*Enigma*s dekryptering av livet.

[Bokalven]

Høres veldig rart ut. Jeg hadde nok sagt ganske klart fra til treneren at "Dette er en hobby, jobben min gjør at jeg overlever, og går foran. Jobb er jobb."

[Alive]

Alene med instruktøren, ja...hehe. Du lir nesten som en time med personlig trener:)

Kos deg i helgen:)

[*Enigma*]

Høres veldig rart ut. Jeg hadde nok sagt ganske klart fra til treneren at "Dette er en hobby, jobben min gjør at jeg overlever, og går foran. Jobb er jobb."

Ja, for det får han jo til å flytte graderinga . Da hadde jeg bare fått beskjed om at jeg kunne ventet med graderinga til det passet meg bedre. Jeg forstår jo at det er vanskelig å få til disse graderingene, blir bare litt oppgitt over at det ikke var mulig å flytte det en halvtime engang og at han ikke forstod hvorfor det skulle være vanskelig å rekke. Men det går jo, forhåpentligvis, hvis ikke så får jeg bare vente med gradering da.

Endret 23. mai 2008 av *Enigma*

[*Enigma*]

Alene med instruktøren, ja...hehe. Du lir nesten som en time med personlig trener:)

Kos deg i helgen:)

Det ble nesten litt som å ha personlig trener ja Jeg fikk jo litt ekstra oppfølging og greier. Jeg hadde nok ikke blitt dersom jeg ikke hadde hatt timen veldig mange ganger før og hadde likt instruktøren veldig godt. For det ble jo ekstra fokus på meg da, og det er jeg egentlig ikke så glad i.

[Bokalven]

Jeg blir oppgitt over at korøvelsen neste uke ble kl 17.30 for oss jentene. Bare det er vanskelig nok for meg, siden jeg ikke jobber midt i sentrum. Jeg håper jeg rekker det, for å si det sånn.

[*Enigma*]

Jeg blir oppgitt over at korøvelsen neste uke ble kl 17.30 for oss jentene. Bare det er vanskelig nok for meg, siden jeg ikke jobber midt i sentrum. Jeg håper jeg rekker det, for å si det sånn.

Synes det er litt rart at ting skal starte så tidlig. Altså i tilfellet med graderinga så har det jo med at de med høyere belte også skal ha gradering den dagen, etter vår gradering, så det kan ikke bli for seint. Men de har jo normalt ikke noe problem med å ha trening til seinere på kvelden, så... Samma det egentlig. Ikke så mye å få gjort noe med. For meg er det et engangstilfelle. Blir korøvelsen fast kl 17.30 eller er det et engangstilfelle? Engangstilfeller kan man jo som regel leve med.

Nå er jeg så utrolig klar for helg. Planen er å gå kl 15 i dag, så jeg får tid til å handle shampo, balsam og kur, og kanskje en bursdagsgave til brodern før jeg stikker på trening.

[Bokalven]

Engangstilfelle, vi skal jo ha vanlig korøvelse etterpå. Det blir veldig mye nå rett før konsert. Men hvis jeg ikke rekker kl 17.30, så går jeg glipp av masse.

[Gjest Serena]

Ønsker deg en fin helg, Engima.

[*Enigma*]

Ønsker deg en fin helg, Engima.

Takk for det

Da var jeg ferdig med dagens trening. Var egentlig ikke motivert for å trene i dag, tungt å komme seg av gårde igjen når man først har slått seg ned i gyngestolen. Dagens trening: 1 t sykling til/fra jobb, 25 min sykling til/fra trening og 1 t kondisjon/intervaller på AT. Tilsammen 2 t og 25 min.

Tror umotivert er et ganske dekkende begrep for meg generelt om dagen. Ikke motivert til å jobbe, ikke motivert til å være sosial, overhodet ikke motivert til å trene kickboxing, men jeg skal klare graderinga, så derfor holder jeg ut. Så fort jeg er ferdig med gradering blir det pause.

Jeg trenger egentlig en pause fra livet mitt akkurat nå. Har behov for å bare gjøre noe helt annet. Jeg er for rastløs og blir for fort lei ting. Sliter med å finne ro, jeg savner et eller annet, men ikke helt sikker på hva.

[FrizzleSizzle]

Å, stønn, det er så kjipt med slike dager da en føler motivasjonen mangler for absolutt alt! Heldigvis pleier den å vende tilbake.

Syntes det var fryktelig trist å lese om skoletida di. Det høres kanskje teit ut, men virker som om du har "klart deg bra" i ettertid, hvis du skjønner hva jeg mener? At du har kommet styrket ut av det?

Gratulerer som tante må jeg jo også si, for å avslutte litt hyggelig. Ha en god helg!

[*Enigma*]

Å, stønn, det er så kjipt med slike dager da en føler motivasjonen mangler for absolutt alt! Heldigvis pleier den å vende tilbake.

Syntes det var fryktelig trist å lese om skoletida di. Det høres kanskje teit ut, men virker som om du har "klart deg bra" i ettertid, hvis du skjønner hva jeg mener? At du har kommet styrket ut av det?

Gratulerer som tante må jeg jo også si, for å avslutte litt hyggelig. Ha en god helg!

Hei caskr, så koselig å se deg her Jepp, sånne dager er slitsomme, men det går nok over. De umotiverte periodene varer heldigvis ikke alt for lenge om dagen. Jeg finner alltid et eller annet å glede meg over.

Jeg har nok klart meg ganske bra i ettertid, ja. Jeg har vært heldig sånn sett, selv om selvtilliten min kanskje ikke er den beste. Jeg har i det minste bevist for den gjengen at jeg ikke var så lite verdt som de påstod. Jeg har kommet langt i forhold til en del av dem, og det er jeg stolt av.

[Gjest Grafica]

Får det deg til å føle deg bedre, om jeg forteller at de som mobber og er populære på barne-og-ungdomsskolen, er de som ender opp som mest mislykket i livet?

De populære driter ofte i skolen, eller er dårlige til skolearbeidet. Flere av mine erkefiender på grunnskolen vet jeg nå at har fått unger alt for tidlig, har havna på kjøret, går på sosialen og lignende. På en måte godter jeg meg jo, selv om jeg har dårlig samvittighet for det. Men disse menneskene gjorde jo livet mitt til noe møkk i så mange år og jobbet aktivt for å bryte ned meg og bestevenninna mi, så egentlig har jeg ikke så dårlig samvittighet for det. Jeg kom i prat med en av de "verste" guttene for et års tid siden; han jobbet i kassa på mc donalds og hadde gjort det siden tiende klasse, han fikk ikke andre jobber og hadde for dårlige karakter til å komme inn på noen skole. I tillegg hadde han greid å sette unge på to forskjellige jenter. Jeg, derimot, skulle flytte til osl for å starte en kjempespennende utdanning, sammen med min elskede. Føler jeg triumf? Ja visst faen.

Vær stolt av hva du har gjort så langt i livet, og vit at du er verdt uendelig mye mer enn dem; fordi folk som mobber er verdt fint lite i mine øyne.

[Gjest Ansjoni]

God helg, og god tur hjem i helga regna med at du ikke skulka så hardt unna treninga, nei

Endret 24. september 2009 av Ansjoni

[FrizzleSizzle]

Innom en snartur igjen, jeg...

Bra innlegg av Grafica!

[Bokalven]

Vær stolt av hva du har gjort så langt i livet, og vit at du er verdt uendelig mye mer enn dem; fordi folk som mobber er verdt fint lite i mine øyne.

Nå mener jeg at alle mennesker er verdt noe, uansett, men unskylder ikke handlingene deres. Ellers: Jeg er enig at du bør være stolt over hva du har prestert!

[Lipstick]

Gratulerer med tantebarnet!!!

Mennesker kan være utrolig ekle mot hverandre, altså. Jeg burde blitt sjokkert, men det er jeg ikke, for jeg vet hvordan det føles, har selv kjent det på kroppen etter å ha blitt frosset ut av hele klassen min fra 1.-10.klasse. Selvtilitten er ikke akkurat på topp etter å ha gjennomgått det. (Selv om jeg i mitt tilfelle vet at jeg oppførte meg dårlig mot dem også, men psyken min ble virkelig ødelagt).

Er sikker på at du ser flott ut, jeg! Uansett er det helt jævlig hvor lett det er å gjøre livet til et helvete for andre. Det er forferdelig ufint å fortelle noen at de er stygge, må være det verste en ung jente eller gutt kan høre om seg selv, det.

*klem*

[*Enigma*]

Får det deg til å føle deg bedre, om jeg forteller at de som mobber og er populære på barne-og-ungdomsskolen, er de som ender opp som mest mislykket i livet?

De populære driter ofte i skolen, eller er dårlige til skolearbeidet. Flere av mine erkefiender på grunnskolen vet jeg nå at har fått unger alt for tidlig, har havna på kjøret, går på sosialen og lignende. På en måte godter jeg meg jo, selv om jeg har dårlig samvittighet for det. Men disse menneskene gjorde jo livet mitt til noe møkk i så mange år og jobbet aktivt for å bryte ned meg og bestevenninna mi, så egentlig har jeg ikke så dårlig samvittighet for det. Jeg kom i prat med en av de "verste" guttene for et års tid siden; han jobbet i kassa på mc donalds og hadde gjort det siden tiende klasse, han fikk ikke andre jobber og hadde for dårlige karakter til å komme inn på noen skole. I tillegg hadde han greid å sette unge på to forskjellige jenter. Jeg, derimot, skulle flytte til osl for å starte en kjempespennende utdanning, sammen med min elskede. Føler jeg triumf? Ja visst faen.

Vær stolt av hva du har gjort så langt i livet, og vit at du er verdt uendelig mye mer enn dem; fordi folk som mobber er verdt fint lite i mine øyne.

Nå var det vel slik i klassen min at de aller, aller fleste var rimelig kjipe, så det ville være for mye for langt at det gikk dårlig med alle Jeg tror jeg var enkel å hakke på, det var så mange ting de kunne mobbe meg for (barn mobber for de utroligste ting) og det var ingen lærere eller venner som stilte opp for meg når de gjorde det. Enkelte av "vennene" hev seg jo faktisk på i redsel for å selv bli haket på, eller fordi barn ikke alltid forstår alvoret i sine egne handlinger. Noe av grunnen til at lærerne ikke løftet en finger var vel at de trodde jeg ikke brydde meg. Jeg ble veldig flink til å late som om jeg ikke brydde meg etterhvert.

Men ja, det er utrolig deilig å kunne komme på slike reunioner og vise dem at jeg ble til noe jeg også, selv om de fortalte meg at jeg aldri kom til å bli noe. At de ikke klarte å knekke meg, og å kunne gni ting litt ekstra inn overfor den/de som fortsatt har en bedriten holdning til meg, bare fordi at de selv ikke kom seg noe sted.

AOL til den altså.

God helg, og god tur hjem i helga regna med at du ikke skulka så hardt unna treninga, nei

Neida, skulket ikke unna, selv om treninga ikke ble så hard

Innom en snartur igjen, jeg...

Bra innlegg av Grafica

Hei, hei caskr

Gratulerer med tantebarnet!!!

Takk! Så hyggelig at du er tilbake igjen her!

Gårsdagens trening: 25 min sykling til/fra treningssenteret, 20 min på AT, 1 t kickboxing. Tok det litt med ro i går, skulderen er vond, jeg var støl og sliten og det var viktigere å få pirket enn å få skikkelig knallhard trening. Tilsammen: 1 t 45 min.

Nevøen min var veldig søt. Fikk en del tid med ham for oss selv, fordi mammaen var sliten etter å ikke ha fått sovet natten før. Hun ønsket egentlig bare å legge seg, men sa at vi kunne jo vente på broder'n også passe den lille litt selv om hun gikk og la seg. Først var jeg litt skeptisk til det, men da han begynte å skrike ble det til at vi ble, slik at hun skulle kunne få litt ro. Han roet seg forøvrig i det øyeblikket jeg tok ham opp, så han sov en god stund i armene mine før broder'n kom. Fikk pratet litt med broder'n også før det kom noen andre på besøk og det var jo koselig, han har tross alt bursdag i morgen. Blir ikke så mye feiring av ham i dag, bare litt kake osv. på sykehuset, ingen av søsknene hans kan være til stede, men det blir nå litt neste helg da. Skal oppover igjen da og være litt ordentlig på besøk, ikke bare opp og ned igjen på samme dag.

Jeg havna på fylla i går Hadde ikke lyst til å sitte hjemme, så stakk på vors hos DR. Der var det fullt party da jeg kom. V var der med dama si, D kom innom etterhvert... Trenger jeg å si at innen kvelden var omme endte jeg i et følelsesmessig kaos? :gjeiper: V var for øvrig ganske utilgjengelig ettersom dama hans holdt oppmerksomheten stort sett hele tida, fram til vi stakk på byen. Da veit jeg ikke hvor det ble av henne, men borte var hun.

D og jeg fikk skravla litt på festen i det minste, han kom og satte seg ved siden av meg for å få pratet litt om alt og ingenting. Det føltes nesten som i gamle dager. Alt var egentlig utrolig hyggelig fram til vi stakk på byen, D, V, DR, T (?) og jeg. Litt usikker på om det var T som var med eller om det var noen andre :klø: Ikke helt edru, nei. Ikke så farlig heller egentlig. Alle untatt DR forsvant i alle fall, jeg ble smådeppa og følte meg fryktelig full og ville bare ut og få luft. DR fulgte meg ut og spurte nesten umiddelbart om jeg ville hjem. Der og da virket det som en utrolig god idé, så da fulgte han meg hjem. Jeg var akkurat der og da i en tilstand hvor jeg ikke klarte å forstå hvorfor noen skulle bry seg om meg (gudene veit hva som egentlig foregikk i hjernen min akkurat da :fnise) så DR fikk en masse spørsmål om hvorfor han egentlig gadd å følge meg hjem når han ikke fikk være med opp likevel osv. Hjelpe trøste, jeg tåler virkelig ikke å drikke med den gjengen lenger. Heldigvis er DR søt og snill, dessuten har han sikkert glemt det i dag uansett.

Ikke helt sikker på hvorfor jeg endte opp sånn. Tror det var litt sånn Bob Geldof skriver i sangen Tell me why I don't like Mondays: "The silicon chip inside her head gets switched to overload" Det ble rett og slett bare for mye for meg, og siden jeg var full fordi jeg drakk litt for fort (drakk i grunnen ikke spesielt store mengder, bare alt for fort) så ble det litt rot oppe i huet mitt. Har hatt mye å tenke på i det siste, så det gjorde det sikkert ikke bedre. Men ingen hjertebank da jeg så D da han kom i går, så hvorfor det nå egentlig var så kjipt at han ble borte da vi kom til utestedet kan jeg ikke forklare. :klø: Oh, well. Jeg kan nok ganske enkelt ikke forklares når jeg er full. Jeg blir bare rar

[Annie]

Må le litt av deg også. Tror nok definitivt at "The silicon chip inside her head gets switched to overload" Morsomt uttrykk, som jeg ikke har fått med meg i den sangen. Verd å huske

Ha en nydelig dag Enigma

[*Enigma*]

Må le litt av deg også. Tror nok definitivt at "The silicon chip inside her head gets switched to overload" Morsomt uttrykk, som jeg ikke har fått med meg i den sangen. Verd å huske

Ha en nydelig dag Enigma

Jeg elsker det uttrykket, det passer så utrolig godt på meg i blant, spesielt når jeg er full.

Dagen har virkelig vært nydelig så langt, en lang god treningsøkt på 2 t og 40 min. 25 min sykling til/fra, 10 min på AT, 1 t og 50 min med terping på teknikk og da mener jeg terping og pirking ned til minste detalj også avsluttet jeg med 15 min på AT. Er ganske sikker på at jeg fyllesyklet til trening

Har fått meldinger på Facebook av T i dag. Første var bare sånn Hei, hvor ble det av deg i går osv. Den andre derimot var en smule mer direkte Jeg tror han er ganske oppsatt på å få meg til sengs gitt :gjeiper: Lurer på om det er det at jeg ikke er så villig til å havne til sengs med ham som gjør det. Godt mulig han ikke er så vant med å få nei

Nå skal jeg dusje, vaske opp litt, lage middag og så skal jeg se film etterhvert. Tror jeg skal se The Outsiders. Jeg elsket boka, og leste søsteren min sitt eksemplar omtrent i filler. Må forresten få tak i den på engelsk, den er sikkert enda bedre da, i stedet for oversatt til norsk. Husker jeg grein så tårene sprutet første gangen jeg leste den. Tror jeg skal prøve å få med meg So you think you can dance, Scandinavia også, selv om jeg vet hvem som havner i finalen.

Gleder meg masse til neste helg, da får jeg se både niesen min og nevøen min igjen. Litt synd at jeg må dele dem med de andre Nevøen min var så utrolig nusselig. På forhånd var jeg litt skeptisk til om jeg kom til å få samme følelsen for ham som for niesen min, men så satt jeg jo og holdt ham i går, både mens han var våken og mens han sov, og han lager sånne søte grimaser og ser og ser, det er jo umulig å ikke bli glad i sånne, så lenge de tilhører familien vel og merke.

[Annie]

Man har nok følelser til alle sånne små... :rødme: