Hva "gruer" du deg mest til?

[Gjest nextlife]

Hva gruer/engster/er du usikker på til bryllupsdagen din?

Selv er jeg litt engstlig på selve sermonien i kirken. Er ikke særlig emosjonell av meg til vanlig, men når jeg kommer i kirka, både begravelse, bryllup, julaften, konserter o.l, ja da er jeg lettrørt. :gråte: Så hvordan skal da dette bli på den store dagen? Skal til alt overmål ha både korps og solistsang , så dette kan bli rørende.

Når det gjelder resten av feiringa engster jeg meg overhode ikke

[rusketulla]

Slik er jeg også, og gruet meg mye til det. Gråter hver eneste gang jeg ser bryllup på tv, og gråt hver gang jeg hørte inngangsmarsjen vår før vielsen.

Var redd jeg skulle "stortute" hele dagen.

Men det gjorde jeg ikke! Selvfølgelig var jeg rørt, men gråt nesten ikke i det hele tatt. Jeg har hørt flere lettrørte si det samme. Det er noe helt annet når det er deg selv det gjelder, man blir veldig fokusert på hva man skal gjøre og hva som skjer. Jeg greide å si JA høyt og tydelig, det hadde jeg aldri trodd

[Gjest Gjest]

Gruer meg veldig til middagen, har spiseforstyrrelse.

[*Emma*]

Jeg gruet meg til å gå "down the isle" ettersom jeg er ekstremt lettrørt. Mange sa at "du gråter ikke i ditt eget bryllup fordi du er konsentrert + du ser ikke bruden gå nedover..." (det er alltid da jeg griner)....jeg klarte å holde tårene tilbake, men ser helt rar ut på alle bildene "down the isle". Ingen har bilder av en smilende lykkelig brud før jeg var vel fremme....bare jeg kom meg opp til presten var alt greit

[jenta27]

Jeg giftet meg på lørdag 25. august, og jeg også grudde meg veldig til seremonien i kirken! For det første så liker jeg ikke oppmerksomheten, for jeg har tidligere vært plaget med mye angst, og det var verst i nettopp slike situasjoner hvor det var mye fokus på meg.

Også er jeg ekstremt lettrørt!!! Jeg stortuter bare jeg ser en romantisk film, og jeg blir ALLTID rørt når jeg ser en brud gå opp til alteret, og når noen viser at de elsker hverandre.

Jeg kan berolige deg med at dagen min på lørdag gikk over all forventning! Det er sant det som mange før meg skriver; at det er noe annet når det er en selv som er brud. Da er man så utrolig fokusert på det en skal gjøre. Jeg gråt ikke en ensets tåre jeg, og ble utrolig overrasket. I stedenfor så satt jeg med et stort smil om munnen HELE dagen!

Og da jeg gikk opp til alteret med min far (som jeg hadde grudd meg enormt til pga at jeg får så mye fokus da), vel det gikk strålende! Jeg smilte og hilste på mange av gjestene mens jeg gikk, og skulle ønske at kirkegangen var mye lengre enn det var!

Fremme stod brudgommen mens tårene hans rant. Så søtt! :rødme: Og han pleier ikke å bli fort rørt! :love:

Du kan bare slappe helt av, jeg lover deg at det går bra!

[Branna]

Jeg engster meg veldig for selve vielsen, for vi skal ha utevielse, og jeg er så redd for at det skal regne! Vi har nemlig ikke tenkt til å ha telt pga. at det er så forferdelig dyrt å leie. Vi kommer kanskje til å leie et lite et til å bare ha over oss selv, forloverne, vigsleren og bordet, men hva med de stakkars gjestene?

Håper det blir fint vær... men hva er sjansene for det sent i september?

[Gjest Linn24]

Hva gruer/engster/er du usikker på til bryllupsdagen din?

Selv er jeg litt engstlig på selve sermonien i kirken. Er ikke særlig emosjonell av meg til vanlig, men når jeg kommer i kirka, både begravelse, bryllup, julaften, konserter o.l, ja da er jeg lettrørt. :gråte: Så hvordan skal da dette bli på den store dagen? Skal til alt overmål ha både korps og solistsang , så dette kan bli rørende.

Når det gjelder resten av feiringa engster jeg meg overhode ikke

Jeg gruer meg veldig til det jeg også. Men håper jeg klarer å holde de inne. Jeg er av den typen som gjerne gråter når jeg ser andre gjør det. aner ikke hvorfor (kommer jo ann på situasjonen men) også har noen venninner av meg sagt at de helt sikkert kommer til å grine. passe på å ikke se på de når jeg går oppover.

[*Emma*]

Jeg gruer meg veldig til det jeg også. Men håper jeg klarer å holde de inne. Jeg er av den typen som gjerne gråter når jeg ser andre gjør det. aner ikke hvorfor (kommer jo ann på situasjonen men) også har noen venninner av meg sagt at de helt sikkert kommer til å grine. passe på å ikke se på de når jeg går oppover.

Det har vel med empati å gjøre Jeg er helt lik. Jeg så på moren min da jeg gikk opp og hun stortutet så jeg måtte bare se bort....glad jeg ikke så forlovern min for hun var visst helt ødelagt. Når vi sto å hilse på alle ute etterpå kom tårene da jeg så forlovern min som var helt oppløst i tårer. Etter det begynte alle de andre vennindene mine å gråte også...fordi de så at jeg sto å gråt

[Marge]

Jeg gruer meg mest til å holde tale jeg... :rødme: Er redd at følelsene skal ha helt overhånd da.

[Gjest Gjest]

Regningen på baren, har stramt budsjett. Og litt til brudevalsen, ikke verdens beste danser.

[BenedicteK]

Jeg gruer meg mest til å holde tale, er ikke noe glad i å prate forran store forsamlinger, spesielt ikke folk jeg ikke kjenner (har ikke møtt alle i hans familie). Gruer meg også litt til brudevalsen.

[Stine66]

Gruer meg egentlig mest til det å skulle være i fokus jeg, for det er jeg egentlig ikke noe glad i...

[khoien]

jeg gruer meg kanskje mest til det vi skal si foran alle i kirken, for jeg vil ikke bare si 2 ja, jeg vil ha det litt sånn som de har det i amerika vettu, om at vi skal gjenta etter presten, for det syntes jeg er veldig romantisk, ellers så er det vel talen, jeg er redd for å grine masse....

[Pastor Knut]

Selv er jeg litt engstlig på selve sermonien i kirken.

Jeg også. Og jeg er som oftest presten som vier

[Solskinnsbolla]

Hva gruer/engster/er du usikker på til bryllupsdagen din?

Selv er jeg litt engstlig på selve sermonien i kirken. Er ikke særlig emosjonell av meg til vanlig, men når jeg kommer i kirka, både begravelse, bryllup, julaften, konserter o.l, ja da er jeg lettrørt. :gråte: Så hvordan skal da dette bli på den store dagen? Skal til alt overmål ha både korps og solistsang , så dette kan bli rørende.

Når det gjelder resten av feiringa engster jeg meg overhode ikke

gruer meg til planlegginga! jeg og forloveden kommer fra ulike land, med ulike tradisjoner og religiøs tilknytning(selv om begge ikke er troende)

merker allerede at jeg er totalt uenig i hva han synes og hvordan han tenker!- akkurat som med oppussinga av leiligheten lissom

[Betsy]

Gruer meg til alle klisjéene som garantert blir servert. Får hull i tennene når ting blir for sukkersøtt...

Har satt ned foten og bestemt at bryllupet skal være totalt fritt for hjemmesnekrede sanger (om hvor nusselige vi er, etc.), men taler kan jeg liksom ikke la være å godta for min snakkesalige families skyld.

Jeg rødmer bare jeg tenker på det...

:dåne:

[karamella]

Gruer meg vel mest til å gå inn til vielsen, med han far..... Han kommer garantert til å felle noen tårer.... Og jeg som har så brusende kjole, han kommer til å tråkke på den

Så er det jo ikke så lett å holde tale når man skal huske på hele familien og venner.... håper jeg ikke glemmer noen

Og min families historier om alt det flaue som jeg har sagt og gjort da jeg var liten Off.... det er jammen bra det kommer etter han har sagt ja!!!!!

Ellers gleder jeg meg masse masse :rødme:

[razmatazz]

Hehe, jeg var faktisk ganske rolig og behersket da jeg og pappa stod utenfor kirkedøren og ventet på å gå inn. Men så fort musikken startet (nydelig!) og jeg fikk se min kjære oppe ved alteret klarte jeg overhodet ikke å holde tårene tilbake! Ikke brudgommen, forloverene, min far eller mange av gjestene heller Men jeg syntes overhodet ikke det var flaut! Veldig rørende og emosjonelt.