Gjest Wolfmoon Skrevet 11. januar 2009 #3381 Skrevet 11. januar 2009 Henger meg på det Grafica sier jeg, kanskje det er lettere å skrive ned det du tenker? Om det ikke bare er enda værre da Vanskelig situasjon dette her, men jeg synes både du og han takler det bra jeg. Det høres ut som om dere kommuniserer bra, og det er jo det viktigste. At dere ikke bare går der og er usikre begge to.
Gjest Grafica Skrevet 11. januar 2009 #3382 Skrevet 11. januar 2009 Det er nok det at det bare er 10 dager sider dere ble kjent som gjør at det låser seg så mye, det skummelt når ting går så fort! Men godt du fikk fortalt ham tankene dine Jeg synes du er kjempemodig og flink, som satser og tør, selv om du er redd. Det avsnittet her: Skal jeg være helt ærlig så har jeg tenkt på det noen ganger, å si at sorry, det funker ikke. Ikke fordi jeg ikke vil dette her, men fordi jeg er redd for å bli for involvert og ende opp såret. At jeg skal falle for ham på ordentlig (akkurat nå prøver jeg å holde igjen litt) og så finner han ut at det ikke er noe å satse på likevel. Men jeg har slått fra meg tanken, jeg vil heller ha det så bra som jeg har det nå, og ta med meg det, selv om jeg kan ende opp såra, enn å avslutte noe som potensielt kan være det beste som noen gang har hendt meg. gjorde at jeg ble skikkelig stolt av deg
Gjest Wolfmoon Skrevet 11. januar 2009 #3383 Skrevet 11. januar 2009 Så bra at alt gikk bra og at du føler deg bedre
Nótt Skrevet 11. januar 2009 #3384 Skrevet 11. januar 2009 Skjønner usikkerheten din, men synes du var supertøff som turte å skrive det til ham.
*Enigma* Skrevet 11. januar 2009 Forfatter #3385 Skrevet 11. januar 2009 Henger meg på det Grafica sier jeg, kanskje det er lettere å skrive ned det du tenker? Om det ikke bare er enda værre da Vanskelig situasjon dette her, men jeg synes både du og han takler det bra jeg. Det høres ut som om dere kommuniserer bra, og det er jo det viktigste. At dere ikke bare går der og er usikre begge to. Vi kommuniserer godt, vi gjør det. Han er veldig rett fram, og det er nok det som redder oss. Hvis ikke hadde det nok ikke gått like bra. Bare det at han kan innrømme at han også er usikker, at han også trenger å høre ting direkte. Det er nok det at det bare er 10 dager sider dere ble kjent som gjør at det låser seg så mye, det skummelt når ting går så fort! Men godt du fikk fortalt ham tankene dine Jeg synes du er kjempemodig og flink, som satser og tør, selv om du er redd. Det avsnittet her: gjorde at jeg ble skikkelig stolt av deg Takk for det vennen Det har gått enormt fort, vi har kjent hverandre i 11 dager nå, og ting har gått i et forrykende tempo. Vi har fullstendig latt oss rive med og det er egentlig veldig skummelt. Så bra at alt gikk bra og at du føler deg bedre Det føles mye bedre Selv om jeg på mange måter føler meg som en idiot, og er redd for at han skal bli for forsiktig nå, for jeg vil jo ikke at vi skal sette på håndbrekket, det er nok å bare bremse littegrann. Han nevnte det i går da, at jeg kom inn i livet hans og ødela alle hans planer om å bare leve singellivet en stund. Ikke at han hadde noe i mot det, ting bare ble så helt annerledes enn han hadde planlagt og det var i grunnen litt skremmende. Han hadde visst også pratet litt med J, og sagt at det var litt spesielt det at J hadde tatt ham med på en fest med så utrolig godt selskap og at han og jeg hadde kommet så sinnsykt godt ut av det med hverandre. J hadde da svart at han hadde tenkt mye på at K og jeg kunne komme til å virkelig finne tonen, og hadde bare ventet på en anledning til å introdusere oss for hverandre. Det gjør meg ekstra takknemmelig overfor J, at han kan tenke sånn, til tross for at vi har vært sammen.... Det betyr mer for meg enn jeg kan beskrive.
Lipstick Skrevet 11. januar 2009 #3386 Skrevet 11. januar 2009 Oj, oj, her har det skjedd litt av hvert ser jeg Gratulerer *Enigma* , så koslig at du er forelska!
*Enigma* Skrevet 11. januar 2009 Forfatter #3387 Skrevet 11. januar 2009 Skjønner usikkerheten din, men synes du var supertøff som turte å skrive det til ham. Må innrømme at det var fryktelig skummelt, og jeg var veldig redd for at han skulle synes jeg var teit. Samtidig satt han der og var redd for at jeg nå hadde kommet fram til at ting ikke var riktig. Han tok det så sinnsykt bra, bedre enn jeg kunne drømt om. He's a keeper! :rødme: Oj, oj, her har det skjedd litt av hvert ser jeg Gratulerer *Enigma* , så koslig at du er forelska! Jeg synes også det er koselig, selv om det også er fryktelig skummelt. Jeg pleier ikke så til de grader å la meg rive med som jeg har gjort nå. Fortsatt redd for at ting kanskje ikke skal gå den veien jeg håper, men samtidig er det bedre å "go with the flow" og kanskje ende opp med selveste drømmetypen, enn å trekke meg tilbake og gå glipp av det beste som noen gang har hendt meg. Ja, jeg kan ende opp såra og med å bli enda mer innadvent og forsiktig enn tidligere, men den sjansen må jeg bare ta. Han er for fin til å gi slipp på uten en sjanse.
*Enigma* Skrevet 11. januar 2009 Forfatter #3389 Skrevet 11. januar 2009 Så koselig! Det er deg vel unt! Takk, så søtt av deg å si det Nå står middagen i ovnen. Skar opp poteter, hvitløk, sjalottløk og soltørket tomat og skar opp en lammekotelett. Jeg ville ha vekk så mye som mulig av fettet, og synes det fort blir litt grisete når jeg putter alt i en form og så må skjære vekk bein og fett etter at det er stekt, også vil jeg ha litt kontroll på hva jeg har i meg siden jeg fortsatt er på diett, derfor skar jeg kjøttet av. Puttet alt i en ildfast form sammen med litt fløte og litt rødvin, spinat og brokkoli. Så får vi se hvordan det blir. Håper virkelig det blir så godt som jeg tror det kan bli. Er litt sånn ambivalent i forhold til K. Jeg har kjent ham i 10 dager, og når fornuften tar overhånd så vet jeg jo at det vil være helt tåpelig å definere noe per i dag. Vi trenger tid til å bli kjent og se hverandre i andre settinger. Samtidig så har jeg et enormt ønske om å få definert forholdet vårt, bare fordi jeg er så utrolig betatt, og fordi vi har kommet så langt på denne korte tiden. Det ville fått meg til å slappe av litt mer hvis vi var noe definert. Nå blir det veldig intenst, kosete og intimt i forhold til at vi ikke er definert, og det skremmer meg litt. Er også fryktelig skeptisk ettersom han egentlig ikke var klar for å finne seg ei ny jente akkurat nå. Han var lei forhold, mas og forpliktelser, også finner han meg som snur oppned på alle planer. Kan vel egentlig skylde på J der På en måte skulle jeg ønske jeg kunne takke ham, men tror kanskje jeg skal tie stille med at K har sagt noe. Det er litt vanskelig det der, J snakker til meg om hva K sier, og K snakker til meg om hva han og J snakker om. Bare er så utrolig rørt og takknemlig for at J kan tenke sånn, til tross for, eller kanskje nettopp på grunn av alt vi har vært igjennom. Hvis dette for alvor blir noe av kommer jeg til å stå i evig takknemlighetsgjeld til J.
LekeHusmor Skrevet 11. januar 2009 #3390 Skrevet 11. januar 2009 Jeg forstår godt at det skremmer deg at ting har gått så fort. Og det er ikke sikkert du er typen som tror på sånt, men det kan jo faktisk være at det dere har opplevd rett og slett er "kjærlighet ved første blikk"-aktig? Det fins jo utallige eksempler på folk som har hatt det sånn og hvor det har endt i happily ever after.. Forstår godt at du også blir usikker, men virkelig.. han høres jo bare helt fantastisk ut. dere høres så fantastiske ut sammen! og det virker jo som dere jobber dere gjennom tingene sammen.. selvom dere nå er i en situasjon som mange par befinner seg i etter uker, mnd osv, så syns jeg ikke nødvendigvis det trenger å ha noe å si.. det er litt som sånn med alder, det er jo egentlig ingen regler eller fastsatte tider for når man kan føle og gjøre slik og sånn.. det er jo opp til hver og en hva man føler seg komfortabel med.. og iom at dere helt klart er veldig trygge på hverandre og veldig åpne mot hverandre allerede, så kanskje du skal prøve å fokusere litt mindre på at dere har kjent hverandre så kort? vet ikke om det var så vettugt det jeg skrev her, men følte jeg bare ville skrive det ned til deg.. syns du er supertøff som gang på gang går ut av "comfort zonen" din, og jeg er helt sikker på at du bare kommer til å tjene på det. kjempe glad på dine vegne jeg, og ps: maten dere lagde, og forøvrig middagen din i dag, hørtes supernydelig ut!
*Enigma* Skrevet 11. januar 2009 Forfatter #3391 Skrevet 11. januar 2009 (endret) vet ikke om det var så vettugt det jeg skrev her, men følte jeg bare ville skrive det ned til deg.. syns du er supertøff som gang på gang går ut av "comfort zonen" din, og jeg er helt sikker på at du bare kommer til å tjene på det. kjempe glad på dine vegne jeg, og ps: maten dere lagde, og forøvrig middagen din i dag, hørtes supernydelig ut! Det høres veldig, veldig fornuftig ut, LekeHusmor Blir helt imponert over hvor mye fornuftig alle godjentene på KG kommer med, og blir utrolig rørt og glad over at er dere tar dere tida til å svare meg som dere gjør. Det er så godt å ha et sted hvor jeg kan skrive ned tankene mine, og uansett hvor rotete og håpløse de er i blant så får jeg alltid konstruktive og gode tilbakemeldinger her. Maten i går var bare helt nydelig, og maten i dag var også veldig bra. Spesielt med tanke på at alt jeg gjorde var å kikke meg rundt på kjøkkenet, i kjøleskapet og fryseren og heiv ting sammen litt ut fra hva jeg liker av mat og hva jeg trodde kunne gjøre maten god. Skal huske på denne middagen her og lage den seinere også. Jeg lager egentlig ofte god mat bare ved å slenge sammen ingredienser, også blir det veldig bra, men jeg glemmer det fordi det ikke er noen oppskrift. Men nå tror jeg egentlig bare jeg skal pakke bagen (hadde egentlig ikke tenkt å ta med bag, men er i ordentlig dassehumør, og vil ikke ut av kosebuksa enda) og komme meg av gårde til K. Tar med laptopen, og jeg veit han har litt av hvert å gjøre, så er nok en viss sjanse for at jeg blir sittende med laptopen hos ham også Burde jo egentlig ikke ødelegge alt ved å dukke opp i kosebukse allerede. Hverdagen inntar oss allerede liksom, men han har sett meg i alt fra meg-klær (combatbukse med nagler og hettejakke), jobbklær (dressbukse og pen topp) og treningsklær med håret til alle kanter og han liker meg like godt uansett Dessuten trakk han i joggebukse etterhvert i går, bare fordi stemninga var så avslappet og han ville ha på seg noe behagelig. Han er like fin i joggebukse han altså, så det gjorde ikke meg noe. Tror jeg ga veeeeldig klart uttrykk for hvor utrolig fin og sexy jeg synes han er i går. Måtte liksom kommentere at jeg sjekka ut rompa hans der han drev og puslet rundt, og jeg klarte ikke holde fingra av fatet verken i går eller i dag. Må bare stryke på ham, holde rundt ham, kose på ham. Snart anklager han meg vel for sexpress i hjemmet Endret 11. januar 2009 av *Enigma*
Gjest Grafica Skrevet 11. januar 2009 #3393 Skrevet 11. januar 2009 Får jeg lov til å fortelle historien min, Enigma? Om hvordan vi traff hverandre? Jeg vet ikke om det kommer til å hjelpe deg noe, men jeg kan si at jeg forstår AKKURAT hvordan du har det nå hvertfall
*Enigma* Skrevet 11. januar 2009 Forfatter #3394 Skrevet 11. januar 2009 Får jeg lov til å fortelle historien min, Enigma? Om hvordan vi traff hverandre? Jeg vet ikke om det kommer til å hjelpe deg noe, men jeg kan si at jeg forstår AKKURAT hvordan du har det nå hvertfall Fortell i vei, søta
Gjest Grafica Skrevet 11. januar 2009 #3395 Skrevet 11. januar 2009 Okey Første gangen jeg traff Sondre, skulle jeg egentlig treffe bestekompisen hans, som jeg hadde prata med på nettet og som jeg var litt sånn småinteressert i. Traff begge to under åpninga av teaterfestivalen i Porsgrunn, og det var helt sånn WOW-følelse når jeg hilste på Sondre. Tilbragte hele helga sammen med de to, først i byen på fredag, lørdag var vi på fylla ( ) og søndag dro jeg meget motvillig hjem. Vi så hverandre èn gang en uke etterpå, og så ble det nesten tre uke fra hverandre, pga forskjellige ferier og festivaler. Jeg tror aldri jeg har brukt så mye penger på sms i hele mitt liv... Jeg var jo livredd, jeg hadde bestemt meg for å være singel i LANG tid etter å ha vært gjennom litt for mye drit det siste halve året før vi traff hverandre. Men, nøyaktig en måned og to dager etter at vi traff hverandre første gangen ble vi likevel sammen. Han hadde hatt to lange avstandsforhold rett etter hverandre, som begge var veldig destruktive for ham, og hadde også ingen planer om å gå inn i et nytt forhold. Særlig ikke siden jeg skulle flytte til Tønsberg, altså to og en halv time unna ham, en måned etter at vi ble sammen. Etter knapt en måned sammen, greier jeg å glippe ut med "jeg elsker deg". Og var sikker på at jeg kom til å skremme ham vekk. Istedet fikk jeg samme svar tilbake :rødme: Så vi traff virkelig hverandre på verst tenkelig tidspunkt for hver av oss, ingen av oss ønsket eller var klar for et forhold, men det var kjærlighet ved første blikk, og vi måtte liksom bare flyte med. Og vi henger da sammen enda, og tror nå vi greier noen måneder til, hvertfall Moralen i historien er hvertfall at jeg skjønner følelsene du har nå veldig godt! Det er så siiiiinnsykt skummelt. Jeg sier ikke at jeg skal spå på dere giftemål i løpet av det nærmeste året men jeg vet hvertfall at hadde ikke vi begge tord da, selv om det var alt annet enn det som var planlagt, hadde vi gått glipp av noe utrolig fint
*Enigma* Skrevet 12. januar 2009 Forfatter #3396 Skrevet 12. januar 2009 Fikk utrolig trist melding på morgenen i dag. Reserveonkelen min, som har fulgt meg gjennom hele oppveksten er død av hjerneblødning. Helsen hans har vært skrall de siste årene, så noe sjokk var det vel kanskje ikke, men jeg trodde egentlig det stod ganske greit til nå. På mange måter følte jeg vel at jeg hadde bedre kontakt med ham enn de ordentlige onklene mine (inngiftede begge to). Onkelen min på min fars side har jeg så og si ikke kontakt med, og onkelen min på mammas side har jeg svært lite til felles med, og stort sett irriterer han vettet av meg. Reserveonkelen min var verdens triveligste fyr, han hadde alltid et lurt smil og en spøk parat. Trist melding å få sånn på morgenen, og jeg tenker så klart på kona hans, som sikkert har det forferdelig vondt nå.
*Enigma* Skrevet 12. januar 2009 Forfatter #3400 Skrevet 12. januar 2009 Kondolerer. Så trist å høre Enigma Det var leit å høre! Takk! Veldig trist avslutning på en i utgangspunktet utrolig fin helg. K og jeg lå og pratet til langt på natt i natt. Vi kan virkelig prate om alt og det er utrolig deilig. Han er veldig avslappa, og veldig omtenksom og seriøs. Tror ikke jeg har noe å frykte fra ham for å si det sånn. Må for øvrig lære meg å tenke nøye gjennom om jeg virkelig vil vite svaret når jeg stiller spørsmål, for jeg får veldig ærlige svar. Det var for så vidt ikke noen veldig overraskende svar jeg fikk, og ikke noen veldig ille svar heller, men jeg må innrømme at akkurat i det jeg fikk svaret så var det bittelitt ukult. Nuvel, jeg spurte og han lurte på om jeg virkelig ville vite svaret. Jeg sa ja, og jeg visste i grunnen svaret på forhånd, noe er bare utrolig enkelt å gjennomskue.
Fremhevede innlegg