Jeg skammer meg over mine foreldre

[Gjest Turi]

Jeg skjønner faktisk litt hva du mener Gjest (selv om det ikke er høyverdige tanker akkurat - og ikke noe man lett snakker om).

Men det er vel egentlig ikke foreldrene dine du skammer deg over - de setter du jo tydelig veldig høyt.

Du skammer deg så vidt jeg kan se over at det ser ut som de ikke har råd til å pusse opp? For det er rent og alt det der, men det er 30 år gammel tapet på veggene. Ikke sant?

OK. Hvordan løse?

1. Løft deg ut av tankene, forklar kjærsten om situasjonen før dere drar, og vær fornøyd med at foreldrene dine er gode mennesker.

2. Gi bort "oppussing av stue" i bursdagspresang til dine foreldre. Du står for maling og innkjøp (ikke dyrt), de velger farger uten å få vite hva det koster. Si du vil gi noe igjen for det de har gitt deg om de protesterer. Slå deg gjerne sammen med søsken om gaven. Men la de styre fargevalg selv. At du ikke liker fargene må du leve med, men du kan hjelpe de med generelt vedlikehold.

[Gjest Embla s]

Så inviter dem over til deg istedet da!

Ikkesant!

(syns synd på mamman og pappan din, jeg )

[Gjest aaaaaaaaaaa]

Kanskje de sparer til arvingene?

[Ignite]

Jeg tror at mange er ekstra kritiske til foreldrenes stil de første årene etter at man har flyttet hjemmefra. Jeg ser på dette som "fjortisfakter". Etter noen år begynner man å akseptere at foreldrene har en annen smak og andre prioriteringer enn det man selv har.

Dersom det ikke er så lenge siden du flyttet hjemmefra, kan det derfor tenkes at ting blir bedre med tiden.