Forbanna på samboeren

[Gjest Forbanna]

Jeg er skikkelig forbanna på samboeren min nå, vet ikke hva jeg skal gjøre. Vi har krangla, jeg "kjefter" og opplever at han ikke forsøker å forstå, og så gidder han ikke diskutere mer og kutter ut.

Det er ikke gøy å krangle, så jeg kan selvfølgelig forstå at han kutter ut. Men det er så jævli frekt!! I tillegg til at det gjør at jeg sitter her og er forbanna og faan ikke får det ut. Sitter stuck i drittleiligheten vår og vet faan ikke hva jeg skal gjøre! AAAAaaargh!!!

Er det noen andre som har det slik av og til? Hva gjør dere for å ikke være forbanna mer??

[Gjest Vampyra]

Det har aldri vært så forbanna på samboeren min uten at han har forstått årsaken, men det som hjelper meg er å vaske!

Da får jeg utløp for frustrasjonen samtidig som fokuset går over på noe annet.

Det er aldri så rent noe sted som når jeg har vasket i sinne Dessverre er jeg altfor sjeldent sinna

[Nabodama]

Jeg er skikkelig forbanna på samboeren min nå, vet ikke hva jeg skal gjøre. Vi har krangla, jeg "kjefter" og opplever at han ikke forsøker å forstå, og så gidder han ikke diskutere mer og kutter ut.

Det er ikke gøy å krangle, så jeg kan selvfølgelig forstå at han kutter ut. Men det er så jævli frekt!! I tillegg til at det gjør at jeg sitter her og er forbanna og faan ikke får det ut. Sitter stuck i drittleiligheten vår og vet faan ikke hva jeg skal gjøre! AAAAaaargh!!!

Er det noen andre som har det slik av og til? Hva gjør dere for å ikke være forbanna mer??

Kanskje han rett og slett trenger en time-out når du kjefter? Det er ikke sikkert han ikke bryr seg, men vil vente med å snakke til du roer deg?

Jeg hadde også gått hvis mannen hadde kjeftet i vei i stedet for å prøve å snakke om det. Du sier at fordi han kutter, sitter du der og er forbanna og får det ikke ut. Mener du at han skal være mottaker for raseriet ditt? Er det det som er hans rolle når dere krangler, er han vel lei av det.

Endret 31. august 2007 av Nabodama

[Amanlis]

De fleste av oss har vel opplevd å være skikkelig sinte på våre kjære, og følt at de ikke gidder å forstå eller høre etter hva vi sier.

Men jeg tror at de fleste men "bare er sånn", de orker ikke krangle, så de holder kjeft i stedet.

Når vi har en real krangel og jeg ikke får han til å høre, enten om han ikke gidder å høre etter, eller at han ikke er enig med meg, prøver jeg etter beste evne å sette meg inn i hans situasjon. Enkelte ganger skjønner jeg han godt. Våre krangler pleier som oftest å gå over når vi har fått litt tid hver for oss.

[Nabodama]

Noen kutter også ut for å roe seg selv, ikke fordi de ikke gidder å høre eller forstå.

[Gjest Mysticgirl]

Det verste menn vet er kjeftekjerringer så derfor går han..

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Ja, jeg skjønner at han kutter ut fordi han ikke orker å høre på mer kjefting. Selvfølgelig kan jeg forstå det, men når jeg er forbanna opplever jeg det som frekt. Jeg liker å gjøre meg ferdig med en samtale, enten ved å snakke ferdig, eller ved å bli enige om at vi skal ta en pause. Han gjør det nok fordi han føler vi ikke kommer noen vei og at vi bør roe oss ned, men når jeg er sint ønsker jeg å kjefte og smelle for å få det ut

Stakkars mann

Nettopp derfor spurte jeg om tips til å få det ut på annen måte. Takk til dere som har gitt meg tips, jeg vil gjerne ha flere. Trenger å ha alternativer når jeg er forbanna..

[waco]

du kan f eks snakke rolig og avbalansert i stedet for å skrike og skylde på ham for alt som er gærent.

når damer er sånn hysteriske så vet alle menn at det ikke nytter å snakke fornuft allikevel så kan man like gjerne forsvinne til spetakkelet blir litt roligere.

[Gjest Gjest]

Ja, jeg skjønner at han kutter ut fordi han ikke orker å høre på mer kjefting. Selvfølgelig kan jeg forstå det, men når jeg er forbanna opplever jeg det som frekt. Jeg liker å gjøre meg ferdig med en samtale, enten ved å snakke ferdig, eller ved å bli enige om at vi skal ta en pause. Han gjør det nok fordi han føler vi ikke kommer noen vei og at vi bør roe oss ned, men når jeg er sint ønsker jeg å kjefte og smelle for å få det ut

Stakkars mann

Nettopp derfor spurte jeg om tips til å få det ut på annen måte. Takk til dere som har gitt meg tips, jeg vil gjerne ha flere. Trenger å ha alternativer når jeg er forbanna..

Hvis du slutter å kjefte og smelle og heller prøver å snakke til ham på en rolig måte, så vil du oppleve at han lytter.

Hvis du er aggressiv mot han, så er det instinktivt at adrenalinet kommer og han svarer med samme mynt eller stikker.

[caso]

Det verste menn vet er kjeftekjerringer så derfor går han..

Riktig.

Det kommer ingenting godt ut av å kjefte, så da kan du like gjerne stå å rope i en vegg. Eneste du statuerer er at du har et temperament, fint for deg. Du kan også oppnå at mannen din blir konfliktsky, og slutter å dele ting med deg.

(eller som jeg har gjort, brutt forholdet etter krangel nr. 3)

Ha litt selvdisiplin og løs ting på en voksen måte. Start med å tell til 12. Nytter ikke dèt, så bør du gå ut istede for å tvinge han ut pga at du vil kjefte.

Endret 2. september 2007 av caso

[*Mina*]

Dere som kjefter på partneren deres, gjør dere det samme til venner, kollegaer og andre familiemedlemmer?

Hadde noen begynt å kjefte på meg, så hadde jeg snudd meg rundt og gått. Man kan fint diskutere tingene, uten å måtte kjefte.

[caso]

Dere som kjefter på partneren deres, gjør dere det samme til venner, kollegaer og andre familiemedlemmer?

Hadde noen begynt å kjefte på meg, så hadde jeg snudd meg rundt og gått. Man kan fint diskutere tingene, uten å måtte kjefte.

Enig med deg. Å må ty til skriking og kjefting er en karaktersvakhet. Det er et behov for at den andre kun skal høre på deg, istede for å diskutere begge sider av saken.

[Gjest Gjest_Allikatt_*]

Jeg er skikkelig forbanna på samboeren min nå, vet ikke hva jeg skal gjøre. Vi har krangla, jeg "kjefter" og opplever at han ikke forsøker å forstå, og så gidder han ikke diskutere mer og kutter ut.

Det er ikke gøy å krangle, så jeg kan selvfølgelig forstå at han kutter ut. Men det er så jævli frekt!! I tillegg til at det gjør at jeg sitter her og er forbanna og faan ikke får det ut. Sitter stuck i drittleiligheten vår og vet faan ikke hva jeg skal gjøre! AAAAaaargh!!!

Er det noen andre som har det slik av og til? Hva gjør dere for å ikke være forbanna mer??

Jeg er som deg, hvis min samboer bare slutter å snakke til meg når vi krangler/diskuterer blir jeg illsint!! Er ganske typisk for hvordan menn og kvinner krangler. Kvinner tenker som "vaffel" - (alt henger sammen). Vi blir fornærmet av ting som dukker opp under krangelen, trekker inn flere ting, og ting fra tid tilbake. Menn tenker som "spaghetti" (kun en tanke/et emne) - vil diskutere den ene tingen og ingenting annet. Prøver jeg å trekke inn andre ting, eller blir lei meg for noe han sier under krangelen, vil han ikke mer, fordi vi kun skal diskutere det vi diskuterer og ingenting annet! DET synes jeg er irriterende. Hadde han tatt på alvor det jeg sier og ikke overhørt det fordi "det ikke har noe med saken å gjøre", kunne vi vært ferdig på 5 minutter! Akk ja.

Det var vel ikke til hjelp, men jeg skjønner deg i alle fall godt!

[Gjest Blondie65]

Enig med deg. Å må ty til skriking og kjefting er en karaktersvakhet. Det er et behov for at den andre kun skal høre på deg, istede for å diskutere begge sider av saken.

Det er et karaktertrekk. Jeg har jobbet med slike kolleger, og det fine med disse er at når de er ferdig utblåst - noe de FAKTISK må få lov til fordi de ER sånn - så blir de saklige, konstruktive og løsningsorienterte. Hvis min partner brølte og skrek og ble ferdig med det ville jeg spurt "i fredstid" om det var slik han var og så ville jeg gjenkjent det som det til neste gang og latt dem skrike ferdig. Futten går ut når man ikke blir brølt til tilbake.

Problemet er vel at dersom man er en annen type selv så blir man rystet, redd, sjokkert og frustrert over hissigproppen og vil helst flykte et annet sted. Men å gå fra stedet løser ingenting nettopp fordi hissigproppen ikke da får ut sin frustrasjon og hvem har bestemt at bare de som er saklige og rolige har rett til å ytre seg?

[caso]

Er det et karaktertrekk å ha et behov for å rope høyest slik at man selv blir hørt over andre?

Jeg skal ikke diskutere om hvorvidt det er en svakhet eller et trekk, men i mitt hode er det ikke en positiv egenskap jeg ville fortsatt samarbeidet med på jobb.

Ellers så syns jeg den "vaffel og spagetti" sammenligningen var fortreffelig Det stemmer nok ganske så bra.

Nå slipper jeg heldigvis å krangle på den måten lengre, det var en av mine største preferanser for å finne en ny partner, at hun var avbalansert og sakelig i utgangspunktet.

Vil aldri risikere å oppdra barn der høylytt krangling kan forekomme.

Endret 2. september 2007 av caso

[Gjest Allikatt]

Ellers så syns jeg den "vaffel og spagetti" sammenligningen var fortreffelig Det stemmer nok ganske så bra.

Ja, ikke sant? Er ikke helt sikker på hvor jeg har hørt det, men den passer veldig bra på mange.

Hos oss er det sånn at det er han som kjefter høyest, jeg er mer lavmælt - og blir derfor ikke hørt før det er gått en stund. MEN - det er han som blir fortest ferdig med krangelen og vil kose og klemme igjen. Det tar en stund før jeg er "i orden igjen" - ikke fordi jeg ikke vil, men fordi jeg er følelsesmessig sliten. Heldigvis krangler vi ikke så ofte sånn.