Penger

[mamut75]

Veldig mange mennesker er opptatt av penger og syntes penger er noe som gjør et menneske mer eller mindre sexy .

Jeg mener at det ultimate mål i livet må være det å bli lykkelig , eller leve et lykkelig liv .

Gjør penger mennesker lykkelige ?

[Gjest su querida]

Jeg tror ikke det gjør noen lykkelige men det fjerner nok mange bekymringer (slippe å tenke på regninger, om det er råd til mat neste mnd. osv).

[waco]

Folk er jo gærne. Jeg har akkurat begynt i ny jobb og alle spør meg hvor mye jeg tjener, - men ingen har lurt på om jeg trives...

Litt rart at folk tror at lykken er begjær etter noe så unaturlig som penger er.

Mennesker i somalia blir lykkeligere for en brødskive enn hva oss overfladiske mennesker blir av å vinne en million i lotto.

Vi er for bortskjemte tror jeg.

Endret 31. august 2007 av waco

[Gjest vimselot]

Penger er ikke avgjørende, men mangel på penger eller lån helt opp til pipa, kan gjøre dagene og nettene sure.

Er blitt tutet ørene fulle fra jeg var barn om at helse er viktigere enn penger.

Forstår viktigheten av å betale regninger, men vil ikke si jeg gledet meg til å "bli voksen"...

Men takler det ok, og jeg er singel også, dvs er kvitt menn med kredittkort og høy sigarføring.

Om jeg vant i lotto, el.lign (spiller ikke noenting), men bortsett fra det, ville jeg blitt glad, og gitt bort nesten alt. Å gi bort nesten alt høres dumt ut, men jeg hadde gjort det (men den femtilappen kan de beholde, trur jeg har spilt lotto for noen år sia og vant 50 kroner)

Men at det ikke er fattigdom i Norge, er tull.

Og man kan ikke sammenligne med f.eks. indianere i Sør-Amerika, der ville jeg vært kjemperik, men denne sammenligningen forstår jeg litt av, men ikke så mye, men å skrive alt hva jeg mener om det, nå, det gidder jeg ikke.

[Tabris]

Man får en umiddelbar glede av å kjøpe noe man ønsker seg. Men den gleden forsvinner rimelig fort, og mange er da på evig jakt etter mer å kjøpe slik at de igjen kan føle den kortvarige gleden. Det blir et jag etter overfladisk glede i stedet for lykke.

[Gjest Gjest]

Gjør penger mennesker lykkelige ?

Nei, men mennesker blir som regel ulykkelig av å ikke ha noen penger. For min del hadde jeg blitt kvitt maaaaange bekymringer om jeg hadde hatt mer penger. Da kunne jeg brukt bekymringstiden min på noe mer konstruktivt, og jeg kunne vært sosial, i stedetfor å bare sitte inne alene.

[Rosalie]

Nei, men mennesker blir som regel ulykkelig av å ikke ha noen penger. For min del hadde jeg blitt kvitt maaaaange bekymringer om jeg hadde hatt mer penger. Da kunne jeg brukt bekymringstiden min på noe mer konstruktivt, og jeg kunne vært sosial, i stedetfor å bare sitte inne alene.

Nettopp. Mange ekteskap, f.eks., som går i stykker når pengebekymringen blir for stor. Jeg har vokst opp i et hjem hvor kun fantasi gjorde at vi hadde penger til mat frem til neste lønning, og foreldrene mine kranglet mye om penger. Tenk å alltid måtte forsvare at man kjøper seg en brusflaske eller en ekstra øl på jobbjulebordet - penger som strengt tatt burde vært brukt til mat eller andre nødvendigheter.

[Gjest Pax]

Nei, men noen bekymringer forsvinner.

[Gjest Elastica]

Jeg tror penger i seg selv ikke gjør en mer lykkelig. Penger kan imidlertid gjøre hverdagen enklere og føre til at man får mer tid til det som gjør en lykkelig. Å være sammen med familien for eksempel.

Dessuten innrømmer jeg gjerne at kjøp av enkelte ting gir meg en slags lykkefølelse. Denne er som Tabris sier, nokså kortvarig. Imidlertid er det nok ens egen bevissthet i forhold til ting viktig. Jeg tenker bevisst på at jeg skal satse på ting rundt meg som er av god kvalitet og holdbare. Det er blitt en dyd i Norge å kjøpe billige ting - og i forhold til mat synes jeg dette har gått helt av skaftet. Den ene dårlige tabloidavisen etter den andre lirer av seg forbrukertester hvor det hyles opp over at Rema har 50 kr. billigere matkurv enn ICA - selvom det tilsammen representerer kun en ørliten forskjell. Da bruker jeg faktisk litt mer penger på mat, hvis jeg vet at jeg sikrer bedre vilkår for dyr gjennom økologisk jordbruk og småskalaprodukter som man ikke finner i Rema/Rimi/Kiwi.

Man kommer nok også raskt til et slags metningspunkt - hvor ens rikdom ikke lenger spiller noen rolle. En del ting kan kjøpes for penger, men alt kan ikke det.

Likevel synes jeg det er sånn i Norge at den eneste aksepterte måten å være millionær på, er dersom du er fotballspiller eller har vunnet i lotto. Sprøtt.

[aline]

Jeg tror ikke det gjør noen lykkelige men det fjerner nok mange bekymringer (slippe å tenke på regninger, om det er råd til mat neste mnd. osv).

dersom man går fra virkelig fattig, til penger nok, fjerner man nok bekymringer i forhold til økonomi, men å gå fra lav men overlevbar inntekt til bra inntekt, tror jeg faktisk ikke man mister noen bekymringer av.

De jeg kjenner som tjener virkelig godt, har jo bare tilsvarende høye utgifter og sliter like mye med økonomien som folk som tjener betraktelig dårligere og har betraktelig mindre i mengde.

Man tilpasser forbruket sitt etter hva man har, så lenge man har noe i det hele tatt, så derfor blir bekymringene de samme uansett hvor mye høyere lønn man får.

å vinne i lotto ville nok umiddelbart fjernet noen bekymringer om man vant nok, fjernet litt lån etc

men på sikt, ville man jo bare lagt seg til ett levesett som passet til det man hadde råd til da, og ville raskt fått nye bekymringer.

De lykkeligste menneskene jeg har møtt, de som altså virkelig har nytt livet og smilt og vært tvers igjennom lykkelige, bodde i ett fattig uland! Det var en mye mer ekte glede, til tross for at de ikke hadde noe og bekymringene var mye mye mer seriøse en hva vi sliter med her.

Men bor man i norge, er nok mange ting enklere dersom man ihvertfall ligger over fattigdomsgrensa.

[Gjest vimselot]

Ja, i Norge har vi jo så mange rike som tjener mye eller som har arvet penger. Og da bør man være over fattigdomsgrensa, ha råd til å ha dvd, pc, internet, og diverse andre ting, bortsett fra klær, i alle fall om man har barn.

Alle vil vel at sine barn skal få utdannelse og henge med og ha det andre barn har, vet om mange som har slitt og som omtrent har måttet jobbe dobbelt for å komme seg ut av det.

Lykke?

Er ikke lykke små ting i hverdagen. Men ts koblet innlegget sammen med penger.

Aline skrev ett bra svar, så jeg trenger ikke skrive mer egentlig.

[Gjest imli]

Ja og nei. Jeg tror ikke man blir lykkelig av penger, men jeg tror heller ikke man blir lykkelig uten - rett og slett fordi hverdagen avhenger av å ha penger til mat, klær og regninger.

Å være sånn passelig rik - å ha nok penger, men ingen overflod - tror jeg er det beste.

[Grønt blad]

Jeg tror ikke man blir lykkeligere av å være rik. Men hvis man har såpass mye at man ikke trenger å snu på hver krone og bekymre seg for regninger o.l., (nærmere bestemt å ha grei økonomisk frihet) så tror jeg alt blir mye enklere, og grunnlaget for lykke er bedre.

[¤flicka¤]

Jeg trenger penger for å være lykkelig. Men jeg trenger mye, mye annet også.

[Gjest *Mim*]

Jeg hadde blitt mer lykkelig av mer penger . Men penger alene hadde ikke gjort meg lykkelig.

[Gjest Gjest]

dersom man går fra virkelig fattig, til penger nok, fjerner man nok bekymringer i forhold til økonomi, men å gå fra lav men overlevbar inntekt til bra inntekt, tror jeg faktisk ikke man mister noen bekymringer av.

Jeg forstår hva du mener, men jeg er ikke enig med deg.

Jeg har det du kaller en overlevbar inntekt, og er slett ikke virkelig fattig. Men jeg har mange bekymringer som ville forsvunnet med noe mere penger.

Jeg ville kunnet kjøpe medisinene jeg trenger og har resept på, noe som ville gjort sykdommen min lettere å leve med.

Jeg ville kunnet gå til behandlingen jeg trenger og har henvisning til, noe som ville gjort sykdommen min enda lettere å leve med.

Jeg ville kunnet kjøpt meg nye briller, noe som nok ville fjernet mye av hodepinen jeg har daglig.

Jeg ville kunnet kjøpe meg vintersko, noe som ville gjort det langt mer behagelig å gå ute i 25 kuldegrader enn det det er i utslitte joggesko med hull i.

Det er også mange andre ting å få kjøpt for penger som ville gjort livet mitt langt lettere. Et mer sosialt liv, for eksempel, er noe av det jeg kunne ønsket meg og som jeg vet kunne gjort meg lykkeligere, men som er vanskelig å gjennomføre fordi jeg mangler penger (blant annet til tingene jeg nevner over her).

[Gjest su querida]

Jeg forstår hva du mener, men jeg er ikke enig med deg.

Jeg har det du kaller en overlevbar inntekt, og er slett ikke virkelig fattig. Men jeg har mange bekymringer som ville forsvunnet med noe mere penger.

Jeg ville kunnet kjøpe medisinene jeg trenger og har resept på, noe som ville gjort sykdommen min lettere å leve med.

Jeg ville kunnet gå til behandlingen jeg trenger og har henvisning til, noe som ville gjort sykdommen min enda lettere å leve med.

Jeg ville kunnet kjøpt meg nye briller, noe som nok ville fjernet mye av hodepinen jeg har daglig.

Jeg ville kunnet kjøpe meg vintersko, noe som ville gjort det langt mer behagelig å gå ute i 25 kuldegrader enn det det er i utslitte joggesko med hull i.

Det er også mange andre ting å få kjøpt for penger som ville gjort livet mitt langt lettere. Et mer sosialt liv, for eksempel, er noe av det jeg kunne ønsket meg og som jeg vet kunne gjort meg lykkeligere, men som er vanskelig å gjennomføre fordi jeg mangler penger (blant annet til tingene jeg nevner over her).

Veldig enig i denne. Er i en lignende situasjon. Jeg har akkurat nok penger til regninger og mat hver mnd. men ting hadde blitt utrolig mye lettere hvis jeg hadde hatt råd til andre nødvendige ting (lege/tannlegetimer, medisiner, klær og sko til forskjellige værforhold osv).

[Gjest Gjest]

Jeg forstår hva du mener, men jeg er ikke enig med deg.

Jeg har det du kaller en overlevbar inntekt, og er slett ikke virkelig fattig. Men jeg har mange bekymringer som ville forsvunnet med noe mere penger.

Jeg ville kunnet kjøpe medisinene jeg trenger og har resept på, noe som ville gjort sykdommen min lettere å leve med.

Jeg ville kunnet gå til behandlingen jeg trenger og har henvisning til, noe som ville gjort sykdommen min enda lettere å leve med.

Jeg ville kunnet kjøpt meg nye briller, noe som nok ville fjernet mye av hodepinen jeg har daglig.

Jeg ville kunnet kjøpe meg vintersko, noe som ville gjort det langt mer behagelig å gå ute i 25 kuldegrader enn det det er i utslitte joggesko med hull i.

Det er også mange andre ting å få kjøpt for penger som ville gjort livet mitt langt lettere. Et mer sosialt liv, for eksempel, er noe av det jeg kunne ønsket meg og som jeg vet kunne gjort meg lykkeligere, men som er vanskelig å gjennomføre fordi jeg mangler penger (blant annet til tingene jeg nevner over her).

Jeg er for så vidt enig med deg, den som sier at penger ikke betyr noe, har aldri opplevd å ha for lite av dem!

Men dreier dette seg virkelig om å være lykkelig?

Selv er jeg ikke mer lykkelig nå, enn jeg var for tre år siden da familien levde under fattigdomsgrensen...

Jeg er roligere, mer tilfreds, gladere, mer bekymringsløs, takknemlig... , og jeg opplever lykke, men lykkeligere? Nei, det tror jeg faktisk ikke at jeg er.

Det komme vel an på definisjonen av lykke?

For meg er lykke den optimale følelse. Det er en øyeblikksfølelse som en føler når jeg er tilfreds, glad, takknemlig uten forbehold, og jeg føler at ALT stemmer for en liten stakket stund. Slike øyeblikk hadde jeg like ofte for tre år siden, som jeg har i dag, selv om vi har bedre økonomi i dag, det er bare andre ting som gjør meg lykkelig i dag.

[aline]

Jeg forstår hva du mener, men jeg er ikke enig med deg.

Jeg har det du kaller en overlevbar inntekt, og er slett ikke virkelig fattig. Men jeg har mange bekymringer som ville forsvunnet med noe mere penger.

Jeg ville kunnet kjøpe medisinene jeg trenger og har resept på, noe som ville gjort sykdommen min lettere å leve med.

Jeg ville kunnet gå til behandlingen jeg trenger og har henvisning til, noe som ville gjort sykdommen min enda lettere å leve med.

Jeg ville kunnet kjøpt meg nye briller, noe som nok ville fjernet mye av hodepinen jeg har daglig.

Jeg ville kunnet kjøpe meg vintersko, noe som ville gjort det langt mer behagelig å gå ute i 25 kuldegrader enn det det er i utslitte joggesko med hull i.

Det er også mange andre ting å få kjøpt for penger som ville gjort livet mitt langt lettere. Et mer sosialt liv, for eksempel, er noe av det jeg kunne ønsket meg og som jeg vet kunne gjort meg lykkeligere, men som er vanskelig å gjennomføre fordi jeg mangler penger (blant annet til tingene jeg nevner over her).

Jeg har selv vokst opp under fattigdomsgrensa, og sier ikke at penger ikke er viktig, men vi var heldige å var friske alle sammen, så jeg tok utgangspunkt i at man da hadde penger nok til det absolutt nødvendigste.

det har jo ikke du, si du hadde hatt akkurat såpass penger at du HADDE råd til det absolutt nødvendigste, altså det du trenger av billigste mat, billigste sko sjeldent, medisiner til å være så frisk som mulig, altså at du hadde lite, men nok til det du absolutt trenger.

Da tror ikke jeg man blir lykkeligere av MER penger, mer penger tror jeg bare vil gjør at man legger seg til dyrere vaner og får bekymringer likevel.

og jeg tror ikke lykke er å være bekymringsløs, jeg tror ikke man er lykkelig bare fordi man er glad, lykke for meg, tror jeg, er en større følelse der ikke penger er avgjørende.

Når jeg er nærmest lykkelig, er jeg i en følelse der alle tanker og bekymringer for øyeblikket er satt til side, når jeg bare klarer å slappe av og nyte livet, uten å være opphengt i alle bekymringene, alt jeg ikke har, alt jeg ikke har råd til.

Noen ganger når jeg danser, kan jeg føle lykke, for da kobler jeg ut hele bekymringsverdenen og bare er, nyter og lever. Samme når jeg tegner eller trener ute i frisk luft og sol på sommern. Da kan jeg føle på hva lykke er, og for meg har den ingenting med penger, å være bekymringsløs eller å ha alt jeg trenger.

[Cata]

Man blir ikke lykkelig av penger, men det hjelper....

Dvs. i mine øyne er det uansett feil å forbinde penger eller noe som helst annet med lykke. Lykke er ikke noe man opplever i lang tid av gangen, det er glimt av at "akkurat nå er tilværelsen veldig bra".

Men at penger hjelper på nivå av tilfredshet det mener jeg absolutt. Man føler seg mer tilfreds når man slipper å gå rundt og fintelle kronene. I oppveksten var jeg vant til "billigste av alt" og "ikke spis så mye kjøtt til middag" og så hvordan mine foreldre slet med å få pengene til å rekke til neste lønningsdag. Streiket bil eller fryser (ja, for det var ikke verre stilt enn at vi hadde råd til det) så var det krise og det måtte som regel tas opp lån for å klare kneika. Sånt er faktisk ganske slitsomt i lengden.

Enda mer slitsomt er det selvsagt hvis man virkelig må slite for å få endene til å møtes og knapt nok har råd til mat.

Er imidlertid i tvil om man blir mer tilfreds av å være på nivået "luksusyacht" og "diger hytte på fjellet". Tror det meste av tilfredsheten knytter seg til å slippe å ha økonomiske bekymringer for hus, mat og andre ting man gjerne vil ha/trenger. Så snart disse behovene er dekket, tror jeg man kommer til et stadie der økt inntekt gir forholdsvis mindre økt tilfredshet.

Endret 2. september 2007 av Cata