Betatt av arb.kollega 2...

[Gjest Ringle]

Jeg er litt i samme situasjon som tidligere innskriver.

Jeg er gift og har det kjempe bra med mannen min. VI har vært gift i 2 år og drømme om å starte familie sammen.

Nå har jeg "falt for " en kollega, og det samme er han. Jeg har sagt og er veldig bestemt på at det ikke kommer til å skje noe, at jeg er gift og ikke vil bryte opp. Han har det fint med sin kjære, men er ikke gift, og kunne vel brutt opp hvis han hadde fått meg..

Jeg synes det er skikkelig vanskelig. Denne nye fyren er jo i hodet mitt hele tiden. JEg har veldig lyst til å beholde et vennskap med han, og tror og håper at spenningen mellom oss skal dale litt ettervært.

Han er forsåvidt enig.. Vi tekster, mailer og benytter tid på jobben til å prate og har virkelig funnet tonen..

Men som sagt det er ikke lett..

Han er jo i hodet mitt hele tiden.

Noen med samme erfaring?? Det er tydelig ikke bare en i verden som kan være den rette....

[Miranda]

Noen med samme erfaring?? Det er tydelig ikke bare en i verden som kan være den rette....

Nei, men gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden...

Lykke til!!

[Quinden]

Vær fornuftig... hold på ekteskapet, du har rett og slett for mye å tape, når du har det så fint hjemme. Alle blir vel betatt av andre av og til, men er en gift og har barn, kan en ikke være egoistisk... Fort gjort å trø i salaten og gresset er ikke grønnere på andre siden...

[RoadQueen]

Gresset er ikke grønnere på den andre siden, ihvertfall ikke når du har det så bra hjemme.

Jeg ville holdt vennskapet på et veldig lavt nivå til følelsene daler.

[Gjest Ringle]

Det er nettopp det.. Jeg vet jeg har for mye å tape, og jeg vet at dette sikkert er noe som kan skje igjen, men akkurat nå er det veldig spennende, vanskelig, fint, og...vakkert, ...

Jeg har blitt glad i denne andre personen faktisk...

Jeg har ikke barn forresten.. men jeg har som sagt ikke tenkt å gjøre noe galt.. bare lufte mine forvirrede tanker..

[Gjest Dingle]

Jeg forstår deg kjempegodt! Det var jeg som skrev det første innlegget "betatt av en kollega". Jeg kan ikke si jeg er helt i samme situasjon, men noe lignende. Jeg er også gift og har et barn i tillegg. Han jeg er betatt av er gift, og har to barn. Jeg har ikke tenkt å gjøre noe med dette, men jeg det er en spenning i luften mellom oss. En slik god spenning som i visse situasjoner kan være litt farlig,f.eks. firmafester. Det har hent at vi har danset mange-mange sanger med hverandre i slutten av festene (når de fleste har gått hjem), og litt beføling har det også vært . Men vi oppfører oss veldig profesjonelt på jobb, og det er bra. Så det er ingen andre som har lagt merke til dette.

Hmm, hvor vil jeg henn med dette innlegget egentlig? :-? Vel, flørting og spenning gjør godt, men mitt tips er at du bør holde deg til din mann. Du sier at dere har det bra sammen og vurderer å stifte familie. Da ville jeg ikke risikert ekteskapet ved å være med kollegaen din. Snakk med kollegaen din, og fortell dette. Dere vil likevel kunne beholde litt spenning mellom dere, siden dere begge vet at dere har sansen for hverandre. Spenning og flørting på jobb er en ting som (iallefall for meg) gjør arbeidsdagen kjekkere. Og når dere har avklart dette for hverandre, har dere "lov" til å flørte uten å ha dårlig samvittighet :blunke:.

Lykke til!

[Litago]

Tror det er viktig å sette navn på hva du føler for denne personen.

Er det spenning?

Kåtskap?

Er han en god venn som du blir glad over å se?

Det er ikke noe galt i å ha gode venner på jobb. Problemet starter når du får så lyst på spenning at du gir etter for ting som går mer i retning av utroskap.

Hvor din grense skal gå må du selv definere. Hvilken grense vil du trekke for mannen din? Og hvilken grense tror du han vil trekke for deg? Hold deg innenfor disse grensene så går det greit.

Og husk, spenning er bare spenning. Når den er utløst så er det ikke mer igjen. Spenning er ganske oppskrytt egentlig.... :D

Lykke til!

[Gjest Dingle]

Takk for mange givende svar!

I dag er det lørdag og ting er litt lettere. Det tar litt tid å komme inn i "mannen-min-modus" etter en lang og rar uke på jobb.

For å svare på noen av Litago sine spørsmål.

Det er ikke kåtskap jeg føler for denne kollegaen. Jeg vet ikke hva det er egentlig. Jeg føler bare at det er en utrolig kjemi og nærhet mellom oss. Jeg tenker på han hele tiden og er blitt utrolig glad i han som menneske. Synes det er skikkelig vondt å tenke på at det ALDRI kommer til å bli oss..

I motsetning til deg Dingle så tror jeg noe folk på jobben har lagt merke til kjemien mellom oss. Dette er ganske nytt. (ca 2 mnd) og vi har ikke hatt noen firmafester enda.. men blikk, samtaler og mye overtid har det blitt..

Vi har begge vært veldig åpne om dette og begger sitter hjemme og har den andre i hodet..

Håpet for meg er at vi kan fungere sammen og beholde det fine vennskapet vi har mellom oss. Men det er gnisten jeg er "redd" for og har dårlig samvittighet for...

[Gjest Ringle]

Svaret over var liksom fra meg da og ikke Dingle... (det gikk litt rundt her...)

[Gjest isammebåt]

hei på deg.

Føler med deg siden jeg har (hatt) det samme måten. Men jeg er fri og han er opptatt.

Vi begynte som venner og gode kollegaer. Etterhvert som vi ble kjent utviklet det seg en intens spenning mellom oss. Vi søkte til hverandre hele tiden. Alle anledninger vi hadde satt vi tett sammen og pratet.

Temaboksen var uuttømmelig. Han er en diamant, den beste mannen jeg noensinne har blitt kjent med, men jeg får han nok aldri. :cry:

Kollegaene våre begynte etterhvert med ganske spydige kommentarer til vennskapet vårt. Det ble en unaturlig og stressende situasjon for oss begge. Det er ikke lett "å lure seg bort" på en arbeidsplass.

Resultatet ble at vi ble enige om å gi opp vennskapet . Belastningen ble for stor for oss . Nå er hele arbeisdsituasjonen blitt vanskelig. Jeg er trist og gruer meg til å gå på jobb. Lurer på å slutte.

Vet ikke hva jeg skal råde deg til, men ikke la det gå får langt hvis du ikke vil noe mer med han. det blir fryktelig vanskelig senere, når dere skal fungere som vanlige kollegaer..

Lykke til og tenk over hva du egentlig vil.

[Gjest Ringle]

Uff. Dette er vanskelig.

Jeg har hvertfall veldig dårlig samvittighet.

Kommer ting noen gang til å bli som før???

[Gjest Anonymous]

Ha ikke dårlig samvittighet, dette er en del av livet! :blunke:

Trøst deg med at din mann også ganske sikkert har samme type svermeri for en eller annen kvinne der ute!!!!!!!!!!!!!!!!

Realitetene tilsier at det skulle være veldig sannsynlig!

Så bare nyt deres "utvalgte" på hver deres kant! Livet er for kort til å kastes bort på unødige bekymringer...................

[Gjest Ringle]

Takk du siste gjest. Det var kanskje dette jeg ville høre.. hehe

Og jeg håper faktisk mannen min opplever/kommer til å oppleve det samme, for det er jo en utrolig følelse faktisk..

Skal prøve å ikke kaste bort livet på unødige bekymringer, og heller nyte det!!

Jeg la merke til "sitatene" til et par av dere som har gitt meg råd:

En skal ikke angre på det en har gjort

- men på det en ikke har gjort

Nyt livet - i morgen kan det være for sent

Kanskje det er noe til ettertanke...