Uønsket oppmerksomhet fra mannlige medarbeidere

[Ylvalin]

I dag ble jeg skikkelig irritert på et møte. En av mine mannlige kolleger har lenge kommet med kommentarer om utseendet mitt, men i dag fikk jeg nok. Jeg finner meg ikke i å få bemerkninger om utseendet mitt fra 50 år gamle menn! Det føles ubehagelig. Ettersom det er relativt uskyldige bemerkninger er det så vanskelig å slå ned på det. Men nå er det slutt!

Spørsmålet er bare hvordan. Hvordan gjøre det klinkende klart at jeg ikke ønsker denne oppmerksomheten, uten å forsure arbeidsmiljøet? Jeg liker å være litt fjong på jobb, og har ingen planer om å gå med en pose over hodet for å slippe "komplimenter".

[Litago]

Jeg synes du ta det opp med denne personen i enerom.

Fortell ham hvorfor du finner hans kommentarer krenkende.

Og at du ber han respektere at du synes det og slutte med det.

Vær rolig på møtet, og ikke bli sint eller angrip ham.

Ettersom kommentarene hans i følge deg er relativt uskyldige, så kan det bare hende at dette er en mann med dårlige sosiale antenner. Kanskje han ikke vet hvordan han skal prate med unge kvinner, eller kanskje han faktisk tror at han gir deg komplimenter som du liker?

Så lenge du tar dette opp med ham på en saklig måte uten å beskylde ham for hverken det ene eller det andre, så burde det gå greit.

Lykke til!

[Gjest Mel]

Jeg synes du skal ta det opp med ham.

Forklar hva som plager deg, og gjør det klart at du forventer at han slutter med det - varièr tonen ettersom du vet om fyren er klar over hvordan det påvirker deg eller ikke.

Det er mest ærlig både overfor deg selv - men også overfor ham - at du sier at oppførselen hans plager deg. Ikke sikkert han er oppmerksom på det selv, og han bør derfor bare sette pris på at du opplyser ham.

[Gjest Anonymous]

Hva med å svare: "Du er da ganske søt selv..."

Da lukker han nok munnen, spesielt når andre er til stede... ordet søt er noe menn misliker og vil ha seg frabedt.

Men spørs jo om det passer, hvordan det vil falle sånn ellers...

[waco]

Gjør som du holder på nå, - ikke si noe, men heller hold kjeft... og når det har gått skikkelig lang tid, slik at han ihvertfall er helt sikker på at du er med på leken, så plutselig sier du fra.

For å si ifra med en gang er så mye mer ukomplisert virker det som, alt skal gjøres så vanskelig som mulig.

W

[Gjest Poirot]

Du kan jo eks si til han at du blir litt ubekvem/flau av fokus på egen person?

[Gjest Mel]

Uenig med Donpedro.

Hvorfor gjemme budskapet?

Du synes han oppfører seg upassende, og da er det det du bør fortelle ham!

Ikke "liksom" ta skylda selv.

[Gjest Anonymous]

Ikke oppmerksomhet fra 50 år gamle menn, men hva med de yngre? Tolerere du det?

Nå vet jeg ikke hva som ble sagt, men om det var positivt som: Så fin du var i dag eller noe i den ture. Jeg ville sagt, syns du det? Tusen takk!

Om det går på sex/trakkasering, ja da blir det noe helt annet.

Det spørs hva du mener med oppmerksomhet.

[Tusenfryd]

Hva med å svare: "Du er da ganske søt selv..."

Da lukker han nok munnen, spesielt når andre er til stede... ordet søt er noe menn misliker og vil ha seg frabedt.

Men spørs jo om det passer, hvordan det vil falle sånn ellers...

Synes gjest sitt forslag er glimrende. Hvis det sies på en overdreven søt "jeg synes du er en slask"-måten etterfulgt av et luft-smellkyss.

Dog vil det vel ikke sette deg i et veldig seriøst lys. Men hvis det er kun interne tilstede som du er trygg på - kjør på!

Og det vil kanskje vise seg at du slett ikke er den eneste som blir utsatt for dette.

[Gjest Poirot]

Uenig med Donpedro.

Hvorfor gjemme budskapet?

Du synes han oppfører seg upassende, og da er det det du bør fortelle ham!

Ikke "liksom" ta skylda selv.

Jeg tar poenget... :blunke:

[Gjest Gabriel]

Du er lite konkret på hva han sier så det er litt vanskelig å gi deg råd.

Hvis han bare mener å gi deg et komplement men du synes han gjør det

for ofte så synes jeg du skal be om å få snakke med han på enerom.

Du bør si at du setter pris på at han liker klærene dine,

synes at du er søt eller hva han nå sier men at du synes at han

kommenterer det for ofte. Si at du gjerne vil pynte deg i hverdagen

men du ikke vil ha så mye fokus på det. Hvis han gir deg komplementer

for å oppmuntre deg etc. så bør du være takknemlig og han vil da

sannsynligvis være så positiv til ditt ve og vel at han er med på det.

Men du skriver videre at han er 50 år og at du vil ha deg frabedt

komplementer fra menn i den alderen. Jeg fornemmer dermed at

det er noe seksuelt/sjekking/flørting som ligger under eller at i hvertfall

du opplever det slik. (For min egen del så vil jeg ha den samme holdning

til komplementer uansett hvilket kjønn eller alder vedkomende som gav

meg de var i. Hvis det derimot var antydning til sjekking så ville jeg følt

det mere ubehagelig hvis det var noen som var vesentlig eldre enn meg.)

Hvis det er snakk om berøring så kan du si som en venninde sa

med et smil til sjefen sin: "Hvis du kommer nærmere nå så biter jeg!"

Etter det ble det slutt på berøringen.

Ellers er jeg litt enig med Waco. Sånn ting som dette kommer man lett

borti varianter av og du vil tjene stort på om du allerede fra starten

av tar mot til deg og tar opp slike ting tidlig og på en pen måte. Hvis du

venner deg til å gjøre slikt tidlig så vil du se at folk får respekt for deg og

du vil se at du hverken mister jobben eller andre forferdelige ting du er

redd for skal skje. Og nesten det beste: Du får bedre selvtillit til å mestre

slike situasjoner senere. Det er alt for mange som ikke tør å si fra om

slike ting tidlig, som lider i stillhet og som mister selvtillitt fordi de aldri

tør å forsøke å si ifra.

Er det ikke noen litt eldre damer på jobben din som du kan snakke

med om det og som er vitner og kan gi deg råd?

Gabriel

[Ylvalin]

Takk for råd. Den dagen jeg skrev innlegget hadde det rett og slett toppet seg, og jeg var veldig frustrert. Jeg ga faktisk min kollega klar beskjed etterpå, og jeg tror han tok poenget delvis. Jeg sa det pent og formelt og viste til lovverket. Men det er vanskelig å lære en gammel kjøter å gjøre nye kunster...

Jeg skjønner ikke hvorfor det hele ble så komplisert. Klokken halv tre natt til en søndag ville jeg laget bakoversveis i den tynne grå manken hans uten å mokke hvis han kom med samme type kommentarer. På jobb derimot... Jeg tror det henger sammen med flere ting. For det første har jeg nettopp begynt i ny jobb. Jeg vil gjøre inntrykk, men ikke med utseendet mitt. Det føles ikke bra at det kommer fra en erfaren, velrennomert, overbetalt, 50 år gammel familiefar med 10 års utdannelse. Jeg ville mye heller ønsket å høre at jeg var dyktig i jobben min. At jeg var flink til noe. Hvis han hadde sosiale antenner ville han sett det.

Ville det vært annerledes hvis han var yngre? Ja, min erfaring tilsier at en yngre mann ville vært enklere å håndtere. Man er ofte mer på bølgelengde, de har ikke rukket å bli så anerkjente som min kollega, og det hele ville vært mer "normalt". For meg er det ikke normalt å tenke på 50 år gamle menn som interessante forplantningsmessig.

Min sjef vet hva som har skjedd, og har sagt at hun kan ta det opp med ham. Jeg vil gjerne ordne opp selv, så jeg takket nei. Nå får jeg vente og se hva som skjer fremover. Om han har skjønt meldingen, eller om det må kraftigere krutt til.