Låne bøker, venner

[Gjest vimselot]

Jeg har nesten sluttet å gi tilbake bøker jeg har lånt, fordi jeg aldri får igjen mine bøker som de har lånt av meg...

Ei jeg kjenner skal få tilbake Dag Solstads bøker, men ikke før jeg får igjen mine bøker...

Er det bare jeg, eller opplever andre det samme?

dvs at venner ikke vil ha tilbake bøkene sine, og beholder dine bøker...

Jeg gidder ikke krangle, men jeg savner noen av mine bøker, hvordan skal jeg gå fram for å få de tilbake igjen?

Nå har jeg jo lest de bøkene jeg har lånt, men jeg har det jeg kaller "et personlig forhold" til mine bokhyller, og dette er ikke et stort problem, men dog et lite.

Hva gjør man?

Må legge til at jeg har lånt bort førstegangsutgivelser, og lånt selv bøker som er kun papir, s.k. papirutgaver.

Men jeg vil gjerne ha bøkene mine tilbake igjen, hvordan gjør jeg det når de later som de ikke husker?

Skal jeg være direkte? Betyr bøker mer for meg, enn s.k. vennskap?

Det er to bøker jeg savner mest, som jeg lånte bort, til to forskjellige.

Vil ikke lage bråk, men synes dette er kjedelig.

Endret 31. august 2007 av vimselot

[Gjest JM]

Det er da dine bøker, og du er glad i dem Kan vel ikke bli sur fordi om du ønsker å få dem tilbake?

Har de glemt dem gjør det vel ikke noe å bli minnet på at de er dine. Har de glemt dem med vilje er det enda mer på sin plass å kreve dem tilbake. Synest jeg da.

[Gjest AnneShirley]

Å holde bøker som "gissel" høres ikke ut som en vennskaps-fremmende taktikk.

Gi tilbake bøkene du har lånt og "krev" i en hyggelig tone å få tilbake dine bøker.

Et vennskap som ikke tåler at du direkte ber om å få tilbake dine egne gjennstander skal man ikke gå på glasskår for å bevare.

[Gjest vimselot]

Takker, men en jeg har lånt bøker til, påstår ennå, etter to år, at hun ikke har hatt tid til å lese (det er løgn, jeg vet, fakta er at hun har lest, lånt boka videre osv.)

Ett lite luksusproblem, men irriterende.

Dag Solstad skal jeg levere tilbake, men da vil jeg ha tilbake mine bøker, som ikke er papir-utgaver.

Disse vet at jeg elsker å lese, og har hyllene fulle av bøker selv.

Men jeg bytter for fanden ikke bort en 1.gangsutgivelse, bøker som er innbundet med en papir-utgave som hvem som helst kan kjøpe på en kiosk.

Men vil ikke krangle om det heller, vet at en vil gi meg tilbake, mens den andre har lånt mine bøker bort videre, og ikke aner hvor de er nå...

[Gjest Gjest]

Dette er en av grunnene til at jeg -aldri- låner bort bøker.. Jeg er alt for glad i dem, og det later det til at det er svært få som skjønner.

Jeg ville sagt i en hyggelig men bestemt tone "Har du den boken du lånte av meg? Jeg må få den tilbake nå". Hvis hun sier hun ikke har lest den ennå kan du si "Det var jo leit, men jeg må ha den igjen nå. Du kan heller låne den en annen gang". Om hun har lånt den videre til andre må hun da inrømme dette. Da får du be henne si til vedkommende som har lånt den at hun må be dem gi boken tilbake snarest. Jeg hadde rett og slett mast -hver- -enste- -dag- til jeg fikk boken igjen. Spurt i et hyggelig tonefall, men trekker det i langdrag latt det skinne igjennom at jeg var irritert. Det er faktisk veldig respektløst å sulle vekk sine venners ting og så lyge om det etterpå. Da er man ikke en god venn. Jeg hadde dette problemet med en cd jeg lånte vekk en gang. Det var en av mine yndlingscd'er, og det tok et år før jeg fikk den igjen. Utrolig irriterende.

[Bokormen]

For noen dårlige venner!

Jeg låner stadig bort bøker, og har vel opplevd EN gang at jeg ikke fikk den tilbake innen rimelig tid (+/- en mnd), og da hadde hun rett og slett glemt det, men det hadde jeg og fikk boka tilbake etter kanskje 6 mndr, med et koselig kort hvor hun beklaget at hun hadde hatt den så lenge.

Jeg ville sluttet å låne ut bøker, jeg, samme om de er hard-back eller paper-back (jeg er like glad i bøkene mine uansett, er jo ikke utsiden, men innsiden som er viktigst!) om jeg var deg.

[Bex]

Hva med å ta med "gislene" en gang du skal hjem til denne vennen, og si at nå vil jeg gjerne ha med bøkene mine hjem. Du kan enten si at du skal lese dem selv, eller du kan si at du har så mange bøker på utlån, at du vil begynne å samle dem sammen igjen. Eller du kan si at de betyr veldig mye for deg, og at du gjerne vil ha dem trygt og godt hjemme i hylla.

Håper du får bøkene tilbake! Jeg har sluttet å låne bort andre bøker enn paperbacks, jeg. Kan hende du bør begynne med det også.

[La Luna]

Det jeg gjør:

1. Jeg skriver navn i bøkene mine (ikke det at det hjelper i denne situasjonen, men ellers så er det ofte folk faktisk glømmer hvem de har lånt bøkene av....)

2. Hvis jeg synes noen har lånt bøkene mine for lenge, tar jeg dem med hjem neste gang jeg besøker personen. Har finni ut at det nytter lite å be dem ta med bøkene til meg, det blir bare "glømt"....

[Gjest Gjest]

Har samme problemet, folk syns av en eller annen grunn at det ikke er nødvendig å levere tilbake bøker.

For oss som samler på bøker så er det tråkig, har opplevd at bøker har blitt lånt videre til folk jeg ikke kjenner en gang.

Så nå er det slutt!

[Gjest Jenna88]

Hei.

Kjenner igjen problemstillinga, ja. Jeg har veldig mange bøker, fordi jeg bruker en del penger på bøker. Har i tillegg en mor som er meget litteraturinteressert, derfor har vi ganske mange bokhyller hjemme.

Jeg tror mange venner låner bøker av meg istedetfor å gå på biblioteket rett og slett fordi de bare beholder bøkene og "glemmer" at de i det hele tatt har lånt bøker av meg. Jeg har som regel fått tilbake bøkene, (etter mye om og men), men jeg har etter hvert begynt å merke meg hvem som leverer bøkene tilbake og hvem som ser ut til å glemme - hver eneste gang.

Jeg fører lister over hvem som låner bøker av meg, (da har jeg en viss oversikt), og krysser av bøkene når jeg får dem tilbake. Presiserer alltid at jeg ikke ønsker at de skal låne bort bøkene mine til andre fordi bøkene betyr mye for meg og jeg ønsker å ha oversikt over hvor de befinner seg. Har heldigvis alltid møtt mye respekt akkurat på det punktet.

Jeg ville ikke gitt opp masingen, men på en hyggelig måte fortsatt å minne venninnen min på at hun fortsatt hadde bøkene mine.

Leverer hun dem ikke tilbake, ville jeg sluttet å låne ut til henne. Kanskje hun tar hintet da? Jeg mistet "Gravegaver" av Tor Ulven, (en bok som er omtrent umulig å få tak i disse dager), på grunn av utlån til en venninne for noen år siden... Trenger kanskje ikke opplyse om at jeg ikke lånte ut noe mer til henne?

Jeg synes det er lite respektfullt å ikke levere tilbake andres bøker. Bøker kan bety mye for folk. Jeg har alltid en historie knyttet til bøkene mine, f.eks hvem jeg fikk dem av, tanker om hvordan jeg følte meg på den tiden, hvor jeg satt da jeg leste dem etc... Bøker er verdifulle venner, rett og slett.

[Bobeline]

Jeg ville også mast på bøkene mine. Og jeg gjør det hele tiden med en venninne av meg. Hun lånte ofte bøker, cder og penger av meg, og det tok veldig lang tid før jeg fikk tingene tilbake. Den siste boken jeg lånte henne har hun nå beholdt i over tre år. Hun flyttet, og i stedenfor å levere den tilbake fikk jeg beskjed om at den nå lå i bunnen av en eske etter flyttingen. Det var så vanskelig å finne den i bunnen av en eske, og slik er situasjonen nå også, to år senere. Jeg har sluttet å låne bort ting til henne, og jeg synes det er synd det tok så lang tid før jeg lærte den leksen.

Jeg synes det er frekt å ikke levere tilbake det en har lånt, og jeg synes det er på sin plass å påminne noen om å levere tilbake ting. Og det å låne bort ting en ikke eier, det er noe en rett og slett ikke gjør mot venner.

[Gjest Jenna88]

Bobeline: Helt enig. Rart at det skal være så vanskelig å forstå det?

[Bobeline]

Bobeline: Helt enig. Rart at det skal være så vanskelig å forstå det?

Ikke sant.

Glemte å nevne at når en låner en bok og den blir borte eller ødelagt så kjøper en en ny bok, eller tilbyr seg å gjøre det. Jeg har bare ødelagt en bok, og trøbbelet jeg hadde med å erstatte den har gjort at jeg er langt mer forsiktig med andres ting i dag.

[Gjest Jenna88]

Ja, det synes jeg virkelig faller seg helt naturlig. Jeg blir nesten provosert, (kjenner jeg), over frekkheten visse mennesker viser når de sier "Å, beklager, jeg har visst mista boka di", og det er det, liksom... Hvis jeg mister noe jeg låner av andre, (mistet en cd jeg lånte av en venninne en gang), drar jeg sporenstraks og kjøper erstatning. La også ved en slikkepinne og et kort hvor jeg beklaget at jeg hadde mistet platen.

Å bare prate det vekk blir for dumt... Det er ikke nødvendigvis sånn at jeg er ute etter det økonomiske tapet, men jeg ville følt at vedkommende hadde vist mer respekt dersom han/hun faktisk erstattet en boka.

Personlig tror jeg kanskje det er grunnen til at noen av venninnene mine valgte å låne bøker av meg fremfor å dra til biblioteket. De slapp purringer, og mistet de boka, var det ingen som hang over dem og forventet en ny.

Ikke sant.

Glemte å nevne at når en låner en bok og den blir borte eller ødelagt så kjøper en en ny bok, eller tilbyr seg å gjøre det. Jeg har bare ødelagt en bok, og trøbbelet jeg hadde med å erstatte den har gjort at jeg er langt mer forsiktig med andres ting i dag.

[Gjest Cosmic Girl]

Jeg kjenner meg igjen i problemstillingen, og synes det er en skikkelig uting å låne ting av venner uten å levere det tilbake.

De beste er de som sier "Jamen, den har du jo allerede fått". "Nei, jeg har nok ikke det". "Jo, jeg ga den til deg da vi møttes den ene gangen du vet.". AARRRGG

Min taktikk er at jeg når jeg låner ut bøker sier jeg må ha de tilbake så snart som mulig, og føler da at min masing senere er litt mer berettiget. For jeg maser og jeg spør, ringer og etterlyser. Sier jeg gjerne vil lese den selv igjen, eller at andre vil låne boken så jeg må få den igjen.

De som ikke leverer tilbake bøker, får aldri låne igjen. Men jeg låner heller aldri bøker av mine venner. Elsker bøker, og synes det er et pent møblement . Vil jeg lese en bok, kjøper jeg den.

[Banshee]

Å, hvor jeg kjenner meg igjen i det dere skriver! Ikke bare med tanke på bøker, men andre ting jeg har lånt bort. Jeg lånte bort en cd til en i klassen min på vgs en gang, og har fortsatt ikke fått den igjen, for han "glemte" å levere den tilbake før han flyttet... Selv om jeg minte han på det mange ganger!

En annen gang lånte jeg bort favoritt-tskjorten min til en venninne (fordi hun ikke hadde noe å ha på seg, det var ikke meningen at hun skulle ha den over lengre tid), og fikk den igjen ETT ÅR ETTERPÅ, og da hadde jeg mast nesten hver eneste dag. "Du skal få den, jeg skal bare vaske den først", "Min mor har rotet den bort", "Kan jeg ikke beholde den litt til? Den er så god å gå med". Og så fikk jeg den igjen da, omsider, i en plastpose slengt på trappen, krympet i vask og stinkende av røyk...

Jeg låner ikke ut bøker lenger, ikke andre ting heller, for jeg er lei av å måtte løpe etter personen det gjelder for å få dem til å levere det tilbake. Jeg synes det er vanlig høflighet at hvis man leverer ting tilbake, slik at utlåneren slipper å anstrenge seg for å få tilbake sin eiendel.

[Gjest vimselot]

Takk for svar.

Jeg vet hva jeg skal gjøre..??? Jeg skal bare ta med meg (den ene boka), den andre har hun lånt videre, men nekter for at hun har lest den selv. Den tredje nekter hun helt for at hun har lånt. (navnet mitt står i den boka, og det syntes hun var patetisk men jeg var 14 da jeg kjøpte den...og skrev navnet mitt...)

Jeg vet hvor den boka er, men vil ikke plage eksen hennes. Så den boka har jeg gitt opp.

Og jeg gidder ikke stjele bøker fra henne, som en slags "hevn", men skal si at nå har du hatt denne boka i to år, og siden du ikke har lest den i løpet av så lang tid, vil jeg ha den tilbake. Nå. Eller så kidnapper jeg hele samlinga di av Nemiblader... men jeg vil jo ikke skape krangel, men må jeg så må jeg.

En annen, er veldig distre, så det er bare å si fra når jeg er på besøk, men jeg liker ikke å skape diskusjoner...men han husker ikke eller later som han ikke husker (han husker ikke), men blir sikkert glad for å få tilbake alle paperutgavene jeg har lånt av han...

Skal jeg låne bøker, eller noen spør, ber jeg de heretter gå på biblioteket.

Vet jeg er distre noen ganger selv, men hun ene er helt ekstrem.

Det er nesten umulig å få tilbake, da må jeg kidnappe f.eks. platesamlinga hennes...men jeg er jo ingen tyv.

Aldri mer om jeg låner bort en bok eller noe (jo, sukker til naboen, fløte, el.lign, men det er noe annet og da forventer jeg ikke å få et glass sukker tilbake, det er bare en gest og slik som naboer gjør, når de har glemt ting...)

[Gjest Raptuza]

Jeg måtte minne min egen mor på å la meg få igjen boka mi. Ho hadde glømt den helt vekk, og ikke tror jeg ho hadde lest den heller....