Går her og venter.....

[Gjest Anonymous]

Ja, nå går jeg her og venter. Har termin den 16. april og venter mitt første barn. "Alle" har fortalt meg at førstegangsfødende ofte må vente å gå opp til 14 dager over tiden, likevel venter jeg at noe skal skje hver dag jeg våkner. Føler at jeg er ferdig med å være gravid nå, og at denne tiden frem til fødselen bare er et tomrom hvor ingenting skjer. Har hatt et flott svangerskap uten plager av noen sort. Har vært litt trøtt og begynner å få litt vondt i ryggen, men det er da ingenting i forhold til mange andre. Likevel begynner jeg å bli utålmodig. Jeg kan ikke kjøpe meg mer mammaklær siden jeg selv tror jeg venter hver en dag. Jeg begynner å bli passe lei av klærene som jeg har gått i de siste månedene nå. Jeg kan jo heller ikke kjøpe klær til etterpå for jeg vet jo ikke hvilken form og størrelse jeg har da... Har begynt å gjøre klar til hagesesongen: Plantet de frøene som må plantes inne, gjort klar krukker, ryddet litt i hagen, planlagt hvordan bedene skal være i år. Det er synd jeg ikke kan plante noen planter ut enda for jeg slipper opp for ideer for å få tiden til å gå. Gjør rent med gjevne/ugjevne mellomrom, men kan ikke holde på med det heller hele tiden siden det ikke er noen lidenskap hos meg. Har hørt at noen blir helt besatt av å gjøre rent, og hadde håpet jeg skulle bli bitt av basillen, men nei..Jeg har lest bøker, prøver å være sosial, men forrige uke var alle på påskeferie og nå er de på jobb. Kjeder meg noe helt vanvittig. Vet det er mye annet jeg skulle ha gjort: Besøkt besteforeldre (finnes grenser for hvor lenge en kan sitte der),; trimmet litt mer, ihvertfall gått tur, men liker best å gjøre det sammen med andre,; er student så jeg kunne jo lest men jeg er helt ukonsentrert,; handle, men det finnes grenser for det og uheldigvis...

Hva skal jeg gjøre nå??? Blir sprø av å bare gå her og vente. Jeg er blitt mer utålmodig og rastløs enn jeg noengang har vært. Er dette vanlig?

Dette kan kanskje virke som et litt klagete brev, men det er ikke meningen. Dette er kun en stemningsrapport fra en frustrert høygravid i Stavanger som lurer på om denne mentale tilstanden er vanlig.

Klem fra Monica

[Monica]

Obs! Ble anonymt dette innlegget. Det var ikke meningen. Er logget på, hvorfor kom ikke profilen min med?

[Gjest Anonymous]

Hei frustrert høygravid!! Jeg håper at det er min tur å gå som deg neste år på denne tiden..

Så jeg venter og - på å kunne bli gravid. Har et barn fra før, og vet hvor pyton det er å bare vente, vente, vente...

For et par uker siden tok jeg på et sengetrekk som var strøket. For 6 år siden! Jeg strøk sengetøy som en gal - hadde liksom alt så utrolig klart.

Men prøv å gled deg. Du kommer snart til å lengte tilbake til freden og roen. Som om det er noen trøst for deg, nå...

[Ulla]

Hei Monica!

Om en måned er det min tur til å gå slik å vente. Nå går jeg halve dager på jobben og etter det så er det alltids noe å "pusle" med i huset. Det er absolutt ikke sikkert du går over tiden. Moren min fikk både meg og søsteren min en dag før termin. Sov mye og kos deg! Ta ansiktsmaske, ett bad, hårkur og slapp av. Hva med en frisørtime? Eller noe annet dill? Jeg har under hele svangerskapet unnet meg litt utenom det vanlige. Ikke har jeg brukt mye penger på klær og ikke har jeg vært ute på byen heller... så derfor kan jeg bruke kronene på noe annet.

Stå på!

12