en gutts tanker

[Gjest lange Bfc -28]

Sukk...

Jeg har bare lyst til å være en annen.

jeg hadde en sååå fantastisk kjæreste, men så ble det surra til, av meg:-(

hun var bare fantastisk, en solstråle, en lytter, en venn en ,elsker, min støtte... ja listen kunne vært lang. vet ikke om det finnes nok superlativer i ordboken. Det måtte jo bare gå slik d gikk...

Vi var sammen en stund og en god stund og vi hadde det bra, meget bra. Vi lærte hverandre å kjenne, og det er vel ingen som kjenner meg så godt som henne. savnet er dypt, mye4 dypere enn jeg hadde forestilt meg.

En periode var jeg tvilende på oss 2, hvor skulle dette gå? skulle vi flytte i lag, hva me unger, elkset jeg deg på rett måte, fortjener du noe bedre??? Tankene var mange, og de hopet seg opp. i tillegg var det innspurt på noe viktige skolegreier... tvilen førte til at det ble kjøligere mellom oss.. vi var i lag fysisk, men ikke mentalt. jeg trakk meg unna, ble en statist der jeg som en av hovedpersonene bare betraktet..

Jeg var nok mer bevisst på hva som skulle til for at det skulle bli en løsning enn det jeg ga uttrykk for. Jeg holdt på en måte igjen, og jeg tror frykten hemmet meg. Hviken frykt?`som en klisje, gutter har redd for å binde seg.

har alltid synes det høres rart ut selv, og har alltid tenkt at nå den rette står å stråler ovenfor meg er det bare å gi jernet, full pakke, der vi smeltes sammen til en enhet.

tanken om at gresset er grønnere på den andre siden har også ødelagt mye. tankekraften ble overførtfra det virkelige, det vi hadde, til noe udefinerbart som ble et grådig stort hinder. den siste tiden vi var i lag, var tung. begge følte og kjente på at det ikke var optimalt slik d var. hun forklarte og fortalte slik hun opplevde forholdet. jeg forsto hennes behov, men var ikke i stand til å gjengjelde ønskene hennes. Hvorfor?? Hvorfor??

bruddet var gjensidig på en måte, selv om det var hun som tok initiativet. tvilen jeg før hadde hatt var avtagende, og selv om jeg visstet at vi ville skille lag, prøvde jeg å si at jeg hadde håp og tro på en fremtid der vi sammen kunne få det vi begge ønsker i et forhold.

På en måte mener jeg fremdeles at det var riktig at vi skilte lag.

Grunnen er at jeg har så mange issues meg meg selv som jeg må få oppklart. håpet er at jeg skal få orden på meg selv slik at jeg kan elske en person på den riktige måten. slik jeg ser det må man først elske seg selv, før man kan elske andre... og det er vel dette alt kulliminere ut i.. jeg må snu på flisa finne meg selv, før jeg finne andre, (kanskje deg min kjære?)

Vel om noen har giddet å lese dette, så vet jeg egentlig ikke hva jeg vil oppnå. jeg klager ikke, er litt bitter på meg selv, og trist for at jeg har skadet henne.

jeg har en stor samvittighet, og når kjærlighetssorgen rammer meg blir jeg bare hjelpesløs og rådvill..tankene bygger meg ned, og jeg vet jeg må ta tak i livet for å få det bra..jeg skal klare det!! til slutt!! takk om du leste dette, selv om det ikke har noen poeng...

[AlmaCity]

Du kunne vært eksen min jo:)

Hvis du tviler så mye, så er det nok best å la jenta gå. Så kan hun finne en person som ikke vingler så fælt. Det er nemlig grusomt å være sammen med en person som ikke er riktig sikker.

På en annen side, du får det jo ikke noe bedre med deg selv av å være borte fra henne. Det går faktisk an å jobbe med seg selv selv om man er i forhold!

[Gjest Gjest]

Høres ut som min eks også gitt

Jeg tror det alltid vil finnes tvil. Og jeg tror at en må lære seg å leve litt med den. Hvis en leter etter som er 100% riktig skal man lete lenge tror jeg. Bruk denne erfaringen til å kjenne igjen reaksjoner hos deg selv slik at du kan gjøre ting annerledes neste gang. Livet er en læringsprosess, ta med deg det gode fra dette, jobb med det vanskelige og du vil bare forbedre deg selv