Fryktelig sint, sur og kranglete

[Gjest Gjest_Mia_*]

Jeg er litt fortvilet i dag, i går hadde nemlig jeg og samboeren min en kjempekrangel.

Dagen begynte med at han skulle kjøre meg et sted ganske tidlig på morgenen.. Han våknet og var sur og morgen gretten, skjellte meg ut for små bagateller. I bilen satt han og klagde og poddet over det meste. Jeg klarte å flire av det da, tenkte at jaja, han er vel bare morgengretten da...

Så hadde vi en avtale om at han skulle møte meg et visst klokkeslett for å se meg delta på en konkurranse. Desverre hadde jeg sett feil, og gitt han feil tidspunkt for når jeg skulle i ilden. Sa 10 minutter etter jeg var inne, og da han kom var jeg allerede ferdig.. Dette ble han selvsagt skuffet og sint over, han hadde stresset for å komme dit... Skjønner at det var kjipt, men jeg var også lei meg for at jeg hadde blingset på tiden, det var virkelig ikke med meningen..

Senere da jeg kom hjem var han svært sur og mutt. Diskuterte og kranglet på alt. Da jeg skulle gi hunden mat, så så jeg at vi var tomme for hundemat, så jeg ga den en boks med leverpostei i stedet. Noe måtte den jo spise!!! Da ble han helt vill, at jeg kunne sløse på denne måten, og jeg var så uøkonomisk og bla bla bla. Jeg ble selvsagt sur tilbake, da jeg ikke synes det er krise å gi hunden leverpostei en gang i mellom, herregud, vi har da helt greie lønninger begge to og er langt fra konkursens rand! Det er jeg som alltid handler inn mat og ting til husholdningen. Der har vi et kort som vi setter inn en fast sum på hver måned fra begges kontoer. Dette beløpet har i mine øyne ikke vært stort nok, siden jeg alltid går tom på den kontoen siste uka før påfyll, og følgelig bruker av mine penger å handle for. Vi har snakket om dette før, og blitt enige om å sette inn litt mer, men har bare ikke fått gjort det enda. Ihvertfall så ble denne kontoen tatt opp av han igjen, og han gav meg flengende kritikk for hvordan jeg handlet, og sløste med pengene, pluss at jeg var uøkonomisk på alle andre måter etc. jeg sa at det var greit, jeg syntes ikke jeg sløste så mye, men at han fra nå av kunne ta kortet og sørge for innkjøpene. Det ville han ikke, men fortsatte å mase og skjelle på meg. Jeg ble kjempelei, synes faktisk han er heldig som slipper å tenke på daglige innkjøp og laging av middag etc. og til slutt så endte det med at jeg begynte å gråte og gikk og la meg. Dette skjedde mens vi spiste middag, og han kom ikke inn før han hadde spist opp. Da spurte han bare om dette var noe å ta så på vei for. jeg sa ja, fordi han hadde vært sur og slengt dritt hele dagen, og klagde over meg på ting han ikke ville ta i selv. da blir jeg fortvilet og lei meg, og skjønner ikke at det skal være nødvendig å være så negativ og slem. Han kom inn og ville prate/ordne opp, men det førte bare til at han kom på nye ting og klage på. Jeg var overhodet ikke enig i mange av tingene han kom med, og da begynte han med å si at jeg trodde jeg var så perfekt og jeg gjorde aldri noe galt, og fortsatte i den leia der. til slutt så dro han bort til et vennepar, som vi hadde avtalt å bort til. Jeg ble ikke med, orket ikke å ut å være hyggelig og sosial, når jeg var kjempetrist i utgangspunktet. Han dro og når han kom tilbake vekslet vi svært få ord, men heldigvis ingen krangel. I dag på morgenen sa han at var veldig lei seg, og ikke hadde ment alt han hadde sagt i går, og at han håpet at det ikke skulle være flere slike sinneutbrudd i fremtiden. han har hatt disse utbruddene (men verre da, for da har han vært full) 2-3 ganger før, og det har også vært krise. Han har skjelt meg ut offentlig uten grunn, og kastet telefonen min en gang, og slengt med bildøra så den nesten gikk av en gang også. jeg er ikke vant med slik aggresjon. Jeg har også temperament, men det går over så snart jeg har fått tatt det opp med den det gjelder. Han er bare så utrolig sur/sint /ufyselig når han har de dagene der... Til vanlig er han veldig søt og omtenksom, men disse utbruddene bekymrer meg. Jeg blir jo nesten redd for å ta opp ubehageligheter med han, og sånn kan jeg ikke ha det. Det har jeg sagt fra om til han, og han er jo som sagt lei seg. Vet ikke om det bare er meg som overreagerer, hva synes dere? Jeg synes han har et sinnemestringsproblem, og at han bør jobbe med det på en eller annen måte...

[Amused]

Huff, dette høres ikke helt bra ut Det virker som om han har et problem med å mestre sinnet sitt, så kanskje det hadde vært en idé at han søkte hjelp?

[Gjest Gjest_Mia_*]

Det er det jeg også lurer på om kanskje hadde vært det beste... Problemet er bare å få det til.. tror han ville synes at det var veldig flaut og skulle gå i terapi, men han sier jo selv at han må gjøre noe..

Det er svært ubehagelig, spesielt om vi er ute på forretningsmiddager etc. da er jeg kjemperedd for at han skal fyre seg opp. Det hadde vært så pinlig og leit...

[Amused]

Kan godt hende at han synes det er flaut, ja, men tenk på hva dere vil tjene på det! Det virker jo ikke som om han er helt uten samvittighet heller, i og med at han ba om unnskyldning og ikke vil at det skal gjenta seg. Det han måtte føle av flauhet går helt sikkert over når han finner ut hvordan han skal takle sinnet sitt, når han behersker seg og blir stolt av det Fastlegen kan gi henvisning til psykolog, eventuelt anbefale en privat psykolog.