Når den ene flytter inn i den andres

[Gjest Emma i byen]

Når et par bestemmer seg for å bli samboere, og den ene flytter inn til der hvor den andre allerede bor, hvordan skal man få begge til å trives med den nye løsningen?

Hvordan gjorde dere det?

Jeg tenker f eks på at den som flytter inn skal føle at det blir hans eller hennes hjem også. Hvordan gjorde dere det i henhold til ting/møbler osv? Den som bor der har kanskje faste plasser på alt allerede, har gardiner i vinduene, puter i sofaen, tannbørsten på fast plass...

Hvordan valgte dere å gjøre dette? Følte begge at det ble begges hjem?

[Tussi!]

Når et par bestemmer seg for å bli samboere, og den ene flytter inn til der hvor den andre allerede bor, hvordan skal man få begge til å trives med den nye løsningen?

Hvordan gjorde dere det?

Jeg tenker f eks på at den som flytter inn skal føle at det blir hans eller hennes hjem også. Hvordan gjorde dere det i henhold til ting/møbler osv? Den som bor der har kanskje faste plasser på alt allerede, har gardiner i vinduene, puter i sofaen, tannbørsten på fast plass...

Hvordan valgte dere å gjøre dette? Følte begge at det ble begges hjem?

Det gikk helt greit for oss, klarte fint å tilpasse oss hverandre, men gikk tross alt bare ett halvt år før vi kjøpte hus så vi fikk begynt på nytt. Men man må faktisk prioritere det som er viktigst og ikke stå på krava bare for å gjøre det.

Dette hadde jo litt å gjøre med at jeg ikke ville bli boende i leiligheten hans, da den var for liten, og derfor ikke ville kjøpe meg inn. Derfor fant vi oss i stedet ett hus som vi kjøpte sammen og innredet alt sammen.

[Gjest lillebøll]

Da flytter man på ting og tang slik at det blir plass til kjæresten sitt og. Jeg satt vekk det som ikke var viktig for meg, og hun tok fram det som var viktig for henne. Og så kranglet vi litt om det vi ikke ble helt enige om, så ble vi enige likevel

[Myrthel]

Nå måtte jeg lese spørsmålet for mannen min - og vi fikk oss en god latter..

Jeg hadde en ganske overfylt leilighet allerede, jeg...når jeg møtte han... Slik at det var ganske umulig å flytte inn, uten å flytte mitt ut... Og jeg kunne jo ikke kaste møbler osv...

Jeg husker jeg sa (først på spøk da..) at han kunne ta med seg skap UTEN innhold, for det var det eneste "jeg" trang...

Men det endte nesten med det...

Ja, han hadde med klær og tannbørste da..

Etter et år kjøpte vi oss stort hus, hvor vi egentlig har plass til alt fra oss begge... Men han har ikke hentet resten.... Det står godt lagret hos hans foreldre, og nå er det ikke så "in" lenger at han vil ha det her...

Uff, får nesten dårlig samvittighet, jeg..... Men vi ler nå heldigvis bare av det....

[caso]

Når et par bestemmer seg for å bli samboere, og den ene flytter inn til der hvor den andre allerede bor, hvordan skal man få begge til å trives med den nye løsningen?

Hvordan gjorde dere det?

Jeg tenker f eks på at den som flytter inn skal føle at det blir hans eller hennes hjem også. Hvordan gjorde dere det i henhold til ting/møbler osv? Den som bor der har kanskje faste plasser på alt allerede, har gardiner i vinduene, puter i sofaen, tannbørsten på fast plass...

Hvordan valgte dere å gjøre dette? Følte begge at det ble begges hjem?

Sørge for at jenta trives, la henne bestemme mye, og ha det mest mulig slik hun vil ha det. Da er det som oftest koselig og neat.. (og mindre diskusjoner.. )

Nå har jeg lite meninger om interiør, bør jeg vel legge til. Jeg bare betaler..

[Gjest Gjest]

Jeg flyttet inn i hans hus. Det ble faktisk ingen problemer i forhold til møbler. Han kvittet seg med noe gammelt og stygt og jeg fikk plass til mitt. Han hadde veldig mye bilder på veggene og ting og tang. Han fjernet en del, men det ble ikke erstattet av mine ting. Jeg liker litt mer luft.

Det som var problematisk var at jeg måtte godta farger på vegger osv. Siden det var hans hus så ville ikke jeg legge ned penger og krefter på noe som økte verdien av hans bolig. Jeg hatet fargen i stua. Det eneste jeg la penger i var å pusse opp ungene mine sine rom.

Nå var hele huset fullt av hans sine ting og jeg følte at det var liten plass til mine. Reolen i stua inneholdt kun han sine bøker. Jeg ba om å få en del av reolen. Han ryddet, men det var bare for å få orden i sine bøker.

Jeg følte meg aldri hjemme der. Fant aldri roen. Med min erfaring i dag så ville jeg ha leid noe sammen slik at begge starter likt.

[Gjest Gjest]

Det som var problematisk var at jeg måtte godta farger på vegger osv. Siden det var hans hus så ville ikke jeg legge ned penger og krefter på noe som økte verdien av hans bolig. Jeg hatet fargen i stua. Det eneste jeg la penger i var å pusse opp ungene mine sine rom.

Da er det heller ikke rart a du ikke følte deg noe særlig hjemme der, når du hatet stuefargen og ikke ville bruke noen hundrelapper på maling. (fordi du ikke ville han skulle få verdiøkning, hvor stor tror du den hadde blitt liksom!?). Skal man gjøre seg så vanskelig når det er ens eget problem , så er det ikke rart at ting ikke funker. Var det verdt det?

[Arkana]

Da jeg flyttet inn hos kjæresten (nå mannen) min kom jeg rett fra studenttilværelse i utlandet og hadde ikke et eneste møbel selv. Jeg var heller ikke videre opptatt av å tvinge på meg min egen stil, men nå skal det sies at han aldri har hatt noen utpreget stil og svært lite som jeg ikke kunne leve med. Klart jeg ikke syntes svigermors gardiner var de helt rette, og jeg hadde nok ikke selv valgt en hjørnesofa i rødbrunt skinn, men det var ikke så viktig for meg å endre alt med en gang, jeg tenkte at det jevner seg ut etterhvert som vi kjøper nytt. Og det har det gjort, etterhvert som vi har flyttet og dermed kjøpt flere/byttet ut møbler og annet interiør har stilen vår mer og mer reflektert begges ønsker.

Hadde jeg derimot hatt egen bolig og egne møbler da vi flyttet sammen ville vi nok måttet finne en kompromiss med tanke på hvilke møbler vi skulle bruke og hvilke som skulle lagres/kastes/selges.

[Susan Sto Helit]

Da mannen flyttet inn hos meg, så hadde jeg nærmest en tom leilighet.

(Men med nyoppusset kjøkken, og nesten nytt bad...)

Så da var det jo masser av plass til møblene hans.

Siden har vi lett etter noe sammen, og til neste år, da flytter vi!

[Gjest Gjest]

Er det ikke noe man bør bestemme seg for om man vil trives med på forhånd, før man flytter sammen?

En mann vil som regel ha følgende møblement å ta med seg i en flytte prosess; Tv, stereo, dvd og pc!

Alt annet er spesialtilfeller!

[Gjest Gjest]

Når et par bestemmer seg for å bli samboere, og den ene flytter inn til der hvor den andre allerede bor, hvordan skal man få begge til å trives med den nye løsningen?

Hvordan gjorde dere det?

Jeg tenker f eks på at den som flytter inn skal føle at det blir hans eller hennes hjem også. Hvordan gjorde dere det i henhold til ting/møbler osv? Den som bor der har kanskje faste plasser på alt allerede, har gardiner i vinduene, puter i sofaen, tannbørsten på fast plass...

Hvordan valgte dere å gjøre dette? Følte begge at det ble begges hjem?

vi har bodd sammen i et halvt år og det ser helt likt ut som da jeg flyttet inn, men jeg føler alikevel at det er mitt hjem også.

men når vi kjøper leilighet sammen vil jeg selsagt ta mer del i innredningen enn jeg gjør nå.

[Gjest =tentacle=]

Jeg flyttet inn i hans hus. Det ble faktisk ingen problemer i forhold til møbler. Han kvittet seg med noe gammelt og stygt og jeg fikk plass til mitt. Han hadde veldig mye bilder på veggene og ting og tang. Han fjernet en del, men det ble ikke erstattet av mine ting. Jeg liker litt mer luft.

Det som var problematisk var at jeg måtte godta farger på vegger osv. Siden det var hans hus så ville ikke jeg legge ned penger og krefter på noe som økte verdien av hans bolig. Jeg hatet fargen i stua. Det eneste jeg la penger i var å pusse opp ungene mine sine rom.

Nå var hele huset fullt av hans sine ting og jeg følte at det var liten plass til mine. Reolen i stua inneholdt kun han sine bøker. Jeg ba om å få en del av reolen. Han ryddet, men det var bare for å få orden i sine bøker.

Jeg følte meg aldri hjemme der. Fant aldri roen. Med min erfaring i dag så ville jeg ha leid noe sammen slik at begge starter likt.

La meg gjette: Dere er ikke sammen lenger?

[Gjest Gjest]

Det som var problematisk var at jeg måtte godta farger på vegger osv. Siden det var hans hus så ville ikke jeg legge ned penger og krefter på noe som økte verdien av hans bolig. Jeg hatet fargen i stua. Det eneste jeg la penger i var å pusse opp ungene mine sine rom.

Nå var hele huset fullt av hans sine ting og jeg følte at det var liten plass til mine. Reolen i stua inneholdt kun han sine bøker. Jeg ba om å få en del av reolen. Han ryddet, men det var bare for å få orden i sine bøker.

Jeg følte meg aldri hjemme der. Fant aldri roen. Med min erfaring i dag så ville jeg ha leid noe sammen slik at begge starter likt.

[Kykkelikokos]

Haha. Høres ut som en fin eventyrhistorie.

[Gjest knallogfall]

Haha. Høres ut som en fin eventyrhistorie.

Var det mitt innlegg du svarte på her?? da må jeg si deg... slikt skriver en ikke som en eventyr historie... men for at en ønsker seg et godt råd fra andre her inne , hva andre hadde gjort..

En annen ting er... jeg personlig trenger ikke flere ned turer ... i allefall ikke fra fremmende her inne.... tenk deg om når du svarer på innlegg her inne - det gjelder mitt innlegg og andre sitt!!!!

[Gjest Gjest]

Haha. Høres ut som en fin eventyrhistorie.

Når du leser i avisen at "småbarnsmor i Bergen forsvunnet" eller at småbarnsmor i Nedre Eiker forsvunnet........... tenker og skriver du da også : Haha. Høres ut som en fin eventyrhistorie.

FØR du velger å svare andre innlegg her inne, hva med å tenke deg om hva du skriver??????

[Kykkelikokos]

Og ditt råd var? "Jeg skal aldri flytte inn til andre. Buhu".

[Gjest Gjest]

Og ditt råd var? "Jeg skal aldri flytte inn til andre. Buhu".

Jeg ga ingen råd til noen... men derimot til meg selv : at jeg aldri i gjen flytter inn til en mann!!1

Og jeg ser helst at jeg slipper dine svar på mine innlegg, da jeg søkte seriøse råd for MITT dilemma som jeg er i - noe jdu tydligen ikke kan gi meg.....

Ha et flott liv

[Kykkelikokos]

Jeg ga ingen råd til noen... men derimot til meg selv : at jeg aldri i gjen flytter inn til en mann!!1

Og jeg ser helst at jeg slipper dine svar på mine innlegg, da jeg søkte seriøse råd for MITT dilemma som jeg er i - noe jdu tydligen ikke kan gi meg.....

Ha et flott liv

Da foreslår jeg at du holder deg til en egen tråd, og ikke prøver å kuppe andres tråder.

[Gjest =tentacle=]

Haha. Høres ut som en fin eventyrhistorie.

Det høres uvirkelig ut for meg også, vi er heldige vi, Kykkelikokos, som lever under forhold hvor slik behandling er utenkelig. Andre virkeligheter finnes rett utenfor stuedøren.