*Enigma*s dekryptering av livet.

[Aislin]

Dagen har blitt litt bedre. Har våknet litt, fått litt mer energi og humøret ble straks litt bedre. Egentlig har jeg ikke noen god grunn til å være i godt humør, likevel sitter jeg og småsmiler og har det egentlig helt fint. Det har blitt litt sånn i det siste, har jeg ingen virkelig grunn til å være i ordentlig dårlig humør så er jeg glad. Det er nesten litt skremmende, for jeg kan ikke huske sist jeg hadde det sånn.

Selv ting som vanligvis ville fått meg til å se rødt i det minste til jeg hadde rast fra meg til noen, evt. til dagboken her, kan irritere meg akkurat i det øyeblikket det skjer og så er det greit. Dette gjør jo egentlig at livet mitt blir mye bedre også. Det å klare å riste av seg ting gjør jo meg i generelt bedre humør i stedet for at jeg skal gå og gruble på det.

Hei Snuppa!

Så fint at dagen har blitt bedre. Virker som du er inne i ett konstuktivt tankemønster. Det er bra. Du er så flink til å legge merke til når vennene din har gjort noe bra for deg. Det er positivt.

Og dagboka er jo ett fint sted å rase fra seg.

Jeg ga venninnen mitt ett valentineskort i dag, selvom jeg misliker hele opplegget. Inne i kortet var det ett fint dikt om vennskap og jeg skrev at jeg satte pris på henne. Hun ble kjempe glad, men lei seg for at hun ikke hadde ett til meg. Typisk oss kvinner, reagere med dårlig samvittghet når noen gjør noe godt for oss.

Håper resten av dagen din blir kjempefin.

Sender deg noen gode tanker.

Klem

[FrizzleSizzle]

Dette høres jo bra ut! Tror ikke du skal la deg skremme av at du er i godt humør! Kanskje det bare er at "mørketida" er over. Ja, jeg vet, det er en enkel forklaring, men jeg har et enkelt sinn

Misunner deg kickboxingen. Kunne trengt en sadistisk trener jeg og...

[*Enigma*]

Tankevekkende og fin bok dette, *Enigma*.

Du gir sikkert et annet inntrykk av deg selv i denne boka enn hvordan du fremstår for dine venner.

Det er ikke naturlig for alle - er det det for noen? - å vise sin sårbarhet, innrømme at man trenger noen og å være redd for avvisning?

Du er heldig som har mange guttevenner du kan beholde et godt forhold til selv om dere har en "historie".

Flink til å trene er du også!

Jeg tror nok jeg er mer åpen i denne boka enn jeg er overfor vennene mine. Her er det jo ikke så farlig, folk kjenner meg ikke. Jeg tror nok guttevennene mine er mer vant med at jenter i det minste viser at de trenger dem på det praktiske plan, mens jeg til og med avviser at jeg trenger dem følelsesmessig, selv når det burde være tydelig at jeg gjør det. Egentlig fryktelig dumt, men samtidig er jeg redd for å skremme dem vekk dersom jeg viser at jeg er lei meg, såret og svak. Nå viste jeg meg jo slik for V, og har også åpnet meg litt mer for DR i det siste, så han har i det minste skjønt at jeg ikke er så kald som han har trodd. Det føles på en måte litt godt også.

Jeg vet at jeg er veldig, veldig heldig som har klart å bevare vennskapet til guttevennene mine, og det sier kanskje sitt om at de faktisk bryr seg om meg også, selv om jeg har vanskeligheter for å tro det i blant.

Både det at jeg slapp ting ut til V og treningen har nok hjulpet på mye i det siste og det er nok noe av grunnen til at jeg har det så bra som jeg har det. Det å få gråte ordentlig ut, med noen som faktisk holder rundt meg, uten å forvente noe igjen eller bare prøver å få meg til å slutte var veldig godt. Treningen gjør meg også mer opplagt og gir meg energi. Jeg sitter så mye stille foran pc-en ellers at det å komme seg unna og få rørt på seg gjør meg godt. I tillegg får jeg jo ut litt frustrasjoner og jeg får myket opp stive skuldre og en stiv nakke.

Næmmen, så bra da! Det er jo ingenting som er bedre enn det mange ting man kan sutre og klage over altså, men ikke at man er i godt humør. Så nyt det så lenge det varer

Happy valentines day forresten! :love: Syns jeg lest at du syns det var en hyggelig dag, tross alt

Det er egentlig ganske tåpelig å gjøre seg selv i enda dårligere humør med å dvele ved ting. Det er så mye bedre å være fornøyd og ha det bra Joda, dagen ble til slutt ganske bra likevel. Uvisst av hvilken grunn, det dårlige humøret blåste vekk da jeg våknet opp litt. I tillegg så har jeg jo kollegaen min da, som alltid hilser meg god morgen, og som erter meg når jeg ser for trøtt ut. I dag gjorde han ikke det engang. Han bare smilte til meg, sa: Oida, da han så meg og sa at i dag skulle jeg få slippe å si noe som helst, hilste og gikk.

Han trenger egentlig ikke si så mye for å få meg i godt humør. Ok, det høres jo nesten ut som om jeg er forelsket eller noe sånt, men det er ikke en sånn type godt humør. Han bare får meg til å føle meg harmonisk og likt. Det høres sikkert rart ut, men bare det at han viser meg oppmerksomhet, er snill og hyggelig betyr utrolig mye. Han har mye av æren for at jeg nå føler meg hjemme på jobb og som en gjengen.

Hei Snuppa!

Så fint at dagen har blitt bedre. Virker som du er inne i ett konstuktivt tankemønster. Det er bra. Du er så flink til å legge merke til når vennene din har gjort noe bra for deg. Det er positivt.

Og dagboka er jo ett fint sted å rase fra seg.

Jeg ga venninnen mitt ett valentineskort i dag, selvom jeg misliker hele opplegget. Inne i kortet var det ett fint dikt om vennskap og jeg skrev at jeg satte pris på henne. Hun ble kjempe glad, men lei seg for at hun ikke hadde ett til meg. Typisk oss kvinner, reagere med dårlig samvittghet når noen gjør noe godt for oss.

Håper resten av dagen din blir kjempefin.

Sender deg noen gode tanker.

Klem

Jeg har blitt flinkere Jeg var helt håpløs inntil for ikke så lenge siden, men nå som jeg først er kommet på rett spor er det så mye enklere å bare følge det og være positiv. Det var sikkert litt det samme da jeg satt nede i et svart hull og alt bare var dritt. Jeg gravde meg dypere og dypere ned i selvmedlidenheten, fordi det var enklere enn å klatre oppover og prøve å tenke positivt.

Typisk kvinner å få dårlig samvittighet ja. Det er litt tåpelig, i steden for å bli glad fordi noen ønsker å gjøre noe positivt for oss, får vi dårlig samvittighet fordi vi ikke gjengjelder det. Jeg tror veldig mange av oss må bli litt flinkere til å ta i mot og glede oss over det. Tror vi har litt å lære av gutta der.

Dette høres jo bra ut! Tror ikke du skal la deg skremme av at du er i godt humør! Kanskje det bare er at "mørketida" er over. Ja, jeg vet, det er en enkel forklaring, men jeg har et enkelt sinn

Misunner deg kickboxingen. Kunne trengt en sadistisk trener jeg og...

Jeg tror nok det er mørketida som er over ja, på mer enn bare en måte Det hjelper helt klart på at det nå er lysere om morgenen, og det ikke er mørkt når jeg går fra jobb. Man får mer energi da, og spesielt nå som sola også har tittet fram hjelper det ekstra på humøret. I tillegg tror jeg jeg har trengt denne tida jeg har hatt de 2 siste årene på å bearbeide alt fra fortiden min og rett og slett bli ferdig med det slik at jeg kan se framover. Før jeg ble singel hadde jeg noen som holdt meg oppe hele tiden, og jeg trengte ikke gjøre noe selv. Nå har jeg ikke hatt noe annet valg enn å ta tak i ting selv, og jobbe meg gjennom det.

Både kickboxinga og PT-en min gir meg nok av øyeblikk med sadistiske trenere. PT-en min er en kvinnelig utgave av Marki de Sadé og hun storkoser seg når hun ser at jeg må presse meg max og har det vondt. Det er jo tross alt det som hjelper også da.

Ellers har jeg nettopp lagt niesen min. Hun er det søteste sjarmtrollet i hele verden, og det er ingen jeg er så glad i som henne. Litt rart egentlig, ettersom jeg generelt ikke er særlig glad i barn, men akkurat niesen min er helt herlig. Hun var sutrete da jeg kom hjem, og i det jeg stod utenfor døra og skulle låse opp vurderte jeg om jeg bare skulle snu, hun var veldig varierende helt til søsteren min dro, og da slo hun seg ganske vrang. Men etter at jeg satte meg i gyngestolen og gynget og koste med henne roet hun seg ned slik at jeg fikk lagt henne i det minste. Nå tror jeg hun sover. Hun ligger ikke helt rolig, så jeg er borte og ser til henne i blant. Jeg fikk ikke lov til å ta av henne genseren, så jeg tror nok hun kanskje er litt varm, men jeg tør ikke ta sjansen på å vekke henne nå.

Jeg er ikke noen stor fan av Valentine's Day, mye på grunn av vemodige minner fra denne dagen for to år siden, men tror jeg skal la være å si så mye hvorfor. Det er to år siden og jeg bør bare bli ferdig med det. Ingen vits i å rippe opp i det, jeg får ikke dratt tilbake og endret ting likevel. Wrong time, wrong place, move on.

Happy Valentine's day folkens! Livet er egentlig ganske bra bare man kjenner ordentlig etter Livet er ikke det verste man har og om litt er kaffen klar. (Om ikke kaffen snart er klar nå så sent på kvelden så er i det minste kakaoen det )

[Aislin]

Kanskje PT`en din hadde fått oss opp i stiger også

Beundrer deg for trenigsdisiplinen. Kickboksing høres kult ut.

Jeg for min del mangler all koordinasjon, så alt som innen innebærer

å røre mer enn en kroppsdel av gangen er utelukket. Trim for eldre hadde passet meg "tåhev og ned igjen..."

Jeg er flink til å gå turer da. Til våren skal jeg begynne å sykle med loppa.

Når Frk Fryd tar med seg hannbikkja si og flytter inn i eget hus, må jeg få bikkja mi til å løpe selv. Hun trenger mere trim en rask gange. Når jeg tenker meg om er jeg flinkere til å tenke på Loppa`s helse og kondisjon enn min egen...

[*Enigma*]

Sola skinner, det er lønningsdag og det er fredag morgen, kan det bli stort bedre? Snart helg, jeg har ingen planer, men uansett om jeg får planer eller ikke for helgen er det helt greit. Får jeg ingen planer kan jeg slappe av, det blir lenge til neste gang. Får jeg planer er det også hyggelig selvfølgelig. Det hadde vært koselig å være ute med venner en tur. Vi får se. Har litt lyst til å stikke på Fridays og en tur på kino på søndag. Kanskje jeg klarer å overtale noen til å bli med?

Om PT-en min hadde fått meg opp i en stige vet jeg ikke, men hun klarte jo å få meg til topps i klatreveggen, så skal ikke se helt bort i fra det. Jeg eier ikke koordinasjon selv jeg, så kickboxing er en smule vanskelig, men jeg får trent koordinasjonen da, også får jeg trent litt balanse og koordinasjon med de øvelsene PT-en min gir meg også.

Jeg sa god morgen helt av meg selv til kollegaen min i dag, han fikk omtrent hakeslepp. Jeg var bare i godt humør, og er det fortsatt. Jeg har sovet mye mindre i natt, men føler meg likevel mer opplagt enn når jeg har fått sovet lenger. Jeg gleder meg til det blir skikkelig vår, jeg vil begynne å sykle igjen. Nå er det så isete og kaldt at det ikke frister. Deilig å kunne sykle til og fra jobb og trening. Men nå er det vel på tide å konsentrere seg om arbeidet igjen. Det er ikke helg helt enda

[Gjest Amorina]

Måtte innom her.

Mørketid var et godt poeng - etter flere måneder med pur lykke før nyttår fikk jeg en aldri så liten overraskelse over det jevne humøret i januar - har slitt skikkelig for å holde motet og motivasjonen oppe. Men kanskje det faktisk er noe så enkelt som at det faktisk er den kjipeste tiden på året, hvor overskuddskontoen er på minus og venter påfyll fra april og mai?

Du er iallfall flink til å trene, og ikke minst til å pleie relasjoner.

Vet du hva - jeg har glemt qc helt siden mandag, nå ble jeg nesten lit glad, da har jeg noen striper å glede meg til *løper inn dit*

Ønsker deg en fortreffelig helg!

[Aislin]

God dag!

Ble straks litt bedre humør når jeg kom inn her og leste om dagen din

Håper dagen din fortsetter sånn. Og vær flink jente og forlat jobben til normal tid da:)

Klem

[FrizzleSizzle]

Hold på det gode humøret, *Enigma*! Ønsker deg en super helg!

[*Enigma*]

Humøret og energien er fortsatt på topp, men jeg har kronisk munndiaré og ingen å plage. Derfor surfer jeg rundt på KG innimellom jobbingen.

Fant ut at jeg skal skrive liste over hva som bør utføres i løpet av helgen, slik at det kanskje blir gjort. Hvis ingen vet hva jeg bør gjøre, så er det jo heller ikke så farlig.

Fredag:

- Dra hjem fra jobb i normal tid, si nei!

- Dra og trene, styrketrening ben og mage + 30 min kondisjon til slutt.

- Lage skikkelig middag, ikke bare bestille et eller annet, eller ta noe kjapt og lettvint.

- Betale regninger.

Lørdag:

- Trene med J

- Vaske opp, rydde stua og begynne å rydde i skuffer og skap på kjøkkenet.

- Handle mat og planlegge litt måltider framover. Sette opp en plan som er mulig å følge.

Søndag:

- Trene: styrke overkropp og kort kondisjonsøkt etterpå

- Bli ferdig med å rydde kjøkken hvis jeg ikke rekker det på lørdag

- Rydde på soverommet, skap og skuffer er viktigst slik at jeg har noe sted å legge alt som ligger og slenger rundt omkring.

Koselig å se deg igjen Amorina, hyggelig at du er tilbake med registrert bruker. God helg til dere alle sammen

[Gjest Amorina]

Sette opp en plan som er mulig å følge.

Akk ja,sann... fem små ord; denne verdens problemer i et nøtteskall

[Aislin]

Hallo i natten!

Håper du har hatt en fin kveld:-)

Nattaklem :søvn:

[*Enigma*]

Jeg stupte i seng kl 22:00 i går, totalt utslitt. Jeg våknet med sår hals i går morges, men trodde det bare var fordi jeg var så tørst for det gikk over utpå dagen. Da jeg kom hjem var søsteren min og niesen min fortsatt der, og selv om de dro like etter at jeg kom hjem følte jeg meg sliten og slapp. Slepte meg på trening likevel, i den tro at jeg bare var trøtt, men treninga gikk trått og jeg orket lite.

Våknet tidlig i dag, sår i halsen, tett i hodet og nesa, og gjengrodde øyne. Synes litt synd på meg selv akkurat nå her jeg sitter med tett/rennende nese, sår og hoven hals og småfryser. Håper bare jeg blir litt bedre utover dagen, ellers ser det stygt ut for treninga i dag. Ut på byen blir det garantert ikke, Men da kan jeg kose meg med varm te med kanelstang i og film jeg, det gjør ikke noe det. Det blir travelt nok i helgene framover likevel. På tide å skrive ferdig handleliste og komme seg på butikken. Det var lønningsdag i går, og jeg har vært tilnærmet blakk de siste dagene, så da er det på tide å fylle opp skap og kjøleskap litt igjen.

[Aislin]

Noe som går det der...

Har våknet med vond hals flere morgener på rad.

Men det har heldigvis ikke brutt ut. Te med sitron og honning,

gjør underverker:-) Masse c- vitaminer. Frk fryd begynner å bli skikkelig tett i pappen. Så jeg får nok pleie husbukken min i dag. Noen ganger kan det være en prøvelse å bo sammen med en venninne, men koselig med noen som koker te til deg når man føler seg pjusk.

Du burde droppe trening i dag, kose deg med te og film :smile:

Endret 16. februar 2008 av Aislin

[*Enigma*]

I dag har vært en slapp dag. Har ikke orket å gjøre stort, men har fått vasket opp og vært på butikken. Ellers har jeg sittet og halvsovet foran tv-en og sovet i senga. Formen er fortsatt like laber, og akkurat nå skulle jeg gjerne hatt en kjæreste som kunne dullet litt for meg.

Gleder meg til middag i det minste. Kyllingfilet fyllt med friske urter (basilikum og rosmarin), parmesan og hvitløk, fullkornspasta, saus laget på hvitvin og fløte med soltørkede tomater, urter og hvitløk i og asparges og cherrytomater til. Ellers blir det tv, film og godteri. GYngestolen og fleeceteppet er gode venner å ha på en dag som i dag.

[Aislin]

Det hørtes ut som en deilig middag:)

Har ikke vært flink til å lage mat i det siste, tror det skyldes en komfyr som synger på siste verset. Kjekt å ha noe å skylde på.

Det blir fryktelig rart når Frk fryd flytter ut, det har jo nesten blitt som å ha samboer, siden hun har bodd her så lenge. Når jeg bor alene er jeg iallefall ikke flink til å lage mat.

Har handlet inn til meksikansk vegetarlasagne, som jeg tenkte jeg skulle lage i morgen. Med rømme og salat til. Det blir godt. Ellers går det i mye kylling her i huset, er ikke så glad i svinekjøtt.

[*Enigma*]

Jada, det ble godt, da det endelig ble mat.... Jeg bor i en gammel leilighet, med et like gammelt sikringsskap... Det ble litt oppdatert da badet ble pusset opp, men dessverre bare når det gjaldt sikringene på badet, og de går jo aldri. Jeg satt og ventet på at ting skulle bli varmt på komfyren, men ingenting skjedde, så oppdaget jeg jo at på et eller annet tidspunkt hadde sikringene som komfyren går på gått. Vi snakker om gamle skrusikringer her, som jeg aldri har byttet før. Vi fikk jo automatsikringer hvor det bare er å vippe opp en sånn sak når de går innen jeg var gammel nok til å måtte tenke på sånt.

Så stod jeg der da, og ante ikke om jeg hadde sikringer eller hvordan man finner ut hvordan man ser om de har gått eller ikke. Hadde de gått? Hadde begge to gått eller bare en av dem? Hadde jeg noe liggende? Jeg prøvde først med noen som lå igjen etter at de på badet ble skiftet, de fungerte ikke, ringte J, han ante ikke hvordan man kunne se det, så han var strengt tatt ikke noe hjelp. Jeg fant til slutt 2 helt nye sikringer og fikk byttet dem.

Igjen...., jeg skulle selvsagt tydd til noen andre enn J, men det så ut som om D fortsatt var i Alpene på meldingen hans på msn. Dessuten ville det jo ikke vært så mye han kunne gjort....Men da hadde jeg kanskje kunnet vise at jeg ikke er fullstendig uavhengig, selvhjulpen og praktisk likevel. Ok, jeg er jo i grunnen det, jeg klarte jo å ordne opp. Kjedelige greier det der, etter at jeg fikk høre at det var negativt å være praktisk og kunne fikse alt selv har jeg flere ganger tenkt tanken om å spille hjelpeløs. Så dumt egentlig, jeg bør jo bare være meg selv, og er ikke jeg den de vil ha da, så får det være det samme.

Middag ble det nå og jeg har sett film. Nå tror jeg det er på tide å tasse i seng. Sitter her bare og fryser, til tross for at det egentlig er ganske varmt her. Tror jeg skal beholde ullsokkene i senga..Nå skulle jeg virkelig hatt noen som kunne dullet med meg, og holdt rundt meg.

[Gjest Ansjoni]

Gleder meg til middag i det minste. Kyllingfilet fyllt med friske urter (basilikum og rosmarin), parmesan og hvitløk, fullkornspasta, saus laget på hvitvin og fløte med soltørkede tomater, urter og hvitløk i og asparges og cherrytomater til. Ellers blir det tv, film og godteri. GYngestolen og fleeceteppet er gode venner å ha på en dag som i dag.

Dægen, det hørtes godt ut! du er virkelig en kløpper på kjøkkenet. Og det er bra du tar deg tida til å lage ordentlig mat til "bare" deg selv også. Det er så utrolig viktig det. Man hadde ikke servert grandis eller nudler hvis bestevennen kom på middag, liksom, så hvorfor skal man ikke unne seg selv det beste Nå må det jo sises at jeg er i overmåte opptatt av god mat da, hehe. Det er jo viktig å kose seg litt

Bra du klarte åordne opp med sikringsskapet også. Det er tappert gjort av en liten kvinne! :)Før var jeg helt hysterisk med sånne ting, hvis en lyspære gikk måtte pappa skifte den og lignende. Det endra seg fort da jeg bodde på en liten stuenthybel hvor sikringene ikke tålte all verden - hvis man hadde på lampe, vifteovn tv og data samtidig gikk de stup i kvarten. Så en dag hybelnaboene ikke var hjemme måtte jeg jo fikse opp selv da. Der var det heldigvis bare vippesikringer, men det var med hjertet i halsen jeg vippet den opp igjen ( vet ikke om mange som er like redd for å få strøm som meg, det er ikke mange år siden hvor jeg ikke turde å ta på begge sidene av et AA-batteri en gang) Blitt litt tøffere nå da, men det er fremdeles litt ålreit å føle seg hjelpesløs og og avhengig innimellom hvor man må ha en sterk mann til å ordne opp

Håper du er bedre av forkjølelsen også! God bedring i massevil, iallefall

[Aislin]

He he

På tide å få gjort noe med det sikringsskapet ditt.

Kjenner igjen følelsen av at man har lyst til å spørre om hjelp av en "viss" person, selvom man klarer å fikse det selv.

Jeg har gjort noe skikkelig dumt. Gjort meg avhengig av en jeg ikke glemmer og ikke burde omgås med. I ett anfall av svak karakter ringte jeg han i sommer under påskudd av at jeg ville prøve ett kosttilskudd på Loppa. Som selvfølgelig bare han selger. Ville høre stemmen hans igjen. Det ente jo som vanlig det... Etter 7 mnd, har jeg funnet ut at tilskuddet virkelig fungerer positivt på helsen til loppa, men kontakt med han fungerer dårlig på hjertet og hodet mitt.

Har lett overalt på nett om jeg finner noe lignende produkt, men finner hverken noe som erstatter innholdet eller prisen. Så da MÅ jeg ringe han, og denne gangen vil jeg ikke. For en gangs skyld. Har ikke snakket med han på to mnd nå.

Ha en fin søndag

[*Enigma*]

Dægen, det hørtes godt ut! du er virkelig en kløpper på kjøkkenet. Og det er bra du tar deg tida til å lage ordentlig mat til "bare" deg selv også. Det er så utrolig viktig det. Man hadde ikke servert grandis eller nudler hvis bestevennen kom på middag, liksom, så hvorfor skal man ikke unne seg selv det beste Nå må det jo sises at jeg er i overmåte opptatt av god mat da, hehe. Det er jo viktig å kose seg litt

Bra du klarte åordne opp med sikringsskapet også. Det er tappert gjort av en liten kvinne! :)Før var jeg helt hysterisk med sånne ting, hvis en lyspære gikk måtte pappa skifte den og lignende. Det endra seg fort da jeg bodde på en liten stuenthybel hvor sikringene ikke tålte all verden - hvis man hadde på lampe, vifteovn tv og data samtidig gikk de stup i kvarten. Så en dag hybelnaboene ikke var hjemme måtte jeg jo fikse opp selv da. Der var det heldigvis bare vippesikringer, men det var med hjertet i halsen jeg vippet den opp igjen ( vet ikke om mange som er like redd for å få strøm som meg, det er ikke mange år siden hvor jeg ikke turde å ta på begge sidene av et AA-batteri en gang) Blitt litt tøffere nå da, men det er fremdeles litt ålreit å føle seg hjelpesløs og og avhengig innimellom hvor man må ha en sterk mann til å ordne opp

Håper du er bedre av forkjølelsen også! God bedring i massevil, iallefall

Det var virkelig godt også Jeg liker å lage mat, og jeg tror jeg er ganske brukbar til det også. Jeg har bare fått skryt for maten min av folk som har smakt den i det minste.

Når det gjelder å skifte sikringer så er jeg i utgangspunktet veldig praktisk. Jeg er ikke redd for å fikse ting, men akkurat der og da følte jeg meg ganske hjelpeløs ettersom jeg var syk og slett ikke orket tanken på å stikke ut og prøve å finne sikringer (hvor finner man det foresten?), jeg ante jo ikke om jeg hadde noen nye eller ikke, og selv om det ikke er vanskelig å skifte hadde jeg mest lyst til å sette meg ned og grine. Eller eventuelt ringe noen, noen som faktisk ville vist meg litt sympati. J er ikke så flink til den greia der, han kan gjerne fikse ting, men sympati og trøst kan være litt vanskelig å få fra ham. Når han da heller ikke kan hjelpe så blir det så liten vits å ringe ham.

Det hadde vært et perfekt tidspunkt å ringe D eller DR, men DR er mindre praktisk enn meg, og dessuten, hva ville det hjulpet å ringe dem dersom jeg ikke hadde hatt nye sikringer likevel? Da hadde de ikke kunnet gjøre noe som helst, og dessuten hadde det uansett tatt tid før de hadde kunnet komme for å hjelpe meg og jeg hadde gitt opp og bestilt mat før de kom likevel.

He he

På tide å få gjort noe med det sikringsskapet ditt.

Kjenner igjen følelsen av at man har lyst til å spørre om hjelp av en "viss" person, selvom man klarer å fikse det selv.

Jeg har gjort noe skikkelig dumt. Gjort meg avhengig av en jeg ikke glemmer og ikke burde omgås med. I ett anfall av svak karakter ringte jeg han i sommer under påskudd av at jeg ville prøve ett kosttilskudd på Loppa. Som selvfølgelig bare han selger. Ville høre stemmen hans igjen. Det ente jo som vanlig det... Etter 7 mnd, har jeg funnet ut at tilskuddet virkelig fungerer positivt på helsen til loppa, men kontakt med han fungerer dårlig på hjertet og hodet mitt.

Har lett overalt på nett om jeg finner noe lignende produkt, men finner hverken noe som erstatter innholdet eller prisen. Så da MÅ jeg ringe han, og denne gangen vil jeg ikke. For en gangs skyld. Har ikke snakket med han på to mnd nå.

Ha en fin søndag

Jeg skulle veldig gjerne gjort noe med det sikringsskapet, men jeg har sjekket litt priser og ombestemte meg Ikke nok med at det kan bli grisedyrt å skifte ut de gamle sikringene med nye, men det kan hende de begynner å sjekke resten av det elektriske her og da ville de nok funnet mye som burde vært utbedret. Det har jeg ganske enkelt ikke råd til.

Gutter ja.... Jeg fatter ikke hvorfor jeg er så dum at jeg ikke bare dropper en del av dem. Hvorfor river jeg av skorpen på sår som egentlig har grodd? Kjip situasjon du har kommet i da, ettersom du på en måte ikke har noe valg. Jeg har tross alt et valg, jeg bare faller for fristelsen til å gjøre dumme ting i blant.

Er fortsatt syk, ordentlig syk. Synes fryktelig synd på meg selv i dag. Har nesten ikke sovet i natt fordi jeg hele tiden våknet av at jeg var tørst, frøs, hostet, nesa rant eller at jeg måtte på do fordi jeg drakk så mye vann. Eller så måtte jeg forlate dyna for å hente mer vann fordi det var tomt. Får se an formen i morra, håper jeg er litt bedre, for jeg vil nødig være borte fra jobb.

[Aislin]

Husk at det er lov å være syk en gang iblant

Min erfaring er at hvis man presser seg på jobb, kan det heller resultere i at man får flere syke dager. Gi deg en dag til å bli frisk, hvis du fortsatt er i drittform i morgen.

Det er lov til å synes synd på seg selv når man er syk,

spesielt når det ikke er noen tilstede å gjøre det for deg

Hadde du vært hovedpersonen i amerikansk fil hadde du hatt noen på døren med kyllingsuppe nå, men det skjer i allefall ikke meg. Men jeg sender deg i allefall denne og

Tror meg, jeg har gjort mye dumt "in the name of love". Han jeg nevnte, selve X ,er personen jeg bryr meg mest om, og aldri klarer å glemme. Men det er ikke meg han kommer hjem til om kvelden. Når jeg traff mennen i mitt liv hadde han selvfølgelig samboer. Det har vært til og fra i nesten 4 år nå. Men jeg blir sterkere og sterkere. Det er alikvel ikke lett å åpne seg for noen andre når hjertet ikke er 100% ledig. Det er ikke lett å glemme...

Derfor jeg i allefall har gitt V en sjanse, så jeg kan flørte litt uten å såre eller bli såret. Men det er vel naivt å tro...

Du får ha en fin kveld og god bedring.

Nå skal jeg inn på forumet om seksualitet og prøve å krangle på meg noen,

endel debatter der som irriterer meg grensesløst.

Klem