glad i terapeuten...

[Gjest Henriette]

Hei!

Jeg har hatt en forjævli vinter som vanlig. Med en depresjon som gjorde meg suicidal. Jeg fant "heldigvis" ut at jeg trengte hjelp og kontaktet en profesjonell person. Jeg har pratet masse med henne og åpnet meg for henne(noe jeg vanligvis har vanskelig for å gjøre for andre). Nå når våren er her,og humøret sakte blir bedre har jeg ikke noen problemer jeg er nødt til å snakke med henne om. Problemet er at jeg har blitt veldig glad i henne. Mennesker jeg vier mine innerste tanker til, er personer jeg stoler 100% på. Hun har blitt omtrent som en venninne for meg,og jeg synes det er synd at jeg ikke får prate mer med henne. Kan jo ikke akkurat finne på et problem for å få en ny time med terapi... Er det noen som har opplevd det samme,eller har råd til hva jeg kan gjøre?

Henriette

[Mrs. K]

Hei Henriette.

Det er veldig, veldig vanlig å få følelser for sin terapeut eller lege som har hjulpet en i vanskelige situasjoner. Det finns et ord for det, men husker det ikke i farten.

Du må huske på at for terapeuten er du jobb og bare jobb. Du er ikke hennes venninne, hun er terapeut og du er klient. Sorry!

Eks'en min er psykolog og mottar jevnlig takkebrev og invitasjoner til privat samvær under og i etterkant av en behandling. Noen ganger blir han rørt og glad og andre ganger irritert hvis det er en innpåsliten klient. Han har dog aldri møttes med noen privat.

Du kan jo skrive et brev og fortelle om dine følelser. Ingen profesjonell terapeut vil ta det ille opp, men du må også forvente å bli høfligt avvist.

Klemmmer fra Trille

[Gjest Henriette]

Takk for svar. Skjønner hva du mener. Grunnen til at vi fikk så god kontakt er at hun også pratet mye om seg selv og sine erfaringer. Vi har snakket sammen privat også,og jeg føler at jeg kjenner henne ganske godt. Mange ganger har hun sagt at jeg bare kan ringe henne hvis jeg trenger å prate.Hun blir aldri som en ordentlig venninne for meg(der ordla jeg meg feil),hun er tross alt en del år eldre enn meg..

Men hun blir en person som betyr mye for meg allikevel. Jeg vet ikke hva hun tenker om meg,om jeg er påtrengende osv. Jeg forstår at det er bare jobben hennes,og hun kanskje synes det blir litt heavy å ha kontakt med meg utenom arbeidet. Det er bare det at jeg synes det er trist å "miste" henne. Herregud,høres nesten ut som jeg er forelsket Må bare tilføye at det ikke er tilfelle :D

Hva skal jeg gjøre videre? Vil ikke være for påtrengende heller..

[Atmi]

Jeg må og si det samme. Ha kontakt med henne kun som profesjonell hjelper. Antageligvis har hun åpnet seg litt for deg fordi at det viser at hun er ærlig og engasjert i deg. Men likevel regner jeg med at hun har kun et profesjonelt forhold til deg. Noe annet ville gjort henne til en veldig uprofesjonell terapeut...

beklager - men jeg tror det er bedre vi sier det her enn at du skal måtte høre det fra henne.

Men det er jo kjempe kjekt at du er så fornøyd med henne. Flott!!

[Gjest Embla s]

Noen terapiformer innebærer at terapaut deler sine tanker/opplevelser med klient. Det er jo tydelig at dere har funnet en god tone dere i mellom og at dere har god kjemi og hvem vet, kanskje dere kunne vært venner under andre omstendigheter.

MEN: Hvis denne terapauten er dytkig og profesjonell blir det ikke noe mer, desverre. Du får trøste deg med at hun liker deg og at du har funnet en meget god terapaut som kan hjelpe deg hvis du skulle trenge til det igjen.