samboeren oppfører seg som en far

[Gjest Gjest]

Avogtil føler jeg at forholdet vårt er litt far/datter forhold.

Han er så streng, og beskyttende.

Føler jeg blir behandlet som en unge avogtil.

Han blir irritert om jeg ikke gjør som jeg får beskjed om.

Blir liksom streng i stemmen og gjentar seg.

F.eks:

han: ta på den andre jakken

jeg: men..

han: Linn, gå å ta på den andre jakken!

Jeg får ikke gå ut alene på byen, ikke at jeg vil det da.

Han sa engang: Tror du at du skal gå ut alene?

jeg: neida

han: ja, for det kommer aldri i verden til å skje.

En gang vi var på butikken ble han irritert fordi jeg glemte noen penger.

Han kjeftet ikke på meg, men var veldig streng og sa: vent utforbi butikken.

Jeg følte meg som en liten drittunge, og det var litt flaut for kompisen hans var også med..

Jeg bryr meg ikke så mye om det, men hvis det er andre jenter tilstede blir jeg skamflau..

Han er tilogmed strengere enn faren min...

[Gjest StockDama]

......ooookay, lettere kontroll behov, hvorfor finner du deg i det?

[Gjest =tentacle=]

han: ta på den andre jakken

jeg: men..

han: Linn, gå å ta på den andre jakken!

Håper virkelig du tuller nå! Hvis ikke er du bare nødt til å fortelle mannen at du også er voksen og at han ikke står over deg på noen som helst slags måte, og gjenta det til det synker inn. Har han en veldig dominerende far?

[Gjest Cami]

Hei,

Her gjelder det å passe på at dine egne behov og meninger , blir ivaretatt og forstått. Man skal ikke miste deler av identiten sin selv om man befinner seg i et forhold. Det skal ikke drives til selvutslettelse.

Måten du føler deg på når dette hender , kan i lengden gi deg problemer. Du må ta et oppgjør med ham , og fortelle hvordan dette påvirker deg.

Har selv hatt en type med manipulerende tendenser , og det ble til slutt vanskelig for meg å godta kontrollbehovet hans. Fra det å være uforbeholden glad i ham , ble jeg til slutt frustrert over alle formaningene . Det var et usunt forhold .

Du skal ha lykke til , håper du finner ut av det.

[Gjest Gjest_Evy_*]

Bytt om på rollene. Prøv å behandle ham som en liten dritt. Gjør akkurat det samme mot ham som han gjør mot deg.

[mamut75]

Ja , det er jo noen som ordner et forhold i nettopp underordnet og overordnet . Altså at den ene er den som tar seg av den andre , nesten som i et forelder/barn forhold .

hvis du , derimot er slik som flertallet , som ser på et forhold mellom voksne som et forhold mellom likverdige burde du kanskje prate med ham og spørre om hva han egentlig mener med de greiene sine , samt uttrykke ditt eget standpunkt på området .

hvis han allikevel fortsetter burde du rett og slett la være å høre på ham , hvis han kommanderer deg , så bare se uforstående på ham og gjør det du hadde tenkt i utgangspunktet

[suzie]

F.eks:

han: ta på den andre jakken

jeg: men..

han: Linn, gå å ta på den andre jakken!

Jeg får ikke gå ut alene på byen, ikke at jeg vil det da.

Han sa engang: Tror du at du skal gå ut alene?

jeg: neida

han: ja, for det kommer aldri i verden til å skje.

Slik bør det høres ut:

han: ta på den andre jakken

jeg: Glem det!

han: Linn, gå å ta på den andre jakken!

jeg: Jeg tar på meg den jakken jeg vil! Lev med det!

Han sa engang: Tror du at du skal gå ut alene?

jeg: Jepp - jeg stikker nå. Blir sikkert sen - så ikke vent oppe.

han: det kommer aldri i verden til å skje.

jeg: Jo - det gjør det. Vi snakkes i morgen. Ha det bra.

Du er voksen og bestemmer selv hvis du vil! Og hvis han blir streng i stemmen, så må du også bli det.

[Catgirl]

Føler at min mann er overbeskyttende jeg. Han oppfører seg som om han var pappaen min av og til. Men ikke så gale som din da kanskje...hmm. Men du må bare gi beskjed til han din når det er nok. Snakk med han om det.

[Gjest Gjest_sjefen_*]

De fleste fedre slipper barna sine løse av og til, frihet under ansvar kaller de fleste foreldre det.

Min bror er en sånn type og han er nå på sin tredje kone, han har blitt forlatt to ganger på grunn av "frihetsberøvelse" og stadig kritikk.

Tenk over om dette er noe du kan leve med resten av livet.

[Gjest Pax]

Jeg synts det hørtes litt kult ut, jeg. Men det hadde nok blitt for mye for meg, liker bare å bli sjefet med i senga. Selv om noen liker det utenfor senga og, kanskje kjæresten din er slik?

Det er ikke så vanskelig da. Om du ikke vil bli sjefet med, så sier du i fra, og oppfører deg deretter. Ikke belønn den sjefete adferden hans ved å gjøre som han ønsker.

[Lizzee]

Avogtil føler jeg at forholdet vårt er litt far/datter forhold.

Han er så streng, og beskyttende.

Føler jeg blir behandlet som en unge avogtil.

Han blir irritert om jeg ikke gjør som jeg får beskjed om.

Blir liksom streng i stemmen og gjentar seg.

F.eks:

han: ta på den andre jakken

jeg: men..

han: Linn, gå å ta på den andre jakken!

Jeg får ikke gå ut alene på byen, ikke at jeg vil det da.

Han sa engang: Tror du at du skal gå ut alene?

jeg: neida

han: ja, for det kommer aldri i verden til å skje.

En gang vi var på butikken ble han irritert fordi jeg glemte noen penger.

Han kjeftet ikke på meg, men var veldig streng og sa: vent utforbi butikken.

Jeg følte meg som en liten drittunge, og det var litt flaut for kompisen hans var også med..

Jeg bryr meg ikke så mye om det, men hvis det er andre jenter tilstede blir jeg skamflau..

Han er tilogmed strengere enn faren min...

Ja , det er jo noen som ordner et forhold i nettopp underordnet og overordnet . Altså at den ene er den som tar seg av den andre , nesten som i et forelder/barn forhold .

hvis du , derimot er slik som flertallet , som ser på et forhold mellom voksne som et forhold mellom likverdige burde du kanskje prate med ham og spørre om hva han egentlig mener med de greiene sine , samt uttrykke ditt eget standpunkt på området .

hvis han allikevel fortsetter burde du rett og slett la være å høre på ham , hvis han kommanderer deg , så bare se uforstående på ham og gjør det du hadde tenkt i utgangspunktet

Problemet her er jo også at du tillater dette. Han oppfører seg slik fordi du lar ham. I de tilfellene du forteller om (dialogen mellom dere) høres du jo mye mer ut som en datter enn som en likeverdig partner. Altså han oppfører seg som en far - og du oppfører deg jo som en datter! Slutt med å se på han som far og stå for dine egne meninger.

[Ce'Nedra]

Skiftet du til den andre jakken? Det lurer jeg på... I så fall er det vel på tide å stå opp for seg selv. Skjønner ikke at du finner deg i sånt.