Gjest Lancelotte Skrevet 28. desember 2008 #61 Skrevet 28. desember 2008 Utrolig.. når jeg leste denne tråden gikk det opp for meg at jeg også har vert sammen med en såkalt "psykopat".. Min livs verste tid, egentlig.. Han var utrolig kjekk og sjarmerende, i begynnelsen.. Etterhvert kontrolerte han hvor jeg var, med hvem, og hva jeg hadde på meg. Hvordan han gjorde det vet jeg ikke. Han nektet meg å være med venner, såvidt fikk jeg lov å være med bestevenninna mi. Han hadde en kort lunte, og tok ofte kraftig tak i meg. Venninnene mine likte han ikke, og han likte ikke dem. Han kalte meg ludder og hore, og sa at familien hans hatet meg for hvordan jeg behandlet ham. Jeg prøvde å bryte med ham mange ganger, men han truet med selvmord osv. Han fikk tak i nr og mailer til mine ekser, og spurte dem ut etter intime detaljer som han senere brukte mot meg. Etter et år tok en av kameratene hans selvmord, og dette satte ham i en selfølgelig "offer rolle". Da var jeg allerede så nedbrutt å deprimert at jeg bare avsluttet det hele via en sms. Utrolig stygt gjort av meg, ja, men jeg var nødt. Det utroolig vanskelig å bryte.. Men hvis du merker noen som helst tegn, ikke fornekt dem. Bryt kort og brutalt og se deg ikke tilbake! Håper det ordner seg for deg
Gjest Gjest Skrevet 28. desember 2008 #62 Skrevet 28. desember 2008 Psykopat er ingen diagnose man får av psykologer. Han kan ha fått en diagnose på en eller annen personlighetsforstyrelse. Men det betyr ikke at han trenger å være psykopat, slik vi bruker uttrykket. Jeg tror ikke psykopater har evne til å innse sine feil eller oppsøke en psykolog (med mindre de har noe å vinne på det som f.eks lavere straff). Forøvrig har du rett i at psykopater kan være sjarmerende og virke sympatiske i starten. De fleste de omgås ser bare denne siden av dem. Den aller nærmeste kan oppleve en helt annen side av personlgheten. En kontrollerende og farlig side. Ofte benekter psykopaten denne sannheten og den som løgn. Det er veldig vanskelig, om ikke umulig, å "kjempe" moten psykopat. H*n mangler empati for andre og "knuser" sin motpart med "usynlige" våpen. H*n lyver på en troverdigmåte og kan sette ut løgner om motparten for å redde sitt eget skinn. Hvis motparten gjør en tabbe blir det brukt mot denne personen for alt det er verdt for å sette denne personen i et dårlig lys og for å knekke dennes selvfølelse. Dermed kan psykopaten fremstille seg selv som offeret og få sympati fre sine omgivelser. Ikke la han få bevis fra sms, mail eller skjulte filmopptak hvor du dytter han vekk i selvforsvar. Han kan filme voldsepisoder og redigere det slik at det ser ut som du er den utagerende. Han kan vise sms bevis som viser at du er en ustabil person. Synes du skal forsøke å undersøke mer om denne diagnosen. Har han fortalt deg om dette selv? En psykopat ville vel ikke advart sitt "offer"? Vær forsiktig, og forlat han hvis du er i tvil. Slike mennesker er farlige!!! Psykopater kan gå til psykolog for å høste sympati og bekreftelse. Kjenner til flere tilfeller.
Gjest farge Skrevet 29. desember 2008 #63 Skrevet 29. desember 2008 Jeg fler sterkt med de kvinner som virkelig har møtt en psykopat!! Men det slår meg at det er utrolig mage her inne ... er kvinneguiden sugekoppen eller ??
Prikketekoffert Skrevet 29. desember 2008 #64 Skrevet 29. desember 2008 Hold deg unna! Tro meg. Jeg har vært sammen med en med psykiske problemer, siktig nok ikke psykopat, men ille nok. Man merker ikke sånt fra begynnelsen av, det kommer snikende på, og plutselig sitter du dypt i det, og det sliter på helsa di..
Gjest Gjest Skrevet 29. desember 2008 #65 Skrevet 29. desember 2008 Jeg fler sterkt med de kvinner som virkelig har møtt en psykopat!! Men det slår meg at det er utrolig mage her inne ... er kvinneguiden sugekoppen eller ?? Kanskje, kanskje ikke. Jeg tror mange som har opplevd å være i klørne på en psykopat, trekkes mot dette temaet fordi man bl. a. har behov for å lette på hjertet, og dele erfaringer med andre som har opplevd det samme.
Gjest Seidmann Skrevet 30. desember 2008 #66 Skrevet 30. desember 2008 Psykopat er ingen diagnose man får av psykologer. Han kan ha fått en diagnose på en eller annen personlighetsforstyrelse. Men det betyr ikke at han trenger å være psykopat, slik vi bruker uttrykket. Jeg tror ikke psykopater har evne til å innse sine feil eller oppsøke en psykolog (med mindre de har noe å vinne på det som f.eks lavere straff). Forøvrig har du rett i at psykopater kan være sjarmerende og virke sympatiske i starten. De fleste de omgås ser bare denne siden av dem. Den aller nærmeste kan oppleve en helt annen side av personlgheten. En kontrollerende og farlig side. Ofte benekter psykopaten denne sannheten og den som løgn. Det er veldig vanskelig, om ikke umulig, å "kjempe" moten psykopat. H*n mangler empati for andre og "knuser" sin motpart med "usynlige" våpen. H*n lyver på en troverdigmåte og kan sette ut løgner om motparten for å redde sitt eget skinn. Hvis motparten gjør en tabbe blir det brukt mot denne personen for alt det er verdt for å sette denne personen i et dårlig lys og for å knekke dennes selvfølelse. Dermed kan psykopaten fremstille seg selv som offeret og få sympati fre sine omgivelser. Ikke la han få bevis fra sms, mail eller skjulte filmopptak hvor du dytter han vekk i selvforsvar. Han kan filme voldsepisoder og redigere det slik at det ser ut som du er den utagerende. Han kan vise sms bevis som viser at du er en ustabil person. Synes du skal forsøke å undersøke mer om denne diagnosen. Har han fortalt deg om dette selv? En psykopat ville vel ikke advart sitt "offer"? Vær forsiktig, og forlat han hvis du er i tvil. Slike mennesker er farlige!!! Tja... Man bevegde seg vel vekk fra å anvende selve "psykopat"-ordet i diagnoser, da det var kapret av hvermansen, og gjort om til noe man kalte alle man ikke likte (naboer, ekser, sjefer osv.). Men diagnosen er alltid like aktuell, uansett hva man ønsker å kalle den. Norge er et pittelite land, og det betyr lite hva vi har kommet fram til at passer best her. Slå opp på wikipedia.org (engelsk utgave - den eneste som er verdt å lese, stort sett) på ordet "psychopath", og du vil finne en lang og meget velskrevet artikkel. Samme hva man kaller dem, er det kun snakk om ord, som er ment å beskrive en del uheldig atferd som gjerne følger hverandre i visse problematiske personligheter - som igjen gjerne kommer fra kalde og/eller dysfunksjonelle hjem/familier. Jeg er selv glad i ei som er psykopat. Har vært det i seks år, selv om oppførselen hennes er radikal, iskald og alt annet enn normal mot meg. De er mennesker. De fungerer bare ikke helt likt flertallet. De var uansett født nakne inn i denne verden, som alle andre, og skal dø alene, som de fleste andre. Og jeg tror ikke de er helt uten empati eller innlevelsesevne - den er kanskje i enkelte tilfeller bare veldig godt skjult. Husk at det dreier seg om atferd som de har begynt med i veldig unge barneår, for å beskytte seg selv i fiendtlige omgivelser. Og for øvrig, for de som liker å trekke store linjer: Se på internasjonal politikk, og vis meg den stat eller det forretningskonsern som ikke konsekvent oppfører seg som såkalt psykopatiske personer gjør.. Altså i pur egeninteresse. Er det psykopatene som er det ultimate menneske, og vi andre som har lært oss empati, fordi det er en tjenlig strategi for å overleve i samfunnet? Dette er i det hele tatt et veldig interessant tema, som det virkelig kan diskuteres i dybden på. Glem uansett ikke at psykopat ikke er en egen rase - det er et ord vi (et flertall) har valgt å feste på problematiske personer, som først og fremst preges av uansvarlighet og manglende medfølelse osv, og som utviser en mer eller mindre gjenkjennelig blanding av atferdsmønstre som altså ofte viser seg å opptre i de samme personene (det ene fører med seg det andre). Begreper er og blir krykker/hjelpemidler for tanken - ikke motsatt.
Gjest Gjest Skrevet 31. desember 2008 #67 Skrevet 31. desember 2008 Jeg fler sterkt med de kvinner som virkelig har møtt en psykopat!! Men det slår meg at det er utrolig mage her inne ... er kvinneguiden sugekoppen eller ?? Jeg tror det heller er det at folk misbruker ordet "psykopat". Nesten på samme måte som "elske" blir misbrukt Kjenner selv folk som slenger rundt seg med at folk er psykopater i hytt og pine, bare fordi de har en tullerusk personlighet og det kanskje kan virke som om de mangler en sosial antenne eller to.
Gjest *smak* Skrevet 31. desember 2008 #68 Skrevet 31. desember 2008 Er det ikke morsomt å tenke på at psykopaten bruker all sin energi på å bryte noen ned? Hva mer får han ut av livet, liksom? Høres ikke så kjekt ut. Er glad at psykopater ikke er en del av min hverdag.
Gjest kristinn Skrevet 31. desember 2008 #69 Skrevet 31. desember 2008 Jeg dater en mann som går til psykolog. Han har diagnosen som på godt norsk heter psykopat. Men jeg merker ikke noe galt ved ham.., han er høflig og sjarmerende. Men ifølge leksikonet mitt så er dette kjennetegn på en psykopat. Psykopater er smarte og kan lære seg den oppførsel som samfunnet venter at dem. Men de gjør bare handlinger som gagner dem selv. Og de kan ikke føle kjærlighet. Men jeg elsker ham, og han SIER han elsker meg. Jeg hadde aldri gjettet at han var psykopat, og alt er jo fint mellom oss.., Ikke gjør det, - jeg var samen med en psykopat, - livet mitt ble fullstendig ødelagt tilslutt. Han var snill, vennlig og romantisk - men når dere blir sammen, så kommer det onde ut fra skapet og han ødelegger deg!!.. ........... Jeg gikk til psykolog tilslutt - og fikk et nytt liv igjen, men slet fremdeles av og til. Men skal bli god som ny i 2009 uten den jævelen! Date heller en normal!
Gjest Apis Skrevet 31. desember 2008 #70 Skrevet 31. desember 2008 Han har aldri snurret meg rundt lillefingeren, men vært åpen og ærlig hele tiden. Okay tenker jeg når jeg leser det du skriver her. Det er vel med å være åpen og ærlig han snurrer deg rundt lillefingeren. Dessuten vis han er psykopat. Så er dette kald beregning for å få deg på kroken. Hør på resten her å ligg unna. Om han ikke ødlegger deg nå så kan det skje om 5-10-15 år For noe bull! Nå skjønte jeg at denne tråden er tull. Psykologen har ikke lov til å uttale seg om sin pasient til noen. Spesielt ikke til en som pasienten bare dater. Psykologen kan uttale seg gennerelt om temaet.
Gjest gut17 Skrevet 2. januar 2009 #71 Skrevet 2. januar 2009 du victoria skal vi gå på date?? jeg er ikke psykopat
Gjest Betty89 Skrevet 2. januar 2009 #72 Skrevet 2. januar 2009 psykopat er det noe man er født med eller er det noe man blir? Arv og miljø! Det sies faktisk at en kan få psykopatiske tendenser om man slår hodet kraftig i pannelappen!
Gjest Jente 27 Skrevet 2. januar 2009 #73 Skrevet 2. januar 2009 Hei! jeg går i gruppebehandling på psykiatrisk sykehus i Trondheim for personlighetsforstyrrelsen "emosjonelt ustabil pf", og i gruppa mi er det flere med andre typer pf, bl.a avhengig og unnvikende pf. Jeg var spent på om det ville komme noen med antiosial pf på gruppa vår, men da jeg spurte fikk jeg vite fra psykologen at en med antisosial (tidligere psykopati-diagnosen) aldri selv ville gått i behandling frivillig. De eneste med antisosial pf som er under behandling er blitt dømt til det pga av begåtte forbrytelser, og går kun med på det for å oppnå andre goder, f.eks tidligere løslatelse o.l. Og selv en som er idømt behandling ser fremdeles ikke sin egen sykdom, for for dem eksisterer ikke denne..!
Gjest who= Skrevet 9. januar 2009 #74 Skrevet 9. januar 2009 Hva ville dere sagt om min samboer da; han kan starte en krangel ut av de minste ting,å da "klikker" det sikkelig,han må alltid legge skylden på meg,at d var jeg som ordla meg feil elr noe slik at han klikka og ble sur. Når jeg mener han klikker er d sikkelig klikking,han selv sier han har et lite problem med aggresjon,noe jg mildt sagt mener er en underdrivelse. han sier at han skjønner i krangler å etter en krangel at han bør røste meg,men han rett og slett ikke vil..siden han skjønner såpass er han da en psykopat? han har jo andre trekk som stort kontroll behov, må være best i alt(ellers klikker d),veldig opptatt av trening/kropp, viser ikke empati når vi krangler/han gjør noe slemt(men han sier han skjønner han burde gjøre d),har en "hemmelig" holdning som sier "alle mot meg",tar alt veldig negativt om noe blir sagt. Men til vanlig,eller blant alle andre er han sikkelig populær og grei,han har en respektert og autoritær stilling slik at om jg hadde fortalt noen om dette ville de aldri ha trodd meg:/ Vi har d så utrolig bra når ting er på topp,men helt syykt dårlig når d er på bunn. sliter meg helt psykisk ut,emn elsker han så mye. Noe som sitter igjen i hodet mitt spesiellt er da han engang dytta meg sikkelig hardt og jeg fløyg gjennom rommet å landa på gulvet(fikk sikkelig vodt og hylte ut i smerte)"det der kan du for selv,det fortjent du" Hdde noen venninner av mg sagt dette til mg hadde jeg bedt de dratt med engang,har aldri trodd jg skulle havne i et slik forhold..men nå vet jg ikke hva jeg skal gjøre...
Gjest Gjest kvinne 38 Skrevet 9. januar 2009 #75 Skrevet 9. januar 2009 ja, psykopater er farlige. ikke nødvendigvis fysisk, men de ødelegger deg psykisk. Helt korrekt oppsummert - vært gift med en som ikke var fysis, men det kunne "klikke" ja. I lengedne fungerer selvfølgelig ikke forholdet til en slik mann. Kjennetegn: Veldig sjarmerende, høflige, intelligente, "sunne" hobbyer og interresser, ingen nære venner bare bekjente, lyver, eier ikke evnen til empati, osv. Han tror selv på at han elsker deg, men har ikke evnen, han vet ikke hva det er. Å være psykopat er ikke noe man kan fikse, han er hva han er. Jeg gikk fra min mann uten den helt store dramatikken, og han har aldri forfulgt meg etterpå. Bryt ut før det går for langt. Mange av dem blir veldig kontrollerende og noen kan bli voldelige. Lykke til
Gjest Avskåret Skrevet 9. januar 2009 #76 Skrevet 9. januar 2009 Kjennetegn: Veldig sjarmerende, høflige, intelligente, "sunne" hobbyer og interresser, ingen nære venner bare bekjente, lyver, eier ikke evnen til empati, osv. Han tror selv på at han elsker deg, men har ikke evnen, han vet ikke hva det er. Å være psykopat er ikke noe man kan fikse, han er hva han er. Jeg gikk fra min mann uten den helt store dramatikken, og han har aldri forfulgt meg etterpå. Bryt ut før det går for langt. Mange av dem blir veldig kontrollerende og noen kan bli voldelige. Lykke til Stemmer godt med min erfaring med en kvinnelig variant. Husk at også rikelig med damer har disse personlighetsforstyrrelsene. Uansett hva man kaller det, så går det ut på at de ikke tar ansvar, spiller spill, er patologiske løgnere, ikke har skikkelig evne til empati, lever litt formålsløst og tapper gjerne energi, ressurser, finanser osv fra de som de trekker inn i sine liv. De har som du sier ingen nære venner, kun bekjente. Min eks klaget over at hun ikke hadde flere venninner igjen (den siste måtte kutte kontakten med henne da vi var sammen, fordi hennes ektemann sa at hun, venninnen, ikke fikk ha kontakt med min eks siden min eks levde et så uansvarlig og vilt liv ifølge ham), og at hun gjerne ville ha en mannlig nær venn, og også et seriøst forhold. Men hun hadde visst ingen som helst anelse om hva som kreves for å etablere slike relasjoner. Hun virket på mange måter helt "lost", men er likevel opplagt en "survivor" - flyter på intelligens, sjarm, utseende og at hun er flink til å tilpasse seg andres forventninger og drømmer i begynnelsen. Opptatt av status, og hva som er "korrekt" - selv om de gjerne overhodet ikke etterfølger slikt personlig.
Involvert Skrevet 9. januar 2009 #77 Skrevet 9. januar 2009 Jeg dater en mann som går til psykolog. Han har diagnosen som på godt norsk heter psykopat. Men jeg merker ikke noe galt ved ham.., han er høflig og sjarmerende. Men ifølge leksikonet mitt så er dette kjennetegn på en psykopat. Psykopater er smarte og kan lære seg den oppførsel som samfunnet venter at dem. Men de gjør bare handlinger som gagner dem selv. Og de kan ikke føle kjærlighet. Men jeg elsker ham, og han SIER han elsker meg. Jeg hadde aldri gjettet at han var psykopat, og alt er jo fint mellom oss.., Jeg har også vært sammen med en slik. Jeg falt for hans enorme sjarm, intelligens og humor. Etter et års tid så ble han en HELT annen person. Han brøt meg ned systematisk, og jeg fikk fryktelige vrangforestillinger om at jeg var tykk (jeg veier 53 kg og er 171 høy.....) fordi han sa at jeg ikke måtte spise sånn og sånn. Han dro på en sosial tilsetning i et hus rett nedenfor der jeg bodde, uten å invitere meg med, eller si hvor han skulle. han lot meg sitte å vente i flere timer etter et fastsatt tidspunkt vi egentlig skulle vært sammen, bare fordi han ikke ville være med meg ennå (!) Jeg satt en gang hjemme hos han å ventet på at han skulle komme hjem (som vi hadde avtalt) da han kom hjem, så avviste han meg blankt og sa at han ikke ville ha besøk, og kjørte meg hjem... Listen er LANG, og både mine foreldre og mine nære venner reagerte veldig på hans personlighetsmønster. Den dag i dag har jeg ny kjæreste/samboer, men jeg sliter fortsatt med de vonde følelsene jeg fikk ovenfor han. Skyldfølelsen (han fikk det til å virke som om 'alt var min feil' og at jeg generelt var noen han kunne mobbe og erte uten at det gjorde noe), og i det hele tatt.... Jeg sliter med ettervirkningene. Jeg anbefaler deg å gå før han rekker å gjøre noe skade. Selv om jeg vet hvor utrolig vanskelig det er, jeg vil ikke at NOEN skal oppleve det jeg gikk igjennom... Klem til deg TS.
Gjest Avskåret Skrevet 9. januar 2009 #78 Skrevet 9. januar 2009 Jeg har også vært sammen med en slik. Jeg falt for hans enorme sjarm, intelligens og humor. Etter et års tid så ble han en HELT annen person. Han brøt meg ned systematisk, og jeg fikk fryktelige vrangforestillinger om at jeg var tykk (jeg veier 53 kg og er 171 høy.....) fordi han sa at jeg ikke måtte spise sånn og sånn. Han dro på en sosial tilsetning i et hus rett nedenfor der jeg bodde, uten å invitere meg med, eller si hvor han skulle. Jaja, sånn var min kvinnelige eks også. Litt bortsett fra intelligent, kanskje. Psykopati er kun en betegnelse, men den er kjønnsnøytral. Tro meg, det finnes mange av den kvinnelige varianten også der ute. Den kvinnelige varianten er vel også utpreget ond på det psykologiske planet, da det ikke er typisk for kvinner å anvende fysisk makt. De blir derfor ekstra raffinerte på psykologisk dominans. Begreper er kun krykker (hjelpemidler) for tanken, og ingen fasit. Alle mennesker er i og for seg unike, og "psykopat" er ikke betegnelsen på en egen rase. Vi har stort sett alle ett eller flere psykopatiske trekk, eventuelt situasjonsbetegnende sådanne. For å kvalifisere som personlighetsforstyrret, altså vaskekte psykopat, f.eks., så må man ha så og så mange av disse kriteriene, og over tid. En kar som han som du var sammen med, eller ei sånn som hun jeg var sammen med, har oftest det til felles at de kommer fra hjem som skapte dem slik. Det kan ofte være på overflaten vellykkede hjem, med begge foreldre i statusposisjoner. Poenget er at de er lært oppi fra barnsben av i å manipulere, i å få makt over andre ved å oppføre seg på slike og slike snedige måter. Hersketeknikker (et særnorsk begrep, for øvrig) er hverdagskost for dem. Du kan finne hersketeknikker hos noen og hver, men selvsagt i større og mer konsekvent grad hos folk som er såpass outrerte/ekstreme at de kvalifiserer til (hjelpe)betegnelsen psykopat. Det er ikke uten grunn at en av de mer kjente bøkene om psykopater heter "Sjarmør og tyrann". Don't be a sucker for a pretty face, og, om du møter noen som her i overkant elskverdige, sjarmerende og imøtekommende, så vær obs på at the flipside of their coin er tilsvarende kald, hard, uforsonlig og overdrevet.
Involvert Skrevet 9. januar 2009 #79 Skrevet 9. januar 2009 (endret) Tro meg, det finnes mange av den kvinnelige varianten også der ute. Selvfølgelig, det tviler jeg ikke ett sekund på. "psykopat" er ikke betegnelsen på en egen rase. Nei, det er jeg fullt klar over. Men når folk reagerer rundt meg, og han har en del.. "symptomer" slik som manglende empati o.l så er det ikke så rart. Man skal være forsiktig med å diagnostisere mennesker. Men at det var "ett eller annet" med han, det er det ingen tvil om. Jeg ble også advart av en som hadde vært en barndomsvenn av han, en mann som kjente denne aktuelle personen godt. har oftest det til felles at de kommer fra hjem som skapte dem slik. Det kan ofte være på overflaten vellykkede hjem, med begge foreldre i statusposisjoner. Det er det som er litt interessant. Fordi ja, begge foreldrene hans er vellykkede mennesker, og han har også 2 brødre (Er ikke mer enn 2 år aldersforskjell på noen av dem, den aktuelle personen er yngst) Ingen av brøderene hans er på samme måte i det HELE tatt. Og jeg har vanskelig for å tro at det er foreldrene hans som skapte han slik, selv om det sikkert kan være tilfellet. Da jeg kjenner foreldrene hans godt, i tillegg til at jeg kjenner et annet ektepar som har kjent foreldrene hans helt siden de flyttet dit hvor de bor i dag. Don't be a sucker for a pretty face, og, om du møter noen som her i overkant elskverdige, sjarmerende og imøtekommende, så vær obs på at the flipside of their coin er tilsvarende kald, hard, uforsonlig og overdrevet. Det er helt sant! Det er derfor jeg i ettertid, og sannsynligvis i all fremtid kommer til å være obs på slike mennesker, bare synd jeg måtte gå igjennom alt det jeg gikk igjennom for å innse det.. edit: skrivefeil Endret 9. januar 2009 av Involvert
Gjest Gjest Skrevet 9. januar 2009 #80 Skrevet 9. januar 2009 Kjenner meg godt igjen i disse historiene her. Jeg var også sammen med en psykopat i noen år. Ja, jeg bruker ordet psykopat, for det er vel det de er når de gjør alt for å få full kontroll over et annet menneske. Så får andre mene hva de vil om å bruke det ordet i hytt og pine. Men jeg mener, utifra hva jeg har lest om psykopater, at det stemmer godt på min eks. Begynnelsen av forholdet var ganske klassisk. Han oppførte seg selvsagt eksemplarisk, og var briljant når det gjalt å markedsføre seg selv på en positiv måte. I motsetning til mange andre psykopater, var han hverken intelligent,pen eller velykket på noen som helst måte. Men jeg trodde at han var verdens snilleste. Det trodde også andre rundt oss, selv om det verserte en del rykter om ham. Han var klar over disse ryktene selv også, men selvsagt var de ikke sanne, etter hans mening. Han var jo et offer, stakkar! Og jeg trodde ham. Og han fikk også lurt vennene mine til å tro godt om ham, selv om de også hadde hørt disse ryktene . Ordtaket om "ingen røyk uten ild," fikk en ny mening for meg etter dette forholdet. Det er nok ofte noe i rykter som går. Ser jo nå at hans selvskryt bare er en livsløgn han har for å dekke over sin egen mislykkethet og lave selvbilde. Og for å lure folk til å like ham. Denne mannen hadde en egen evne til å lage store kriser ut av nesten ingenting. Og i og med at han var lite intelligent i tillegg, ble alt jeg sa og gjorde,misforstått, vridd og vrengt på. Men jeg tror likevel det først og fremst var hans psykopatiske personlighet, og ikke hans lave intelligens som gjorde ham så ufyselig. Men det gjorde vel ikke saken bedre, i og med at det da ble snakk om en slags dobbel problematikk. Han løy om filleting, og han nektet for ting han hadde sagt. Jeg ble så forvirret! Jeg begynte nesten å tro at jeg hadde innbilt meg alt. Kanskje jeg hadde hørt feil? Om jeg forsøkte å ta opp problemer osv, kunne han eksplodere av sinne eller true meg med hva som helst. Sa jeg ham i mot, kunne helvete bryte løs. Da kunne han slå, ta kvelertak eller brøle ut en trussel. Han hadde også spillemani. Jeg har hørt at dette skal være et vanlig problem hos psykopater. Noen som har erfart det? Selvsagt løy han om hvor mye penger han sølte bort på det. Jeg fulgte godt med, så jeg vet at han løy. Det verste i dette forholdet, var kanskje det at han misbrukte mine følelser og tilknytning til ham, ved å true med å forlate meg om jeg ikke "oppførte" meg. Jeg var uttrolig nok redd for at han skulle forlate meg. Og dette visste han, og dermed ble dette våpenet han brukte mot meg etter at vi hadde vært sammen en stund. I dag fatter jeg ikke at jeg godtok dette. Men jeg tror ikke jeg klarte å ta sannheten innover meg på det tidspunktet. Den ble for vond, rett og slett. Derfor ble den skjøvet unna, og jeg la så altfor stor vekt på hans positive sider. Jeg tror dette er en overlevelsesmekanisme som trer inn i slike destruktive forhold. Og dermed blir man i det for lenge. Forholdet tok slutt ved at han gikk i raseri over en liten filleting. Siden har han vært ute av mitt liv. Han har forsøkt å oppnå kontakt med meg noen ganger, men jeg ignorerte ham så godt jeg kunne, så nå har han gitt opp. Ble langt dette innlegget her. Men det var godt å få luftet ut tankene. Sender varme tanker til alle dere som har vært eller er i klørne på en slik mann. Slike menn er ikke verdt fem sure sild! De blir aldri normale, selv om de lover og lover. Kom dere vekk! Ønsker dere lykke til.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå