bra. Jeg grublet ikke, var bare avslappet, magefølelsen var god og det føltes bare trygt. Med en dårlig start på morgenen, masse stress og mas, da blir situasjonen med en gang vanskelig. Jeg blir usikker på hva som skjer, til tross for at det ikke finnes en eneste logisk grunn til at jeg skulle det. Alle tilbakemeldinger fra K går på at han har det supert med meg, at han trives bare bedre og bedre, han sier det jo rett ut. Hvorfor klarer jeg ikke da å slappe av?

[*Enigma*]

"It's just another manic Monday

I wish it was Sunday

'Cause that's my funday

My I don't have to runday

It's just another manic Monday"

"Monday morning feel so bad,

everybody seems to naaag me"

"Og det er mandag morra blues, mandag morra blues."

For ikke å snakke om: I don't like Mondays, I wanna shoot the whole day down. Nemlig!

[Gjest Grafica]

[Gjest Ansjoni]

For å fortsette i mandagslyricshydna:

Monday, monday, cant trust that day

Monday, monday, sometimes it just turns out that way

Oh monday mornin you gave me no warnin of what was to be

Oh monday, monday, how could you leave and not take me

men i morgen er det atter en dag, nemlig tirsdag:

Tuesday, afternoon,

I'm just beginning to see,

Now I'm on my way,

It doesn't matter to me,

Chasing the clouds away

Så det

[*Enigma*]

For å fortsette i mandagslyricshydna:

Monday, monday, cant trust that day

Monday, monday, sometimes it just turns out that way

Oh monday mornin you gave me no warnin of what was to be

Oh monday, monday, how could you leave and not take me

men i morgen er det atter en dag, nemlig tirsdag:

Tuesday, afternoon,

I'm just beginning to see,

Now I'm on my way,

It doesn't matter to me,

Chasing the clouds away

Så det

Tenkt at det finnes så mange bra tekster som beskriver blåmandagen så godt! Tror jeg bare må tenke på det, at i morgen er det en ny dag, og tirsdag er helt sikkert mye bedre.

Så hjalp det litt å poke på K og si at jeg hadde det kjipt. Bare littegrann altså, men littegrann er bedre enn ingenting. Så hjelper det littegrann med virtuelle klemmer fra KG-jentene, og da er ikke ting SÅÅÅ ille lenger likevel. Men blåmandag er det og blir det, i alle fall helt til jeg har fått trent i dag.

[FrizzleSizzle]

Hehe, ja, jeg satt også og tenkte typisk mandag da jeg leste innlegget ditt i dag. Den der forbannede magefølelsen, at en skal føle en sånn uforklarlig nervøsitet noen dager, det er så totalt unødvendig. Eller hvem vet, kanskje det er en slags merkelig forsvarsmekanisme, men jeg er søren ikke sikker på hva den skal være godt for.

Kommer ikke på flere mandagssanger, jeg. Bare Freaky Friday med Aqua.

[*Enigma*]

Hehe, ja, jeg satt også og tenkte typisk mandag da jeg leste innlegget ditt i dag. Den der forbannede magefølelsen, at en skal føle en sånn uforklarlig nervøsitet noen dager, det er så totalt unødvendig. Eller hvem vet, kanskje det er en slags merkelig forsvarsmekanisme, men jeg er søren ikke sikker på hva den skal være godt for.

Kommer ikke på flere mandagssanger, jeg. Bare Freaky Friday med Aqua.

Det er så utrolig teit at jeg skal få den usikre følelsen i forhold til K bare fordi resten av dagen er shit liksom. Hva har dustete brukere og ubrukelige applikasjoner med K å gjøre? Absolutt ingenting! Skulle følelsene hans helt plutselig og uten grunn forandre seg bare fordi jeg har en blåmandag? Han er verdens beste og søteste, og jeg VET han trives sånn vi har det nå. :slår: Bort med alle tåpelige, negative tanker om K.

[*Enigma*]

Ok, så må jeg komme til K i kveld, men når alternativet er å ikke sove sammen med ham i kveld så er det greit. Samme med i morgen kveld, og jeg får stukket hjemom etter treninga både i kveld og i morgen, så da er det greit nok. Onsdag må jeg pent sove aleine, men torsdag kommer han til meg Humøret er plutselig ca 10 ganger bedre. Han ville jeg skulle komme i kveld, og i morgen kveld...sånn at han slapp å savne meg :rødme:

[Gjest Grafica]

Love is in the air, lalalalala

[Nótt]

Jeg er her selvom jeg ikke skriver så mye i boka di vennen.

[Bokalven]

Hvem i helvete ringer noen før klokka 8 om morgenen?

[*Enigma*]

Love is in the air, lalalalala

:rødme: Mulig du har litt rett i det. Det er i alle fall utrolig deilig, men veldig skremmende på samme tid.

Jeg er her selvom jeg ikke skriver så mye i boka di vennen.

Hyggelig at du legger igjen et lite spor i det minste Lever litt en boble om dagen, og det regner jeg med du gjør også, om enn av litt andre grunner.

Utrolig deilig å sitte i sofaen, jeg med laptopen i fanget, K spiller xbox. Vi er sosiale, men har vår egen greie på samme tid. Det er deilig. Ingen sure miner fordi jeg sitter med laptopen, ingen sure miner fra min side fordi han vil spille xbox. Begge er happy.

[Gjest Grafica]

Sånt er så viktig! Jeg har vært i forhold tidlegere som var sånn "om vi er i samme rom, må vi gjøre ting sammen hele tida" Det er irriterende altså! Vi kan sitte med hver vår laptop på fanget og omtrent ikke snakke sammen hele kvelden, men det er egentlig bare koselig

[*Enigma*]

Veldig viktig, Grafica. Nå har jeg hatt nerdete kjærester før også, så det har vært helt greit å sitte med laptopen eller sånn, men kanskje ikke i like stor grad som med K. Jeg blir fryktelig distrahert av at han sitter ved siden av meg da. Må liksom bortpå og stryke på ham hele tida. Ser jo at han liker det, men samtidig er jeg litt smånervøs for at jeg skal bli for klengete. Herregud så tåpelig egentlig, han er slett ikke noe bedre han. Men så er det den stemmen i bakhodet som gnåler om at han egentlig ikke orker å sitte og bli pjusket sånn på. Klarer ikke helt å skjønne hvordan lille meg så til de grader kan snu opp-ned på alt, på så kort tid. Jeg er jo bare meg...

Litt smånervøs nå, for at han skal begynne å kikke her inne. Han har fått med seg at jeg er aktiv her. Ikke helt sikker på om jeg er klar for at han finner dagboka mi :gjeiper:

[Gjest Grafica]

Det er vel bare å si ifra at dagboka di er privat? Sondre respekterer hvertfall det, han skjønner at dagboksirkelen er mitt lille fristed og lar meg selvfølgelig ha det i fred. Selv om han vet jo at det blir snakk om ham i min dagbok og sånt.

Endret 26. januar 2009 av Grafica

[LekeHusmor]

dausliten etter jobb, så ville bare stikke innom og sjekke "ståa"

hyggelig at du er på overnattingsbesøk i natt og skal det i morgen også

[*Enigma*]

Det er vel bare å si ifra at dagboka di er privat? Sondre respekterer hvertfall det, han skjønner at dagboksirkelen er mitt lille fristed og lar meg selvfølgelig ha det i fred. Selv om han vet jo at det blir snakk om ham i min dagbok og sånt.

Joda, er sikkert det. Vi har ikke prata så mye om det egentlig. Ikke vet han påloggingsnavnet mitt heller, med mindre han har "snoket". Tviler på at han gidder å gå inn her. Tror ikke han er så voldsomt interessert :gjeiper: Det var ikke egentlig en reell frykt, mer enn tanke som slo meg

dausliten etter jobb, så ville bare stikke innom og sjekke "ståa"

hyggelig at du er på overnattingsbesøk i natt og skal det i morgen også

"Ståa" er bra den Har omtrent bodd i bag de siste ukene, men. Jeg klager ikke altså, og torsdag forventer jeg at han kommer til meg. Litt greit å sove i sin egen seng i blant også.

Blir litt satt ut av måten han er på noen ganger. Han både ser veldig gutteaktig ut og oppfører seg som regel sånn (bortsett fra i seriøse sammenhenger), men sånn som i morges når jeg spurte om jeg skulle bli hjemme i kveld siden han ville legge seg tidlig og han sier at nei, det var ikke sånn ment. "Du er alltid hjertelig velkommen hit". Eh...hva med: Nei, jeg vil jo at du skal komme? Måten han sier ting på blir så formelt noen ganger at jeg blir litt satt ut.

Han var litt redd for at jeg skulle føle meg oversett i morges da, han var trøtt og sliten og derfor ikke særlig snakkesalig. Dermed måtte han jo forsikre seg om at jeg ikke ble lei meg, eller følte meg oversett eller at han virket kjip. Søte mannen Jeg er ikke så tander da. Jeg som normalt ikke snakker om morgenen selv, og sånn sett foretrekker å bare være stille fram til jeg kommer på jobb. Jeg er jo vant med å være aleine, og ellers bare svare med enstavelsesord om morgenen.

Er så sinnsykt støl i dag. Tror det kan bli hardt med 2 spinningøkter i dag. Samtidig så har jeg et lite håp om at det skal løse opp litt, i tillegg til at jeg har jo som mål å gå mere ned, og da må jeg kjøre hardt på kondisjon. Har vært litt slapp på kosthold den siste halvannen uken, og det merkes. Nuh er det tilbake til gode vaner.

Også må jeg snart komme meg ut av boblen min tror jeg. Er ikke vant med sånn, og er ikke helt sikker på om jeg er så komfortabel med det

[*Enigma*]

Hvem i helvete ringer noen før klokka 8 om morgenen?

Eh, folk som får problemer når de er på jobb? Det er ikke noe uvanlig det altså, at folk ringer og ber om hjelp før kl 8 om morgenen. Som regel er jeg jo på jobb fra kl 8 likevel (bortsett fra etter nyttår :gjeiper:).

[*Enigma*]

Jeg skal til København på jobbtur i mars Sjefen spurte om jeg hadde lyst til å reise dit, og det har jeg jo selvfølgelig Lunsjen på kontoret er helt nydelig, jeg får gratis flyreise til/fra Køben, god mat + hotell betalt for en del av turen (bortsett fra helga som er privat) og K kommer ned på fredag ettermidag