Lei...

[Gjest cici]

Min samboer driver et firma sammen med to-tre andre. De jobber alle fulltid ved siden av og henter så og si ikke ut profitt av firmaet (de har hold på slik siden studietiden for ca 10 år siden).

Nå har min samboer tatt på seg en større jobb for firmaet, noe som krever at han har jobbet med dette hver ettermiddag/kveld + de aller fleste helger siden juni, bortsett fra en ferieuke. Fir maet har ikke kontorer, så han må jobbge hjemme. Vi har en toroms og det er nokså klaustrofobisk m to datamaskiner, konstant rot+ en samboer som jobber i stuen ca 17-01 hver dag. Likevel har jeg ikke klaget, gjort det aller meste i leiligheten, laget mat og heller vært sosial med venner.... Har igrunn syns mest synd på ham og gleder meg til det var over. Jobben skulle bli ferdig 1.sept.

Men jeg fikk litt nok da han nylig sa at jobben ikke blir ferdig før i oktober en gang, slik at han må avlyse flere koselige helgeavtaler fremover.... Har også takket nei til andre ting for å prioritere hytteturer og fjellturer m ham nå i aug og september før det blir altfor kaldt og mørkt (han har allerede avlyst etpar ting i siste liten for å jobbe...)Endel er m hans venner, noe bare oss og noe m bare par, dvs: ikke så moro uten ham... Hadde hatt mer forståelse hvis dette var levebrødet hans. Men det er jo bare en bigesjeft! Føler det går sånn utover meg uten at jeg får noe tilbake.

Han har selvsagt innvirkning på tidsfrister siden han er medeier og i styret og gjør hele jobben selv.

Hvordan ville dere reagert?

[Gjest Gjest]

Hadde mannen min hatt slik arbeidslyst, ville jeg reagert med stor glede, og heller konsentrert meg om å gjøre min skjerv på andre områder, syns ikke et par mnd. uten hytteturer er noe å sippe over.

[Gjest Cici]

Jeg er også glad for at han er entusiastisk, for all del. Men det blir minst 5 måneder m slik jobbing. Og minst 7 måneder hvor stua (som er eneste oppholdsrom- vi har knøttlite kjøkken og soverom) er kaotisk. Vi ikke kan ha middagsbesøk fordi hele spisebordet er dekket med masse utstyr som ikke kan kobles vekk før han er ferdig. Om dette var det han ville satse på og leve av hadde jeg ikke mukket et sekund og kunne levd slik lenge. Det er en hobby jeg snakker om.

Men da er jeg sikkert sippete!

[mamut75]

The Downside : skjønner at du begynner å bli lei hvis han drar hele jobben med seg hjem i en 2 roms leilighet og driver med det hele tiden .

The upside : Hvis det firmaet hans noen gang blir lønnsomt kan dere kjøpe større hus , så kan han ha et eget rom for alle greiene sine

"All big businesses has sometime been a small business . "

[Gjest Cici]

Ja, vi kommer nok til å flytte til noe større etterhvert. Det blir bra! Men ikke med penger fra firmaet nei. Firmaet er verdt endel, og blir nok ennå mer verdt m denne jobben. Men de henter ikke ut noe, og han sier det er uaktuelt å skulle selge seg ut.

Ja, syns det er litt kjipt at en hobby skal gå foran alt så lenge liksom.... Han kunne fint ha sagt at han ikke kunne jobbe fullt så mye i helgene akkurat nå fordi han tross alt har et liv, og heller tatt en skikkelig økt i november eller noe når det er mørkt og kaldt og ikke noe spennende å være i fjellet uansett. Han bestemmer selv. De er tre medeiere og i de siste årene har min samboer gjort 70-80 % av all jobben. De andre ønsker ikke å bruke all fritid på firmaet. (eller har familier som ikke tillater det....).

Ellers er hans faste 8-17 jobb (mer enn det ofte og), krevende også. Han har lederansvar og tjener mer enn nok. Så firmaet er av ren egeninteresse. Men takk for respons:) Kanskje jeg rett og slett er sippete og trenger et spark bak til å forstå det.

Men ingen andre som hadde vært litt irritert hvis det ikke gikk an å planlegge noen ting m samboern fordi hobbyen alltid gikk foran? Og om hobbyen la beslag på hele stua i 7 måneder i strekk? At de i disse 7 månedene ikke gikk an å ha besøk fordi han trenger arbeidsro.

[la Flaca]

Så lenge man er ung og barnløs syns jeg man skal kunne jobbe non stop hvis det kreves en periode. Og han er jo hjemme, så da rekner jeg med at dere spiser middag sammen og kan ta en kjapp en innimellom og kline i litt i ny og ned. Så forholdet holdes litt varmt ihvertfall.

Mannen min driver også firma ved siden av full jobb, alene. Han er faktisk byens største bredbånd leverandør nå. *stolt* Vi har to små barn, og da blir det ikke like enkelt lenger. Hadde vi bare hatt oss selv å tenke på hadde det ikke vært så nøye. Det er jo bare et halvår eller noe det er snakk om?

Hadde jeg vært deg ville jeg tatt en tur på ikea eller noe i den duren, og kjøpt billige kontoroppbevarings greier som du kan rydde rotet hans inni. Prøv å gjøre det beste ut av det, selv om du er skuffet over at det trekker ut lenger enn du trodde.

Og ikke omtal bijobben hans som en h o b b y da - blir bornærmet på hans vegne jeg.

Endret 27. august 2007 av la Flaca

[Gjest Gjest]

Ja, vi kommer nok til å flytte til noe større etterhvert. Det blir bra! Men ikke med penger fra firmaet nei. Firmaet er verdt endel, og blir nok ennå mer verdt m denne jobben. Men de henter ikke ut noe, og han sier det er uaktuelt å skulle selge seg ut.

Ja, syns det er litt kjipt at en hobby skal gå foran alt så lenge liksom.... Han kunne fint ha sagt at han ikke kunne jobbe fullt så mye i helgene akkurat nå fordi han tross alt har et liv, og heller tatt en skikkelig økt i november eller noe når det er mørkt og kaldt og ikke noe spennende å være i fjellet uansett. Han bestemmer selv. De er tre medeiere og i de siste årene har min samboer gjort 70-80 % av all jobben. De andre ønsker ikke å bruke all fritid på firmaet. (eller har familier som ikke tillater det....).

Ellers er hans faste 8-17 jobb (mer enn det ofte og), krevende også. Han har lederansvar og tjener mer enn nok. Så firmaet er av ren egeninteresse. Men takk for respons:) Kanskje jeg rett og slett er sippete og trenger et spark bak til å forstå det.

Men ingen andre som hadde vært litt irritert hvis det ikke gikk an å planlegge noen ting m samboern fordi hobbyen alltid gikk foran? Og om hobbyen la beslag på hele stua i 7 måneder i strekk? At de i disse 7 månedene ikke gikk an å ha besøk fordi han trenger arbeidsro.

[Gjest Cici]

Hadde jeg vært deg ville jeg tatt en tur på ikea eller noe i den duren, og kjøpt billige kontoroppbevarings greier som du kan rydde rotet hans inni. Prøv å gjøre det beste ut av det, selv om du er skuffet over at det trekker ut lenger enn du trodde.

Og ikke omtal bijobben hans som en h o b b y da - blir bornærmet på hans vegne jeg.

He, he:)

Håpløs jeg! Men trodde jobb var noe man kanskje tjente en krone eller to på? Eller hadde utsikter om å tjene på en eller annen gang? Eller?

[Gjest JM]

Hadde nok satt pris på at kjæresten min viste at jeg var viktig for ham også, ikke bare hobbyen. Synest ikke det er rart at du blir både skuffet og lei deg når han nedprioriterer deg, gang etter gang. Men om dette bare er for en periode og er veldig viktig at han gjør, må du bare gjøre det beste utav det.

Men til syvende og sist er det du som bestemmer hvordan andre får behandle deg