Gjest Savnet Skrevet 31. august 2007 #1 Skrevet 31. august 2007 Jeg savner en armkrok. Noen å dele med. Blir snart gaaal av å savne Følge trygghet og nærhet
Gjest Gjest Skrevet 31. august 2007 #2 Skrevet 31. august 2007 alle single har det sånn av og til.....uten at det nødvendigvis hjelper deg å høre for det vet du sikkert man må jo bare satse på at det dukker opp noen ting klaffer med før eller siden
Gjest vimselot Skrevet 1. september 2007 #3 Skrevet 1. september 2007 Jeg føler av og til det samme, men drømmer hver natt f.eks. at jeg har sex...så er singel bare halvparten av døgnet... Var verre tidligere, da følte jeg dette savnet, men jeg har lært å være uten en armkrok. Venter meg ikke så mye mer, og har fått ett avslappet forhold til det i dag, men det var en tid... hvor alt var litt mer vanskelig.
soserious Skrevet 1. september 2007 #4 Skrevet 1. september 2007 ÅÅ, her kjenner jeg meg igjen. Hadde nesten klart å undertrykke dette savnet, men så fikk jeg besøk av en eks. Vi pratet og hadde det koselig, han overnattet, så deilig å våkne sammen noen igjen Nå er savnet større enn noen gang, for den dvalen jeg var i ble liksom litt avbrutt....
Altena Skrevet 1. september 2007 #5 Skrevet 1. september 2007 Du er absolutt ikke alene der. Til å begynne med klarte jeg meg helt fint uten en armkrok, men etter fem år som singel begynner savnet virkelig å melde seg. Spesielt når man ser par som går hånd i hånd og kvinner med struttende mager, men trøster meg med at det nok skal bli min tur til slutt
Gjest Gjest Skrevet 4. september 2007 #6 Skrevet 4. september 2007 Kjenner meg veldig igjen i det med å våkne opp fra en dvale. Får akkurat den samme følelsen selv når jeg opplever en god flørt etter lang tid uten. Som regel blir det bare litt flørting evt overnatting med litt klining og kos da jeg ikke har møtt den rette ennå. Men det er nok til å begynne å lengte etter et forhold.. Av og til lar jeg meg friste til en ONS men det gjør som regel bare vondt verre. Det som er paradokset med å vere singel(ihvertfall mitt) er at jeg har det best når jeg holder meg unna menn for da slipper jeg alle grubleriene rundt hva jeg føler og han føler, skal jeg sende sms eller ikke osv.. Pluss at man må faktisk tåle avvisninger når man er med i gamet og noen ganger svir de skikkelig! Det føles bedre når man selv er den som avslutter en flørt men litt sårt likevel fordi det var enda en som ikke klaffet.. Akkurat nå er jeg inne i en periode der jeg flørter og er åpen for å treffe den rette. Derfor skjer det faktisk endel på sjekkefronten. Det er dessverre litt vanskelig å sile ut de mennene som kun er ute etter ONS for de kan vere utrolig sjarmerende og smigrende for å få det de er ute etter. Når man er i perioder med behov for flørt og nærhet er det vanskeligere å styre unna. Har ihvertfall funnet ut at flørting og dating ikke gjør meg lykkeligere pga alt styret som følger med.. Så nå er det snart på tide med en rolig periode igjen med helt andre aktiviteter og laang pause fra bylivet. Da blir jeg også en lykkeligere singel:-) Men så blir man jo utsatt for propaganda via film, venner osv og vips så er man på flørtern igjen.. Og sånn går singellivet sin vante gang.. Har forøvrig lang erfaring her. Savnet dukker dessverre opp enten man vil eller ei. Men som sagt paradoksalt i mindre grad når man ikke utsetter seg for stimuli(altså kos og slikt..).
Usikker Skrevet 4. september 2007 #7 Skrevet 4. september 2007 Synes faktisk savnet blir værre og værre jeg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå