*Enigma*s dekryptering av livet.

[FrizzleSizzle]

Heisann *Enigma*, en liten nyttårshilsen til deg!

[iingvild]

Håper du får en fin helg!

[Gjest Ansjoni]

De fløtegratinerte potetene der hørtes veldig bra ut! Lager greie jeg også, men virker som det var en mer profesjonell touch over dine. Må prøve den oppskriften en gang.

Koselig å treffe igjen gamle kjente på jobben da! sterkt varierende psm-humør eller? jeg har to varmeflasker, skal sende over den ene

[*Enigma*]

De fløtegratinerte potetene der hørtes veldig bra ut! Lager greie jeg også, men virker som det var en mer profesjonell touch over dine. Må prøve den oppskriften en gang.

Nåja, vet ikke om de er så profesjonelle, men de blir stort sett gode.

Koselig å treffe igjen gamle kjente på jobben da! sterkt varierende psm-humør eller? jeg har to varmeflasker, skal sende over den ene

Oh, ja takk. Varmeflaske hadde vært nydelig akkurat nå. Pms er noe fordømt dritt. Er generelt ikke veldig plaget av det, men denne måneden her er jeg tydeligvis temmelig ustabil. Har hatt problemer med magen i lange tider, oppblåst, vondt og mye kvalm og det har blitt enda verre nå, så sikkert derfor humøret svinger sånn. I utgangspunktet har jeg jo ikke noe å være sur og grinete for, bortsett fra når magevondten kommer kastet på meg eller mensmurringene holder på som verst.

Denne helga her skal jeg bare slappe av, trene, kose meg og se film. Må prøve å få snudd døgnet tilbake til normalen igjen, får jo ikke sove til normal tid for tida og å stå opp om morgenen er et ork. Jeg må være i fin form til neste PT-time ellers føler jeg at jeg kaster bort pengene, ergo må jeg få ting på plass nå i helgen. Men nuh er det på tide å dra hjem, endelig er det helg!

[Gjest Amorina]

Ønsker deg en fortreffelig helg - masse englepotensiale

Selv er jeg veldig takknemlig over å være trøtt nå, og skal skynde meg å legge meg før det bikker over og jeg får lakenskrekk - hvorpå døgnet atter en gang blir snudd og det orker jeg ikke nå, blir hektisk til uka.

Trening ja det burde jeg og.

Sov godt!

[*Enigma*]

Sitter og ser første Harry Potter-filmen for sikkert 20.gang. Det var det eneste som fristet. Måtte ha noe som er passe spennende, men samtidig ikke nødvendig å følge med på hele tiden. Sitter med laptopen i fanget så filmen har ikke akkurat min fulle og hele oppmerksomhet.

Har egentlig ikke fått gjort noe særlig fornuftig i dag. Har vært en tur og trent, det er det eneste. Været innbød ikke akkurat til å lage engler i snøen heller, men utrolig deilig at det kommer snø. Når det først skal være kaldt, mørkt og vinter så får det komme snø også.

Leste i avisen i dag at politiet ønsker å forby trekkspillmusikk i Tromsø. Etter min mening kunne de gjerne gjort det her også. Det er samme problemet her, de er over alt, og de spiller samme strofen om igjen og om igjen. Ok da, noen av dem kunne noe som minnet om jingle bells eller noe sånt rundt juletider også, men bortsett fra det står det skremmende dårlig til med musikkunnskapene deres. De er også fryktelig dårlige til å synge. Men når sant skal sies så har jeg ikke sett dem siden julen, så kanskje de har dratt herfra også? Ikke at jeg ikke har sympati med dem, men det er grusomt å høre på, og jeg holdt på å bli gal, til tross for at jeg bare hørte dem på vei til og fra jobb. Som politimesteren i Tromsø sa, noen av dem eier bare ikke musikalske evner.

Ellers storkoser jeg meg med skuespillere med skotsk aksent. Så intervju med Gerard Butler på tv tidligere i dag, og syntes jeg gjenkjente den skotske aksenten. Lette han opp på imdb.com og jammen var han fra Glasgow. Sean Biggerstaff som spiller Oliver Wood i Harry Potter hadde også noe kjent i aksenten sin, og det viste seg etter et kjapt søk på Imdb at joda, han er også fra Glasgow. Nå synes jeg kanskje det finnes finere skotske dialekter enn Glasgowdialekten, men den har definitivt sin sjarm den også. Kanskje spesielt siden min kjære venn som jeg traff i helgen før jul er fra Glasgow.

Kollegaen min fortsetter å skravle med meg på msn. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal tolke det, og heller ikke helt hvordan jeg skal forholde meg. Han er flørtete i fylla, og har spurt meg om jeg blir med ut og tar en øl eller fler, senest i går kveld. Dette er en kollega jeg ikke snakket stort med før julebordet, og det ville ikke være naturlig for av den grunn å møte han ute på byen. I tillegg vet jeg ikke helt hva grunnen til at han spør om jeg vil være med er. Det kan jo være han bare vil være hyggelig, men jeg er ikke 100% sikker etter den klemmen da han fulgte meg hjem fra julebordet, og han ringte meg på nyttårsaften og ikke minst, ba meg komme bort til han på en øl. Han er en hyggelig fyr, men overhodet ikke min type, og jeg har ikke lyst til å oppmuntre han eller få han til å tro at jeg er interessert i noe mer. Samtidig så skravler jeg jo tilbake på msn, eller...jeg svarer han i det minste når han snakker til meg.

Litt vanskelig situasjon, jeg kan jo ikke akkurat si noe i retning av: Sorry, men jeg er ikke interessert, ettersom jeg jo ikke er sikker på at han er interessert. Som sagt, det kan hende han bare prøver å være hyggelig. Jeg har til tider følt meg litt utenfor på jobb ettersom de andre var ganske sammensveiset da jeg begynte, og dette tror jeg nok noen har merket. Nå har det endret seg litt de siste månedene, da mange har sluttet i vår avdeling. Vi er nesten ingen igjen av de som var der da jeg begynte. På en måte er det litt trist, samtidig så trengte vi å få inn litt nye mennesker ettersom det begynte å bli en ganske sur stemning på avdelingen. Riktignok virker det som om de som er igjen forsøker å overføre de misfornøyde vibbene til de nye, men jeg tror likevel at en del positivt kommer ut av at vi har og fortsatt får inn flere nyansatte.

Urk, nå føler jeg meg som en idiot her, som tenker at han kanskje er interessert. Sånn bortsett fra på nyttårsaften har han ikke prøvd å få meg med på noe bare oss to. I går satt han med noen kompiser og drakk da han spurte om jeg kom også. Får vel bare vente og se, og eventuelt ta problemet hvis det oppstår. Jeg må slutte å bekymre meg og lage problemer som ikke er der. Jeg bare brant meg så fryktelig i forrige jobben min. En av de som jobbet der ble betatt av meg og ba meg ut. Jeg var absolutt ikke interessert og fant hele situasjonen rimelig ubehagelig. Jeg ble stadig ertet av de andre gutta på jobb i forbindelse med at han spurte dem om råd og ga tydelig uttrykk for at han likte meg. I tillegg ble jeg forelsket i D mens jeg var der, og det var heller ingen enkel situasjon. Enda verre ble det da E som likte meg vel oppfattet at jeg nok likte noen av de andre guttene veldig mye bedre enn han. Ikke at det skulle så mye til å oppfatte det ut fra ting som skjedde på jobbfester, uten at vi trenger å rippe opp i det.... Jeg bare ønsker ikke å ende opp i samme situasjon en gang til.

Anyway, se ferdig American Pie (jepp, jeg kjeder meg) og så legge meg. Skal trene i morgen.

[FrizzleSizzle]

Håper du finner ut av kjærlighetskaoset! Det skal visst ikke være enkelt, de greiene der!

[Gjest Amorina]

Det der signalgreiene blir jeg aldri klok på... så med mindre jeg er interessert selv, oppfører jeg meg som om de ikke er det heller Jeg må ta ansvar for meg, så får de ta ansvar for seg.

Fikk du trent i dag?

[*Enigma*]

Håper du finner ut av kjærlighetskaoset! Det skal visst ikke være enkelt, de greiene der!

Nei, det skal visst ikke det. Jeg var nok litt kjepphøy i de 7,5 årene jeg hadde kjæreste, fra jeg var 17 til rett før 25 års dagen min. Jeg hadde 2 langvarige forhold, noe ingen av mine venninner klarte. Etter at det ble slutt den gangen har kjærlighetslivet mitt vært et katastrofeområde. Ikke at jeg trodde kjærligheten var enkel mens jeg var i mine to forhold, for det var langt fra enkelt, men at det skulle bli så komplisert som ting har vært de to siste årene hadde jeg aldri trodd.

Det der signalgreiene blir jeg aldri klok på... så med mindre jeg er interessert selv, oppfører jeg meg som om de ikke er det heller Jeg må ta ansvar for meg, så får de ta ansvar for seg.

Fikk du trent i dag?

De signalgreiene er jeg så sinnsykt dårlig på. Jeg blir aldri klok på gutter, som regel pleier jeg å være den siste som skjønner at en gutt er interessert, og da har jeg som regel gjort litt for mye som blir misforstått og tatt som interesse, selv om jeg ikke nødvendigvis er interessert.

Fikk ikke trent Ankelen og foten min er så vond at jeg knapt klarer å gå. Selv å gå fra stua til kjøkkenet er et ork, og jeg vet ikke engang hva jeg har gjort. Sannsynligvis bare en overbelastning, men akkurat nå er det forferdelig kjipt. Jeg får ikke trent i morgen, for da er det vedlikehold og jeg må jobbe fra 8 til 16 og så fra 20 til midnatt. Får bare håpe jeg er i form til å trene med PT på onsdag, hun har nemlig lovet at jeg skal få klatre og det har jeg hatt lyst til helt siden jeg begynte på senteret der.

Dagen i dag begynte ikke direkte bra. Jeg har bearbeidet mye disse to årene, og forsøkt å glemme personer som ikke kan være en del av livet mitt. I morges bråvåknet jeg av en drøm om en av disse personene. Jeg trodde jeg hadde kommet over ham, at jeg var ferdig med ham, men måten han så på meg i drømmen, hjernen min som ble totalt blank i det jeg så ham og hørte stemmen hans fortalte meg at han fortsatt ligger der i underbevisstheten min. Jeg har bare midlertidig fortrengt ham.

Kom på jobb i morges, litt før kl 8, trøtt som fy fordi jeg ikke hadde fått i meg kaffen min og på grunn av måten jeg våknet på. Alt for tidlig, og hadde ikke hjertet mitt slått så fort hadde jeg kanskje klart å få sove litt til til vekkerklokka ringte, men det var umulig. Selv da vekkerklokka ringte hadde jeg mest lyst til å bare dra dyna over hodet og bli der. Uansett, jeg var på jobb litt før kl 8, da viste det seg at den nyansatte som skulle komme kl 9 allerede hadde kommet. Så dermed måtte jeg bråvåkne, være hyggelig, vise han pc-en hans og få logget han på og ordnet opp. Rent bortsett fra det og smertene så har tross alt ikke dagen vært så verst. Fant ut at når man trekker fra røde mandager og ferie så er det fortsatt 45 mandager igjen av året...... Hvis ikke det er en optimistisk tanke, så vet ikke jeg :tunge:

Hmm...også ser jeg at jeg kanskje burde bli litt flinkere til å faktisk se at folk skriver i dagboka mi.....Her var det faktisk en del innlegg jeg ikke hadde sett...

Endret 7. januar 2008 av *Enigma*

[Gjest Amorina]

Det at du drømmer om det er et tegn på at underbevisstheten er klar til å kvitte seg med det - hvis det er lenge siden du har drømt om det eller jobbet med akkurat det, så har hodet ditt jobbet underveis, det dukker opp i drømmen fordi det er en del av hukommelsen din,men kan ikke gjøre deg noe lenger.

Det er pyton å våkne etter sånne drømmer - jeg hadde tre sånne netter etter hverandre i jula og holdt på å bli sinnssyk, redd jeg var rett tilbake der jeg var - men etterpå har det vært så fint, så rolig, og inni meg er det nesten kvalmende harmonisk med tanke på de tingene nå

Underbevisstheten din er på ditt lag, you know!

God bedring med ankelen!

[*Enigma*]

Det at du drømmer om det er et tegn på at underbevisstheten er klar til å kvitte seg med det - hvis det er lenge siden du har drømt om det eller jobbet med akkurat det, så har hodet ditt jobbet underveis, det dukker opp i drømmen fordi det er en del av hukommelsen din,men kan ikke gjøre deg noe lenger.

Det er pyton å våkne etter sånne drømmer - jeg hadde tre sånne netter etter hverandre i jula og holdt på å bli sinnssyk, redd jeg var rett tilbake der jeg var - men etterpå har det vært så fint, så rolig, og inni meg er det nesten kvalmende harmonisk med tanke på de tingene nå

Underbevisstheten din er på ditt lag, you know!

God bedring med ankelen!

Hmm, ja, kanskje det. Jeg håper virkelig at det stemmer. For min del var det mest vemodig og trist med "gjensynet". Han er den jeg aldri kan få, og den som lærte meg at kjærlighet ved første blikk er fullt mulig, at alder ikke trenger å ha noen betydning og at drømmemannen med stor D faktisk kan finnes der ute, men ikke nødvendigvis i den formen jeg tror.

Ankelen og foten er fortsatt forferdelig vond, og jeg måtte ringe PT-en min og si at jeg ikke visste om jeg kunne trene i morgen. Heldigvis kunne vi flytte timen til søndag, så da får jeg klatret likevel, dersom foten og ankelen bestemmer seg for å bli bra igjen vel og merke. Men nå skal jeg hjem, være flink og vaske opp, rydde og ta en klesvask før jeg må tilbake på jobb igjen fra 20:00 til midnatt. Gleder meg definitivt ikke.

[Gjest Amorina]

Han er den jeg aldri kan få, og den som lærte meg at kjærlighet ved første blikk er fullt mulig, at alder ikke trenger å ha noen betydning og at drømmemannen med stor D faktisk kan finnes der ute, men ikke nødvendigvis i den formen jeg tror.

Forelskelse ved første blikk er iallfall mulig, og tiltrekning. Kjærlighet, den som varer, gror over tid, tror jeg - den ordentlige hverdagskjærligheten. Hvis du ikke kan få ham, så er det en, antagelig flere, grunner til det - da venter noe bedre på deg, og når du finner det, kommer du til å se alt som egentlig mangler for at dere skulle ha vært sammen.

En venninne hadde funnet Mannen. De fikk seks år sammen, før han brått døde, ekstremt ung. Hun satt der og hadde brukt alle unge år på det, han var da den hun hadde planlagt hus, barn, fremtid med. Borte over natten. Hun tenkte, tenk på alle de som aldri finner kjærligheten i det hele tatt. Jeg fant min, og så er han borte - hva gjør jeg nå?

Det er gått tre år, hun er i nytt hus med ny mann og baby. Om forhold sier hun at hun først ved å møte ham hun er med nå, kan se hvor mye "riktigere" de er for hverandre enn hun og den første. Vanskelig å forklare, men det er noe med at man er i et visst "mind set" når man opplever sterke følelser med noen, man både vil, trenger og håper at sånne følelser skal være det rette og det veiledende.

Ikke til forkleinelse for noen av de kjærlighetene man opplever underveis - på ingen måte. Men de er som stepping stones til du er klar for det du skal ha

Bare min teori på det, etter både egne erfaringer og observasjoner av andres. Er for egen del hundre prosent rolig ift å finne noen; for hver erfaring jeg gjør meg skjønner jeg, når jeg ser bakover, hvor lite klar jeg var DEN gangen og DEN gangen og DEN gangen. Det er som om det ikke er mulig å gjøre noen snarveier der; man må gjennom det man skal gjennom før man omsider havner der man skal være, før man kan "bære" det.

De nye rosa brillene mine er visst tykkere enn jeg trodde

Så leit med foten din. Ta det med ro med den da.

Så heldig du er som får PT en søndag?! Jeg sleit i ukesvis med å få time til en tid på en dag som var mulig å å få inn i min logistikkk - hadde jeg fått på lørdag eller søndag hadde alt vært veldig greit.

[*Enigma*]

Forelskelse ved første blikk er iallfall mulig, og tiltrekning. Kjærlighet, den som varer, gror over tid, tror jeg - den ordentlige hverdagskjærligheten. Hvis du ikke kan få ham, så er det en, antagelig flere, grunner til det - da venter noe bedre på deg, og når du finner det, kommer du til å se alt som egentlig mangler for at dere skulle ha vært sammen.

Feil tid og sted. Nå er han lykkelig sammen med et eller annet som ganske sikkert er så perfekt at jeg ville hatet henne dypt og inderlig hvis jeg hadde vært i nærheten, nesten like sikkert som at hun helt sikkert ville vært en garantert bestevenninnekandidat som man bare MÅ like. Han har nemlig god smak må vite, men det at han er sammen med henne gjør meg overbevist om at hun er av den perfekte typen, så det blir sikkert bryllup og hele pakka. Jeg sjalu? Neida, overhodet ikke

Men nå skal man glemme P. Nyttårsforsett nr 1 hvis jeg skal ha noen.

Bare min teori på det, etter både egne erfaringer og observasjoner av andres. Er for egen del hundre prosent rolig ift å finne noen; for hver erfaring jeg gjør meg skjønner jeg, når jeg ser bakover, hvor lite klar jeg var DEN gangen og DEN gangen og DEN gangen. Det er som om det ikke er mulig å gjøre noen snarveier der; man må gjennom det man skal gjennom før man omsider havner der man skal være, før man kan "bære" det.

De nye rosa brillene mine er visst tykkere enn jeg trodde

Jeg er egentlig veldig klar over det. Det er jo i utgangspunktet min erfaring med de to forholdene jeg har vært i også. Første forholdet mitt var med min soulmate. Vi var på et nivå hinsides all fornuft. Vi fullførte hverandres setninger, vi sanset umiddelbart hverandres steminger og humør, og leste hverandres tanker. Kommunikasjon på samtalenivå var egentlig unødvendig. Jeg var bare 21 år da det ble slutt, men likevel var vi på planlegge-bryllup-nivået nesten fram til det ble slutt.

Men det viste seg at tiden ikke var moden for oss til å gifte oss, og etter hvert vokste vi også fra hverandre. Likevel ville jeg aldri vært foruten den erfaringen forholdet ga meg, heller ikke ville jeg vært foruten erfaringen jeg fikk med å være i et langdistanseforhold som til slutt ikke fungerte lenger. Det var egentlig på dødens rand da jeg reiste, vi hadde forsøkt så lenge, og det at jeg reiste var bare nådestøtet. De to forholdene og de to årene jeg har hatt som singel nå har lært meg utrolig mye om meg selv og hva jeg ønsker. Jeg har skjønt at tiden ikke har vært inne for å slå meg til ro og at selv om man jobber aldri så hardt og ønsker aldri så mye så er det ikke alltid man får det til å fungere.

Grunnen til at P har satt seg så grundig fast i bevisstheten og underbevisstheten er at han er den første personen jeg har opplevd å bli forelsket i ved første blikk. Han er den eneste som har tatt fullstendig pusten fra meg, gjort meg til en bablende idiot og fått meg til å skjelve allerede før vi kysset, for ikke å nevne at det slo gnister fra første stund. Vi kunne ikke ta øynene fra hverandre. Det var magisk. Ok, jeg blir nesten kvalm av det romantiske vrøvlet her, men det var sånn jeg opplevde det den gangen. Det var ikke bare han og jeg som merket det, alle som var sammen med oss den kvelden merket at det var noe spesielt mellom oss. Dessverre så var jeg fortsatt opptatt da vi møttes, og han hadde nettopp opplevd et brudd med en kjæreste han hadde vært sammen med i flere år.

Han tok meg med på en date...Eller, det var jeg som foreslo at vi skulle spise lunsj, også kunne han vise meg Edinburgh. Han tok meg med på lunsj i Princes garden og etterpå til portrettmuseet. Han ville så gjerne vise meg veggmaleriet av Håkon Håkonsson som forsvarer Hebridene mot den skotske kongen som hadde gjort krav på disse. Den eneste vrikelige, og mest perfekte daten jeg noen gang har hatt. Blikkene våre da vi skulle si ha det, begge to hadde så lyst til å kysse hverandre, men siden jeg hadde kjæreste så visste vi begge at det var umulig.

Så leit med foten din. Ta det med ro med den da.

Så heldig du er som får PT en søndag?! Jeg sleit i ukesvis med å få time til en tid på en dag som var mulig å å få inn i min logistikkk - hadde jeg fått på lørdag eller søndag hadde alt vært veldig greit.

Foten min er fortsatt like vond, skal bare trene litt i dag, og så stikke innom legevakten. Jada, jeg vet jeg burde ta det helt med ro, men jeg skal jo bare sykle, og trene litt styrke på armer, mage og rygg, sånn at jeg ikke belaster beinet noe særlig. Har hatt 2 dager med inaktivitet, jeg har nådd grensen for hvor lenge jeg kan gå uten å trene, samtidig så kan jeg ikke fortsette å halte rundt på denne måten. Jeg hadde igjen knappe 100 meter til jeg var hjemme i går og vurderte sterkt å vinke på en taxi fordi jeg trodde ikke jeg skulle klare å komme meg hjem til fots. Sannsynligvis er det ikke stort legen kan gjør, jeg har vel sikkert overbelastet den eller noe sånt, men greit å få sjekket det ut.

Så heldig du er som får PT en søndag?! Jeg sleit i ukesvis med å få time til en tid på en dag som var mulig å å få inn i min logistikkk - hadde jeg fått på lørdag eller søndag hadde alt vært veldig greit.

PT-en min er super, samtidig så har de en ordning med at de ikke lenger får lov å gi timer mens de er på jobb. Derfor passer helgene utmerket for henne. Nå pleier jeg generelt ikke ha pt-time i helgene, men muligheten er absolutt til stede.

Eneste problemet med å ha time nå på søndag er at jeg skal i en bursdag på lørdag..., men siden bursdagsbarnets kjæreste er totalavholds og tidligere distriktsleder i Juvente så blir det vel ikke den største fyllefesten. Bursdagsbarnet som tidligere var en av de som ble fullest og som alltid var med på en fest, er nå blitt en stakkarslig tøffel. Får håpe han i det minste kan kose seg med en single malt whisky på bursdagen sin uten å få dårlig samvittighet.

Endret 9. januar 2008 av *Enigma*

[Gjest GossipGirl]

Hei Engima.

Koselig dagbok du har. Liker dagbøker som har litt innhold, (ja, det kommer fra meg som skriver sånn ca. verdens korteste innlegg), så dette var interessant lesing. Angående kjærligheten tror jeg ikke jeg skal si så mye egentlig. Noen mennesker er for håpløse til å få stemmerett, og jeg tror faktisk jeg er en av dem. Høres ut som en komplisert situasjon, det er i alle fall sikkert.

Håper uansett at du finner utav det, og at du får en fantastisk uke.

[*Enigma*]

Hei Engima.

Koselig dagbok du har. Liker dagbøker som har litt innhold, (ja, det kommer fra meg som skriver sånn ca. verdens korteste innlegg), så dette var interessant lesing.

Ja, innhold har den, i blant er jeg redd for at jeg skriver for mye. Jeg er nok ganske lett gjenkjennelig, samtidig føler jeg meg ganske anonym her inne, og jeg kan slippe ut tankene som jeg ikke tør å dele med noen ansikt til ansikt.

Angående kjærligheten tror jeg ikke jeg skal si så mye egentlig. Noen mennesker er for håpløse til å få stemmerett, og jeg tror faktisk jeg er en av dem. Høres ut som en komplisert situasjon, det er i alle fall sikkert.

Jeg trodde jeg var flink når det gjaldt kjærligheten, at jeg skulle lykkes bedre enn andre i min familie. Jeg hadde lært, både av skillsmissen til mine foreldre og gjennom mitt første forhold hvordan et forhold må være for å fungere. Så fungerte plutselig ikke det andre forholdet lenger heller, og min verden raste sammen. Jeg som aldri hadde opplevd å være ordentlig singel skulle plutselig takle en verden med byturer, festing og studier alene... Det ble ikke bedre av å begynne i jobb heller, det ble på det personlige plan katastrofalt. Men nå har jeg rotet fra meg, jeg har slått meg til ro i min singeltilværelse. Drømmen om P var et ørlite tilbakefall. Aldri i livet om jeg skal tilbake til punktet der jeg sammenlignet alle gutter med P og forkastet dem. Han er et tilbakelagt stadium og jeg skal ikke snu meg tilbake. Nemlig!

Håper uansett at du finner utav det, og at du får en fantastisk uke.

Takk for det Uken ser i grunnen ganske bra ut foreløpig. Nok, men ikke for mye å gjøre på jobb, bursdagen på lørdag og ikke minst, PT-time med klatring på søndag.

Tenkte en del i dag på jobbsituasjonen min nå. Tenkte på hvor godt jeg trives i jobben selv om jeg kan klage over situasjoner og folk. Jeg begynner å få tilbake selvtilliten, troen på at jeg KAN noe. Jeg beviser det jo gang på gang. Jeg har vært ansvarlig for at vi fikk innført nye rutiner, ok, de er ikke helt på plass enda, men med ny HR-sjef som kommer snart regner jeg med at vi får dem spikret. Jeg foreslo løsninger som kunne føre til mer stabile systemer, og det ser ut til at det hjalp. I forrige jobben jeg var i fikk jeg hele tiden følelsen av at jeg ikke kunne, de regnet meg ikke som flink nok. Her har jeg en del av de samme oppgavene, men også mange mye mer kompliserte oppgaver, og jeg takler det, kanskje nettopp fordi de tar det som en selvfølge at jeg skal klare det. De har tiltro til lille meg og mener at jeg bidrar positivt. Det er en deilig følelse.

[Gjest Amorina]

Den følelsen kjenner jeg på også - som du sier, følelsen av å kunne noe og være noe på jobben er faktisk veldig viktig, ikke minst når man er singel. Alle må ha lfere ben å stå på her i livet, men er ikke bare sine relasjoner eller oppgaver eller funksjoner, man må ha litt av alt.

Kommer til ordne seg med resten etter hvert

Ha en fin dag!

[*Enigma*]

Den følelsen kjenner jeg på også - som du sier, følelsen av å kunne noe og være noe på jobben er faktisk veldig viktig, ikke minst når man er singel. Alle må ha lfere ben å stå på her i livet, men er ikke bare sine relasjoner eller oppgaver eller funksjoner, man må ha litt av alt.

Kommer til ordne seg med resten etter hvert

Ha en fin dag!

Alt ordner seg for snille piker, er det ikke sånn? Nå startet jeg vel ikke akkurat dagen som snill pike, men jeg gidder ikke dille med sånne mennesker som gjør at dagen min starter dårlig. En av de ansatte her har nettopp fått ny pc. Han er en litt vanskelig person generelt, og er av dem som gjør at jeg til tider holder på å rive ut alt håret mitt i frustrasjon. Han er en arrogant, nedlatende, bedrevitende fjott, som egentlig slett ikke kan stort om mitt felt nemlig data, men er fullt og helt overbevist om at egentlig er han mye flinkere og smartere enn meg. Helt til han trenger hjelp da selvsagt, men han er ikke ydmyk da heller, bare kravstor.

Denne fyren kom altså bort til meg på morgenen i dag og klaget over at han ikke fikk logget på laptopen sin. Han hadde nemlig installert fingerprintdriverne slik at pc-en skal være sikrere. Jada, så sikker at han ikke klarer å komme inn engang. Jepp, jepp. Han forventet visst at jeg skulle være hyggelig, men jeg mistet til slutt tålmodigheten og ba han gå tilbake til jobben sin og bruke lånepc-en han har brukt i det siste. Ingen vits at han går rundt meg og tripper. Jeg reinstallerer ikke pc-en hans akkurat nå. Dessuten er det jo ikke noen vits at han står og ser på en installasjon heller, sånne ting tar jo tid.

Vel, vel. Han havnet aller bakerst i køa, regner med at jeg gir han beskjed om at pc må reinstalleres og at dette gjøres en gang jeg har tid. Men den mailen kan jeg vente med. Orker ikke å la hele dagen bli ødelagt på grunn av konstant småkrangling nå på morgenen. Foten min er bedre, så jeg klarer i det minste å halte meg rundt uten at det gjør alt for vondt, jeg skal trene i dag og ellers slappe av. Bones går på tv i kveld, så jeg skal kose meg med en kopp te, laptopen min og tv. Men nuh er det back to work.

[*Enigma*]

Jeg tittet innom en tråd som het Hva irriterer deg mest i hverdagen? Jeg leste, kjente irritasjonen stige og fant mange ting jeg var enig i. Fant ut at det ville være mye bedre å tenke på hva som gjør meg glad i hverdagen. Jeg klarer jo fint å irritere meg av meg selv, om jeg ikke skal minnes på dem av en slik tråd. Jeg burde egentlig bli flinkere til å glede meg over ting i stedet for å irritere meg.

Liste over ting som gjør meg glad i hverdagen:

- Sjefen min som stiller seg 100% bak meg, selv når jeg er lite trivelig mot brukerne her sånn som i dag.

- Når jeg får oppgaver jeg egentlig ville trodd jeg ikke var flink nok til å løse, men så løser jeg dem likevel, og at sjefen min på denne måten viser meg at han har tiltro til meg.

- Virkelig gode venner, sånn som for eksempel eksen min som liker pludringen min om alt og ingenting på msn og at vi kan ha et godt vennskap til tross for at vi ikke er sammen lenger.

- Framgang på trening, når jeg merker at jeg blir sterkere, i bedre form, får bedre balanse osv.

- Musikk

- Når jeg har fått koselige/oppmuntrende innlegg i dagboken min

- Lese dagbøkene til enkelte brukere her inne

- Å snakke med resepsjonsdamen vår, hun er utrolig søt og hyggelig

- Lese questionable content. Fantastisk morsom, litt surrealistisk tegneserie på nett.

Sånn, det var da ikke så vanskelig egentlig. Sikkert andre ting som gjør meg i godt humør også, men jeg tror disse er de viktigste.

[Gjest Amorina]

*hvisker*

Snøengler!

[*Enigma*]

*hvisker*

Snøengler!

Mhm Det også! Og lukten av snø. Lorelei i Gilmore Girls snakker om lukten av snø, og få skjønner hva hun mener, men jeg vet akkurat hva hun mener. Det er en helt spesiell lukt ute når det er sånn passe kaldt og det er i ferd med å begynne å snø. Den første snøen gjør meg alltid lykkelig.

Middagen i dag ble aldeles nydelig. Stekt laksefilet med quinoa, kikerter, soltørkede tomater, løk, hvitløk, litt hermetisk tomat, spinat og paprika. Kokte quinoa, freste løk, hvitløk, spinat og kikerter. Hadde oppi rester av hermetisk tomat og litt vann. Lot det hele koke inn og hadde i quinoa da den var ferdig. Paprika ble puttet oppi på slutten. Måtte bare skrive det ned, så kanskje jeg husker det til en annen gang.

Ooh, på Two and a half men (som også stort sett får meg i godt humør) nevnte de Elmo. Da kom jeg på denne videoen som jeg synes er veldig søt, i tillegg til at originalversjonen av sangen også er veldig fin selvsagt.

Nå skal jeg bare se ferdig Two and a half men og så skal jeg av gårde og trene. Bare en liten tur i dag. Sykle en times tid. Foten er bedre, men fortsatt litt vond, så tør ikke jogge enda. Jeg MÅ jo bli bra til søndag. Den tanken gjør meg også i godt humør. Klatring høres utrolig gøy ut i forhold til å bli sparket i rompa