Hvorfor har dere valgt nettopp deres tro?

[Linealuna]

Hvorfor er akkurat DU kristen? Buddhist? Ikke troende på noe? Og hva dere nå har valgt?

Er det av kjærlighet til dere selv, til guden deres og menneskene?

Er det fordi akkurat din religion/livssyn er stor og det er så mange tilhørere at det MÅ være sant?

Er det av frykt? Redd for å havne i helvete? Eller av andre frykter?

Hva er målet med din tro?

Bare generelt nysgjerrig!

Endret 29. august 2007 av Linealuna

[mysan]

Valgt og valgt... jeg tilhører ingen religion som sådan, men jeg tror at det finnes et liv etter døden selv om fornuften min sier meg at det er umulig. Grunnen til at jeg tror på det er at det er så vanvittige mange tusen/hundretusener av mennesker som har opplevd og sett forskjellige sider av akkurat det, og jeg har ikke noe belegg for å påstå at de juger alle sammen.

Det er også gjort masse forskning som forteller det samme, selv om skeptikerne mener at dette bare er livlig fantasi. (Har vel ikke lest noe om forskningen da kanskje).

Jeg tror også det finnes en overordnet styrelse av livene våre her på jorden, og at vi har en oppgave når vi kommer hit. Jeg tror vi velger oppgavene våre selv, og muligens også familiene våre... Hvorfor? Det vet jeg ikke, det føles bare sånn...

Når "fornuften" min sier at ikke noe av dette er mulig, velger jeg allikevel å tro på de som kan fortelle noe annet, fordi jeg synes det er mye hyggeligere å vite at det er noe mer, enn at det er som å slå av lyset den dagen vi dør. Morsommere å leve, mer spennende å tenke på at det blir noe mer, og det lager lange tankerekker som jeg kan kose meg med i timesvis. Jepp, det er troen for meg - valgt eller ikke.

[Gjest VVH]

Jeg står i statskirken, og jeg betegner meg selv som kristen, men jeg har ikke den "tradisjonelle " bibelske troen.

Jeg tror på en universell kraft som finnes i alt og alle... kall den hva du vil, Gud, Jehova, Buddah, Den Store Ånd... hva som helst, navnet har ingen betydning. For meg er denne kraften Gud.

Denne kraften gir oss mennesker styrke til å takle alle de små og store utfordringene vi møter i hverdagen, gir oss mot til å konfrontere større og mindre redsler, og gir oss evnen til å motta kunnskap/lærdom.

Vi er sendt til jorden med en livsoppgave, hvor vi skal søke kunnskap, erfaringer og økt forståelse om oss selv, og mennesker generelt.

Jeg tror også at vi lever videre etter at vårt menneskelige liv på jorden er over... himmelen, nirvana, det store intet... et sted der sjelen får hvile etter vårt oppdrag på jorden. Om vi blir sendt tilbake for å leve vet jeg ikke, men jeg er sikker på at vi blir sendt for å veilede, trøste og hjelpe de som trenger oss.

Jeg har selv opplevd å bli oppsøkt av et nært familiemedlem en kort stund etter at han døde, så dette føler jeg meg sikker på.

Dette er deler av min tro, og det er denne troen som gir meg styrke i hverdagen.

[Gjest Bodillen]

Jeg er jordnær av natur, og for meg var det helt naturlig å melde meg ut av statskirken og inn i Humanetisk forbund.

Det har føltes riktig for meg åerkjenne at det finnes noe guddommelig, og at mennesker skal tilhøre religioner og ordener. Jeg tror på mennesket og den frie tanke - det er det som apellerer til meg og mine verdier.

[Gjest Wolfmoon]

Min tro har kommet til meg over tid, ettersom jeg har vært klar til å ta i mot den. Tror ikke dette er et direkte valg for meg, samtidig er det jo kanskje det, kanskje andre valg kunne ha gjort meg kristen?

Jeg tror ikke min religion er den eneste rette her i verden, men jeg tror den er den eneste rette for meg.

Målet med min tro er rett og slett å bli en bedre person, lære det som jeg er ment i å lære her i livet, og ellers nyte livet til fulle.

"An Ye Harm None, Do What Ye Will."

[Altena]

Jeg ble døpt og konfirmert i den kristne tro, sistnevnte mot min vilje rett og slett for å holde meg til familietradisjonen(på morssiden i hvertfall, min fars familie er stort sett ateister og ser på gudetro som noe sprøyt).

Mesteparten av livet har jeg hatt en sterk tro på ting som man ikke finner noe særlig av i kristendommen(parapsykologi, reinkarnasjon, klarsynthet, loven om karma osv.) og jeg har dessuten alltid helt mot en dualisme(det meste i livet består av to motpoler), noe som gjør det naturlig for meg å se bort fra ideen om at Gud er en slags maskulin kraft. Dessuten var det for få holdepunkter i Bibelen som jeg faktisk klarte å forholde meg til og for meg føles mange trossamfunn, derimot det kristne, veldig restriktivt og begrensende.

For å gjøre en lang historie kort: jeg snublet ved en tilfeldighet(selv om jeg faktisk ikke tror det var helt tilfeldig likevel) over en side som omhandlet paganisme og Wicca og plutselig hadde jeg foran meg en tro som faktisk omfavner alle de tingene jeg har nevnt over. Det føles derfor utrolig riktig for meg å velge den stien fremfor den kristne tro og det er et valg jeg ikke har angret på et sekund. Så den dag i dag erkjenner jeg meg selv som eklektisk Wicca. Jeg føler meg utrolig trygg på konseptet at det finnes en skaper som ikke bare er en far, men også en mor. Dette er et konsept som i realiteten har eksistert i tusenvis av år og som tydelig går igjen i forskjellige kulturer og for meg føles det helt naturlig å være en del av dette. Dessuten føles det også naturlig for meg å tro at en guddommelig kraft ikke er overordnet, men derimot en del av absolutt alt og alle. Jeg har en absolutt tro på at det finnes noe godt i alle og at de ugjerninger vi måtte finne på å begå er et resultat av vår evne til å ta frie valg.

[Tabris]

Formålet med min tro er å komme i kontakt med den guddommelige gnisten vi alle - etter min overbevisning - har i oss.

[Pastor Knut]

Hvorfor er akkurat DU kristen? Buddhist? Ikke troende på noe? Og hva dere nå har valgt?

Er det av kjærlighet til dere selv, til guden deres og menneskene?

Er det fordi akkurat din religion/livssyn er stor og det er så mange tilhørere at det MÅ være sant?

Er det av frykt? Redd for å havne i helvete? Eller av andre frykter?

Hva er målet med din tro?

Bare generelt nysgjerrig!

Jeg valgte kristenunitarismen fordi denne form for kristendom ikke gir noe fasitsvar eller har noen dogmer, men oppfordrer alle og enhver til selv å tenke og å handle moralsk riktig.

Endret 29. august 2007 av Pastor Knut

[Gjest Pamela Anderson]

Jeg er kristen fordi foreldrene mine er kristne, og jeg tror ikke at de hadde likt meg noe særlig hvis jeg ikke var kristen, derfor innbiller jeg meg at jeg er kristen av andre grunner, for da slipper jeg å tenke på at jeg egentlig lurer meg selv fordi jeg er redd for at de ikke skal elske meg mer. Sånn er det, lissom.

[Gjest StockDama]

Er ateist for ingenting har gitt meg noen grunn til å tro det er noen guder eller overnaturlige krefter.

[Gjest Kaploink]

Eg trur på her og nå. Kva som eventuelt var før og skal koma etterpå kan eg berre fantasera om. Det får koma som ein overraskelse den dagen eg døyr.

Gjennom oppveksten definerte eg meg som kristen, men eg la det av meg da det gjekk opp for meg at Gud var eit vesen eg hadde konstruert opp for ikkje å kjenne meg så aleine.

Slik eg står i dag ser eg ingen teikn til gudar eller universelle krefter, men å hevde at dei ikkje finnst kan eg sjølvsagt ikkje. Sjølv om det er det eg finn mest sannsynleg.

[Gjest Gjest]

Om jeg passer i en kategori så er det i nærheten av paganist et sted.

Grunnen til det er hva jeg har opplevd i livet. Har alltid sett ulike dyr og mennesker andre ikke ser, og i voksen alder har jeg opplevd ulike sterke ting i forbindelse med både trommereiser og ulike healingsbehandlinger fra en sjaman. Så det faller seg naturlig for meg å søke svar i den retning.

Om jeg har noe mål med min tro? Godt spørsmål, har faktisk aldri tenkt på det tidligere. Det må i så fall være å komme mer i harmoni med meg selv, samfunnet, naturen og åndeverdenen.

[Arkana]

Jeg har ikke akkurat valgt å ikke tro på noe. Det er på en måte det som er utgangspunktet, og jeg har aldri følt behov for å tro eller tilhøre en religion. Jeg reagerer forresten på at mange gjerne vil plassere meg i en bås, enten som ateist eller agnostisker. Men det er ikke slik at jeg ikke tror gud finnes eller at jeg ikke vet, jeg bryr meg rett og slett ikke. Det er ikke noe jeg trenger i livet mitt.

[Linealuna]

Tusen takk for mange flotte og ærlige svar!

Før definerte jeg meg som kristen. Men jeg fant ut etterhvert at det ikke passet inn i mitt liv, mine tanker og tro. Jeg har nå funnet ro, innen sjamanismen. Det er ikke en religion, men et urgammelt livssyn på at vi alle er likestilte, dyr, mennesker og naturen.

Jeg kan nå for første gang tro på noe uten frykt! Og jeg har valgt min vei innen sjamanismen eller troen på naturen og dens skapninger, nettopp fordi der rommer kjærlighet nok til alle. Og jeg føler jeg har mye og gi og jeg får enormt mye!

Mitt mål med min tro, er å finne lyset i meg selv. Finne min egen sannhet! Og målet er å kunne bruke denne enorme kjærlighetsenergien jeg får fra dette, til å være en ressurs for de som måtte trenge det!

[Gjest Corto Maltese]

jeg har valgt min tro fordi

1-det er den jeg er mest enig med

2- det er den som virker mest fornuftig for meg

Endret 5. september 2007 av Corto Maltese

[Gjest Blondie65]

For en stund tilbake gikk jeg gjennom en troskrise og alt jeg hadde lært ble satt i tvil og måtte tas opp til ny vurdering.

Siden jeg en gang hadde tatt religion som god fisk fordi det ble presentert av foreldre som "det eneste rette" måtte jeg denne gangen gå grundig tilverks. Jeg undersøkte de ting som faktisk er bevist opp mot de tingene vi ikke kan vite noe om.

Den gangen var det viktig for meg å finne ut om det gikk an å forklare universets tilblivelse uten en Gud. All logikk sa meg at den kjærlige Guden som en far for oss alle var en myte, men hvordan ble vi ellers til når det ikke var noen som startet det. Etter å ha lest og fundert over en mengde bøker om vitenskap, evolusjonsteori etc. fant jeg ut at det går an å forklare universet uten en Gud og det var en stor lettelse.

Til å begynne med kalte jeg meg agnostiker - en som ikke vet eller ikke har tatt et fast standpunkt om det finnes en Gud eller ikke. Etterhvert har jeg landet på ateist - men jeg er ikke noen "die hard" ateist som nekter for muligheten. Jeg lar meg gjerne overbevise jeg, gjerne av Han sjøl, men mange av Hans mest ivrige tilhengere kan jeg godt være foruten.

Det er med andre ord et bevisst valg tatt i voksen alder.

[Nutty]

Jeg var vel inndoktrinert kristen, men ettersom jeg ble gammel nok til å reflektere over tro, følte jeg at noe manglet.

Jeg ramlet tilfeldigvis over litteratur, som gjorde at det falt en puslespillbit på plass hos meg. Etterhvert som jeg lærte mer stod det klart at det var det rette for min del. Den uroen jeg følte tidligere i henhold til relgiøs overbevisning er liksom borte.

Jeg tror kanskje jeg kan kalle meg paganist.

[Gjest muslim]

HEISANN jeg er muslim og hvorfor? je vet ikke om jeg tok det valget selv ? eller om jeg bare var født slik mine foreldre er også muslimer,, men de praktiserer ikke alt.. jeg må si at i begynnelsen hadde jeg ikke peiling på hva islam egentlig var?? og hvem jeg var ?helt siden man er liten for man litt interesse for hvem er jeg egentlig ? hvorfor er jeg den jeg er? hvordan ble verden til ? hva er vitsen med jorden ? slike spørsmål gjorde at jeg vendte meg til meg selv. og hvorfor islam og heller ikke en annen religion ? etter at jeg leste i koranen begynte det å vekke nysgjerrigheten min. i islam skal man tro på Gud (Allah ) profeter ,(det er guds budbringer), og bøker som er guds budskap og det blir nevnt fire bøker den største og siste er koranen slik at da koranen ble sendt av gud ble de andre bøkenes innhold ikke så viktige som i koranen akurrat som regler som juristene har når de for nye regler ble det gamle ikke iveretatt eller arkivitert hvordan skal jeg forklare tro:) vi tror også på engler via englene fikk profetene bud fra Allah.så tror vi på at det finnes et liv etter døden og verden som vi har kommet til er bare et eksamen.

min Religion bekrefter at det finnes En gud jeg har stor tro på ham. når jeg bare ser meg rundt hvordan mennesket dyr planter liv er blitt til og planeter stjerner sol systemet er blitt til er det helt umulig for meg å unngå å tro på at det finnes en GUD. bare det fosteret som lever i moren sin mage gjør det helt klart og tydelig for meg at det må være store krefter stor KRAFT som har ordnet det slik . et eksempek mennesker må bygge hus for at den skal være til. må dyrke poteter og grønnsaker for at det skal bli OG Gud må finnes dersom verden er blitt til les i koranen folkens ogg mange gode klemmer til alle som tror på gud

[Rosalie]

Tro er ikke noe man velger, men noe irrasjonelt.

[Linealuna]

Tro er ikke noe man velger, men noe irrasjonelt.

Kan du forklare dette nærmere?

Man har alltid et valg, uansett hvor håpløst ting måtte se ut. Man har alltid et valg!

Man velger den tro som kjenns mest riktig ut både i kropp, sjel, sinn og hjerte! Om troen ikke kjenns riktig ut i bare en av disse elementene, da bør man kanskje vurdere å finne ut hovrfor eller søke videre!