Hvordan lære baby å finne roen?

[Arwen]

Synes jeg har prøvd alle triks i boka, men kan jo være jeg har glemt noe.

Ca 50% av gangene vi legger Maja er det krise. Hun gråter og gråter og skriker høyere og høyere. Hun skal lære seg og sovne i egen seng nå så vi står ved siden av og klapper og koser. Har kosekluter i senga. Prøver å gå ut slik at hun kan roe seg alene (det fungerer innimellom) men noen ganger sovner hun ikke. Hun ligger gjerne opp mot en time i senga og er skikkelig trøtt men finner ikke roen. Ser bena går som propeller og hun virker stresset.

Hvor lenge skal man egentlig la de ligge å gråte? Sist jeg var på helsestasjonen fikk jeg beskjed om at hun sovner jo til slutt... men jeg synes ikke det er ok at hun skal ligge så lenge å gråte.

Hva gjør/gjorde dere andre?

Endret 30. august 2007 av Arwen

[Nicky B]

Her er det sikkert like mange fremgansmåter som det er mødre.

Frøkna hadde perioder når hun rett og slett var overtrøtt og fikk ikke sove pga det. Jeg holdt øyelokkene hennes forsiktig igjen eller holdt over øynene slik at det ble mørkt og at hun skulle kjenne hvor godt det var å lukke øynene. Det tok aldri lang tid før hun sovnet da.

Eneste "ulempen" er at hun fortsatt vil jeg skal holde over panna/øynene når hun legger seg om kvelden. Og nå er hun 2,5 år.

Jeg syns heller ikke det var ok å bare la henne ligge å gråte. Stressende for meg og stressende for henne.

[Snutus]

Vi prøvde å la snuppa skrike seg i søvn, men det fungerte bare av og til. Ofte skrek hun seg mer og mer opp og det ble vanskeligere å sove. Det som funket for oss var å gå inn hver gang hun skrek slik at hun fikk se oss. Vi snakket rolig til henne og gikk deretter ut. De første kveldene måtte vi gå inn mange ganger, men det avtok fort. Nå legger vi henne rett ned, synger en sang og går ut. Det virket som om hun bare måtte forsikre seg om at vi fortsatt var der.

[Arwen]

Her gråter hun like ille selv om jeg står ved siden av senga og stryker og koser på henne. Hun er utslitt og jeg kommer til å ta henne opp igjen nå snart (prøver å legge henne nå) men det føles som om jeg har tapt hver gang jeg gjør det.

Hun gråter med øynene igjen så det får jeg ikke prøvd.

Endret 30. august 2007 av Arwen

[Nicky B]

Her gråter hun like ille selv om jeg står ved siden av senga og stryker og koser på henne. Hun er utslitt og jeg kommer til å ta henne opp igjen nå snart (prøver å legge henne nå) men det føles som om jeg har tapt hver gang jeg gjør det.

Hun gråter med øynene igjen så det får jeg ikke prøvd.

Hun er jo så lita enda da, bare 5 måneder. Jeg hadde tatt henne opp og roet henne i armene hvis det funker bedre. Eventuelt trillet en tur. (Det var en periode vi hadde trilleturer et par netter ved 01 tida...)

Dette med søvn er en komplisert affære, jeg tror ikke hun blir bortskjemt og får uvaner bare fordi du tar henne opp nå. Min erfaring er at det går seg til etterhvert uansett.

Selv om alle anbefaler gode rutiner fra starten av, så erfarte jeg at frøkna kjørte sitt eget løp til hun var rundt 6-7 måneder. Da var det nesten som å skru på en bryter og det var lettere å legge henne og å få henne til å sovne av seg selv.

(De fleste eksperter er jo også enig i at rutiner før 3 måneder kan man bare glemme, så det er jo ikke utenkelig (for meg hvertfall) at den perioden kanskje er lengre for noen barn.)

Det viktigste er at du følger magefølelsen din og gjør det du føler er rett for ditt barn og deg. Blås i hva alle helsesøstre mener. Du er den beste mamman for barnet ditt.

[Kipa]

vi har ganske like snupper..de kan gjerne si at de sovner jo til slutt, men min skriker seg bort om vi ikke gjør noe, om hun først har bestemt seg for å skrike. Så når jeg da tar henne opp er det hiving etter pusten og i det hele tatt..sånn vil jeg ikke ha det!

Vi har bært og byssa henne fram til for tre uker siden. Det som funker her er å dunke henne forsiktig, men bestemt på rompa..med knytta neve ( det står faktisk som råd i endel bøker..) og være rolig selv. so ro lillemann funker noen ganger...Eller stryke på ryggen/ magen avh av hvordan hun ligger, i samme sirkel gang på gang på gang....

som en annen sier, plutselig er hun klar for dette. Helena har heller ikke vært klar før nå. Nå kan det også hende..(to ganger denne uka!!) at hun sovner av seg selv når jeg går ut.

LYkke til!

[Arwen]

Får vel bare føle på magefølelsen min. Problemet er bare at hun ikke sovner hos meg heller, det er jo alt for mye spennende å se på ute i verden. Hun sover godt i vogna da, så får vel trille litt mer fremover. Er jo en fin måte å øve seg på å sove alene det.

[Kipa]

kan også hende det hjelper å legge henne før..vi legger Helena ved halv ni, før drøyde vi til etter ni, men dette funker bedre.

[Dråpe]

Gutten min hadde en sånn periode for en tid tilbake, men han var nok et par måneder eldre enn jenta di. Jeg har hele tiden vært veldig konsekvent på ikke å ta han opp av senga etter at han har lagt seg. Gjorde det heller ikke da, men satt meg i en stol på rommet hans, et stykke unna senga og bare satt der. Uansett om han skrek, turna rundt eller prøvde å få oppmerksomhet fra meg, så gjorde jeg ikke annet enn å sitte der og se på han. Gikk ikke ut fra rommet før han hadde sovna. Etter noen kvelder sovna han stadig kjappere, og til slutt lot jeg være å sette meg i det hele tatt, bare sa god natt og gikk ut - og da roa han seg likevel.

Men ting som fungerer for noen trenger jo ikke fungere for andre.

Jeg er i hvertfall overbevist om at det lønner seg å være konsekvent når det gjelder legging, og det har jo fungert hos oss da. Legging skal ikke være leketid, kosetid, spisetid o.l - når man legger seg skal man sove. Jeg tror at om barnet skjønner at det nytter å skrike og gråte, så fortsetter det med det.

Våre leggerutiner går som følgende, og strekker seg over en halvtime ca:

Grøt.

Stell, bleie og pysj.

"Kosestund" med sang, kos, prat og amming i stille, mørkt rom.

Legging.

Heldigvis har jo disse små endrende vaner, så plutselig en kveld kommer det ganske sikkert til å gå veldig greit med legginga igjen, Arwen.

[Arwen]

Det er egentlig verst på dagtid hvor jeg ikke har noe voldsomt med rutiner rundt legginga. På kvelden forventer hun det mer siden hun får grøt, bader og så skal sove. Skal prøve metoden din dråpe Den har jeg ikke testet.

[Grooo]

Dråpes metode har fungert så som så her...

Jeg har sittet på rommet hennes en til to timer hver kveld i flere måneder nå, bare er der men "ignorerer" henne når hun roper på meg. Da turner hun rundt, leser i en bok eller ordner med bamsen, eller bare er der. Går jeg hyyyyyyyyler hun.

Noen dager orker jeg ikke sitte der, trenger gjøre noe annet. Da går jeg, lar henne hyle i ti minutter, og går inn igjen. Noen ganger roer hun seg raskere etter en sånn runde, noen ganger sovner hun på de ti minuttene, og noen ganger sovner hun da ikke før over tolv på natta...

Men hvis mannen legger henne, ja da sovner hun stort sett på fem minutter ved at han sitter der og stryker henne på ryggen. Noe som er HELT uaktuelt hvis jeg prøver...

[Arwen]

De er nå bestemte disse barna i stad var det katastrofe å skulle sove, nå sovnet hun uten et knyst i senga si. :klø:

Vi får vel bare prøve oss frem. Tror vi må være mer konsekvente og ikke la henne sovne i senga vår for så å flytte henne.

[Grooo]

M har alltid sovnet greit i vogna si da, vel og merke hvis den står på trappa eller verandaen her. Står vogna andre steder er det vanskeligere, og det å sove i seng på dagtid kan vi glemme.

Der skal vi trene hvis vi ev. får et barn til!

[Susan Sto Helit]

Det er egentlig verst på dagtid hvor jeg ikke har noe voldsomt med rutiner rundt legginga. På kvelden forventer hun det mer siden hun får grøt, bader og så skal sove. Skal prøve metoden din dråpe Den har jeg ikke testet.

Vi bysser fortsatt lillegutten i søvn på dagen. (Har vogn i stua.)

Har tenkt at så lenge han finner roen selv på kveldstid og det ikke er noe problem å legge han da, så vil problemet bli borte før eller siden alikevel.

[Arwen]

Jeg synes det er viktig at de ikke trenger å bysses på dagtid også jeg da. Mye for å gjøre det enklere for eventueller barnevakter.

[Yrjenia]

Syns det er viktigere å høre på barnets behover, enn å sikre egen fritid og mulighet for barnevakter.

Barnets behover er der av en grunn, barn er ikke dumme og skriker uten mening.

Instinktivt er det helt unaturlig for en baby å være alene. Før i tiden kunne det bety den sikre død.

Mennesker har kanskje forandret livstil, men vi er like inni.

Lytt til barnets signaler.

De er viktigere enn alt annet.

[Dråpe]

Jeg tror ikke det er nødvendig å bysse babyer - de legger seg til vaner akkurat som vi voksne, og det er ikke skadelig for dem å ikke bli byssa i søvn så lenge de er trygge, blir kosa med og tatt vare på ellers. Man kan velge å bysse dem, det må man jo gjerne gjøre, men å si at det er barnets behov tror jeg ikke medfører riktighet. Men at barnet blir avhengig av det om man starter, det tror jeg nok.

Barn skriker i utgangspunktet ikke uten årsak - men de kan lære seg til å skrike uten årsak om de får oppmerksomhet for det. Alt de ønsker er jo oppmerksomhet, og det ønsker de 24-7 om de får muligheten. Om man ikke er bevisst på å sette grenser for barna fra de er helt små kan man ende opp med å hele tiden måtte føye seg barnets ulike behov, og det medfører til slutt en uholdbar situasjon for både barn og voksen. Jo, barnets behov er veldig, veldig viktig - men det er fornuftig å skille på nødvendige og unødvendige behov mener jeg. Og det er også forskjellige måter å føye barnets behov på.

[Arwen]

Enig med deg dråpe. Jeg er helt sikker på at hun gråter fordi hun helst vil ligge inntil meg å sove, men hun må bare lære at det kan hun ikke alltid få lov til. Den eneste måten å lære henne det på tror jeg er å legge henne i egen seng og tvinge henne til å sove der.

Jeg så dokumentaren om at barnehjemsbarn i Kina (?) døde fordi de ikke fikk noen fysisk kontakt, men det er langt fra det og til at jeg lar babyen min ligge å gråte litt i senga. Hun blir da kost med og tatt på hele resten av dagen.

[Yrjenia]

Jeg tror ikke det er nødvendig å bysse babyer - de legger seg til vaner akkurat som vi voksne, og det er ikke skadelig for dem å ikke bli byssa i søvn så lenge de er trygge, blir kosa med og tatt vare på ellers. Man kan velge å bysse dem, det må man jo gjerne gjøre, men å si at det er barnets behov tror jeg ikke medfører riktighet. Men at barnet blir avhengig av det om man starter, det tror jeg nok.

Barn skriker i utgangspunktet ikke uten årsak - men de kan lære seg til å skrike uten årsak om de får oppmerksomhet for det. Alt de ønsker er jo oppmerksomhet, og det ønsker de 24-7 om de får muligheten. Om man ikke er bevisst på å sette grenser for barna fra de er helt små kan man ende opp med å hele tiden måtte føye seg barnets ulike behov, og det medfører til slutt en uholdbar situasjon for både barn og voksen. Jo, barnets behov er veldig, veldig viktig - men det er fornuftig å skille på nødvendige og unødvendige behov mener jeg. Og det er også forskjellige måter å føye barnets behov på.

Der der er en sterk undervurdering av hvordan mennesket fungerer. Det finnes ikke noe som heter unødvendig behov.

Barn og mor/far er skapt for å kunne sammarbeide optimalt. Barnet er i stand til å vise sine behover igjennom feks gråt. Foreldrenes rolle er å innfri barnets behov for at det hele tiden skal være trygg og ivaretatt.

Det er ikke opp til foreldrene å avgjøre hva som gjør barnet trygt. Det er det barnet som viser foreldrene.

Om foreldrene legge barnet i egen seng og mener det er trygt, er det nå så. Det kommer ingen løver i senga.

Men for en baby kan det oppleves utrygt. Det blir et kjempesvik da om ikke foreldrene responderer på barnets signal.

Barnets behover avtar etter hvert som barnet vokser til og får etablert sin egen selvfølelse.

En unge på fire fem år har ikke lenger behov for å bli bysset, båret, osv osv.

Alt går av seg selv, man trenger ikke sloss mot barnet. Om man gjør det er det i såfall for egen vinning til feks fritid.

Om man ikke responderer på babyens signaler gjentatt ganger vil barnet gå fra fortvilelse, desperasjon, panikk, og til slutt gi opp.

Det er en overlevelsesmekaninsme å gi opp. Det som skjer da er at barnet mister kontakten med sine følelser. Barnet kommer da til å slutte å kjempe for å bli hørt. Barnet kommer da til å sove i engen seng uten å gråte. Kanskje, om foreldrene er heldige, tar hun opp kampen igjen, og protesterer. Det er et veldig bra tegn, men oftest blir de avist en gang til.

Det er mange mange mennsker som lever i vårt samfunn uten noe særlig kontakt med egne følelser.

Et STORT antall av Norges befolking lider av angst og deprisjoner. Et STORT antall barn i norge har alvorlige psykiske problemer. Og enda flere har mindre alvorlige, men tydelige psykiske problemer.

Alt kommer ikke av å utsette barna for skrikekur. Men det er en usedvanlig dårlig start på livet.

Det er et meget alvorlig svik, og jeg kan bare ikke fatte at det fortsatt praktiseres slike metoder den dag i dag!

[Gjest Gjest]

Enig med deg dråpe. Jeg er helt sikker på at hun gråter fordi hun helst vil ligge inntil meg å sove, men hun må bare lære at det kan hun ikke alltid få lov til. Den eneste måten å lære henne det på tror jeg er å legge henne i egen seng og tvinge henne til å sove der.

Jeg så dokumentaren om at barnehjemsbarn i Kina (?) døde fordi de ikke fikk noen fysisk kontakt, men det er langt fra det og til at jeg lar babyen min ligge å gråte litt i senga. Hun blir da kost med og tatt på hele resten av dagen.

Men kjære vene,ungen er jo 5 mnd.Hvorfor kan hun ikke få lov til å ligge inntil mammaen sin å sove?Hun blir ikke bortskjemt av det.Jeg ligger ved siden av min lille på 6 mnd til han sovner(tar max 5 minutter) og da sover han fort 3 timer før jeg trenger å gå inn til han igjen.Enkelt og greit,og helt uten skriking.

Broren hans på 2 år gjorde jeg det samme med da han var mindre,han sovner nå av seg selv og sover hele natta gjennom.Ingen skriking der heller.