Han vil ikke ha meg mer

[Gjest Utlogget bruker]

Har kun hatt ett forhold av betydning før, og da var det jeg som gikk, så nå føler jeg meg litt analfabet.

Kjæresten mistet interessen for meg. På de tre periodene vi har vært med hverandre i sommer, gikk han fra å være romantisk og nær, til å bli fjern og upersonlig (utenom sex) til nå sist gang å lyse avvisning og irritasjon over mitt nærvær lang vei, etter at en kort hyggelig gjenforening. Ikke krangling og ikke ny dame.

Jeg er jo dritsåret over at han ikke vil ha meg lenger, og selvtilliten ligger nede for telling. Jeg er også lei meg for måten det skjedde på, at han ikke tok mitt perspektiv og snakket med meg tidligere, i stedet for at jeg selv måtte oppdage (gradvis i starten og så helt overtydelig) at han følte jeg var a pain in the ass. Jeg tok det selv opp etter den mellomste ferien at jeg ikke kunne merke varme og interesse fra ham, men da bortforklarte han det.

Nå når det er oppgjort og han slipper å forholde seg til meg som kjæreste, vil han være venner og holde kontakten. Noen som har erfaring med å bli venn med eksen når det var han som ville ut av forholdet? Når vet man at man er klar til å bestemme seg om det? Det var greit å se ham kikke etter andre damer når vi var sammen, men ikke etter at han sluttet å være tiltrukket av meg... For ikke å snakke om hvis han får ny dame. Forsvinner følelsen av å være forkastet når mine følelser for ham blir borte, eller nullstiller man ikke? Han kan jo ikke for at han ikke har følelser for meg lenger, men jeg vet ikke om jeg kommer til å slutte å ta det personlig... Føler meg veldig sårbar. Vil beholde ham som venn, men ikke hvis det blir vondt og kunstig og jeg må forstille meg på alt som ikke er velkomment i en vennskapsrolle.

Er dere bare venner med ekser dere selv har dumpet, eller går dette greit om en stund? Må jo ta en sjans, men vet ikke hva jeg skal innstille meg på.

[Gjest Gjest]

Hei. Så leit for deg. Men det kommer bedre tider...

Om du skal være venn med han kommer vel an på dine følelser. Jo sterkere dine følelser er jo mindre bør du være venn. Om du hele tiden går og nærer disse følelsene og føler håp så vil det ta mye lengre tid å komme over han.

Råder deg til å holde avstand i begynnelsen ihvertfall og så heller ta ting som det kommer.

Vet av erfaring at det går senere å komme over en person om en stadig har kontakt. Det er faktisk noe med det å "være ute av syne ute av sinn..." - ihvertfall blir det slik med tiden....

Lykke til :-)

[Gjest Dumpet trådstarter]

Takk for svar

Jeg har ikke håp om at ting skal blusse opp igjen, jeg er veldig realistisk som person og ser at det døde fra hans side. Jeg tror følelsene mine vil dø etterhvert også, jeg jobber jo med saken, og skjønner jo at det ikke kommer noe godt ut av å klenge på en som ikke vil. Men jeg føler meg lite verdt som kvinne når han helt mistet interessen for meg, og jeg er redd for at det er den følelsen som kommer til å sitte igjen i meg ved å ha kontakt med ham, og ikke at han setter pris på meg som venn. Han var mest ivrig lenge og sa først at han var forelsket mens vi datet, og veldig kort tid etter at jeg også ville satse, var det stopp.

[Gjest Gjest]

Da var det du som gikk! Og nå føler du deg som analfabet!

Det du har å lære av de to prosessene er at det er alltid en som blir dypt såret når to er sammen men ikke snakker "sammen"!

Venn eller uvenn?Hvordan forholde seg videre er fullstendig irrelevant i det som har oppstått!

[Gjest Dumpet trådstarter]

Da var det du som gikk! Og nå føler du deg som analfabet!

Det du har å lære av de to prosessene er at det er alltid en som blir dypt såret når to er sammen men ikke snakker "sammen"!

Venn eller uvenn?Hvordan forholde seg videre er fullstendig irrelevant i det som har oppstått!

Jeg tok avgjørelsen da, men situasjonene er ikke sammenlignbare. Spar litt på utropstegnene, eksen min ville ikke ha hisset seg, han visste hele tiden hva som var problemet, men ingen av oss greide å løse det til tross for utallige samtaler.

[Gjest Gjest]

Den eneste som hisser seg opp er nok deg!

Utropstegnene er mine og du har ingen rett til å å fortelle meg hvor jeg skal sette dem!

Du blir lei deg fordi vi ikke kjenner deg og dine beveggrunner men samtidig forventer du et svar basert på samme tynne grunnlag.

Jeg tror frustrasjonen du opplever henger sammen med det jeg skisserte i første svar! Beklager at det ikke passer din situasjon, hva det en viser seg å være for oss uinnvidde!!!!!!!!!!!!

[Gjest Gjest]

Den eneste som hisser seg opp er nok deg!

Utropstegnene er mine og du har ingen rett til å å fortelle meg hvor jeg skal sette dem!

Du blir lei deg fordi vi ikke kjenner deg og dine beveggrunner men samtidig forventer du et svar basert på samme tynne grunnlag.

Jeg tror frustrasjonen du opplever henger sammen med det jeg skisserte i første svar! Beklager at det ikke passer din situasjon, hva det en viser seg å være for oss uinnvidde!!!!!!!!!!!!

Mitt forrige forhold er nevnt kun for å si at jeg opplever å bli dumpet for første gang, og kun har ett annet forhold bak meg.

Jeg hadde litt vanskelig for å forstå det første innlegget ditt. Når 4 av 5 setninger slutter med utropstegn, kan det se litt aggressivt ut. Jeg satt med en følelse av at jeg ble anklaget for å ha dumpet eksen min, og at jeg nå fikk føle hvordan han hadde hatt det. Det blir fjernt fra min virkelighet.

Jeg skjønte heller ikke hvordan vennskapsspørsmålet er irrelevant, siden han har foreslått det, jeg må ta stilling til hva jeg vil, og jeg er usikker og ber om innspill. Hva er problemet med å tenke på hva en skal gjøre videre?

Forvirret her...

[Gjest Gjest]

Du sier at opplevelsen av å bli dumpet er en førstegangstilfelle for deg!

Jeg sier at det å dumpe eller bli dumpet ikke har relevans i forhold til hva man lærer av prosessen!

Veldig mange bruker den strategien og kommer ut av det mer avstumpet enn det som er hensikten i forhold til læring!

"First strike" heter det på engelsk og har null verdi i forhold til selvutvikling!

Virker som det er det du blir konfrontert med i denne prosessen men dessverre velger å ignorere!

[Gjest Gjest]

Du sier at opplevelsen av å bli dumpet er en førstegangstilfelle for deg!

Jeg sier at det å dumpe eller bli dumpet ikke har relevans i forhold til hva man lærer av prosessen!

Veldig mange bruker den strategien og kommer ut av det mer avstumpet enn det som er hensikten i forhold til læring!

"First strike" heter det på engelsk og har null verdi i forhold til selvutvikling!

Virker som det er det du blir konfrontert med i denne prosessen men dessverre velger å ignorere!

Vi hadde et forhold, vi planla fremtiden sammen, det har gått dukken, dette er ikke et selvutviklingsprosjekt for meg.

[Fresi]

Jeg skjønner heller ikke så mye av disse svarene, hvis det er til noen trøst

[Gjest Gjest]

Det kommer bedre tider etter de vonde! Noen kommer andre går! Himmelen er alltid blå bak skyene!En grunn til at det ble slutt! Du fortjener bedre! Klems og koz!

Da ble det vel mer forståelig for de aller fleste.

At historien har en tendens til å gjenta er så vanskelig å forstå for de som ikke søker svar i sin egen historikk er vel en av de største indikatoren på mennesket generelle apati( pent ord for idioti).

[Gjest Dumpet trådstarter]

Det kommer bedre tider etter de vonde! Noen kommer andre går! Himmelen er alltid blå bak skyene!En grunn til at det ble slutt! Du fortjener bedre! Klems og koz!

Da ble det vel mer forståelig for de aller fleste.

At historien har en tendens til å gjenta er så vanskelig å forstå for de som ikke søker svar i sin egen historikk er vel en av de største indikatoren på mennesket generelle apati( pent ord for idioti).

Jeg tror ikke akkurat at jeg skal gå ut fra at alt som skjer i verden handler om min historikk. Han hadde en, han også. Og det var gode menn.

[Mann 42]

Hvis man ikke har noen felles forpliktelser som barn eller lignede, så skjønner jeg ikke vitsen med å ha noe kontakt med ekser. Jeg vil ha minst mulig av den sorten, og kan jeg slippe å forholde meg til en eks i det store og hele, så gjør jeg helst det. Må jeg omgåes vedkommende, f.eks i forb med jobb, så reduserer jeg relasjonen til det rent formelle, profesjonelle nivået.

Hvis man omgåes sosialt og satser på å overføre kjærlighetsforholdet som nå er slutt, til et vennskapsforhold, så oppleves det for meg sånn at man bare holder liv i de vonde følelsene rundt bruddet. De gangene jeg har vært dumpet, så har det vært skikkelig ille å være i denne mellomfasen, for da lengter og håper man. Og de gangene jeg har dumpet noen selv, så er jeg bare glad til over å være kvitt dem. Min preferanse ville være et rent brudd. Dermed slipper du også at en evt ny kjæreste reagerer over at du enda har kontakt med eksen din. Enkelte er utrolig hårsåre på akkurat det.

[Gjest gjestus]

vel, fatter ikke hvorfor denne gjest som skriver inn her oppfører seg so voldsomt fiendtlig. Syns du skal finne en annen plass til aggresjonen din!

Er ikke lett å bli dumpet! ihvertfall ikke dersom man virkelig var villig til satse på det. Jeg hadde nok ikke klart å være venn med han etterpå. Ville nok ha holdt litt avstand til jeg klarte å se på han med objektive øyne igjen. Du må bare føle om du klarer det.

Lykke til, snuppa!

[Gjest LindaMarie 75]

å hjelpe meg!

Som om å lese om x´n min. Han gikk også fra å være veldig interessert til å kjølne helt. Det skjedde parallellt med at jeg begynte å bli forelsket i han. Det var akkurat som om han mista interessen da "jakta" forsvant. Han ble skillelig kjip.

vel...

Etter litt tid psyka han meg så ned at jeg ikke makta mer. JEg kom meg ut av det til slutt og har kun hatt sporadisk kontakt med han i ettertid.

Mitt spørsmål er: trenger du å ha kontakt med han? Er det nødvendig`? For mitt vedkommende var jeg rimelig såra og ville ikke ha noe med han å gjøre det føreste året. Etter en stund fikk vi litt kontakt og jeg har møtt han et par ganger ( dette er 7 år siden). Vi har en hyggelig og høflig tone . Følelsene er helt borte nå ( bitterheten og såreheten ) og jeg har fått meg en flott ny samboer, så jeg har det veldig bra, men jeg kommer aldri til å glemme den erfaringa det var å bli så såra. Jeg har i grunnen ikke behov for å ha kontakt med han og ser heller ikke poenget i et langvarig vennskap. Jeg har nok venner og trenger ikke han....

tenk litt over om du trenger han i livet ditt. Føles det ikke riktig og er du ikke klar for det så er det helt greit. Helt forståelig og fullt akseptablet dersom svaret blir at du kutter han ut.

trøsteklem