*Enigma*s dekryptering av livet.

[Gjest Grafica]

Han virker så fiiiiiiin

[*Enigma*]

Har han bedt deg med på tur? Så kjekt! Skjønner imidlertid at hodet ditt er sliten. Lykke til i kveld

Mhm, men kom på i dag at det kan bli vanskelig. Skal jo løpe Holmenkollstafetten og Sentrumsløpet i begynnelsen av mai. Så da tror jeg det blir dårlig med tur på meg

Han virker så fiiiiiiin

Han gjør det Jeg er bare redd han er for god til å være sann. Får bare nyte det så lenge jeg kan

[*Enigma*]

Må få skjøvet vekk de dumme tankene som kommer krypende. Hva søren gjør han med meg, når jeg er rake motsetningen til alle de andre damene hans? Jeg burde være glad, han er her, han er akkurat som han pleier, men det gnager litt i meg likevel. Hva ser han i meg, og hvor lenge er jeg spennende bare fordi jeg er annerledes?

[Nótt]

:slår: Nå må du slutte å dømme deg selv nedenom og hjem. Nok er nok!!!!

[Gjest Grafica]

:slår: Nå må du slutte å dømme deg selv nedenom og hjem. Nok er nok!!!!

Enig!

Du er en pen, søt, morsom, smart og kul jente, og personlig ser jeg på det som noe MEGET positivt at du er stikk motsatt fra hva han "pleier" å velge av jenter! Det viser at han har sett mer enn bare utseendet ditt og plukket opp DEG, ikke bare "typen" du er, om du skjønner.

[*Enigma*]

Sitter med en fryktelig dårlig følelse akkurat nå. Det var så godt å se ham igjen i går, så begynner vi å prate om ting etter at vi la oss. Nå er jeg mer usikker enn noen gang på om jeg orker dette her. Jeg vet ikke om jeg orker

"berg-og-dalbane"-følelsene hans, om jeg takler å få telefoner der han planlegger for et halvt år i forveien, for så i neste øyeblikk å si at han er usikker, at han holder tilbake, er redd for å satse og bli såret.

Det er ikke sånn at jeg ikke skjønner ham, jeg er for pokker redd for å satse på det her jeg og. Jeg ber ikke om en definisjon eller en avklaring på alt her og nå. Jeg vil vite hva han tenker. Jeg vet ikke om jeg orker å måtte tenke over hver minste lille ting jeg sier, og lure på om han kan bruke det mot meg som noe negativt når han vurderer om han skal tørre å slippe opp eller ikke. Vi har så mange like tanker om dette her, men mine blir på en måte brukt mot meg som noe negativt. Jeg føler jeg sa alt for mye i går, er livredd for å investere alt for mye følelser i dette her fordi jeg ikke vet hvor mye jeg klarer å holde igjen lenger. På mange måter har jeg lyst til å hoppe av hele greia nå, før det er alt for seint. Kjenner tvilen som en tung klump i magen, tror vel egentlig ikke det var det som var meininga fra hans side, men jeg føler det nå sånn likevel.

[Frk edderkopp]

Det er vel ingen som er helt sikker dei første mnd, det husker eg sjølv. Det har vore flere ganger at eg har tenkt, at eg ikkje tørte mer. Eg er glad no for at eg satsa, sjølv om det er utfordringer no også. H an du har funne no virker så bra at du får bare holde ut. Det ordne seg for søte damer vettu

[*Enigma*]

Selvsagt kan man ikke vite noe så tidlig. Forventer ikke det, er ikke ute etter en bekreftelse på at vi nå skal "live happily ever after". Det er jo alt for tidlig. Noe av grunnen til at jeg er så i tvil også er nettopp fordi han er så utrolig fin. Jeg er så sinnsykt redd for å få alt for masse følelser, også går ting galt fordi han tviler og tenker at "siden det ikke fungerte med alle disse andre så kanskje det ikke funker nå heller så da trekker jeg meg".

Jeg takler ikke at han ene øyeblikket føler at alt er så utrolig riktig og bra at han buser ut med akkurat det han tenker og føler, for så å trekke seg tilbake, tvile, og ville ta ting med ro og se an ting. Jeg er helt med på at vi skal ta det med ro og se an ting, men da kan han ikke plutselig si at alt føles så riktig, planlegge langt fram i tid, og like etterpå planlegge som om jeg egentlig ikke er en del av livet hans likevel og som om jeg ikke spiller noen rolle.

En annen ting er hvorfor i alle dager skal han bruke J, som hele tida har oppmuntret oss og sagt at det er greit, som grunn til at vi kanskje ikke burde likevel? Har J sagt at det er greit, så bør ikke han brukes som en unnskyldning fordi han kanskje ikke sier sannheten, for tenk om han egentlig misliker hele greia. Helst skulle jeg sett at han ikke skulle sove over i natt, at han skulle hjem til seg selv, hvordan skal jeg være glad og klare å late som ingenting når jeg har mest lyst på en lang pause for å kjøle ned følelsene. Akkurat nå tror jeg jeg kan takle at det vi har går over, jeg vet ikke hvordan jeg vil takle det om 2 uker eller 1 måned...

[Gjest Grafica]

Har ikke tid til å skrive så mye, men jeg ville bare gi deg en goood klem

[Bokalven]

De ER ikke så negative altså, sånn egentlig... Fikk meg en liten latter og en nå nettopp. Skrev nemlig til ham på msn, bare sånn: "savner deg litt jeg. Ville bare si det. Skal ikke forstyrre deg"-type melding. Den poppet visst opp på en 65" skjerm i et møte Vel, vel. Jeg kjenner dem ikke, ikke min feil at han er på msn når han er i møte, og i alle fall ikke min feil at han ikke skrur av pop-ups på msn. Så da kan de egentlig bare mobbe ham litt godmodig, også håper jeg inderlig at jeg ikke kjenner dem eller trenger å møte dem med det første.

Må få skjøvet vekk de dumme tankene som kommer krypende. Hva søren gjør han med meg, når jeg er rake motsetningen til alle de andre damene hans?

Kanskje det er nettopp derfor han liker deg så godt? Jeg synes definitivt det er positivt!

[Gjest Ansjoni]

Ikke noe særlig å møte så blandede følelser, da er det ikke noe rart man blir usikker og begynner å tvile selv også! Slitsomt å forholde seg til. Og selv om man kanskje ikke kan si sikkert hva som eventuelt blir mellom dere, er det jo snart på tide å bestemme seg for hva man vil. Sant som du sier, jo lengre man går, jo mere følelser får man jo og jo hardere blir det å trekke seg ut. Skjønner at det er lett å tvile fordi man har brent seg før, men man må jo likevel satse en eller annen gang, for ellers blir man bare sittende igjen med svarteper.

[Frk edderkopp]

Det er rett og slett ikkje enkelt

[*Enigma*]

[..]Ive learned that nothing really lasts forever. I sleep with the scars I wear that wont heal. [..] My mama told me not to mess with sorrow, but I always did, and Lord, I still do. I'm still breaking the rules. I kick it up, I kick it down.

Cos every time I seem to fall in love, crash! boom! bang! I find the heart but then I hit the wall. Thats my real middle-name, it has always been the same. Thats the game, thats the game and the pain stays the same. [..]

Nei, det er ikke noe særlig å møte så blandede følelser. Jeg skjønner da for pokker at det er vanskelig? Jeg synes ikke det er noe enklere jeg, men jeg leter ikke etter grunner for å gjøre det enda vanskeligere. Jeg har brent meg så til de grader før, særlig i sånne situasjoner han og jeg er i nå, vet ikke om jeg orker det med ham. Han er så utrolig fin, hele måten å være på, alle de gode egenskapene hans, de små pussige tingene han gjør. Han har en trygghet og en ro som jeg har savnet, og en evne til å få meg til å føle meg bedre som er helt unik. Vil ikke gi slipp på det.

Jeg veit han planla å være singel nå, men ting blir ikke alltid som man planlegger. Jeg hadde heller ikke planlagt å få følelser for en kompis og kollega av J på nyttårsaften. Overhodet ikke, det passet egentlig ikke i det hele tatt. Får så veldig følelsen av at dette blir en ny "wrong time, wrong place"-episode. Problemet er at jeg orker ikke forklare ham det en gang til, får bare prøve å skyve tankene unna. Håpe at han skal ta opp ting når han får klarhet i hva han faktisk vil selv, bare være akkurat så tilgjengelig som jeg orker.

[Nótt]

Det er så vondt å ha sånne følelser som du har nå. Jeg vet ikke hva jeg skal si, håper bare han finner ut av hva han vil og det fort så du slipper å gå rundt med alle disse vonde tankene du har.

[*Enigma*]

Det er så vondt å ha sånne følelser som du har nå. Jeg vet ikke hva jeg skal si, håper bare han finner ut av hva han vil og det fort så du slipper å gå rundt med alle disse vonde tankene du har.

Takk! Jeg tror jo på ingen måte at han har det mindre kjipt. Veit jo at han ikke synes det er bare enkelt heller. Som han selv sier: det føles så fordømt riktig i blant. Men så kommer tvilen, fordi han har brent seg før og fordi vi har kjent hverandre så kort. Jeg vet jo at han ikke gjør dette for å være kjip, skjønner jo situasjonen hans så godt også, men samtidig så er det ikke jeg som impulsivt buser ut med hvor riktig alt er og planlegger langt fram i tid, for så å trekke meg tilbake.

[Gjest Wolfmoon]

Rekker ikke å skrive noe særlig nå, skal snart på toget hjem. Ville bare si at jeg skjønner hva du mener, også gi deg en god klem da

[*Enigma*]

Rekker ikke å skrive noe særlig nå, skal snart på toget hjem. Ville bare si at jeg skjønner hva du mener, også gi deg en god klem da

Takk, lykke til i begravelsen i morgen, vennen. Tenker på deg!

[LekeHusmor]

uff enigma.. så slitsomt å ha det sånn!!

jeg skulle ønske dere begge kunne legge redselen og usikkerheten til side, og bare satse.. man lever bare en gang, for pokker!!

men skjønner det ikke er enkelt..

jeg skal være så selvsentrert og ego at jeg skal snu temaet over på noe helt annet; trening. Håper du kan tilgi meg

Jeg har kommet til et punkt hvor jeg VIL komme i gang. Jeg er så lei av å føle meg feit og jævlig og ingen av klærne passer..

Så saken er dette. jeg er 163 høy, og veier 62 kg. Har mest "fett" på overarmer og mage, bittelitt på lår og vil tro det er litt i puppene også 3 april reiser jeg til california, og jeg har utrolig lyst til å kunne føle meg litt mer vel med å gå i små klær da.

Jeg planlegger å trene 3-4 ganger i uken, hovedsaklig spinning og aerobic. Har også tenkt å prøve å være aktiv hver dag, gå tur eller være på wii'en osv. Overhode ingen chips, søtsaker osv. Ganske så sunt kosthold, skal prøve å ikke spise meg så mett hele tiden. Men orker ikke bli sånn kostholds-fanatiker; er alt for glad i mat til det.. det vet du jo

Tror du hvis jeg begynner med dette fra og med NÅ og klarer å gjennomføre det; at jeg vil kunne se forskjell i beg av april? Det er 10 uker til.

Vet det er håpløst for deg å svare på deg, men jeg bare lurer på hva du tror, liksom..

[Bokalven]

Jeg planlegger å trene 3-4 ganger i uken, hovedsaklig spinning og aerobic. Har også tenkt å prøve å være aktiv hver dag, gå tur eller være på wii'en osv. Overhode ingen chips, søtsaker osv. Ganske så sunt kosthold, skal prøve å ikke spise meg så mett hele tiden. Men orker ikke bli sånn kostholds-fanatiker; er alt for glad i mat til det.. det vet du jo

Tror du hvis jeg begynner med dette fra og med NÅ og klarer å gjennomføre det; at jeg vil kunne se forskjell i beg av april? Det er 10 uker til.

Jepp, sansynligvis. Tok ikke lang stund for meg før det syntes.

[*Enigma*]

Hei, LekeHusmor. Med trening 3-4 dager i uka, og et fornuftig kosthold er det god sjans for at du vil lykkes. Pass på at du legger inn styrketrening i treningsopplegget ditt. Styrketrening gir deg muskler som øker forbrenningen din. 1-2 ganger i uka er fint. Pass på at du ikke blir passiv de dagene du ikke trener, gå deg en tur eller lignende i stedet.

Pass på at du unner deg litt kos i blant, ellers er faren desto større for å sprekke, ikke bli fanatisk, men lev generelt sunt, og skei ut litt en gang i blant. Skriv gjerne ned hva du spiser, sånn at du holder en viss oversikt. Bruk tallerkenmodellen når det gjelder mat, går ut fra at du kjenner til den? Bruk målebånd i tillegg til vekt, slik at det blir lettere å se framgang. Ellers er det bare å spørre hvis det er noe du lurer på, jeg svarer gjerne

Det er en litt slitsom situasjon ja, men i kveld har vært en god kveld. Vi har bare kost oss med god mat, og han har ligget i fanget mitt på sofaen. Men først var vi på trening. Fikk ut litt steam da, så jeg har slappet av i kveld. Det ble 15 min på tredemølle, og deretter litt over en time med styrketrening, rygg, triceps og mage. Deilig med trening, tror vi begge hadde godt av det. Anyway, off to bed.