Gjest Anonymous Skrevet 3. april 2002 #1 Del Skrevet 3. april 2002 Hei! Tenkte jeg skulle fortelle min "historie", jeg går gjennom en litt vanskelig periode akkurat nå, og føler jeg ikke kan fortelle det til noen fordi de vil tro jeg er kjempe paranoid og egoistisk. Føler meg egoistisk på en måte men jeg klarer ikke å la være å tenke slik. Vel for 5 år siden møtte jeg en gutt,vi rotet litt og hadde sex, det ble til at vi hadde sex veldig ofte, nesten hver eneste helg, men dette var helt uten følelser.Ingen av oss følte noe for hverandre, alt dreide seg bare om "god sex", vi var "fucking friends". Vi holdt på fast i ca.2 år, etter disse 2 årene fant han en kjæreste som han var trofast mot og flyttet til en annen by, jeg fikk meg en kjæreste og var sammen med han i 6 mnd.Plutselig en dag etter et halvt år får jeg en telefon fra han om at det var slutt med damen hun hadde flyttet ut og han ville møte meg, jeg var litt skeptisk siden jeg hadde bestemt meg for å ikke ha noe "forhold" til han lenger..jeg sa jeg ikke ville møte han.Greit det, etter ca.3mnd ringte han meg igjen og sa han hadde gjort en jente gravid,og han ville bli pappa. Det gikk en tid igjen uten at jeg snakket med han, jeg ville ikke ha noe mer med han å gjøre han skal jo bli pappa. Datteren ble født og han ringte igjen, han bodde med hun jenten, men når hun var vekke hadde vi sex igjen sånn holdt vi på en stund.Moren til datteren flyttet ut (ikke pga av oss). Meg og han var mer og mer med hverandre, og følelsene begynte å vokse hos begge, men ingen sa noe om det. Det ble noe krøll med damen så han får ikke møte datteren sin. En dag sa jeg nok, enten hadde vi et normalt kjæreste forhold eller så gjorde vi slutt på det lille forholdet vårt!Han sa han ikke ville miste meg for alt i verden og vi er nå sammen. Problemet er at jeg føler han enda har følelser for moren til datteren,han sier han ikke føler noe for henne og vil ha henne ut av sitt liv, men det skjer jo aldri de må alltid ha en eller annen form for kontakt siden de har en datter sammen. Han sier han hater henne, men jeg føler han egentlig er glad i henne men fortrenger det,han må ut til henne for å møte sin datter, hva hvis gamle følelser kommer igjen? han sier han egentlig ikke hadde et forhold med henne, men han måtte på en måte ha det siden hun ble gravid. Og hva hvis hun en dag ringer og sier: du,jeg har tenkt og har lyst at vi skal prøve å bli en familie, vi tre? han vil jo selvfølgelig det beste for datteren, hva skal jeg gjøre da? hva svarer han ? Han sier han elsker meg og vil gifte seg med meg en dag og få unger. Jeg må slutte å være så usikker.Jeg vil jo ikke ødelegge forholdet vårt, elsker han over alt på jord og det er han jeg vil ha, men hva hvis han går tilbake til eksen! Hva tror dere? må ha noen synspunkter! Kanskje jeg tar feil, at jeg har ingenting å bekymre meg for, men hva hvis ikke... uff det er så vanskelig Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Lea Skrevet 3. april 2002 #2 Del Skrevet 3. april 2002 Huff.. dette var kompliserte greier. Jeg tror nok at det hadde spart deg for endel problemer hvis du hadde klart å kutte ham ut, men det er vel fare for at du kommer til å falle for fristelsen. Jeg ville funnet ut om han hadde mer følelser for denne jenta (moren til barnet) og om det var noen som helt sjanse for at de to ville finne sammen igjen. Ta tiden til hjelp og pass på deg selv. Ingen mann er verd at du går rundt og har det vondt!! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Cassandra Skrevet 5. april 2002 #3 Del Skrevet 5. april 2002 Jeg tror du kan stole på at han ikke har følelser for sin eks. For et barn er ikke nok til å holde sammen. Det vet jeg av erfaring. Jeg må ha mye kontakt med min eks på grunn av barna, men jeg tror samboeren min føler seg trygg på at det er HAN jeg elsker. Etter hvert må vel samboeren din få lov til å ta med seg barnet sitt hjem til dere. Moren kan ikke bare bestemme det helt alene at han alltid må komme hjem til henne for å treffe barnet. Og når barnet kommer regelmessig hjem til dere, så vil det stort sett dreie seg om å møtes ved henting og levering av barnet. Kanskje en og annen telefon samtale. Du vet at så lenge du velger å være sammen med en som har barn fra før, så vil det nok av og til føles vanskelig. Men hvis foreldrene her hadde følelser for hverandre, så hadde de ikke gått fra hverandre i utgangspunktet. Jeg tror at mye av grunnen til at du er så usikker er fordi du selv har hatt et forhold til ham når han ikke burde hatt ett. Han var utro mot sin eks, hvorfor skal han ikke være det mot deg? Er det slik du tenker? Gi ham en sjanse. Det virker jo som det er deg han virkelig vil ha. Han vender stadig mot deg igjen. Dere har lang fartstid sammen. Men.... han bør få ha barnet sitt hjemme hos seg selv. Og hvis moren nekter, så bør hun ha en veldig god grunn. En grunn som holder i rettsapparatet. Barnet har rett til å være sammen med sin far annen hver helg, en dag i uken og annen hver jul, påske og to uker i sommer ferien. Hvis barnet er veldig lite, så skjønner jeg at han må komme dit for å treffe henne. Men kan han ikke ta barnet med ut på tur? Dagsturer osv... Hvis han har hatt regelmessig kontakt med henne i det siste, så vet jo barnet hvem han er... og moren må nødt til å slippe henne litt... Nå sporer jeg litt av her... beklager.. Men jeg tror alt vil bli myye enklere for deg om han har barnet sitt sammen med deg, ikke henne... Lykke til da!!12 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå