*Enigma*s dekryptering av livet.

[Gjest misa]

Hei Enigma.

Jeg syns det er et godt tegn at du gruer deg, så lenge nervøsisteten ikke tar helt overhånd. Det viser at du bryr deg! Bruk det arket du har fått med deg for alt det er verdt. Gå nøye gjennom alle punktene og skriv gjerne ned det du tenker. Jeg ville også ha tenkt grundig gjennom årsaken til at man ikke går overens med enkelte kollegaer, i tilfelle dette er noe som andre har tatt opp med sjefen. Hva er årsaken? Hvordan takler du situasjonen? Har du tips til forbedringer?

En medarbeidersamtale er ofte undervurdert, både av den ansatte og av lederen, noe som er veldig synd. Dette er jo en gyllen mulighet til å forbedre de tingene som i dag ikke er optimale, både med tanke på arbeidssituasjon, retningslinjer, strategi osv.

Hvis du går gjennom alle punktene på det arket du har fått utlevert, stiller du veldig sterkt til i morgen. Jo mer man kan stoffet, jo mer avslappet blir man, og dermed håndterer man situasjon på en mer balansert måte.

Lykke til i morgen!

PS: Hvis du har noen spørsmål om dette må du gjerne sende meg en PM, har holdt noen av disse selv.

-misa

[*Enigma*]

Hei Enigma.

Jeg syns det er et godt tegn at du gruer deg, så lenge nervøsisteten ikke tar helt overhånd. Det viser at du bryr deg! Bruk det arket du har fått med deg for alt det er verdt. Gå nøye gjennom alle punktene og skriv gjerne ned det du tenker. Jeg ville også ha tenkt grundig gjennom årsaken til at man ikke går overens med enkelte kollegaer, i tilfelle dette er noe som andre har tatt opp med sjefen. Hva er årsaken? Hvordan takler du situasjonen? Har du tips til forbedringer?

En medarbeidersamtale er ofte undervurdert, både av den ansatte og av lederen, noe som er veldig synd. Dette er jo en gyllen mulighet til å forbedre de tingene som i dag ikke er optimale, både med tanke på arbeidssituasjon, retningslinjer, strategi osv.

Hvis du går gjennom alle punktene på det arket du har fått utlevert, stiller du veldig sterkt til i morgen. Jo mer man kan stoffet, jo mer avslappet blir man, og dermed håndterer man situasjon på en mer balansert måte.

Lykke til i morgen!

PS: Hvis du har noen spørsmål om dette må du gjerne sende meg en PM, har holdt noen av disse selv.

-misa

Jeg vet grunnen til at kollegaen min og jeg ikke går overens, ja, men om det finnes noe forbedringspotensiale utover at jeg bare må bite i meg utålmodigheten min og de oppgitte kommentarene vet jeg ikke. Jeg tviler på at noen klarer å få henne til å innse at selv om hun ikke jobber i en it-jobb, så har hun en del ansvar for pc-en sin og de verktøyene hun skal bruke selv også. Problemet er jo ikke større enn at vi har en mindre hyggelig tone i blant, hun er sur fordi hun føler at hun ikke får den hjelpen hun trenger i en hyggelig tone, jeg er sur fordi hun ikke skjønner og i stor grad heller ikke vil skjønne. At jeg mener hun ikke vil skjønne kommer av kommentaren hun elsker å komme med når jeg forsøker å forklare henne noe: Jeg er kundekonsulent, ikke it-person.

Hovedgrunnen til at jeg er nervøs er jo at jeg tidligere har hatt vonde opplevelser på medarbeidersamtaler. JJeg er i grunnen enig i at sånne samtaler bør brukes konstruktivt og til å gjøre positive endringer. Jeg har jo hatt positive medarbeidersamtaler også, men det er ikke de som sitter igjen.

Generelt er jeg superfornøyd med jobben min. Selvfølgelig kan jeg dra fram negative ting med den, alt er ikke rosenrødt, men jeg trives. Jeg vet jeg kan utvikle meg her, jeg har kollegaer jeg stortrives med, jeg har generelt et avslappet og godt forhold til sjefen min. Vi snakker også jevnlig sammen om ting, utenom slike medarbeidersamtaler. Vi snakker om hva jeg ønsker framover av kurs og utviklingsmuligheter, hvilke oppgaver jeg kan tenke meg osv. Sånn sett burde jeg jo ha et avslappet forhold til det hele.

[Gjest misa]

Jeg skjønner veldig godt at du blir oppgitt over den personen du beskriver. Kanskje du kan bruke hennes jobb som moteksempel? Hva gjør hun som kundekonsulent? Hun kan jo prøve å forestille seg hvordan det hadde vært hvis folk skulle si til henne at de ikke er kundekonsulenter, men kunder, og at hun dermed skal tenke for de også. Hvis du ikke har så mye med henne å gjøre skjønner jeg at du ikke prøver så hardt å fikse på samarbeidet, men på den andre siden vet jeg selv at man likevel bruker mye energi på å irritere seg. Jeg vil tro at hvis du vet at du må hjelpe henne med noe, så er i alle fall tre timer av dagen din ødelagt.

Det du beskriver er ikke uvanlig på en arbeidsplass, og jeg vet at mange misbruker tiden til it-personellet. Som oftest tror jeg det henger sammen men latskap, og at it-personellet er tilgjengelig. Har du mulighet til å la folk vente, hvis du vet at dette er noe de kunne fikset selv?

Jeg ville nok tatt dette opp med sjefen, spesielt hvis slike situasjoner oppstår ofte og/eller med flere personer. Han kunne feks hatt en samtale med sjefen til kundekonsulentene, og sammen kunne de satt opp rutiner for samarbeidet dere imellom. Jeg har selv jobbet på en stor arbeidsplass der de fleste misbrukte it-personellets arbeidstid til det mest utrolige, helt til de virkelig fikk nok. De sluttet å komme med en gang noen ringte, og ba alltid de ansatte om å selv prøve å finne en løsning før spesialistene ble tilkalt. De ansatte ble også gjort oppmerksom på it-stabens funksjon, og at langt viktigere ting må settes på vent for at bagateller som at caps lock var på og at de har klart å bytte språk på pc'en, måtte løses. Det ble understreket at it-staben ikke er ansatt for å installere programmer som msn og skype for de ansatte, eller for å hjelpe med enkle Office-problemer som stavekontroll og dokumentbeskyttelse.

Jeg tror at problemene ofte ligger i det jeg nettopp har beskrevet; de ansatte vet ikke den egentlige (og viktige) funksjonen som it-personellet har, og hjelp er for tilgjengelig.

Håper du fikk noe fornuftig ut av dette.

-misa

[*Enigma*]

Jeg skjønner veldig godt at du blir oppgitt over den personen du beskriver. Kanskje du kan bruke hennes jobb som moteksempel? Hva gjør hun som kundekonsulent? Hun kan jo prøve å forestille seg hvordan det hadde vært hvis folk skulle si til henne at de ikke er kundekonsulenter, men kunder, og at hun dermed skal tenke for de også. Hvis du ikke har så mye med henne å gjøre skjønner jeg at du ikke prøver så hardt å fikse på samarbeidet, men på den andre siden vet jeg selv at man likevel bruker mye energi på å irritere seg. Jeg vil tro at hvis du vet at du må hjelpe henne med noe, så er i alle fall tre timer av dagen din ødelagt.

Det du beskriver er ikke uvanlig på en arbeidsplass, og jeg vet at mange misbruker tiden til it-personellet. Som oftest tror jeg det henger sammen men latskap, og at it-personellet er tilgjengelig. Har du mulighet til å la folk vente, hvis du vet at dette er noe de kunne fikset selv?

Jeg ville nok tatt dette opp med sjefen, spesielt hvis slike situasjoner oppstår ofte og/eller med flere personer. Han kunne feks hatt en samtale med sjefen til kundekonsulentene, og sammen kunne de satt opp rutiner for samarbeidet dere imellom. Jeg har selv jobbet på en stor arbeidsplass der de fleste misbrukte it-personellets arbeidstid til det mest utrolige, helt til de virkelig fikk nok. De sluttet å komme med en gang noen ringte, og ba alltid de ansatte om å selv prøve å finne en løsning før spesialistene ble tilkalt. De ansatte ble også gjort oppmerksom på it-stabens funksjon, og at langt viktigere ting må settes på vent for at bagateller som at caps lock var på og at de har klart å bytte språk på pc'en, måtte løses. Det ble understreket at it-staben ikke er ansatt for å installere programmer som msn og skype for de ansatte, eller for å hjelpe med enkle Office-problemer som stavekontroll og dokumentbeskyttelse.

Jeg tror at problemene ofte ligger i det jeg nettopp har beskrevet; de ansatte vet ikke den egentlige (og viktige) funksjonen som it-personellet har, og hjelp er for tilgjengelig.

Håper du fikk noe fornuftig ut av dette.

-misa

Jeg har faktisk snakket litt med sjefen om det, og ettersom dette i hovedsak gjelder 1 person som er så til de grader vanskelig så har jeg fått beskjed om å vise henne ting, prøve å være tålmodig, selv om hun kan være en prøvelse og så bare hjelpe henne igjen hvis hun ikke forstår det. Noe av problemet ligger nok også i at det er ingen som helt har forstått hvordan vi egentlig bør brukes, det inkluderer en del avdelingsledere, men jeg skal ta opp på nytt at vi burde få ut info på de fine intranettsidene våre, og så henvise til dem når folk maser for mye. Vi har lenge planlagt å legge ut info, både om hva vi faktisk hjelper til med, hvordan de kan hjelpe seg selv, og rutiner, det var bare det å få gjort det

Jeg har også fått beskjed om at jeg bør kanskje være hakket mindre serviceminded, riktignok er det noe av det vi får mest skryt for, men det vanskeliggjør også situasjonen for oss. Det vanskelige er jo å balansere dette, nemlig med å være serviceminded overfor de personene med problemer som teller og å være mindre serviceminded overfor dem som kanskje ikke har like viktige problemer. Det er en vanskelig balansegang, og det å være serviceminded ligger relativt dypt forankret hos meg etter å ha jobbet i rene serviceyrker siden jeg var ungdom.

Du har helt rett i at det er et vanlig problem for intern-IT at de blir "misbrukt". Hovedproblemet vårt har til nå vært at vi ligger under økonomi, som egentlig ikke føler noe ansvar for oss ettersom de har et fagområde så langt unna vårt. Dette har forbedret seg de siste månedene, da det har blitt satt fokus på å få medarbeidere til å trives og å yte best mulig. Dermed har min leder og ledelsen på økonomi snakket en del sammen og blitt enige om at siden vi nå i enda større grad enn tidligere er en del av staben, må vi også behandles deretter og vi må i større grad ha god kommunikasjon oss i mellom. Denne medarbeidersamtalen er nok et steg på veien, så jeg må passe på å benytte meg av muligheten. Har så vidt begynt å se på ting som bør taes opp, skal kikke litt mer på både spørsmålene og det du har skrevet når jeg kommer hjem, slik at jeg kan få en konstruktiv samtale i morgen. Setter pris på tilbakemeldingene, ikke alltid like lett å få satt ting i perspektiv og få satt ord på ting når man står oppi det, litt lettere når man ser ting utenfra, og kanskje spesielt når man har erfaring med det

Jeg er en utålmodig person, og jeg kan lett bli irritert og henge meg opp i sånne personer som min litt vanskelige kollega. Egentlig utrolig tåpelig å la sånne ting irritere seg.

[*Enigma*]

:juhu: Jeg fikk nettopp melding fra min kjære bror. Han spurte meg om jeg kunne tenke meg å være fadder for nevøen min. Det kan jeg selvfølgelig. Synes det er kjempekoselig at de spør meg

[Gjest misa]

Jeg skjønner veldig godt at du blir oppgitt, men at sjefen allerede kjenner til vedkommende viser jo at du ikke er alene i din vurdering.

Gode intranettsider er alltid bra, og jo mer info folk kan søke frem selv, jo bedre er det! Folk er alt for lite flink å bruke hjelpefunksjonen som allerede er innebygd i et program, og noen ganger må man bare legge frem denne informasjon på en litt annen måte.

Serviceinnstillingen din skal du ta med deg videre. Det er alltid vanskelig å si nei til å hjelpe noen, det er jeg enig i, men man må bare passe på at man ikke blir utnyttet. Å hjelpe noen fordi de er late, hjelper verken deg eller de. Da bør man involvere vedkommende mye mer i prosessen, og ikke godta at man kommer inn, løser problemet og forsvinner igjen uten at personen har skjønt ett døyt av hva som skjedde. Hvis enkelte skjønner at de selv må bidra for å oppnå en løsning, vil det sannsynligvis hindre at de så enkelt ringer etter hjelp neste gang.

Jeg vet av erfaring at hvis man gjør det enkelt for folk å spørre om hjelp, vil man ofte bli spurt om hjelp. I en tidligere arbeidssituasjon ble jeg konstant spurt om hjelp om alt mulig, fordi vi satt rett ved siden av hverandre, og det var enkelt for vedkommende å spørre meg istedenfor å tenke ut tanken selv. Den kostante spørringen var en like konstant avbryter i jobben min, og veldig mye av min arbeidstid gikk til å svare på spørsmål som jeg allerede hadde svart på flere ganger. Til slutt ble vedkommende bedt om å skrive ned svarene i en liten notisbok, og lese den før jeg ble spurt om hjelp. Vedkommende måtte også forsøke å løse situasjonen uten å involvere med i det hele tatt. Jeg skulle være siste instans for en løsning. Dette hadde en enorm effekt, og min arbeidsdag ble betydelig enklere samtidig som vedkommende lærte seg å være mer selvstendig i sitt arbeid. Altså, en win-win-situasjon.

-misa

[Gjest misa]

:juhu: Jeg fikk nettopp melding fra min kjære bror. Han spurte meg om jeg kunne tenke meg å være fadder for nevøen min. Det kan jeg selvfølgelig. Synes det er kjempekoselig at de spør meg

Gratulerer! Det var gøy å høre, det er alltid en stor ære å være fadder.

-misa

[Bokalven]

Jeg tror at problemene ofte ligger i det jeg nettopp har beskrevet; de ansatte vet ikke den egentlige (og viktige) funksjonen som it-personellet har, og hjelp er for tilgjengelig.

Tror dette er generelt for yrkesgrupper med litt "annerledes" jobb. Opplever veldig ofte at folk ikke aner hva jeg driver med, og de tror det eneste jeg gjør er å låne ut og ta inn bøker. Har til og med møtt folk som blir overrasket over at en bibliotekar trenger utdannelse...

[*Enigma*]

Dagens trening: 30 min sykling, 30 min styrketrening biceps, rygg og mage, 1 t Energy Sport (høyintensitets saltime). Ikke overbevist om at jeg har lyst til å være med på den en gang til, men greit nok for i dag.

[Gjest Grafica]

Saltime? Hva er det?

[*Enigma*]

Saltime? Hva er det?

Time i sal, med instruktør. Type aerobic, step osv, men dette var verken aerobic eller step, bare rett og slett høypuls kondisjon i sal.

[Gjest skorpio]

Dagens trening: 30 min sykling, 30 min styrketrening biceps, rygg og mage, 1 t Energy Sport (høyintensitets saltime). Ikke overbevist om at jeg har lyst til å være med på den en gang til, men greit nok for i dag.

Woooow... kan du ikke prøve å motivere og inspirere meg litt til å bli sånn og...?

[*Enigma*]

Woooow... kan du ikke prøve å motivere og inspirere meg litt til å bli sånn og...?

Ikke helt sikker på om jeg klarer det, men Jeg har elsket å trene siden jeg begynte å trene styrke på treningsstudio da jeg var 19. Har definitivt hatt mine nedturer og perioder da jeg nesten ikke har trent, men jeg kommer alltid tilbake i en god vane igjen. For meg er det en slags avhengighet, og en måte å holde orden på livet mitt på. Trening er min måte å stresse ned på, takle personlige problemer og frustrasjoner på.

Motivasjon? For meg er det motiverende å se resultatene, jeg blir sterkere, i bedre form, jeg kan ha god samvittighet når jeg kommer hjem. I tillegg til at det virkelig er nødvendig nå da. Jeg la på meg en del for noen år siden, jeg sliter fortsatt med å komme meg tilbake i formen jeg var i, men det går framover nå. DET er min motivasjon.

Nå er det rett og slett en vane å stikke innom treningssenteret hver eneste dag også, det er noe som mangler de dagene jeg ikke rekker å trene.

[Gjest Grafica]

Time i sal, med instruktør. Type aerobic, step osv, men dette var verken aerobic eller step, bare rett og slett høypuls kondisjon i sal.

Jeg er for hestemenneske. Jeg tenkte sånn sal, nemlig!

[*Enigma*]

Jeg er for hestemenneske. Jeg tenkte sånn sal, nemlig!

Det er nok de færreste treningssentre som tilbyr kontakt med hest dessverre Kanskje jeg skulle foreslå det for Myrens, bygg en stall og gi ridetimer

Medarbeidersamtalen gikk så bra :juhu: Jeg fikk masse positive tilbakemeldinger, og fikk også positive tilbakemeldinger i forhold til kompetanseutvikling. Jeg får noen flere kurs i løpet av høsten og neste år, muligheter til enda mer deltagelse i prosjekter, og også eierskap til prosjekter. Følte vi fikk tatt opp ting på en god måte Så nå er jeg kjempelettet og veldig, veldig fornøyd

[Bokalven]

Der ser du!

[Gjest misa]

Gode nyheter altså. Flott å høre at du får mulighet til utvikling i jobben, det er noe av det viktigste for meg i en jobb i alle fall.

-misa

[*Enigma*]

Der ser du!

Joooda, men, men, men.... Jeg er alltid redd for å ikke være flink nok, ikke strekke til. Tror det muligens er en jenteting det der. Jeg er ikke den eneste som tviler på mine egne evner. Deilig å få høre at folk er fornøyd med jobben jeg gjør.

Det ser også ut til at jeg får en liten lønnsøkning, og det er jo hyggelig. Det vil ikke utgjøre de aller største summene, men helt greit hvis det betyr at jeg får litt ekstra hver måned, så lenge ikke alt bare forsvinner i skatt da. Det får jeg vite mer om når jeg kommer tilbake fra ferie.

Jeg er så i feriemodus, venter egentlig bare på fredagen. Begynner med hjemmekontor på fredag også, da kommer firmaet som skal sette i gang og tørke kjøkkenet mitt. Det blir spennende å se hvor mye som faktisk må gjøres for at de skal få ordnet opp der. Moren min er helt med på notene om kjøkken, så det er stor sjanse for at det blir nytt kjøkken på meg. Håper også å høre litt mer om hvor mye jeg får igjen for skadene snart.

[*Enigma*]

Gode nyheter altså. Flott å høre at du får mulighet til utvikling i jobben, det er noe av det viktigste for meg i en jobb i alle fall.

-misa

Helt klart det for meg også. Har jeg ikke muligheter til å utvikle meg, få mer ansvar og /eller lære mer så kjeder jeg meg, men her er det rom for alle disse tingene.

Endret 16. juli 2008 av *Enigma*

[Annie]

Det var det jeg VISSTE!!