::Holdninger::

[Gjest Minnie Emmerdale]

Jeg tror det er på tide med en liten oppklring i dette med Milla & Barn. Jeg er nemlig ikke anti-barn selv om jeg ikke kan få mine egne. Jeg passer barn jevnlig og har også hjulpet venninner med sine nyfødte og mestrer ting som bading, bleieskift, mating, raping, vanlig stell og temperaturmåling uten problemer. En baby skremmer ikke meg!

Det jeg er imot er uansvarlige jenter som bruker en graviditet som en unnskyldning for å droppe ut av studier/slutte å jobbe eller tror at en baby vil kunne redde ett allerede skrantende forhold. Jeg er også imot at svært unge jenter får barn, jeg har en min. grense på 25 år. Dette er fordi jeg personlig er en sterk forkjemper for jenters rett til utdannelse og en god jobb.

Og det er altfor mange flinke jenter med en lysende framtid som blir gravide og ender opp som ulykkelige småbarnsmødre med en far som går lei av både henne og ungen innen 1 år.

Jeg synes også det er urovekkende at så mange på forumet lever etter følgende regel:

Det er ikke så nøye om jeg blir gravid

- tar dere virkelig så lett på det å bli gravid? Og hvorfor er det noen som klikker når noen spør om barnefarens reaksjon?

Milla

[Gjest Anonymous]

Betryggende å vite at min førstegangsgraverte samboer på 29 er innenfor det akseptable, da...

Men jeg har "litt" problem med å sette en nedre grense for hva som er "akseptabel" alder å få barn i... Folk er gruoppvekkende forskjellige, og det er faktisk ikke alle som ønsker seg høyere/lengre/bredere utdannelse med påfølgende ansvarsfull jobb. Søsteren min fikk sin første gutt (her mener jeg altså sønn...) da hun var nitten og sin andre da hun var 22. I dag er hun 36, nevøene mine er 17 og 14 og søsteren min har både jobbet og tatt utdanning og i det hele tatt hatt det strålende hele veien. Gift med samme mann har hun også vært...

Hun og jeg har med andre ord gjort helt ulike valg, men betyr dét at en av oss har valgt feil? Jeg synes ikke det - vi har gjort de valgene som er riktige for OSS.

[lillen]

Hun og jeg har med andre ord gjort helt ulike valg, men betyr dét at en av oss har valgt feil? Jeg synes ikke det - vi har gjort de valgene som er riktige for OSS.

Trenger man si mer? :D

[Kristian (71)]

Flott innlegg Trøffel......

Jeg er også imot at svært unge jenter får barn' date=' jeg har en min. grense på 25 år. Dette er fordi jeg personlig er en sterk forkjemper for jenters rett til utdannelse og en god jobb. [/quote']

Aksepterer at du har et slikt syn og en slik aldersgrense. Men jenters rett til en god utdannelse og god jobb er vel ikke ensbetydende med at alle jenter må ta en langvarig utdannelse og få en "best" mulig jobb? Det er vel muligheten til det som er det viktige her.

Det tror jeg har med måten du stiller spørsmålene på Milla, du får dette spørsmålet "nesten" alltid til å virke som om du mistenker jenta for å ha lurt gutten. Dette skjer ja, og er definitivt feil, men det er ikke slik i ethvert tilfelle.

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Hvor gammel er man når man er ferdig med videregående i dag? 18-19. Så tar man utdannelse - mange høyskoleutdannelser er treårige, da er man ferdig m. utdannelsen som 22/23 åring. Eller man tar en videregående linje som er yrkesfaglig og da er man faktisk ferdig utdannet som 19-åring.

Mao: en kan godt ha vært flere år i arbeidslivet før man blir 25. Det er dermed ikke ensbetydende med at jenter som blir gravide før de er 25 ikke har utdannelse og ikke evner å forsørge barna sine.

Det finnes mange livsløp, og hvordan skal jeg eller noen andre heve oss opp og si at "MITT valg, MITT livsløp, MIN måte å gjøre ting på/leve livet på er DEN ENESTE RETTE, og alle som ikke skjønner det er dumme". Jeg forstår ikke en slik holdning.....

forøvrig syns jeg Trøffelhelten hadde et veldig godt innlegg!

[Gjest Lottemor]

Milla du kan vel ikke på pakke andre dine meninger om hvordan du mener at ting skal være eller hvor gammel noen skal være før de får barn.

At man skal ha utdannelse og skal ha jobbet og ha vært sammen med samme mann i ørten år før man skaper en familie.

Alle er forskjellige alle har sine verdier og meneinger om dette temaet.

La no oss andre få tro og mene hva vi vil,det er jo ingen fasit svar,og hoved spørsmålet bør jo være om barnet mindt opp i det hele har det bra.

Det finne mange i en alder under 25 år som sikkert er mye bedre oppdragere enn de over 25 år og omvendt.

Tror du virkelig at noen om har et forhold og blir gravide vill at de og deres partner skal gå i fra hverandre etter et at de har startet en familie?

Det er ingen som kan gi garantier for i morgen dagen og man vet aldrig hva som skjer og hvordan ting utarter seg.

Er heller ingen gananti at et par i slutten av 20 årene som har hatt et relativt stabilt forhold i 5-6 år skal holde sammen etter de har fått et barn,på lik linje som at det er ingen ganranti for at et par i begynnelsen av 20 årene skal holde sammen etter de har startet en familie.

De fleste vet at det å skaffe et barn er ikke det samme som å skaffe en hund eller katt og selv om det for deg virker som at de tar lett på det forde at de gjerne bagitaliserer hverdagen med et eventuellt barn så kan det hende at de gjør dette for å holde motet oppe for å overbevise seg selv om at de er bra nokk og vil takle hverdagen,utdannelse og familielivet.

Milla la andre få ta sitt valg,og om du mener at de gjør det gale valget så tenk heller at det ikke er deg og ikke ditt og legge ikke nesen oppi.

Vær glad for at du gjør det som er rett for deg og dine og la andre ta valget om de gjør det rette for seg og sine.

[Gjest salma]

Skjønner ikke helt den nedre grensen på 25 år, Milla. Jeg fødte da jeg var nesten 19. Vi har det veldig fint, vi, og jeg er ferdig med studiene til våren. Da har jeg tatt høyere utdanning samtidig som jeg har tatt meg av den lille. Skjønner ikke problemet....

[Pearl]

Jeg synes det er flott at du har satt dine egne kriterier for det å få barn, men for all del, dette trenger vel ikke å gjelde alle.

Det som er så greit er at vi har valgfrihet i dette landet, så om manønsker seg mer enn et barn, får barn når man er 19 år eller droppe ut av skolen, er vel ens eget valg.

Jeg er enig med deg om at de som ønsker seg en god utdannelse og påfølgende god jobb, skal få mulighet for det. Men et barn hindrer oss ikke i å oppfølge drømmer. Man modnes faktisk veldig av det å bli mor eller far og det kan komme oss tilgode ved utdannelse og jobb.

Det viktigste som medmenneske er å vise respekt, mener jeg. Og det vil si at man overlater til hver enkel hva som er best for dem og respekterer de valgene de tar. Jeg forventer faktisk den samme respekt tilbake uansett om jeg velger å få barn tidlig, er overvektig, hadde vært arbeidsledig, bruker briller, bodd på hybel eller ikke kan lage mat.

Og da forventes det at man respekterer andres meninger, selv om en er uenig. Flott at dere som er over 25 år, har god utdannelse og god jobb, et flott hjem, er gift med drømme mannen, reiser på eksotiske ferier hvert år, og er verdens lykkeligste, har oppnådd drømmene deres. Men for meg høres det ut som et glansbilde, og de bli desverre fort ødelagt.

Mitt råd er: Ønsker man seg barn, få dem før den biologiske klokken begynner å tikke, ikke vent på at den siste biten i puslespillet skal falle på plass.

Lykke til alle sammen.

[Lula]

Det jeg er imot er uansvarlige jenter som bruker en graviditet som en unnskyldning for å droppe ut av studier/slutte å jobbe eller tror at en baby vil kunne redde ett allerede skrantende forhold.

Dette er jeg også i mot, men jeg tror de aller fleste som får barn ikke gjør det av overnevnte grunner. Noen er selvsagt uansvarlige, men jeg tror ikke at disse er overrepresentert på KG. Det er ihvertfall ikke mitt inntrykk.

Jeg synes også det er urovekkende at så mange på forumet lever etter følgende regel:

Det er ikke så nøye om jeg blir gravid

Jeg tror ikke at så mange av KG´s brukere lever etter denne regelen. Jeg opplever oftere at noen blir tillagt denne typen holdninger, enn at de nødvendigvis hevder dem selv.

JA, noen får barn på et tidspunkt som ikke er ideelt. Noen få gjør dette av helt feil årsaker. Men for de aller fleste er det ikke slik. De har blitt gravide, og hvis de velger å bære frem barnet, så tar de også fullt og helt ansvar for det.

Jeg synes det er rimelig arrogant å dømme alle som får barn på et "uegnet" tidspunkt. Alle som havner i den situasjonen blir ikke slitne alenemødre som går på trygd eller jobber på KIWI (sorry til alle som jobber på kiwi. Ikke vondt ment). De fleste klarer seg fint, og tar godt vare på både seg selv og barna.

Jeg er helt enig i at man bør vente med å få barn til man er klar for det på alle vis. Men det hender jo at ikke ting går som man har planlagt.

Det handler mer om foreldrenes holdninger til den situasjonen de er kommet i, enn om man har gjort ferdig utdannelsen eller ikke.

Jeg har selv studert sammen med mange småbarnsforeldre, og de har da klart seg utmerket. Samtidig kjenner jeg andre "voksen" mennesker med utdannelse som ikke akkurat skulle hatt noen premie for hvordan de opptrer.

[Gjest sexysadie]

Mye godt enig i d Milla skriver.

Mange tenåringsjenter bruker graviditet/barn som en ingangsport til voksenverdenen og d er til tider patetisk.

[jordbær]

Mange tenåringsjenter bruker graviditet/barn som en ingangsport til voksenverdenen og d er til tider patetisk.

Kan du utdype den påstanden litt? Jeg forstår ikke helt hva du mener...

[Gjest sexysadie]

Har du ikke fulgt med på debatten d siste døgnet?

[Trebarnsmor]

Jeg synes ikke det er en aldersgrense på det å få barn utenom at jeg mener unge som ikke er klare,burde ikke få barn.

Jeg selv var 20 år og sto med det store valget foran meg.Jeg valgte å Få barn og jeg har ikke angret en dag.Jeg har hatt lyst på barn siden jeg var 17 år.Men jeg innså at det var altfor ungt og ting var ikke stabilt og slik det burde være når man bestemmer seg å få barn.

Jeg venter nr3 med samme barnefaren som jentene mine har.Det er noe jeg reagrer på,det at jenter får en haug med unger med forskjellige fedre og ender opp alene.Man må ha et stabilt forhold til barnefaren.Kan IKKE bruke graviditeten som en redning.På ingen måter.Jeg grøsser av tanken.Går han ikke enda,så går han garantert etter en stund.Det er bare snakk om utsettelse.Kommer ikke til å vare i lengden.

Jeg synes det å få barn krever masse planlegging og modenhet.Mentalt,ikke bare når det gjelder alder.

Noen blir jo aldri mentalt voksne.......synes jeg.

Det er ikke en LEK å få barn.Det er så mange som lever i en rosa sky og tror alt er så søtt og flott som i filmene vi ser på tv.

Men det er så mye annet enn det.Man må være klare å takle sykdommer,gråting og trassalderen.Man kan ikke bare kaste seg inn i noe man ikke vet noen ting om og tror at ungen vil sitte der å gjøre alt du sier og aldri blir syke.

Det krever god planlegging på alle områder......babyer er ikke babyer hele livet.De vokser opp og krever sitt.Det er trist at mange ikke ser dette.Og at de kaster seg inn i noe helt ukjent noe.

Å få unger er faktisk dønn alvorlig "prosjekt"........de er ikke dukker man kan legge til siden når man er lei.Kjærlighet,stabilitet,rutiner,oppmerksomhet og omsorg er det de trenger.I tillegg til sosialt nettverk med andre enn bare mamma`en.

Det er mye jeg skulle skrevet her,men dere forstår sikkert hva jeg mener.

Jeg mener man må være voksen i hodet først og fremst.Det er my man må takle når man blir foreldre.Ellers...lykke til!

[Gjest Anonymous]

Kan du utdype den påstanden litt? Jeg forstår ikke helt hva du mener...

Gode jordbær - jeg tror ikke du egentlig vil ha dette utdypet når det kommer til stykket - det er produsert en haug med slettede og uslettede tråder om dette den siste tiden, og trådene har det felles at de utarter til personhets av masseødeleggende karakter... :evil:

[Gjest salma]

Mye godt enig i d Milla skriver.

Mange tenåringsjenter bruker graviditet/barn som en ingangsport til voksenverdenen og d er til tider patetisk.

Man er vel ikke tenåring som 25-åring? Hvorfor skal man ha en slik nedre grense? Er ikke personlig modning sterkt individuelt? Og stemmer det ikke at vi har MANGE ressurssterke kvinner som både håndterer utdannelse og jobb sammen med barn?

Syns det er flott at Milla har reflektert over kriterier hun har satt for seg selv. Syns også det er tilsvarende tragisk når vi som ikke har fulgt dette mønsteret blir dømt, selv om vi har greid oss fint med de valg vi har tatt.

[Gjest Tristessa]

Aaaamen, min kjære Milla!

[Gjest Eowyn i.i.]

Det tror jeg har med måten du stiller spørsmålene på Milla, du får dette spørsmålet "nesten" alltid til å virke som om du mistenker jenta for å ha lurt gutten. Dette skjer ja, og er definitivt feil, men det er ikke slik i ethvert tilfelle.

Nemlig!!!!!

Du spør på en så frekk måte, og anklaget meg f.eks. for å kjøre et sololøp!! Noe som ikke er sant i det hele tatt! Jeg og barnefaren har det helt supert sammen, begge jobber og tjener penger...

Ja, det virker av og til som det er DU som er misunnelig, du som anklager alle andre for å være misunnelig på deg!!!

At jeg er 22 år har ingenting å si om jeg blir en god mor eller ikke. Jeg kommer dessuten til å fullføre min utdannelse selv om jeg er gravid, det blir ikke noe problem. Så å skjære alle gravide, unge studenter under en kam kan du bare glemme med engang!!

Få deg et liv i stedet for å rakke ned på oss unge mødre!!!!

[aline]

mulig det er dumt, mulig det er patetisk, og kanskje de kommer til å angre på det når de blir eldre, men uansett så er det DERES VALG!!

At noen lever for barn og familie er helt i orden synes jeg, så lenge både de og barna har det bra, og de står for og er fornøyde med det valget de har tatt.

Det er som andre allerede har nevnt, fullt mulig å gjøre noe med sin egen situasjon dersom man fikk barn tidlig, og som voksen savner bedre utdannelse og annerledes yrkesvalg, da kan man faktisk ta det som voksen, det er MANGE som gjør det!

At man setter grenser og regler for seg selv, og at man kan forsøke å si fra at dette mener jeg! synes jeg er helt greit, men dersom man rakker ned på andre, kaller dem patetiske, dumme og naive fordi deres liv dreier seg om andre ting og andre verdier en ens egne, da er man bare en skikkelig besserwisser som kommer til å le av seg selv når man selv faktisk blir voksen og lærer seg hva respekt for andre mennesker innebærer!! (og nei, jeg sikter ikke til noen spesiell her, men DET er min mening!)

[Mathias]

ingangsport til voksenverdenen .

Jeg forstår ikke hva dette innebærer jeg!... Hva mener du?

Forøvrig har vel kvinner BEDRE tid til barn under utdannelse enn etter utdannelse? Man MÅ på jobb, men studier kan man flekse veldig på...

Forstår heller ikke at noen er IMOT at andre tar valg som angår dem.... Skal man forby myndige menneker å få barn fodi det KAN skje at far og mor skiller lag?...

Synes ingen har rett til å stille folk (man ikke kjenner) til rette for sine egne, personlige valg som dette.

[jordbær]

Gode jordbær - jeg tror ikke du egentlig vil ha dette utdypet når det kommer til stykket - det er produsert en haug med slettede og uslettede tråder om dette den siste tiden, og trådene har det felles at de utarter til personhets av masseødeleggende karakter... :evil:

Svar til SS og Tøffelhelten:

Nei.. Har ikke fulgt så mye med.. Får aldri med meg NOEN innlegg før de blir slettet jeg.. :cry:

(Jordbær går glipp av alt actionet på KG.. Dessuten er jeg ganske distré og presenil... Hvis debatten var under skråblikk og generaliseringer har jeg ikke lest den fordi ejg aldri følger med der uansett..)

Men ok.. Jeg trekker tilbake spørsmålet mitt i frykt for å skape uro her igjen:)