Hva nå?

[*melis*]

Jeg er så merkelig stresset og rastløs om dagen. Har nettopp begynt på siste året av en bachelor og flyttet tilbake til studiebyen. Det som gjør meg stresset er å tenke på min egen livssituasjon. Jeg er snart 21 år, og har ikke oppnådd noe som helst her i livet. Han knapt hatt en skikkelig jobb; bare to vaskejobber og en uke eller to hos onkelen min i sommerferiene (arkivering). Vet jeg fremdeles er ung, men jeg har så mange ting jeg vil gjøre før jeg blir gammel. Og da tenker jeg ikke på å ha det gøy, men å gjøre noe viktig. Å føle at jeg gjør en viktig jobb. Har lyst til å hjepe andre, starte eget firma, engasjere meg i frivillige organisasjoner og i politikken. Har alltid hatt store ambisjoner, men problemet er bare at jeg ikke aner hvor jeg skal begynne . Og dess mer jeg tenker på det, dess mer stresset blir jeg, men tiltakslysten ser ut til å glimte med sitt fravær. Så mitt spørsmål er; hva gjør man i slike situasjoner hvor man føler at livet står stille? Bor i en liten by, så det er jo begrensede muligheter her også.

[Gjest MitoHarStorTiss]

Det beste er å innse at ambisjonene dine sannsynligvis aldri vil bli oppfylt og ta til takke med et middelmådig liv, som de fleste andre.

[ATV]

Det beste er å innse at ambisjonene dine sannsynligvis aldri vil bli oppfylt og ta til takke med et middelmådig liv, som de fleste andre.

[Nabodama]

Jeg er så merkelig stresset og rastløs om dagen. Har nettopp begynt på siste året av en bachelor og flyttet tilbake til studiebyen. Det som gjør meg stresset er å tenke på min egen livssituasjon. Jeg er snart 21 år, og har ikke oppnådd noe som helst her i livet. Han knapt hatt en skikkelig jobb; bare to vaskejobber og en uke eller to hos onkelen min i sommerferiene (arkivering). Vet jeg fremdeles er ung, men jeg har så mange ting jeg vil gjøre før jeg blir gammel. Og da tenker jeg ikke på å ha det gøy, men å gjøre noe viktig. Å føle at jeg gjør en viktig jobb. Har lyst til å hjepe andre, starte eget firma, engasjere meg i frivillige organisasjoner og i politikken. Har alltid hatt store ambisjoner, men problemet er bare at jeg ikke aner hvor jeg skal begynne . Og dess mer jeg tenker på det, dess mer stresset blir jeg, men tiltakslysten ser ut til å glimte med sitt fravær. Så mitt spørsmål er; hva gjør man i slike situasjoner hvor man føler at livet står stille? Bor i en liten by, så det er jo begrensede muligheter her også.

Du nevner mange ting du har lyst til å gjøre før du blir gammel, og du har jo god tid. Du kan ikke gjøre alt nå, vet du...

Bestem deg for å begynne med èn ting, sett deg et mål når det gjelder dette, og så flere delmål som "viser veien" til målet. Da blir det ikke så vanskelig eller så mye å gape over. Og begynn litt i det små.

Kommer du godt i gang med denne ene saken, kommer de andre gjerne med av seg selv....flere av de tingene du har lyst til å gjøre henger jo litt sammen.

[Tabris]

Hva med å starte med å melde deg inn i en frivillig organisasjon og/eller det politiske partiet du ønsker å engasjere deg i? Først bare som passivt medlem, men kanskje medlemsbladene vil få deg engasjert og motivert?

Du står definitvt ikke stille når du begynner på tredje året på en bachelor! Nå skal du vel skrive bacheloroppgaven? Så er det å velge om du vil studere videre, eller lete etter en jobb. Det å studere er jo i seg selv meningsfylt - det er aldri feil å lære.

Du begynner også tidligere enn mange andre med å tenke slike tanker. Jeg blir 30 nå i høst, og har mer eller mindre nettopp begynt de siste årene med det som virkelig betyr noe for meg.

[Gjest s.n]

Du kan jo bruke siste året av bachelorgradet til å tenke hva du eventuelt skal ta master i. Her er det et hav av muligheter - du kan reise utenlands eller til en større by.

Når det er sagt så har du massevis av tid foran deg - mange har ikke engang startet studiene skikkelig når de er 21. Selv var jeg 28 før jeg var ferdig med min utdannelse. Jeg reiste, jobbet, fikk barn...

Du kan jo også sjekke om det å reise et år med Fredskorpset eller lignende opphold er noe for deg. Det vokser en enormt på , og det tar seg fint ut på CV'en (om det da er det viktig...?).