Frk edderkopp Skrevet 12. januar 2009 #3402 Skrevet 12. januar 2009 Eg tror du gjere det rette, det gjekk jo veldig fort med meg og K og.
Gjest misa Skrevet 12. januar 2009 #3403 Skrevet 12. januar 2009 Kondolerer så mye Enigma, utrolig trist å høre hva som har skjedd! Var ikke så langt unna samme opplevelse selv for ikke så lenge siden, og kan tenke meg hvordan du har det. Stor klem fra meg. -misa
Gjest Purple Skrevet 12. januar 2009 #3404 Skrevet 12. januar 2009 Kondolerer Fælt så mye trist KG-damene skal oppleve for tida Ang. K, så tror jeg du har funnet deg en virkelig bra fyr. Det er ikke alltid lett å "snakke om ting", og spesielt ikke med en ny potensiell kjæreste. Men det virker jo som dere snakker kjempegodt sammen, og det er bra! Tror du skal ta vare på dette her
Bianca Skrevet 12. januar 2009 #3405 Skrevet 12. januar 2009 Uff det var trist å høre Enigma. Å miste noen er alltid tungt. Hvordan går det med deg nå? Også ville jeg bare si at jeg blir så glad når jeg leser det du skriver om denne K. Han virker som en helt herlig kar! Han har så mange av de egenskapene jeg savner i min, egenskaper som er så grunnleggende viktig. Jeg håper du nyter det, selv om dagens hendelser sikkert satte en liten demper på det hele. Du fortjener en slik god kar du, det visste jeg fra før av, men skjønner det enda mer når jeg leser det du har skrevet de siste dagene. Du er så god på å forklare følelsene dine Godt å kjenne seg igjen i dem også Det ble vel en gratulerer og kondolerer på en gang dette, men jeg mener det veldig!
*Enigma* Skrevet 12. januar 2009 Forfatter #3406 Skrevet 12. januar 2009 Så utrolig leit *Enigma* Kondolerer så mye Enigma, utrolig trist å høre hva som har skjedd! Var ikke så langt unna samme opplevelse selv for ikke så lenge siden, og kan tenke meg hvordan du har det. Stor klem fra meg. -misa Kondolerer Fælt så mye trist KG-damene skal oppleve for tida Ang. K, så tror jeg du har funnet deg en virkelig bra fyr. Det er ikke alltid lett å "snakke om ting", og spesielt ikke med en ny potensiell kjæreste. Men det virker jo som dere snakker kjempegodt sammen, og det er bra! Tror du skal ta vare på dette her Takk! Synes det er veldig trist, men som sagt, ikke noe stort sjokk. Purple: vi snakker veldig godt sammen ja, overraskende godt faktisk. Han er fin fyr da. Så jeg må jo bare prøve å ta vare på det. Eg tror du gjere det rette, det gjekk jo veldig fort med meg og K og. Jeg håper det, men jeg er litt nervøs ja.
*Enigma* Skrevet 12. januar 2009 Forfatter #3407 Skrevet 12. januar 2009 Uff det var trist å høre Enigma. Å miste noen er alltid tungt. Hvordan går det med deg nå? Også ville jeg bare si at jeg blir så glad når jeg leser det du skriver om denne K. Han virker som en helt herlig kar! Han har så mange av de egenskapene jeg savner i min, egenskaper som er så grunnleggende viktig. Jeg håper du nyter det, selv om dagens hendelser sikkert satte en liten demper på det hele. Du fortjener en slik god kar du, det visste jeg fra før av, men skjønner det enda mer når jeg leser det du har skrevet de siste dagene. Du er så god på å forklare følelsene dine Godt å kjenne seg igjen i dem også Det ble vel en gratulerer og kondolerer på en gang dette, men jeg mener det veldig! Takk, Bianca Joda, det går greit. Det var jo ikke noe enormt sjokk at det gikk som det gikk, men fryktelig trist Han er virkelig herlig. Han har alle de egenskapene jeg ser etter i en mann. Må innrømme at jeg savner ham nå som han er i Køben. Ikke at vi har vondt av å være fra hverandre. Godt å høre at noen kjenner seg igjen, for jeg føler meg litt snål noen ganger
Bettie Skrevet 12. januar 2009 #3408 Skrevet 12. januar 2009 Leit med din reserveonkel. Man er aldri forberedt på slikt.
LekeHusmor Skrevet 12. januar 2009 #3409 Skrevet 12. januar 2009 trist å høre om "onkelen" din.. kondolerer kjenner forøvrig godt situasjonen med å spørre om ting man kanskje egentlig ikke vil vite svaret på.. den nysjerrigheten altså
*Enigma* Skrevet 13. januar 2009 Forfatter #3410 Skrevet 13. januar 2009 Leit med din reserveonkel. Man er aldri forberedt på slikt. Nei, selv om det ikke var noe sjokk så kom det overraskende likevel, ettersom jeg trodde det gikk ganske greit nå. trist å høre om "onkelen" din.. kondolerer kjenner forøvrig godt situasjonen med å spørre om ting man kanskje egentlig ikke vil vite svaret på.. den nysjerrigheten altså Takk! Altså, det var bare akkurat der og da jeg kjente et litt ubehagelig stikk. Svaret jeg fikk var egentlig gitt på forhånd, samtidig som jeg nå misliker hele situasjonen (long story, veldig utleverende, kan ikke ta den her) enda litt mer. Han er veldig forsiktig med hva han sier, og han var nok ikke helt komfortabel med å svare på spørsmålene mine, men pokker da, her hadde han fått vite ting om meg, også skal ikke jeg kunne få vite ting om ham? Jeg har prøvd å få ham til å forstå at jeg ikke er sjalu (han har totalt misset sjalusigenet), men han har vært borti noen jenter som er så sjalu og kontrollerende at jeg tror han generelt er litt skeptisk. Jeg er jo så nysgjerrig på ham også, og han er så åpen om en del ting, at når han da holder litt igjen så blir jeg så sinnsykt nysgjerrig Sliter litt med tankene akkurat nå. Jeg trives så utrolig godt i hans selskap, er blitt mye mer harmonisk og bare kjenner på følelsen av å rett og slett ha det bra. Samtidig så mangler den der...jeg vet ikke hva man skal kalle den engang, den lille gnisten som gjør det hele til noe spektakulært. Jeg kan ikke si spesielt, for jeg tror ikke jeg har følt meg så komfortabel og avslappet så fort noen gang, eller funnet en som matcher meg så bra på så mange plan, men samtidig lurer jeg jo på om den ordentlige forelskelsen mangler fordi vi begge holder igjen, eller om den kanskje ikke er til stede? Dumme tanker som kommer når vi ikke er sammen. Jeg holder jo igjen for harde livet, vil ikke innvolvere for mye følelser før jeg er litt tryggere på at dette blir noe av, men samtidig er jeg redd for at det er nettopp det som skal ødelegge. At jeg ikke slipper opp fullstendig og dermed skal gå lei. Er redd for at fascinasjonen over å finne en som har alle kvalitetene jeg ser etter, skal gå over. Jeg mener jo også at hvis ting skal funke, så må man fyre litt ekstra oppunder i begynnelsen, ellers dør det jo ut før man får ordentlig fyr. Når vi da begge holder igjen litt og bare legger litt og litt flis på bålet så er jeg redd for at det skal dø ut. Jeg har i grunnen gitt opp å tro at jeg skal finne igjen den hodestups forelskelsen ved første blikk som jeg bare har opplevd én gang, så kanskje dette er den riktige måten å gjøre det på? Ta seg god tid, bli godt kjent, ta det steg for steg samtidig som vi på mange måter oppfører oss som et par. Kanskje det er det som skal til for at jeg skal holde på de gode følelsene? Skal ikke legge skjul på at jeg går litt fort lei, kan ha en tendens til å brenne av alt kruttet med en gang, også blir det ingenting igjen til å holde det gående, og da blir hverdagen ekstra tung. Jeg ønsker meg så veldig noe ekstraordinært, bortsett fra sex og kos så er det ikke den aller største forskjellen fra hva jeg har med J. Så er J og jeg også svært nære og har et helt spesielt forhold. J kjenner meg så godt, og dermed synes jeg på mange måter det er enklere å ty til J om sånne små irritasjoner eller pussige episoder. Jeg er redd for å forstyrre K for han blir så oppslukt og er så seriøs noen ganger. Samtidig er det jo det jeg synes er så utrolig herlig med K, det at han går så opp i ting, kan være dønn seriøs, og så plutselig bli oppmerksom på at han kanskje overser meg eller er litt kjip også gir han meg den lille oppmerksomheten som får det til å kile i magen og får smilet på plass hos meg. Tror ganske enkelt jeg grubler for mye, men jeg får så god tid til å analysere følelsene mine når han er borte. Når han er her i Oslo så ser jeg ham jo såpass mye at jeg på en måte ikke får tid til å kjenne ordentlig på følelsene mine. Jeg kan jo bare si i fra, så sees vi. Nå kan jeg ikke det (han er jo heeeelt nede i Køben :gjeiper: også så lenge som han blir borte ) og dermed har jeg ham ikke bare et tastetrykk unna, siden han ikke satt ved pc-en hele denne kvelden slik han gjerne gjør hvis han er hjemme og vi ikke er sammen. Vanskelig det her, tankene kommer vel fordi jeg misliker å måtte holde igjen. Jeg skjønner plutselig hva DR snakket om da han sa at han ikke var enig i at man ikke skulle defineres bare fordi man visste at det ikke var noe langvarig. Samtidig er jeg enig i at vi ikke skal gi noen definisjon på hva K og jeg er foreløpig. Rett og slett fordi hvis ting blir offisielt, så dras flere inn, og da blir ting med en gang mer komplisert. Vi er såpass voksne nå at blir vi et par så er det seriøst, og da vil andre bli involvert helt naturlig. Nå får vi se hva som skjer i dag, jeg har tenkt å bruke tiden til nyttigere ting enn å hele tiden dagdrømme, lure på hva K gjør, og konsentrere meg om det jeg må få gjort. Jeg kan jo i det minste late som. Veldig greit med et lite pusterom der ikke alt dreier seg om ham og meg.
Frk edderkopp Skrevet 13. januar 2009 #3411 Skrevet 13. januar 2009 Når ein er frå kvarandre har tankane ein lei tendens til å kome. Ein byrjer å anlysere og fine feil og svakheiter i det ein har samen. Eg kjenner meg veldig godt igjen. Eg har desse tankane mykje, meg og K ser jo kvarandre ganske skjeldan. K seier ganske ofte, at no må eg ikkje tenke og analysere sånn. Jenter er ekspertar på å komplisere det meste:) sånn er det, ein må bare prøve å ta ein pause, og kople ut hjernen. Definering av forhold er aldri enkelt, eg fortalte det fort til mine venner og familie. Han har derimot venta lengre og det er fyrst no at begge anonserer det. Dette har ikkje vore noko problem for oss sidan vi bur på ulik kant av landet. Men oss i mellom vart vi eit par veldig tidlig. Eller eg hadde kjent han i ein mnd. Men ein må vere klar, for å ta steget.
*Enigma* Skrevet 13. januar 2009 Forfatter #3412 Skrevet 13. januar 2009 Vi har jo ikke kjent hverandre i 2 uker engang, og jeg veit jo at jeg snudde opp ned på alle hans planer om å være singel og bare ta hensyn til seg selv. Det er nok hovedgrunnen til at han prøver å holde igjen, samtidig som han ikke helt klarer det. Hadde han holdt mer igjen så hadde det faktisk vært enklere, for da hadde jeg skjønt mer. Nå blir jeg egentlig bare sittende og lure. Han sier at han hadde planer om å være singel, at han er drittlei og at han generelt ikke orker å sitte oppå hverandre i begynnelsen. Hadde han holdt igjen og ikke bedt meg komme hver gang han savner meg litt, så hadde jeg hatt mer forståelse. Nå blir det sånn: holde igjen på følelsene fordi dette her absolutt ikke var planen og pga. grums fra fortida osv. Samtidig som han vil ha alle fordelene. Ok, det er ikke meninga å være urettferdig her, og jeg tror ikke han tenker sånn på det. Tror mer det er den lille, gnagende usikkerheten som får ham til å holde igjen, samtidig som han fryktelig gjerne vil tilbringe mest mulig tid sammen med meg fordi han bryr seg veldig mye om meg, og vi har det utrolig herlig når vi er sammen. Men jeg som er vant med mine kompiser, får litt den redselen for at han egentlig utnytter situasjonen, i alle fall nå når jeg begynner å gruble. Nei! Skjerp seg! Han ER ikke sånn, jeg VET at han ikke er sånn, så nå er jeg bare teit og må slutte. For han er en herlig fyr. Uansett skal jeg i møte og må konsentrere meg om det!
*Enigma* Skrevet 13. januar 2009 Forfatter #3414 Skrevet 13. januar 2009 Det verste er jo at han er klar over den greia med kompisene mine og at han har gjort veldig mye for å forsikre meg om at han IKKE er sånn, til tross for at jeg har sagt at jeg ikke tror at han er sånn. Han er nemlig redd for at jeg skal tro at han egentlig bare er ute etter fordelene. Uff, vi er nå fryktelig nervøse begge to, synes på mange måter det er litt søtt at han er usikker og nervøs. Deilig at det ikke bare er meg som synes hele situasjonen er litt komplisert osv. Og nå ender jeg opp med å sitte og savne han likevel, til tross for at det skulle jeg jo slettes ikke.
FrizzleSizzle Skrevet 13. januar 2009 #3415 Skrevet 13. januar 2009 Leit med reserveonkelen din Håper du får sortert tankene dine, gjerne i mer positiv retning. Det hjelper kanskje å skrive det ned her? Vi lytter vi vet du, selv om det nå ble mye frem og tilbake her...det har lett for å bli forferdelig mye grubling i starten på forhold (eller hva du nå velger å kalle det foreløpig). Jada. Vi er mange som har vært der, oh my God.
*Enigma* Skrevet 13. januar 2009 Forfatter #3416 Skrevet 13. januar 2009 De ER ikke så negative altså, sånn egentlig... Fikk meg en liten latter og en nå nettopp. Skrev nemlig til ham på msn, bare sånn: "savner deg litt jeg. Ville bare si det. Skal ikke forstyrre deg"-type melding. Den poppet visst opp på en 65" skjerm i et møte Vel, vel. Jeg kjenner dem ikke, ikke min feil at han er på msn når han er i møte, og i alle fall ikke min feil at han ikke skrur av pop-ups på msn. Så da kan de egentlig bare mobbe ham litt godmodig, også håper jeg inderlig at jeg ikke kjenner dem eller trenger å møte dem med det første. Nå har jeg lært, og kanskje han har det også Er veldig glad for at dere lytter, det er vel derfor jeg skriver her også tror jeg. Får så mange gode tilbakemeldinger, selv når jeg ikke er enig i tilbakemeldingene, så er det liksom godt å få en reaksjon på ting. Også får jeg så mange konstruktive, fornuftige, gode tilbakemeldinger, som minner meg på at det er folk som bryr seg om meg her og det setter jeg kanskje aller mest pris på.
Gjest Ansjoni Skrevet 13. januar 2009 #3417 Skrevet 13. januar 2009 Utrolig bra! Kan tenke meg den førte til en god del latter og gøy på det møtet
Annie Skrevet 13. januar 2009 #3418 Skrevet 13. januar 2009 Nå er det ingen hemmeligheter at han har fått seg kjæreste på jobben hans lengre i hvertfall.. :rødme:
FrizzleSizzle Skrevet 13. januar 2009 #3419 Skrevet 13. januar 2009 Den var noe å fortelle barnebarna Nei, for nå tar vi ikke av her *rusler ut*
Nótt Skrevet 13. januar 2009 #3420 Skrevet 13. januar 2009 De ER ikke så negative altså, sånn egentlig... Fikk meg en liten latter og en nå nettopp. Skrev nemlig til ham på msn, bare sånn: "savner deg litt jeg. Ville bare si det. Skal ikke forstyrre deg"-type melding. Den poppet visst opp på en 65" skjerm i et møte Vel, vel. Jeg kjenner dem ikke, ikke min feil at han er på msn når han er i møte, og i alle fall ikke min feil at han ikke skrur av pop-ups på msn. Så da kan de egentlig bare mobbe ham litt godmodig, også håper jeg inderlig at jeg ikke kjenner dem eller trenger å møte dem med det første. Lo godt her jeg sitter hjemme i sofan alene. Nå er det ikke hemmelig at han har en søt jente hjemme.
Fremhevede innlegg