Noen her som har blitt kvitt kjønnsvorter?

[Gjest Gjest]

Har hatt kjønnsvorter en tid nå. Har forsøkt Wartec krem, uten resultat. Hvilken behandlingsform brukte du? Tok det lang tid? Setter utrolig pris på erfaringer fra andre. Har lest masse på nettet, men finner nesten bare fakta, ikke erfaringer. Begynner særiøst å bli deprimert av å ha disse vortene..

[aline]

gå til lege/gynekolog/hudlege!

Jeg hadde dette en gang for mange mange mange år siden, gikk til hudspesialist som frøs bort vortene, de ble da borte på kort tid og jeg har, bank i bordet, aldri fått dem igjen. (hittil ihvertfall, banker enda mer i bordet)

[Gjest Gjest]

Takk for svar Tror du en gynekolog kan fryse de bort? Må man gå dit for gjentatte behandlinger?

[aline]

Takk for svar Tror du en gynekolog kan fryse de bort? Må man gå dit for gjentatte behandlinger?

det vet jeg faktisk ikke, du må vel uansett innom fastlegen først, så hør med legen, så vet helt sikkert h*n hvem som kan hjelpe deg best.

Jeg var inne til flere behandlinger, husker ikke helt hvor mange, det er lenge siden, men kan ikke huske at det tok veldig lang tid.

[Bokormen]

Jeg hadde kjønnsvorte (merkelig nok bare en!) for ca 6 år siden. Dro til gynekologen min som penslet med et eller annet (husker selvsagt ikke hva dette var...) og etter dette forsvant den av seg selv. Har aldri hatt noen igjen.

Husk at kjønnsvorter smitter svært lett, bare ved berøring, og at noen varianter av kjønnsvorteviruset kan gi økte sjanser for livmorhalskreft! Det er derfor viktig å bli behandlet for disse hos lege for å unngå videre smitte, samt få tatt jevnlige celleprøver (noe som anbefales for alle kvinner over 25)

[Gjest Gjest]

Finnes det noe man kan gjøre selv for å bli kvitt de? Klippe de av f.eks?

Hilsen N

[Gjest Bøllefrøet]

Finnes det noe man kan gjøre selv for å bli kvitt de? Klippe de av f.eks?

Hilsen N

Klippe de av?!

Du må nok til lege/gynekolog.

De går vel bort av seg selv etterhvert som andre vorter, men vil tro dette tar lang tid.

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg hadde kjønnsvorter for en stund siden, var hos gynekolog og fikk noe til å pensle på morgen og kveld, husker ikke helt hva det het, tror det var condyline. Det funket som bare det,forsvant etter et par uker. Verdt å prøve:)

[Gjest Spiderella]

Finnes det noe man kan gjøre selv for å bli kvitt de? Klippe de av f.eks?

Hilsen N

d går d. d er bare vondere

[Bokormen]

d går d. d er bare vondere

Tror desverre det er litt vanskelig å fjerne hele ved å bare klippe eller skjære, du Er en grunn til at man enten fryser bort eller behandler de med pensling, og at legen ikke bare skjærer de bort. Dette holder veldig sjelden!

[aline]

Tror desverre det er litt vanskelig å fjerne hele ved å bare klippe eller skjære, du Er en grunn til at man enten fryser bort eller behandler de med pensling, og at legen ikke bare skjærer de bort. Dette holder veldig sjelden!

nemlig, mener også å ha hørt eller lest at dersom de er såre eller man prøver å knipe de vekk eller slikt, så vil de smitte enda mer og man risikerer å få enda flere, aner ikke om det er sant, men ville aldri i mine villeste fantasier prøvd å fjerne slikt selv.

på lik linje med at jeg aldri ville forsøkt å KLIPPE vekk eller skjære vekk en annen vorte.

for å få det vekk helt, må man jo klippe/skjære i det friske vevet, det KAN ikke være godt å sitte å klippe i seg selv, i frisk, følsom hud.

[Gjest Haaavfrua]

Jeg har brukt Condyline flere ganger med veldig god effekt! Det tar ikke lang tid før vortene er borte, og behandlingen er helt smertefri.

Kjønnsvorter er et lumsk virus, som man aldri får blir helt kvitt. Viruset kan ligge inaktivt i kroppen i årevis, for så å gi utbrudd igjen.

Det er uhyre smittsomt, og er såvidt meg bekjent den aller mest utbredte kjønnssykdommen vi har i dag.

Nye utbrudd etter lang periode med dvale kommer gjerne ved partnerbytte mente min gynekolog, rett og slett fordi man da gjerne har veldig hyppig sex en periode! Så bruk for all del kondom, og informer partner på forhånd! Jeg har hatt viruset i minst 10 år nå, og fikk nytt utbrudd da jeg byttet partner for 8 år siden, vi har vært heldige for såvidt vi har kunnet se har han enda ikke hatt noe utbrudd!

Lykke til med behandlingen, uansett hva du velger!

[Gjest Gjest]

Tusen takk for svar alle sammen! JEG har hvertfall ingen planer om å klippe de bort.. Fy...F, det hørtes virkelig ille ut. Har fått henvisning av lege til Gynekolog, bare ikke turt å ringe ennå. Har helt noia for det greiene her kjenner jeg. Men men, bort må de jo og helst VELDIG snart. Hører gjerne flere erfaringer og altså.

Klem

[Gjest Gjest_Skrulla_*]

Jeg har hatt kjønnsvorter i et par år nå. Første gang jeg så de, fikk jeg fryst bort noen hos legen, samt fjernet resterende med noen behandlinger med wartec og condyline.

Dessverre viser det seg at jeg har de innvending også, og det er altfor vondt å bruke noen av disse penslingene rett på slimhinnene.

Nå er jeg henvist til gynekologisk på Ullevål, så det blir interessant å se hva de sier/gjør der.

Jeg har hørt at man så godt det lar seg gjøre bør holde utbruddene under kontroll, for da bistår man immunsystemet i arbeidet mot viruset. Det var nok ikke så lurt, men et bilde-søk i google, skremte vannet av meg, og heretter kommer jeg til å gjøre alt i min makt for å få, og holde vortene bort. Også er det frykten for den økte kreftfaren, da...

Ja, folkens - beskytt dere! Og opplys gjerne partnere på forhånd, sånn at man har et valg. Det er faktisk ikke nok med kondom, selv om det gjør det noe tryggere.

[Gjest -eline-]

Også er det frykten for den økte kreftfaren, da...

Det er ikke alle kjønnsvortevirus som gir økt kreftfare, men klart, når man har fått kjønnsvorter så bør man sjekke celleforandringer i livmoren hvert år. Jeg har hatt kjønnsvorter i 7-8 år, riktignok så små at selv legen/gynekologen ikke ser de uten å smøre på noe (ikke har mengden økt noe særlig heller), men de er der, helt klart! Siden de er så små så er visst ikke frysing noe alternativ... Har nærmest gitt opp å bli kvitt de, legen mente jeg måtte lære meg å leve med det... *sukk*

Har ikke fått gynekologen min til å se på de siden jeg absolutt ikke har utbrudd hele tiden OG det er lang ventetid for å få time slik at det ikke nødvendigvis klaffer.

[Ce'Nedra]

gå til lege/gynekolog/hudlege!

Jeg hadde dette en gang for mange mange mange år siden, gikk til hudspesialist som frøs bort vortene, de ble da borte på kort tid og jeg har, bank i bordet, aldri fått dem igjen. (hittil ihvertfall, banker enda mer i bordet)

Husk at du er smittebærer selv om du er symptomfri.

Edit: Det er forøvrig ingen sammenheng mellom kjønnsvorter og livmorhalskreft. Det finnes mange typer av HPV-viruset, men det er ikke større sjanse for at du har fått det "farlige" selv om du har fått det som gir kjønnsvorter.

Endret 5. september 2007 av Ce'Nedra

[Gjest deprimert]

Hei!

Jeg fant nylig ut at jeg har kjønnsvorter. Det hørtes ikke så ille ut da jeg gikk til legen min, han bare penslet på noe så den ene lille vorten forsvant. Jeg trodde da at jeg var "kurert", legen fortlate meg ingenting om at dette var et virus som ikkje forsvant etter den ene behandlingen.

Na, ca. 1 år etter behandlingen, har det vokst ut nye vorter rundt og inni anus. Etter å ha søkt om informsjon om dette på internett, er jeg så fortvilet at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg...

Finnes det virkelig ingen måte å bli kvitt viruset på? Må jeg leve med dette resten av mitt liv?

Jeg tror ikke jeg kommer til å tørre å si det til en eventuelt ny partner, da jeg skammer meg veldig over dette, og det gjør meg så fortvilet! Det betyr altså at jeg ikke tør å få meg en ny partner i det hele tatt... Siden kondom ikke beskytter 100% er jeg redd jeg ikke kommer til å ha sex igjen noen gang, rett og slett fordi jeg er så flau over det, og fordi jeg er redd for å smitte andre.

Jeg ble glad da jeg fant denne websiden, da jeg kanskje kan få hjelp og råd, og finne ut hvordan andre lever med dette. Jeg tror ikke jeg kommer å tørre å si dette til noen av mine venner, og det er tungt å sitte med dette alene

Takk til alle dere som deler råd og erfaringer

[Gjest Gjest_Skrulla_*]

Jeg tror ikke jeg kommer å tørre å si dette til noen av mine venner, og det er tungt å sitte med dette alene

Kjære Deprimert

Du er langt fra alene! Jeg tror nok at hvis du velger å dele dette med en venninne eller fem, så vil du finne at det nok er mange fler enn du vet om. Noen tall sier at så mange som 30% av befolkningen i en viss aldersgruppe er smittet.

Første gang jeg oppdaget dette, hadde jeg vært sammen med kjæresten min under en måned. Det vil også si at jeg var blitt smitta før jeg møtte han. Det var grusomt å måtte fortelle han om det, men han var full av forståelse. Jeg var likevel plaget med utrolig mange vonde følelser, følte meg ekkel, skitten, udelikat, frastøtende, stygg (nedentil) osv osv osv. Tankene ville ingen ende ta.

Om man noen gang blir helt kvitt de, er det strid om. Det man i alle fall vet, er at det er viktig å holde utbruddene under kontroll. Dette bistår immunforsvaret til å holde viruset undertrykt. Dette betyr at man smører med disse preparatene man får på resept av legen, får de fryst bort, i noen tilfeller fjernet med laser. Andre ting du kan gjøre, er å gå på helsekost og kjøpe olivenbladekstrakt eller grapefruktkjerneekstrakt. Begge disse hjelper immunforsvaret mot bakterier og virus, hevdes det i alle fall.

Jeg håper du snart finner ut at dette ikke er verdens ende - og at du langt i fra er alene om det! Men ta kontakt med legen din igjen og få resept på wartec eller condyline, etter at h*n har fryst bort det som lar seg behandles sånn.

Lykke til:)

[Gjest Også deprimert]

Kjære Deprimert!

Jeg sliter med de samme følelsene som deg. Tør ikke fortelle om vortene til noen, for jeg føler meg så skitten. Er også redd for å bli alene resten av livet, for det er jo uaktuelt å la være å fortelle om viruset til neste partner, men det blir så ufattelig flaut, og jeg ser for meg at jeg uansett kommer til å skremme ham bort hvis han ikke tilfeldigvis har hatt vorter selv.

Fornuften sier meg at jeg krisemaksimerer og at dette ikke er verdens undergang, men det føles likevel slik. Er i perioder så deprimert og fortvilet at jeg bare ligger og gråter i timevis

Dette ble jo ikke akkurat et oppmuntrende svar, men du er i hvert fall ikke alene om å tenke slik. Jeg har hatt et stort behov for å diskutere dette med noen i samme situasjon og har faktisk vurdert å starte en tråd her, men aldri kommet så langt.

[Gjest Gjest_tjorven_*]

Det kan ta kjempelang tid fra man blir smittet til det bryter ut. Første gangen jeg fikk det var mens jeg gikk gravid, jeg hadde da vært sammen med min kjære i 1,5 år. Jeg var helt sikker på at han hadde vært utro. Noe han nektet på at han hadde vært. Legen sa at viruset kan ligge i dvale i flere år for så å blusse opp. Sannsynelig så var det svangerskapet som var årsaken til at det blusset opp hos meg. Mannen min fikk det en god del senere. Så hvem som smittet hvem finner vi nok aldri ut, men mest sannsynlig var det meg.

Jeg har brukt Condyline og da har vorten (har kun hatt en om gangen) blitt borte etter to-tre dager. Men desverre så kommer det igjen, det kan gå både ett og to år mellom hver gang men de kommer igjen.

Jeg var på Volvat en gang (var der av en annen grunn enn vorter) og da tok legen og klipte av den vorten jeg hadde da. Det var ikke vondt, men det tok bare et halvt år omtrent så kom den tilbake.

Det er noe ordentlig dritt å ha, akkurat nå er jeg vortefri men jeg venter bare på at det skal komme et nytt utbrudd. Min kjære har heldigvis blitt spart for utbrudd, han har bare hatt det et par ganger.